New Public Management i UH

Presentasjon om: "New Public Management i UH"— Utskrift av presentasjonen:

1 New Public Management i UH
NTL

2 NTL

3 New Public Management Oppsplitting av forvaltningsorganer
Fristilling og endring i tilknytningsformer Overgang fra regelstyring til målstyring Endring av personalpolitikken Økt konkurranse og konkurranseutsetting Økt vekt på brukerstyring og kvalitet Kostnadskutt og budsjettdisiplin (Christensen og Lægreid) NTL

4 New Public Management En del av liberaliseringsreformene
Begrensing av offentlig sektor Endring av offentlig sektor NTL

5 NPM Bakgrunn ØKONOMI: IDEOLOGI: POLITIKK
Økonomisk stagnasjon og tvil om offentlig sektors effektivitet Ønske om nye investeringsområder når industrien flagges ut IDEOLOGI: Oppsving for liberalistiske teorier Sosialdemokratisk likhetsideologi svekkes. Generell framvekst av individualismen POLITIKK Svekket oppslutning om velferdsstaten og styrket tro på private løsninger i makteliten svekker offentlig sektors posisjon og autoritet NTL

6 NPM Utfordringer Markedsstyring av offentlig sektor
Framvekst av «revisjonssamfunnet» Fagforeningenes makt blir direkte og indirekte utfordret NTL

7 NPM ideologi warned of the danger of tyranny that inevitably results from government control of economic decision-making through central planning, and in which he argues that the abandonment of individualism, liberalism, and freedom inevitably leads to socialist or fascist oppression and tyranny and the serfdom of the individual. NTL

8 NPM Ideologi Fra socialstat til minimalstat
”Velferdsstaten skaper avhengighet” ”Velferdsstaten er utrygg” ”Velferdsstaten skaper egoisme” NTL

9 NPM Ideologi ”Frihet” er mest effektivt
”Frihet” er en menneskelig rett og plikt Derfor; Staten skal bli mindre og gripe mindre inn i borgerens liv Staten skal bli mer effektiv Staten skal gi borgerne flere frie valg NTL

10 NPM Konsekvenser Minske offentlig sektor
Innføring av ordinære markeder (energi, tele, media) ”Fristilling” av offentlige institusjoner Salg av offentlig eiendom Innføring av ”kvasimarkeder” og fritt brukervalg (helse, utdanning) Konkurranseutsetting og anbud NTL

11 NPM Konsekvenser Human Resources Management (HR) Ledelsesmakt Styring
Overvåking Individuell og lokal lønn NTL

12 NPM i Norge UH Sykehus Grunnskole Forvaltning Foretak Resultatenhet
Selvstyre Pengene følger studentene Pengene følger pasientene Pengene følger elevene Konkurranse mellom institusjonene NTL

13 New Public Management Oppsplitting av forvaltningsorganer
Fristilling og endring i tilknytningsformer Overgang fra regelstyring til målstyring Endring av personalpolitikken Økt konkurranse og konkurranseutsetting Økt vekt på brukerstyring og kvalitet Kostnadskutt og budsjettdisiplin (Christensen og Lægreid) NTL

14 New Public Management Fristilling Effektivisering Konkurranse
Brukervalg Mer makt til ledelsen NTL

15 NPM ved Universiteter og høyskoler
SÆRTREKK: STYRINGSLOGIKK Politisk styring Markedsstyring Kollegial styring/Forskningsfrihet NTL

16 Historien om Barry Marshall
NTL

17 Den ”umulige” magesårbakterien
NTL

18 J. Robin Warren NTL

19 Charles Darwin NTL

20 Styringsordninger ”Resultat” Rektor Vitenskapelig Adm.dir. ansatte
Vitenskapen NTL

21 Forskningens frihet Frihet for institusjoner
Frihet for individuelle forskere NTL

22 Hvorfor forskningsfrihet?
Robert K. Merton: Science and democratic sosial structure (1942) Forskningens verdier: Universalisme, «kommunisme», interesseløshet, organisert skeptisisme Denne etos krever (relativ) frihet (autonomi) fra andre institusjoner som stat, økonomi, kirke NTL

23 Hvorfor forskningsfrihet?
”Institusjonen tjener samfunnet best gjennom sin autonomi. Demokratiet er avhengig av objektiv kunnskap. Kritisk rasjonalitet, med systematisk søking etter sannhet og sikring av faglig kvalitet fungerer best på en viss avstand fra politiske og andre maktsentra.” (Johan P. Olsen) NTL

24 Hvorfor forskningsfrihet?
«I kunnskapsstaten avhenger kompetente beslutninger i økende grad av uhildet, faglig ekspertise, som kan kvalitetsvurdere det arbeid som utføres av den ekspanderende gruppe konsulentfirmaer eller oppdragsinstitutt. Kritisk stillingstaking forutsetter en viss avstand til motefenomener av økonomisk, politisk eller kulturell art.» (Rune Slagstad) NTL

25 Underdal-utvalget Kompetanse i fri utfoldelse er den beste oppskrift for ny kunnskap ”Brukerne” må kunne stole på at kunnskap og kandidater representerer best kunnskap Opplyst kunnskapsbasert debatt er viktig for demokratiet Viktig oppgave for universiteter å spre vitenskapelig tilnærming og etikk NTL

26 Forskningsfrihet under press
Den tid da enhver kan sysle med sin lille forskning, nærmer seg raskt slutten. (Dag Flaa) Det er for mye universitetsdemokrati (Christian Thommesen) NTL

27 Forskningsfrihet under press
”Våre universiteter har lidd under en overdemokratisering, og vi får dermed ikke fram god nok forskning eller undervisning. Forskningsfrihet betyr ikke at forskere skal kunne gjøre hva de vil.». (Jacob Jervell) NTL

28 Forskningsfrihet under press
Skal folk som mister noe av evnen til å drive god forskning kunne skjule seg bak denne retten i stedet for at de settes til annet arbeid? Rune Sørensen, medlem av Mjøsutvalget, 2000 NTL

29 Mjøsutvalget 2000 Særlovselskaper Eksternt styreflertall Ansatt rektor
Voucher/Finansiering etter studiepoeng Nye undervisningsformer Nye grader Nye karakterer NTL

30 Mjøs-utvalget 2 Skal folk som mister noe av evne til å drive god forskning kunne skjule seg bak denne (forsknings)retten i stedet for at de settes til annet arbeid? Professor Rune Sørensen NTL

31 Kvalitetsreformen Studiereform gjennomført
Finansieringsreform gjennomført Styringsreform i hovedsak ikke gjennomført Forvaltningsorgan med særskilte fullmakter Interne styreflertall Valgt rektor NTL

32 Ryssdal-utvalget Nedsatt av forskningsminister Kristin Clemet (H)
Omkamp om styringsordningen Massiv motstand (særlig på universitetene) Profilert mindretall i utvalget Opprop og demonstrasjon Valg av reformkritiske rektorer i Stavanger, Bergen og Oslo NTL

33 Styringssystem Dagens normalordning Internt flertall Valgt rektor
Delt ledelse Valgfri intern organisering NTL

34 Økt managementstyring
NTL

35 Økt managementstyring
Formelt betyr dette at institusjonslederne har fått en sterkere posisjon enn tidligere i og med at underordnete ledere i de fleste institusjonene er ansatt og henter sitt mandat fra overordnete ledere. Med ansatte ledere følger også omlegging av de valgte organenes funksjoner der de går over fra å ha en besluttende til en rådgivende funksjon Mer beslutningsmyndighet trekkes ut av valgte kollegiale organer og samles i institusjonenes administrative linjer. (Michelsen og Aamodt 2007) NTL

36 Økt managementstyring
«Å ansette leder betyr at de ansatte mister innflytelse, ikke bare over selve valget av leder, men også ved at de mister sin autoritet over lederen siden denne formelt vil hente sin autoritet fra styret eller overordnete ledere.» (Bleiklie m.fl 2006). NTL

37 ”Forskningsrett” Det er en ledelsesutfordring på alle institusjonsnivåer å prioritere mellom innsatsfaktorene i forskningen. Gode forskere må sikres gode arbeidsvilkår og ansettelsesforhold. Øremerking av midler til utstyr og drift som alle forskere og forskergrupper bør ha hører ikke hjemme på nasjonalt nivå. Dette ansvaret ligger hos institusjonene, og institusjonene må prioritere innenfor de rammene de har. Noe må velges vekk for at noe annet skal kunne styrkes. (s. 93) NTL

38 Ledelse De to siste forskningsmeldingene og rekrutteringsmeldingen fra 2002 la stor vekt på betydningen av styrket strategisk og faglig ledelse. Behovet for et bedre koordinert FoU-system forsterker ytterligere betydningen av ledelse. Arbeidsdeling og konsentrasjon av forskningen krever koordinert innsats, og koordinering kan bare gjennomføres under klart lederskap. (s. 80) NTL

39 Telling ”En ensidig debatt om ressurser og ressursmål gagner ikke norsk forskning. Det er behov for å formulere klare forskningspolitiske mål på prioriterte områder.” (s. 16) NTL

40 Telling Det er innført systemer for resultatbasert finansiering av universiteter og høgskoler, inistutter og helseforetak. Framover skal det også utvikles et system for jevnlig rapportering om status for norsk forskning i henhold til de ni nye måplene. Under de fire tverrgående målene skal det dessuten utvikles indikatorer, evalueringer og annet faktagrunnlag som kan gi et klarere bilde av utviklingen i norsk forskning. (s. 17) NTL

41 Telling Regjeringen vil sette ned et ekspertutvalg som skal gå gjennom mål- og resultatstyring i forskningssektoren og foreslå endringer som bidrar til høyest mulig samfunnsøkonomisk avkastning av forskningsinnsatsen. Utvalget skal herunder foreslå resultatindikatorer for forskningssektoren. En slik gjennomgang av forskningens mål og resultater må ta utgangspunkt i at forskningen skal ha høy kvalitet, og at staten også har et viktig ansvar for grunnforskning. NTL

42 Telling Regjeringen vil invitere til dialog om hvilke indikatorer, evalueringer og faktagrunnlag som best kan gi et bilde av tilstanden i norsk forskning og av om vi når de forskningspolitiske målene. Indikatorene skal videreutvikles slik at de fungerer som gode mål på oppnådde resultater i forhold til ressursene. NTL

43 Telling Norge ligger godt an internasjonalt når det gjelder statistikk og fakta om forskning og innovasjon. Det er likevel behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget både gjennom systematisk utvikling av statistikken og gjennom analyse og forskning. (s. 71) NTL

44 Telling og kvalitet Innføringen av resultatbaserte finansieringssystemer i U&H, instituttsektoren og i helseforetakene skal i seg selv fremme kvalitet. (s. 19) NTL

45 Handlingsromsutvalget
NTL

46 Handlingsromsutvalget
Utgangspunkt: KD: Stadig økende bevilgninger UH-sektoren: Stadig trangere økonomi Ønskede svar: Høgskolen i Harstad: Vi må «tørre» å prioritere Tekna: For sterkt stillingsvern i sektoren Chaffey og Hallen: Mer marked og mer styring NTL

47 Handlingsrom Handlingsrommet er blitt innskrenket fordi de økte bevilgningene i stor grad har vært øremerket til nye, pålagte aktiviteter som ikke har vært fullfinansiert, samt at de har kompensert for standard lønns- og prisvekst. Reduksjon i den frie grunnbevilgningens andel av totale inntekter begrenser mulighetene for egne økonomiske prioriteringer og gjør det vanskelig å realisere rollen som strategisk aktør. NTL

48 Handlingsrom Underfinansierte studiepoeng «på marginalen»
Underfinansierte stipendiater belaster «frie midler» Underfinansierte EU-prosjekter med betydelig egenandel Underfinansierte NFR-prosjekter med betydelige egenandel NTL

49 Handlingsrom Resultatbasert forskningspott øker mindre enn publiseringen Likevel bærer tildelingsbrevene fortsatt preg av stor detaljeringsgrad og omfattende krav til rapportering. Det har også vært en økning i oppgaver som er pålagt, uten at det følger midler med til dette NTL

50 Handlingsrom Nye studieplasser må fullfinansieres
Vurdere kostnadssatsene Føringer og forventninger i bl.a. tildelingsbrevene må bli mer overordnet og knyttet til ressurser. De totale rapporteringskravene må forenkles og reduseres. NTL

51 Handlingsrom Gode arbeidsvilkår for ansatte er nødvendig for at institusjonene skal lykkes i sin samfunnsrolle. Dette må sikres gjennom tid til forskning og driftsmidler til egen virksomhet. NTL

52 Handlingsrom Utgangspunktet for personalpolitikken må være at den legger vekt på kollegial medvirkning i strategiske spørsmål og ledelse av institusjonen, i sammensetning av faglige grupper, ved ansettelser og koblinger til fagmiljøer i og utenfor universiteter og høyskoler NTL

53 Handlingsrom Institusjoner og ansatte opplever et misforhold mellom summen av alle oppgavene og forventningene, og de betingelsene som eksisterer for å løse oppgavene og svare på forventningene. Oppgavene og forventningene kommer dels utenfra og dels innenfra. Det samlede trykket av oppgaver og forventninger til den faglige og administrative virksomheten akkumuleres på det utførende nivået, og det er institusjonenes ansvar å håndtere de nødvendige prioriteringer og støtte de ansatte i deres funksjon. NTL

54 Handlingsrom Samtidig opplever enhetene og institusjonene at de har begrensede reelle muligheter til å kutte i eksisterende aktiviteter for å muliggjøre andre prioriteringer. NTL

55 Handlingsrom Nye aktiviteter og høyere arbeidsbyrde har vært håndtert gjennom økt innsats fra de ansatte. En konsekvens fremover vil kunne være at om presset tiltar, uten at det oppleves at betingelsene forbedres i tråd med de økte forventningene, vil det på sikt kunne lede til lavere motivasjon og svekket innsats. NTL

56 Fagerbergutvalget NTL

57 Fagerbergutvalget Er det godt samsvar mellom ressurser og resultater i offentlig finansiert forskning i Norge? Er virkemidlene og finansieringsstrømmene utformet slik at resultatene blir best mulig? Er det endringer som kan gjøres slik at den samfunnsmessige nytten øker? NTL

58 Fagerbergutvalget en stor, åpen konkurransearena i Forskningsrådet hvor alle forskere kan søke om støtte uavhengig av tematisk orientering (Åpen konkurransearena) en større del av midlene til helseforskningen og utvalgte departementers direkte støtte til institutter, åpnes for bidrag fra flere forskere som representerer et bredere kunnskapstilfang, ved at en del av midlene kanaliseres til åpne nasjonale konkurransearenaer styrking av resultatbasert finansiering på institusjonsnivå gjennom utvikling av kriteriene i ordningene for universiteter og høyskoler, institutter og helseforetak, og en økning av rammene for de to første en midlertidig prøveordning for kanalisering av små driftsmidler til aktive forskere i universitets- og høyskolesektoren slik at de bedre kan utnytte sin forskningstid (Forskerfunn) NTL

59 Fagerbergutvalget mener
Det er ikke god ressursutnyttelse at ansatte som over tid ikke bidrar med forskningsresultater, skal ha samme forskningstid som andre som gjør vesentlig mer på dette feltet NTL

60 Forskningsbarometer vitenskapelig publisering belyst gjennom norske og internasjonale databaser bruk av forskning gjennom siteringer i fagtidsskrifter internasjonalisering av forskning næringslivets bruk av det offentlige forskningssystemet rekruttering til forskning (avlagte doktorgrader) samarbeid om publisering på tvers av sektorer. NTL

61 Forskningsbarometer NTL

62 Individualisering Flere institusjoner har allerede begynt å gjøre tildeling av forskningstid betinget av resultater. Utvalget anbefaler at alle norske forskningsinstitusjoner utarbeider oversikter som viser hvordan bidragene til institusjonens forskningsresultater fordeles mellom de ansatte, og at de bør gjør bruk av slik informasjon i sin ledelse på fakultets- og instituttnivå. NTL

63 Små driftsmidler Utvalget mener at institusjonene i tillegg til å utbetale lønn burde sørge for at aktive forskere får nødvendige driftsmidler til forskningen. Tilgang til driftsmidler er ofte avgjørende for at forskeren skal utnytte sin forskningstid på en effektiv måte. NTL

64 Fagerbergutvalget Mer penger
Ny, åpen konkurransearena i Forskningsrådet Enda mer måling «Forskningsbarometer» Individuell måling : mer penger til dem som «leverer» NTL

65 Økt managementstyring
NTL