Innføring i filmanalyse

Presentasjon om: "Innføring i filmanalyse"— Utskrift av presentasjonen:

1 Innføring i filmanalyse
Filmens plass i skolen Filmens fortellerelementer Representasjonsformer – den klassiske filmen, modernistisk, postklassisk, postmodernistisk Eyes wide shut – et eksempel

2 Filmens lave status og diffuse plass
Lærernes utdanning som ”bremsekloss” Utstyrsmangel i det som var en praktisk tilnærming Mangel på lærebøker og didaktikk, ikke prioritert område ”Programfagene”, ikke norskfaget (IT og Mediefag) Hernes: Back to Basics. Kunnskap ≠ medier og film

3 Ulike syn på filmens plass i skolen
Proteksjonisme Bevisstgjøring Identitetsdannelse

4 Identitetsdannelsen er mediert
Ungdom i dag er mer kulturelt frisatt enn noen generasjon tidligere – ingen institusjon har monopol på formidling av kunnskap, skolen er bare en av flere kanaler Ungdom prøver ut ulike erfaringer i media

5 Postmoderne dannelse Et dannet menneske av i dag vil være et som på ulike måter klarer å integrere forskjellighet. Av de små fortellingene kan det dannede mennesket lage en sammenhengende fortelling om verden, samfunnet og sitt eget liv. Den enkelte takler å leve i kulturkonflikter og greier å skape en helhet på tross av konfliktene. (Professor i pedagogikk, Lars Løvlie, gjengitt av Braaten og Erstad i Film og pedagogikk, 2000:100)

6 Kunnskapsløftet - tok tak i skillet mellom skole og hverdag
- utvidet tekstbegrep økt aksept for film i skolen økte ressurser økonomisk, pedagogisk og didaktisk

7 Fra læreplanen Norskfaget forholder seg til et bredt spekter av tekster, både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Et norskfag for vår tid bygger på et utvidet tekstbegrep som inkluderer alle disse tekstformene. Faget skal hjelpe elevene til å orientere seg i mangfoldet av tekster og gi rom for opplevelse, læring, refleksjon og vurdering

8 Filmens fortellerelementer

9 Fire grunnelementer Innspilling: Foran kamera: mise-en-scene
Med og i kamera: kinematografi Teknikk: Lyden Redigering/klipping Innenfor hver del foretas det estetiske valg som på ulike måter farger våre opplevelser

10 1. MIS-EN-SCENE ”det som stilles til skue”
Alt det som foregår foran kameraet: Setting Skuespillere Lys – farge Moulin Rouge, 2001

11 a) Setting Opptakssted Landskap / geografi Årstid Tid på døgnet
Interiør = inne Eksteriør = ute Landskap / geografi Årstid Tid på døgnet Vær og temperatur Scenografi Rekvisitter Replikker: hva som sies og hvordan

12 b) Skuespillere Valg av skuespiller: Kostyme, utseende og sminke
Symbolkraft Status Evner Samarbeid Kostyme, utseende og sminke Blondkomedien: Reese Witherspoon, Cameron Diaz Klassisk Western: helt =hvite klær, skurk =sorte klær. Rosens navn: utseende knyttes til egenskap

13 c) Lys og farge REGEL: FARGER KAN OGSÅ HA SYMBOLSK KRAFT
Det finnes ikke naturlig lys i film Kunstig lyssetting (lys og skygge) Fargefilter Digital etterbehandling Funksjon: gi liv og farge til den/det som iscenesettes FARGER KAN OGSÅ HA SYMBOLSK KRAFT Frankenstein, 1931 Det femte elementet, 1997 Schindlers Liste, 1993

14 2. KINEMATOGRAFI Alt det som foregår med kamera: Utsnitt
Kamerabevegelser Kameraperspektiver

15 a) Utsnitt – å tolke bildets mening
Ultratotal : oversiktlig og skildrende – miljø Total: oversiktlig og skildrende – mennesket i miljøet Halvtotal: mennesket i situasjonen Halvnær: mennesket og reaksjonen i situasjonen Nær: reaksjon, svært subjektivt Ultranær: sjelens speil, svært subjektivt

16 b) Kamerabevegelser – imitasjonen av øyet
Panorering Kamera står stille, men vrir seg horisontalt. Ofte POV-shot, vi følger noens blikk Kan være totale bilder – plassere en karakter i et miljø, sier noe om hvem vedkommende er blant ”de andre”. Tilt Kamera står stille, men vrir seg vertikalt. Ofte halvtotal, halvnær og nær – karakteren plasseres i noens hierarki

17 Kjøring Steadycam Håndholdt kamera
Vi ”glir lydløst” med som observatører i handlingen Brukes ofte for å forsterke tempo Steadycam Suggererende og drømmende Knytter tilskuer og karakter sammen - empatiforsterkende Håndholdt kamera Urolige bilder Indikerer ”virkelighet” og bevegelsene forsterkes gjerne når klimaks nærmer seg

18 C) Kameraperspektiver
Normalperspektiv: øye til øye (hvordan er barnefilmen her?) Fugleperspektiv: ned mot objektet, plasserer karakteren i et hierarki –ofte negativt (menn) eller naivt (kvinner og barn) Overvinkling: Svakt ned mot objektet, samme som over Froskeperspektiv: Opp mot objekter, illustrerer sterke autoriteter og forteller oss at vi skal håne eller frykte Undervinkling: Svakt opp mot objektet, illustrerer autoritet og/eller frykt. Kan også gjøre narr.

19

20 3. FILMLYD Kan man høre en film? Reallyd: Effektlyd
lyd fra fiksjonsuniverset, oppleves ”naturlig” On-screen: vi ser lydkilden i bildet Off-screen: vi ser ikke lydkilden i bildet Forsterker illusjonen om virkelighet Effektlyd Lyd som ikke er en del av fiksjonsuniverset Fortellerstemme( voiceover) Musikk (tema) Kan brukes retorisk – du skal gråte NÅ!

21

22 4. KLIPP Serieklipp: mimesis
Parallellklipp: veksling mellom ulike hendelser Dissolve/ellipse: ett bilde flyter gradvis over i et annet

23 Fade: tone ut /tone inn Kryssklipp: overføre egenskaper/formidle reaksjon Jump cut: samme motiv før og etter klippet

24 Hvordan kan vi jobbe med dette?
Å sette funnene sammen til en helhetlig analyse

25 Tekstutvalg Vurdering med grunnlag i hele filmer?
Hvordan gjør vi det i litteraturundervisningen? Det finnes mange kortfilmer som er gode utgangspunkt for klasseromsanalyse: Norsk filminstitutt: Norsk kort-serie Pixar: Egne kortfilmutgivelser

26 Metode Møte teksten, forforståelsen
Presentere, aktualisere teksten, se/lese den Være bevisst under møtet med filmen Engasjement, empati, refleksjoner Utenfor filmen: hva har man fått vite? Kople det du ser til det du vet Analytisk avstand til filmen Teoriens og skolekunnskapens nivå – den faglige begrunnelsen

27 Lesebriller: hva skal analyseres?
Hvorfor viser vi akkurat denne filmen for elevene våre? Definerte lesebriller – vi kommer lengre når elevene vet hva de skal se etter – også når det gjelder form Vi avgrenser ofte for elevene på forhånd Elevene avgrenser også selv ”uten” at vi ber dem om det.

28 Et eksempel Lesebriller: mise-en-scene og kinematografi
Møtet med filmen Refleksjon og samtale Sette refleksjonene inn i et filmteoretisk perspektiv – den faglige begrunnelsen

29

30 Kilder og lesetips L.T. Braaten, Stig Kulset og Ove Solum: Introduksjon til film, historie og teori og analyse, Ad Notam Gyldendal, Oslo 1999 L.T. Braaten og Ola Erstad: Film og pedagogikk, dialog og refleksjon i møte med film, Norsk filminstitutts skriftserie 11, NFI, 2000