Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? – viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger – hvorfor er det press på ordningene?

Presentasjon om: "Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? – viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger – hvorfor er det press på ordningene?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? – viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger – hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/

2 Ny uførepensjon – prinsipp – samme som arbeidsavklaringspenger
Hva blir konsekvensene for tjenestepensjon? 66 % av lønn 6 G

3 Dagens uførepensjon Ny uføretrygd Pensjonsnivå
Beregnes etter reglene i gammel alderspensjon, med grunnpensjon og tilleggspensjon. 66 % av inntekt opp til 6 G* ( * 6= 468 144). Tar utgangspunkt i ”sluttlønn”, beregnet som gjennomsnittet av inntekt 3 av de siste 5 årene før uførhet. Skatt Skatt som pensjonister. Skatt som arbeid. Minsteytelse For enslige 2 G (156 048 i året) Økes til 2,48 G, slik at beløpet etter skatt skal bli det samme som nå (156 048) Behovsprøvd barnetillegg 0,4 G avhengig av inntekt Endres ikke, men skal vurderes på nytt senere i lys av Brochmann-utvalgets innstilling * Snitt G 2011

4 Dagens uførepensjon Ny uføretrygd Krav til uføregrad 50 %
50 %, men kan senkes til 40 % hvis en har klart å arbeide noe ved siden av arbeidsavklaringspenger Kombinasjon av trygd og arbeid Etter et år på trygd fribeløp på 1 G. Inntekt utover det utløser ny uføregrad og avkorting i trygd. Fribeløp senkes til 0,4 G (31 210). (De som er uføre i dag vil som en overgang få et fribeløp på 60 000)Ingen ventetid. Inntekt utover fribeløp samordnes med utbetaling av trygd, men utløser ingen ny vurdering av uføregrad. Overgang til alderspensjon Ved 67 år Opptjening av alderspensjon Opptjening stanser ved 67 år (Anslått inntekt hvis en ikke hadde blitt ufør regnes med) Opptjening stanser ved 62 år. (Anslått inntekt hvis en ikke hadde blitt ufør regnes med, opp til 7,1 G). Gjelder opptjening i ny alderspensjon med gradvis innfasing for årskullene født fra Levealdersjustering Ingen levealdersjustering av alderspensjon. Halv levealdersjustering for årskullene født 1944 – Så skal spørsmålet opp til ny vurdering i 2018.

5 Uføres alderpensjon Andel uførepensjonister etter kjønn og alder, NAV 31/

6 Endret skatt Lønn Pensjon % av inntekt Netto etter pensjonistskatt
Netto etter inntektsskatt Potensielt tap 73,3 % 23 800 71,9 % 20 000 70,7 % 14 300 69,8 % 16 300

7 Samordningsreglene Utfordring – hvordan samordne? Heltids-ansatte
Deltids-ansatte Samlet I % av brutto tjenestepensjon 8,7 % 19,6 % 13,1 % I G 0,25 G 0,35 G 0,30 G I kroner 19 500 27 300 23 400 Kilde: KLP, hentet fra Unio notat 5/2011

8 Hvordan samordnes med arbeidsavklaringspenger?
Samordningsfordel ivaretatt for tenkt grunnpensjon Ingen samordningsfordel (fiktivfordel) for tilleggspensjon Samme metodikk ikke tilstrekkelig for å ivareta verdien av dagens samordningsfordeler i offentlig uførepensjon

9 Uføretrygd og inntekt I dag helt andre regler i offentlig uførepensjon og folketrygden Folketrygden: Etter et år på trygd fribeløp på 1 G. Inntekt utover det utløser ny uføregrad og avkorting i trygd. Fribeløp senkes til 0,4 G (31 210). (De som er uføre i dag vil som en overgang få et fribeløp på 60 000)Ingen ventetid. Inntekt utover fribeløp samordnes med utbetaling av trygd, men utløser ingen ny vurdering av uføregrad.

10 Offentlig uførepensjon og arbeid
Arbeid i offentlig sektor: All inntekt skal samordnes med pensjon, dvs. ikke fribeløp Arbeid i privat sektor (ikke omfattet av OffTP): Fribeløp som i folketrygden, men avkorting for uføregrad/tidligere stillingsprosent

11 Opptjening til ny alderspensjon - alleårsregelen
Regjeringen (prop 130 L, side 151): Dersom uføre skulle tjent opp pensjonsrettigheter i ny opptjeningsmodell fram til fylte 67 år, ville utgiftene til alderspensjon bli betydelig høyere enn i dag. For at utgiftene til alderspensjon til personer som har mottatt uføretrygd skal være om lag som ved en videreføring av dagens opptjeningsmodell, må opptjeningen stanse ved om lag 65 år. Men foreslår likevel opptjening i ny alderspensjon til 62 år

12 Overgang til alderspensjon ved 70 år
Uførepensjon G-reguleres – alderspensjon G – 0,75 % Utsetter overgang til levealdersjustert alderspensjon – dvs. at uførepensjon er høyere Er det rimelig at uføre har høyere pensjon? Men – er levealdersjusteringen rimelig?

13 Fortsatt oppsatt rett • Oppsatt rett reguleres med samme regulering som G, dvs. som med lønnsvekst i samfunnet. Fripoliser etter mønster fra privat sektor har mye dårligere regulering, slik at verdien over tid vil være mye mindre enn oppsatt rett. • I privat sektor er det nå en tendens til at en også kutter fripolise for uføredelen i tjenestepensjon. En begynner altså på ny opptjening hver gang en begynner hos ny arbeidsgiver. Det er viktig å sikre seg mot en tilsvarende utvikling for de som er kommer fra offentlige tjenestepensjon. • Også under utbetaling blir oppsatt rett regulert opp tilsvarende lønnsvekst for uførepensjonister. Regulering av utbetaling fra private tjenestepensjonsordninger er normalt lang dårligere.

14 Oppsatt rett vs. fripolise, uttak fra 67 år
Alder 67 77 87 Oppsatt rett 30 000 41500 55800 Fripolise 34 800 40 400 Forutsetninger (hentet fra endring av pensjon, privat bedrift): Oppsatt rett, 3,3 % opp i året Fripolise, 1,5 % opp i året

15 Barnepensjon 10 % tillegg i pensjon for hvert barn under 18 år
Maksimalt 90 % av pensjonsgrunnlag Samordnes ikke med pensjon fra folketrygden

16 Noen andre momenter Fortsatt basere seg på sluttlønn
Mulighet for utbetaling ved uføregrad under 50 % Ingen nedre grense i offentlige uførepensjonsordninger Uførepensjon ved alderdomssvekkelse etter 64 år Mulighet til å ta opp forholdet til andre ytelser? Bostøtte Hjemmehjelp Egenandeler, f.eks. barnehage, skolefritidsordninger

17 Press på ytelsespensjon
Innskuddspensjon – ingen forpliktelse etter innbetaling Ytelsespensjon – tidligere arbeidsgiver har fortsatt ansvar Ytterligere innbetaling hvis lønnstillegg – økte pensjonsrettigheter skal dekkes inn Lavere avkastning – høyere innbetaling

18 Avkastning Grunnlagsrente er senket etappevis fra 4 % til 2,5 %
Øker behovet for avsetninger til pensjon KLP 16/11 – 2011: Varsler 12 % stigning i pensjonspremie Skyldes endring i grunnlagsrente Lavere avkastning på kapital Lønnsoppgjør – økt inntekt

19 Oppsatt rett vs. fripolise, 30 000 fra 67 år – dette skal betales
Alder 67 77 87 Oppsatt rett 30 000 41 500 55 800 Fripolise 34 800 40 400 Forutsetninger (hentet fra endring av pensjon, privat bedrift): Oppsatt rett, 3,3 % opp i året Fripolise, 1,5 % opp i året

20 Stigende levealder, DN 27/2 - 2011

21 Nye regnskapsregler Dagens Næringsliv 6/2 – 2012: Fra januar 2013 skal hele verdien av pensjonsforpliktelsen inn i regnskapene i de børsnoterte selskapene. Da kommer smellen på egenkapitalen.Nye regnskapsregler tvinger børsnoterte bedrifter til å synliggjøre udekkede pensjonsforpliktelser. Lav beregningsrente gjør at mye egenkapital forsvinner. Svenske bedrifter slipper unna med en høyere diskonteringsrente. Ytelsespensjonsordninger er i ferd med å skape store utfordringer for mange norske bedrifter. Kombinasjonen av fallende statsrenter og endrede regnskapsregler skaper en giftig effekt. Effekten er at egenkapitalen i flere selskap blir kraftig redusert.

22 Solvens 2 EU direktiv om forsikringsordninger
Øker kapitalkravet til pensjon Mål å redusere antall fripoliser (NOU 2012:3) Nedre grense for fripolise kapital på 1,5 G (ca i årlig pensjon) Midlene overføres til pensjonsordning hos ny arbeidsgiver eller IPA

23 Fristilte bedrifter Bærer forpliktelsene fra pensjonister fra virksomheten Slår spesielt uheldig ut for bedrifter/institusjoner med relativt mange pensjonister Burde kollektivet tatt regninga?

24 Forsvar for ytelsespensjon
Offentlig pensjon er nøkkelen Synliggjøre områdene der offentlig pensjon er bedre enn private pensjonsordninger Forsterke diskusjoner om fordeling av vekst – lønn over livsløp – skatt Er det mulig å spare opp til pensjon, vil ikke alltid pensjon betales av det som skapes av verdier i et samfunn?