Melbu, 8. juli 2010 Presentasjon av ASPnet ved Stephanie Floberg og Inger Lise Skare, Ranvik ungdomsskole, Sandefjord Målgruppe: lærere, pedagogisk personell.

Presentasjon om: "Melbu, 8. juli 2010 Presentasjon av ASPnet ved Stephanie Floberg og Inger Lise Skare, Ranvik ungdomsskole, Sandefjord Målgruppe: lærere, pedagogisk personell."— Utskrift av presentasjonen:

1 Melbu, 8. juli 2010 Presentasjon av ASPnet ved Stephanie Floberg og Inger Lise Skare, Ranvik ungdomsskole, Sandefjord Målgruppe: lærere, pedagogisk personell og skoleledere. Konkretisering av ASPnet, teoridelen ligger på nett. Oppdrag: Undervisningsopplegg. Praktisk tilnærming med eksempler

2 Ranvik ungdomsskole Bygd 1971 og 2000, ca 4oo elever med forsterket avd.,personal ca 70 Vi er fra en ASPnet-skole, og representerer arbeidsgruppa. UDIR har koordineringsansvaret i Norge

3 Unesco ASPnet Historisk i Norge /verden Hva er ASPnet i dag?
Hva er en ASPnet-skole? Hvordan jobber en ASPnet-skole Spørsmål vi kan stille: Hva jobber vi med av internasjonale spørsmål og temaer på vår skole? Eksempler på hvordan skoler i Norge arbeider Forankring i K06. Hvem er vi avhengige av for å lykkes? Stortingsmelding om internasjonalisering, se KD-nett ASP/unesco: De 4 søylene Eksempel Kreta Hvordan bli en ASPnet-skole Hva innebærer det å være en ASPnet-skole? Satsningsområder, world wide Materiell og mulige samarbeidspartnere

4 UNESCO UNESCO i Norge Utenriksdepartementet har det overordnede ansvaret for norsk politikk overfor UNESCO, mens Kunnskapsdepartementet har koordineringsansvar. Ansvarlige fagdepartement er: Utdanning og vitenskap: Kunnskapsdepartementet Kulturpolitikk og kultur- og miljøkonvensjoner: Kulturdepartementet, Miljøverndepartementet og  Utenriksdepartementet Mediepolitikk og informasjons- og kommunikasjonsteknologi: Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet Urfolksspørsmål: Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kulturdepartementet Bioteknologi og bioetikk: Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet Klima og miljøforvaltning: Miljøverndepartementet

5 ASPnet ASPnet er hjelpemiddelet for å nå kompetansemålene i Kunnskapsløftet, L06. I den generelle delen av læreplanen er betydningen av det internasjonale perspektivet understreket allerede i innledningen. Særlig i kapitlet om det allmenndannede mennesket. I følge føringer som er lagt i læreplanverket, skal de internasjonale perspektivene være en integrert del av det daglige arbeidet i alle fag og i hele opplæringsløpet. Grunnopplæring i skoler og lærebedrifter skal ha en bred internasjonal og flerkulturell orientering. Dette går blant annet fram av formålsparagrafen som trådte i kraft i januar-09. Den sier at opplæringen i skole og lærebedrift skal ”opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell forankring”.

6 SKOLENETTVERKET ASPnet (Associated Schools Project Network) er et globalt nettverk med rundt 8000 utdanningsinstitusjoner, fra førskoler til høyskoler, i 177 land. UNESCOs hovedoppgave er å bidra til fred og trygghet i verden ved å fremme samarbeid mellom nasjoner innen utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. ASPnet  er et bidrag til å sette disse idéene ut i livet. Skolesamarbeidet skal bidra til å: styrke den internasjonale dimensjonen i undervisningen inspirere til kontakt og samarbeid nasjonalt og internasjonalt bidra til utvikling av undervisningsmetoder, -innhold og materiell om UNESCOS programområder bidra til oppnåelse av FNs tusenårsmål, særlig målet om utdanning for alle innen 2015

7 Hva er ASPnet i dag? Koordineringsansvaret ligger i dag under UDIR, utdanningsdirektoratet. Vi viser til hjemmesiden og Hvordan siden er organisert: De fire hovedområdene UNESCO står for. Aktuelle saker og felles verdensomspennende temaer blir presentert. I venstre spalte kan vi søke på satsningsområder, skoler som er med og UNESCO.

8 Hva er en ASPnet-skole? Arbeidet er forankret i læreplanen, Kunnskapsløftet. Skolen arbeider med UNESCOs satsningsområder. Bevisstgjøring av temaer i kunnskapsløftet. Stortingsmelding om internasjonalisering (St.m 12) -Menneskerettigheter: Kopi av MR-relaterte temaer i Kunnskapsløftet. -FN og fredsarbeid -Kultur -Verdensarven -Utveksling av ideer, undervisningsopplegg, elever, lærere, både fysisk, materielt og digitalt

9 Hvordan jobber en ASPnet-skole
-Læreplanen gjennomsyrer året. -Prosjekter i fag, tverrfaglig, flerfaglig -Samarbeid og prosjekter med foreldre og nærmiljø -Prosjekter med lokalmiljø -Prosjekter med temalinker til verdensarven, arkitektur, arkeologi, musikk-dans-drama, ulike kulturelle og kunstneriske uttrykk, film, kino, litteratur, mangfold, identitet, den immaterielle kulturarven, visuelle uttrykk,fotografi,glasskunst, mat og drikke, folkediktning, samfunnsspørsmål, Model UN, språk, sanger, viser…..

10 Hvordan komme i gang? Spørsmål vi kan stille: Hva jobber vi med av internasjonale spørsmål og temaer på vår skole? Eksempler på hvordan skoler i Norge arbeider

11 Eks: Barne-ungdomsskoler
Starte med f eks å markere internasjonale dager. Se FN-dager, FN-sambandets kalender. Lage program for hele skolen, for trinn eller klassevis der elever bidrar aktivt: sang, dans, rapp, foredrag, dramatisering, utstilling med tema for dagen, konkurranser, quiz, legge det ut på hjemmeside: bilder, info, linker etc

12 Eks: Videregående skoler:
Linjer og fagretninger: Temaoppgave som ”pensum”, presentasjoner både fysisk og elektronisk, visuelt, lydoppgaver, etc Arbeidsoppgaver: Verdensarven/ Røros, restaurering Kultur: Musikk, film, litteratur… Utvekslingsprogram: EU-prosjektmidler, Vennskap Nord-Sør Model UN sammen med skoler i Norge, videre sende representanter til Nederland

13 Eksempler på hvordan skoler i Norge arbeider:
Fjell b.s.: Kulturelt mangfold-forestilling der alle er sammen. Flagg fra alle land elevene kommer fra. Nadderud vg: Samfunnsfaglige spørsmål, utveksling. Risøyhamn gr.s: Verdensarven og arkeologi Stranda videregående: Verdensarven og fjordene våre Røyken vg: Utveksling til Serbia støttet av UD. Inspirere de unge, elevdemokrati virker. Utveksling til Belgia, England, Kosovo, Estland. Model UN med Skagerak/Sandefjord IB. Røyken Gamlebyen b.s: Bokprosjekt: Hvordan er det der jeg bor? Filmprosjekt: Gateway

14 Røros vg: Verdensarven, WH, restaurering, praktisk arbeid der vgs- elever fra hele (?) verden eller Europa deltar Sirdal gr.s: Sammen med hele lokalsamfunnet Sola gr.s: Internasjonal uke: Skaffet midler til utdanning av engelsk- lærere så de kunne kommunisere med partnerskolen i Peru. Sirdal og Sola har hatt utveksling av elever og lærere med hverandre. Saltdal vg: Urbefolkning, samisk kultur og språk, praktisk arbeid. Helleristninger og klær. Skulpturer, bildeuttrykk. Samarbeid og presentasjon med Tanzania. Utveksling med Trinidad, ikt-pc for å kunne kommunisere. ( To lærere derfra jobber nå på Den norske skolen Casa Blanca og har søkt den inn i nettverket) Steinerskolen i Vestfold: Årsoppgaven i 3.vg ut fra UNESCOs temaer

15 Ranvik ungdomsskole markerer FN-dager:
MR-dagen 10.desember, utdeling av Nobels fredspris.Kulturvertene er ansvarlige. FN-dagen, mangfold.Elevrådet er ansvarlige. Antirasisme/anti mobbing, friteater og aktiviteter hele året som morgenbading og frokost, leksehjelp, elevtreningsaktiviteter og skoledeltakelse i sandefjordsløpet, ”Fri-skole” Gaia, miljøkontakter

16 Forankring i læreplanen. Hvem er vi avhengige av for å lykkes?
Av ledelsen som forstår hvor viktig ASP-arbeidet er for skolens renommé, omdømmebygging, for foreldrene, for elevene, for lærerne for lokalsamfunnet, lokale bedrifter, avisa at planene er forankret i Kunnskapsløftet av ildsjeler og at ASP er et redskap for å nå kompetansemålene.

17 Stortingsmelding Stortingsmelding om internasjonalisering, se KD- nett

18 ASP/unesco: De 4 søylene
Elever som har vært med i ASP-prosjekter, opplever de fire søylene: -lese -høre -gjøre -erfare, reflektere Ikke alle resultater er målbare etter karakterskalaer, ASP er erfaringer og opplevelser satt i system

19 Eksempel Kreta Eksempel: Utveksling til Kreta med 10.klasse.
Alle gledet og gruet seg. Foreldrene måtte roes ned: Hva har vi felles? Vi er utrygge, redde for det ukjente. Vi er glade i ungene våre og passer godt på dem. Elevene: For første gang alene hos fremmede, fremmed mat, språk,…Felles: Gjestfrihet selv om standarden ikke er lik (eks. dusj, eget rom, bestemme selv når/ hva de unge vil) Etter en uke: Elevene er stolte av seg selv, de oppdager hverandres kulturer og vaner. Varig vennskap for noen, besøk videre både alene og med familier. De opplever å lengte hjem til mamma og pappa og norsk mat: pizza og taco 

20 Hvordan bli en ASPnet-skole
Hvorfor vil vi bli en ASPnet skole? Hva gjør vår skole? Hva vil vi satse på, utvikle og med hvem? Opprette en arbeidsgruppe som organiserer, setter ideer i system Arbeidsgruppesammensetning: lærere, elever, link til ledelsen, til FAU, til elevråd Sende søknad til ASPnet ved UDIR. Se ark.

21 Hva innebærer det å være en ASPnet-skole?
Jobbe ut fra UNESCOs fire søyler med målsettingene: FN og fred, verdensarven, menneskerettighetene, kultur og utveksling av ideer og/eller mennesker. Rapportere årlig til ASP/UNESCO via UDIR. Se skjema. Være med på det årlige seminaret for ASP-skoler: oppdatering, utvikling, ideer, påfyll faglig og sosialt, noen elevrepresentanter fra 10.-vgs.som bidrar, presenterer.

22 Satsningsområder. World Wide
YouthXchange (på norsk i 2004) Østersjøprosjektet/ Baltic Sea Tsjernobylprosjektet Nordsjøprosjektet Slaveruteprosjektet One Goal Education For All Tiåret for undervisning om bærekraftig utvikling Invitasjoner fra UNESCO Paris til verdensomspennende deltakelse i prosjekter. Se rapporten fra seminar 2009.

23 Materiell og mulige samarbeidspartnere
E-Twinning Hei verden Elevorganisasjoner Senter for menneskerettigheter Vennskap nord-sør Foreningen Norden FN-sambandet Riksantikvaren Materiell på nettet, biblioteket, medier… Global Teacher Global Learner FN-rapporter

24 Å være en ASP-skole er gratis, du finner samarbeidspartnere, opplever idemyldring, mer arbeid, treffer interessante mennesker, det er rom for alle, du opplever utfordringer og spennende diskusjoner, ingen fasit, kontakt med ulike organisasjoner og interessegrupper

25 Ranvik ungdomsskole Hvordan engasjere hele skolen i Wergeland og mangfold og få elevene til å presentere sine prosjekter? 8.kl:Mangfold: Land og språk 9.kl: Mangfold og kulturer 10.kl: Mangfold I tillegg: Gaia for 9.kl ILD og Wergeland i norsk Veier videre : World heritage prosjekt

26 Til elevene Wergeland-prosjekt Bruk ulike kilder i arbeidet:
Bruk ulike kilder i arbeidet: -skolebøker(norsk), -biblioteket: leksikon, lyrikkbøker, biografier, -internett - Gjør undersøkelser og samle fakta Hvilke kilder har du brukt? Skoletid til prosjektet: 6 t uke 41 og 42 Hjemmearbeid: 2t uke 41 og 3t uke 42 Skriv logg: Hva har du gjort? Hvordan jobba du? Hvordan fungerte samarbeidet? Lærer setter sammen grupper på 2 og 3 elever Arbeidet skal være ferdig 20.oktober og presenteres i klassen Hvordan vil dere presentere? Dere skal presentere i aulaen for hele skolen på FN-dagen Oppgaver om Wergeland: Hver gruppe får tildelt en oppgave 1. Fakta om Wergeland 2. Lag et portrett av Wergeland, tegning, maling,…. Hva er et portrett? 3. Wergeland, poeten, brevskriveren og forfatteren. Hva var han opptatt av? 4. Wergeland og Welhavens kamp om det norske språket 5. Den politisk aktive Wergeland 6. Wergelands omsorg for dyr og natur 7. Hvordan arbeidet Henrik Wergeland og faren hans for å opplyse folk/ utdanne / undervise? 8. Wergeland og kjærligheten 9. Grunnloven og jødene 10. Alle: Velg et dikt fra Wergeland og forbered presentasjon. Diktet kan vise Wergelands engasjement til temaer dere arbeider med

27

28 100 nasjoner i Sandefjord

29 Planer Høstens plan: September: Mangfold *forelesning om mangfold
September: Mangfold *forelesning om mangfold *tankekart i klassen om hva er mangfold *velg et område som interesserer deg *lag en presentasjon September/oktober: Wergeland *Se oppgavearket Oktober: Verdensarven *Forelesning om verdensarven, hva og hvorfor *Bruk verdensarv-heftet og internett *Hver elev skal presentere 5 verdensarv-steder, velg land eller tema November: FNs tusenårsmål *Forelesning om målene, se også i RLE-boka 9.kl *Grupper på 3 undersøker og diskuterer hva som kan gjøres for å nå målene. Hva kan vi gjøre? Jeg? *Gruppene får ”navn”/land som de skal representere: USA, Italia, Portugal, Afghanistan, India, Japan, Kina og Sverige. *Diskusjon: Vi har NOK. Hvordan skal vi dele? Hvordan skal vi bruke disse pengene? *Hva med kontrollgrupper? Organisasjoner? FN-dagen 24.oktober 2008 Program: Velkommen ved kulturkontaktene: Sondre, Tilla, Mari og Marte Wergeland presenteres av 9b og 9c. Julie og Simen er lærere Henrik: gitar og sang Internasjonal trommegruppe 100 nasjoner i Sandefjord FN-appell ved elevrådet Sang og gitar ved to elever Rap om hvordan det var å komme til Sandefjord, Carlos fra Cuba

30 Eks på samarbeid mellom skolene i Norge
Skattekista fra Utstein kloster. Story telling.Alle kunne være med: Barneskoler, ungdomsskoler, videregående og høgskoler. Språk norsk og engelsk. Nettsamarbeid. Innledning: Hvem var Cecilia som spøker på Utstein kloster? Hvor kom hun fra? Hva hadde hendt? Story telling. Alt startet på det årlige seminaret på Utstein kloster for ASPnet skolene. Alle ASPnet skolene i Norge bidro. Tidslinje. Historiske og geografiske riktige fakta som bakgrunn . Skattekiste som ble funnet og supplert underveis. Historiene ble lagt ut på nettet og kopiert.

31 Eks.: Filmprosjekt ICUtm (I see you through multi media)
Film og kultur. Mål for elevene: Bli kjent med og bruke digitale medier som redskap: pc, power point, video, film, redigere. Filme 2-3 minutter fra egen skole, bytte med de andre skolene og redigere fritt, lyd, musikk, tekst. Lage film: skrive manus, storyboard, filme, redigere, bruke redigeringsprogram. Lage film etter profesjonelt manus, men slutten ble klippet bort så hvert land/ skole måtte lage slutten selv. (Sandefjord, Marburg, Siauliai, Soller) Hvordan blir slutten? Gjenspeiler den forskjeller og likheter i kultur? Alle elevene analyserer samme film. Er analyse og tolkning kulturbestemt? Filmfestival i Marburg der elevgrupper fra alle landene deltar: Work shops: film, dans, dokumentasjon, felles mat fra alle landene, dans/ sang fra alle landene, felles kulturopplevelser fra stedet/ landet. Filmfestivalen avsluttes med visning av filmer fra alle landene, og elevrepresentantene og hele trinnet på Martin Luther Schule kårer vinneren.

32 Eks. Kultur og identitet. Prosjekt med 3-års-mål:
*Identitet: Hvem er jeg? *Utveksling av ideer, elever og lærere, presentasjon av identitet *Internasjonal ungdomsuke med ”gjøre” work shops Identitet: Hvem er jeg? Hobby, familien, mat, skole, stedet og historien. Hva er ”typisk norsk”? Prosjektarbeid. Elevene velger selv ut fra klassens idemyldringskart: Nisser og troll. Mat og drikke. Gamle leker og konkurranser. Sang og dans. Ord og språk. Historier og folkediktning. Gå på tur. Snøballkrig, snømenn og snøhuler. Telt, lavvo og bål. Runer. Håndverk og klær. De andre landene har sine versjoner. Prosjekter blir alltid ulike. Internasjonal ungdomsuke. Invitasjon til samarbeidsskoler: 8 elever og 2 lærer som bor hos skolens elever og lærere. ”Gjøre”-workshops: Sang, dans, musikk. Keramikk, glasskunst. Tegning, maling. Dokumentasjonsgruppe, pod casting. Mat hos vikinger. Overnatte i snøhule. Ski, aking, snøballkrig. Omvisning og workshop på Haugar, Vestfold kunstmuseum. Velkomstforestilling med bidrag fra alle land, der ordføreren åpnet uka og alle ble ønsket velkommen på sitt språk. Gaver kan være norske, for eksempel ”Selbuvotter” strikket av lærere og elever…

33 Kontaktperson/ nasjonal koordinator: Merete Bækkevold UNESCOs skolenettverk - ASPnet - Norge Avdeling for læringsmiljø og rådgivning Utdanningsdirektoratet Parkgaten 36, 2317 Hamar Telefon: E-post: udir.no Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen