SKATTE- OG REGNSKAPSKURS 2006

Presentasjon om: "SKATTE- OG REGNSKAPSKURS 2006"— Utskrift av presentasjonen:

1 SKATTE- OG REGNSKAPSKURS 2006

2 SKATTE- OG REGNSKAPSKURS 2006 LØNN

3 ELEKTRONISKE KOMMUNIKASJONSTJENESTER PUNKT 1.1.1 s 15-16
Nye beskatningsregler fra og med Elektroniske kommunikasjonstjenester: fasttelefon mobiltelefon internettilgang/bredbånd Utenfor ordinær arbeidssituasjon Vanlig fritid beredskapsvakt Fra og med 2006 har vi fått en sjablonregel. Kommer tilbake til hva som regnes som ordinær arbeidssituasjon Bestemmelsene er tatt inn i del 2. Ny skattel § 5-12 femte ledd FSFIN § 5-12C FSSD § 5-12

4 ELEKTRONISKE KOMMUNIKASJONSTJENESTER PUNKT 1.1.1.1 s. 16
Ett abonnement, dekning pr år: Inntil kr = skattefritt bunnbeløp Mellom kr – kr = inntil kr er skattepliktig Utover kr = skattefritt To/flere abonnement, dekning pr år: Mellom kr – kr = inntil kr er skattepliktig Utover kr = skattefritt Både naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse! Jeg sa at det var skatteplikt for inntil kr eller kr Disse inntrer derimot ikke umiddelbart. Det er nemlig sånn at de første kr anses som skattefri. Samme beløp uavhengig av antall abonnement. Deretter kommer den skattepliktige sjablonen på kr 4.000/ kr Alt overskytende anses igjen for å være tjenestesamtaler og er derfor skattefrie. NB! Dette er inntil beløp! Fastavgift er en del av sjablonsystemet. Modellen kommer til anvendelse enten arbeidsgiveren står som abonnent (naturalytelse) eller den ansatte får dekket sine kommunikasjonskostnader (utgiftsgodtgjørelse). Arbeidstaker må dokumentere at faktiske kostnader til elektronisk kommunikasjon minst tilsvarer det arbeidsgiver dekker. Det skal derfor alltid leveres originalbilag som dokumentasjon på utgiftens størrelse.

5 ELEKTRONISKE KOMMUNIKASJONSTJENESTER PUNKT 1.1.1.1 s. 17
Eksempel ett abonnement: Per har fri telefon. Total regning kr Per må skatte av kr (kr – kr 1.000). Ida har fri telefon. Total regning kr Ida må skatte av kr (kr – kr 1.000). Eksempel to abonnement: Mads har fri telefon og bredbånd. Total regning kr Mads må skatte av kr (kr – kr 1.000). Så enkel er egentlig skatteplikten

6 ELEKTRONISKE KOMMUNIKASJONSTJENESTER PUNKT 1.1.1.2 s. 17
NB! Arbeidstakers egenbetaling reduserer skattepliktig fordel krone for krone! Egenbetaling = regningens størrelse – arbeidsgivers dekning Total regning kr Arbeidsgiver dekker kun kr Resten (kr 2.000) anses da som en egenbetaling som skal redusere den skatteplikte sjablonen. Skattepliktig sjablon kr – egenbetaling kr 2.000= skattepliktig beløp kr Den ansattes dekning kan skje via egen lommebok eller trekk i netto lønn.

7 EGENBETALING ELEKTRONISKE KOMMUNIKASJONSTJENESTER
Eksempel: Totalregningen er høyere enn kr 5.000: Mobilregningen lyder på: kr 6.000 Arbeidsgiver dekker: kr 3.200 Egenbetaling: kr 2.800 Skattepliktig fordel etter egenbetaling: kr (kr – kr 2.800) Eksempel: Totalregningen er lavere enn kr 5.000: Mobilregningen lyder på: kr 4.300 Arbeidsgiver dekker: kr 1.800 Egenbetaling: kr 2.500 Skattepliktig fordel før egenbetaling: kr (kr – kr 1.000) Skattepliktig fordel etter egenbetaling: kr (kr – kr 2.500) Eksempel når totalregningen er høyere enn kr 5.000: NB! Av arbeidsgivers dekning er kr skattepliktig, mens kr er skattefrie! Eksempel når totalregningen er lavere enn kr 5.000: NB! Av arbeidsgivers dekning er kr 800 skattepliktig, mens kr er skattefrie!

8 ELEKTRONISKE KOMMUNIKASJONSTJENESTER PUNKT 1.1.1.3 OG 1.1.1.4 s. 18
Privat bruk kun deler av året: Forholdsmessig fordelsberegning for det antall hele og påbegynte måneder arbeidstakeren har disponert tjenesten; Skattefritt bunnbeløp (kr 1.000) fordeles på 12 mnd Sjablonen (kr 4.000/kr 6.000) fordeles på 12 mnd Sporadisk bruksadgang: Skattefritt når bruken: ikke overstiger 14 dager i løpet av en 30-dagers periode ikke overstiger 30 dager i løpet av inntektsåret F.eks: Kari begynner hos ny arb.giv den 1. mars Hun har da tilgang til denne tjenesten 10mnd. De første skattefrie kr reduseres til kr 833 (kr 1.000/12x10)og de neste kr som er skattepliktige reduseres til kr (kr 4.000/12x10) Alt over kr (Kr kr 3.333) er igjen skattefritt.

9 ELEKTRONISKE KOMMUNIKASJONSTJENESTER PUNKT 1.1.1.5 s. 18
Sjablonbeløpet inkluderer bare abonnement og ordinær bruk. Full skatteplikt for blant annet: Spill Programvare Overprisede tekstmeldinger, f.eks: Nedlasting av logoer Ringetoner TV-sendinger Eksempel: Oddvar har hjemmekontor. Arbeidsgiveren dekker utgiften til bredbåndsselskapet totalt kr inkl. nedlasting av TV-sendinger, spill osv til en verdi av kr Oddvar må skatte av kr (kr kr 3.000). Sikkerhetsprogram for å ivareta sikkerheten ved bruk av elektronisk kommunikasjon, herunder brannmur og antivirusprogramm, er i utgangspunktet utenfor sjablonen, men etter SKD sin oppfatning skal slik dekning likevel ikke skattelegges.

10 ELEKTRONISKE KOMMUNIKASJONSTJENESTER PUNKT 1.1.1.6 s. 18-19
Utenfor sjablonmodellen: Når arbeidsgiver kun refunderer legitimerte tjenestesamtaler Eksempel: Hans har ingen avtale om fri telefon. Hans er på tjenestereise i utlandet og bruker sin egen telefon. Hans kan legitimere tjenestesamtaler for kr og kan skattefritt motta kr i refusjon fra sin arbeidsgiver. NB! Dekker arbeidsgiver mer, f.eks andeler av faste avgifter eller andeler av privat bruk, gjelder sjablonmodellen. Husk fratrekk for egenbetaling. Som dokumentasjon for tjenestesamtaler må det leveres spesifisert regning fra teleoperatør. Spesifikasjonen må inneholde tilstrekkelig informasjon til å kunne fastslå at det åpenbart dreier seg om bruk i tjenesten. Dette betyr at dato, klokkeslett samt oppringt nummer i minutter for hver samtale må fremgå. Det er uklart om mottakers navn må fremkomme på spesifikasjonen. Marker de aktuelle tjenestesamtalene med markeringstusj

11 FORSKUDDSTREKK, ARBEIDSGIVERAVGIFT OG INNBERETNING ELEKTRONISKE KOMMUNIKASJONSTJENESTER PUNKT s Januar – februar 2006: Skattepliktig fordel er trekk- og avgiftsfri (kode 130) F.o.m. 1. mars 2006: Skattepliktig fordel er trekk- og avgiftspliktig (kode 130-A) Grunnlag for beregning av forskuddstrekk skal maksimalt utgjøre: Skattefritt bunnbeløp : kr 83 pr mnd (kr / 12 mnd) Ett abonnement: kr 333 pr mnd (kr / 12 mnd) To/flere abonnement: kr 500 pr mnd (kr / 12 mnd) Skattereglene ble vedtatt med virkning fra 1. januar, men forskuddsreglene kom ikke på plass før fra 1. mars. Ettersom arbeidsgiveravgiftsplikten følger trekkplikten, skal det heller ikke svares arbeidsgiveravgift av dekningen for de to første månedene (dermed kode 130 uten A). Kode 130 brukes både for naturalytelsene (arb.giv er abonnent) og utgifttsgodtgjørelsestilfellene (ansatt er abonnent). Det er det som overstiger den skattefrie dekningen som skal innberettes. Dette er maksimale grunnlag. Det vil si at hvis regningen er lav, må man forholde seg til regningen. Hvis regningen er høy, kan det ikke trekkes for mer enn dette.

12 HJEMME-PC PUNKT 1.1.2 s. 25 PC-ordninger - 3 varianter:
Utlån: den ansatte låner PC-utstyret fra arbeidsgiver Det er denne PC-ordningen som har fått sine begrensninger når finansieringen gjennomføres ved trekk i lønn Utgiftsgodtgjørelse: den ansatte kjøper PC-utstyret selv, og blir sponset av arbeidsgiver Kjøp fra arbeidsgiver/finansieringsselskap Utlån = Naturalytelse: Arbeidsgiver står som eier av pc’en. Arbeidsgiver kan skattefritt låne ut pc’en uten at den ansatte betaler noe. Mer vanlig at den ansatte er med på å finansiere via trekk i lønn. Forutsetning for skattefritaket at den ansatte er yrkesaktiv i hele perioden hjemme-PC ordningen varer. Kjøp er gjerne knyttet opp mot utlånssituasjonen. Arbeidstaker kjøper pc’en etter endt leasingperiode eller hvis han slutter i jobben. Ingen endringer når det gjelder reglene om kjøp og utgiftsgodtgjørelser.

13 HJEMME-PC PUNKT 1.1.2.4 s. 26-27 Begrensning for lønnstrekkavtaler
inngått fra og med 14. oktober 2005 Trekk i bruttolønn ikke overstige kr 280 per mnd Ingen begrensning i tidsperiode Trekket må finansiere en komplett datamaskin Skjermstørrelse maksimalt 19” Bærbar PC er greit Ekstrautstyr Arbeidsgiver kan låne ut til den ansatte uten å ta noe betalt i det hele tatt og uten at det blir noen beskatning. Det har formodning for seg at det foreligger tjenestlig behov når arbeidsgiver er villig til å betalt alt. Maksbeløp. Kr 280 er inkl mva. Trekket kan ikke gjennomføres på første lønnskjøring, men må fordeles over det antall mnd avtalen varer. Kr 288 x 36 mnd = kr Arbeidsgiver kan gå inn å dekke det overskytende dersom maskinen er dyrere. Forutsetning at det foreligger tjenestlig behov. Det er også mulig for den ansatte å dekke differansen. Tidsperiode. Normalt vil perioden være 3 år, men dersom datautstyret er ment å vare lenger, kan avtalen inngås for en lengre periode. Fortsatt max kr 280 pr mnd, men for 4 år vil totalen bli kr Maskinen kan da ikke utrangeres etter mindre enn 4 år. Komplett maskin: Trekket skal omfatte en vanlig komplett hjemme-PC/. Dvs datamaskin, skjerm, (maks 19 tommer), tastatur, mus og programvare. Hvis arbeidsgiver fra før har utlånt f.eks skjerm og tastatur, kan det gjennomføres trekk i lønn for resten av grunnkomponentene. Ekstrautstyr: Selv om det det foreligger tjenstlig grunner for tilleggsutstyr, kan det ikke gjennomføres bruttolønnstrekk for dette, med mindre det samtidig finansieres en utplasert datamaskin (med alle grunnkomponentene) innenfor maksbeløpet . Ot.prp. Nr 1: ”Ved et krav om at bruttotrekkordningen må inneholde en komplett PC, vil det være lite rom for å finansiere tilleggsutstyr ved bruttotrekk. Hvis det anses å være tjenstlig relevant, kan arbeidsgiver likevel låne ut nødvendig tilleggsutstyr skattefritt.”

14 HJEMME-PC PUNKT 1.1.2.5 s. 28 Lønnstrekkavtaler inngått før 14.10.05
Ingen begrensning for trekk i bruttolønn. Følge avtalen! Til og med inntektsåret 2008 Trekket må gjelde datautstyr! Internett - tilknytning: Fra behandles som elektronisk kommunikasjonstjeneste! Kan mao ha høyere trekk enn kr 280, men forutsetningen er at trekket var høyere også før Dette høyere trekket kan gjennomføres til og med 2008 (da vil de fleste som hadde avtale i 2005 være over på ny avtale). Det er ikke mulig å øke trekket etter fordi man trenger å oppgradere utstyret.

15 Ekstra arbeidsgiveravgift for lønn over 16 G fjernes
PUNKT s. 28 Ekstra arbeidsgiveravgift for lønn over 16 G fjernes

16 FRITAK FOR ARBEIDSGIVERAVGIFT PUNKT 1.1.4 s. 30
Arbeidsgivers utbetaling av lønn og feriepenger under sykdom og fødselspermisjon Fritatt fra arbeidsgiveravgift når ytelsen blir refundert fra folketrygden! Ftl § 23-2, femte ledd. Bakgrunnen er at det var vanskelig for trygdekontorene å beregne nøyaktig refusjonsbeløp. Cluet er at det også før var fritak, men da måtte arbeidsgiver betale først og så kreve det refundert. Nå skal arbeidsgiver inneberette det som avgiftspliktig ytelse, men føre det som fradrag i grunnlaget for arbeidsgiveravgiften etter at ytelsene er refundert fra trygden. Det er nemlig et vilkår for unntaket at det faktisk gis refusjon. Arbeidsgiver må lage en oppstilling som dokumenterer beregningen av arbeidsgiveravgiften på refusjonsbeløpet.

17 OPPGAVEPLIKT PUNKT s Kjøp av tjenester – oppgaveplikt (kode 401)? 2005: Generell oppgaveplikt når tjenesteyter (alle foretaksformer) ikke driver virksomheten fra fast forretningssted i Norge! 2006: Finansdepartementet: Ikke oppgaveplikt ved kjøp av tjenester: Fra AS eller andre selskapsformer Fra tjenesteytende næringsdrivende med fast forretningssted i Norge! Når betaler er privat person og tjenesten er utført i hans hjem Oppgaveplikt - kode 401 Innberetningsplikten følger av lignl § 6-2 nr 1 bostav f. SKD sa i 2005 til NARF at oppgaveplikten for vederlag for tjenester foreligger uavhengig av hvem den utbetales til. Med andre ord ikke bare til selvstendig næringsdrivende, men også når mottaker er AS, ANS osv. Nå sier FIN: Ikke oppgaveplikt ved kjøp av tjenester fra AS eller andre selskapsformer! Oppgaveplikt når tjenesteytende næringsdrivende Men: ikke når mottaker har ”fast forretningssted” i Norge Hjemmekontor i utgangspunktet ikke tilstrekkelig Mottakers adresse på faktura, brevark mv. ikke uten videre tilstrekkelig

18 KOST/HYRETILLEGG PUNKT 1.1.6 s. 31
Sokkelarbeidere og sjøfolk! : Kost/hyretillegg fullt ut skattepliktig F.o.m. 1. juli 2006: Fri kost for sokkelarbeidere er skattefritt når personinntekt inntil kr pr. år. Hyretillegg for sjøfolk skattefritt inntil kr pr. mnd. Først skattefritak frem til og med Så fjernet de skattefritaket for Gjeninnførte skattefritaket for hele 2005 i forb. med revidert statsbudsj. Så innførte de skatteplikt for 2006 og i revidert statsbudsjett for 2006 kommer følgende endringer: SE PLANSJE Det skal bare foretas forskuddstrekk i den utstrekning fri kost er skattepliktig. Verdien av fri kost skal innberettes og inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift, uavhengig av om den er skattepliktig eller ikke (normalt følger arbeidsgiveravgiftsplikten trekkplikten) .

19 STATENS REISEREGULATIV PUNKT 1.1.7, 1.2.5 OG 1.2.6 s. 32, 36 og 37
Innenlands: Uendrede satser i 2006 Utenlands: Endring i enkelte satser Kilometergodtgjørelse: kr 3 per km (2005: kr 2,40) Maksbegrensning for frokosttrekk (kr 60) fjernet Utlandsregulativet: Se kursmanus punkt om de forskjellige satsene. Maksbegrensning for frokosttrekk på kr 60 er fjernet, så nå er det 10 % som gjelder

20 KODEOVERSIKT PUNKT 1.1.8 s. 32-33 Kodeoversikt 9. utgave med
revidert tillegg 1! Nye koder: 117-A og 925-A (hyretillegg) 119-A og 527-A (fri kost sokkelarb.) Endrede koder: 111-A, 118-A, 130-A Kode 130-A Pga nye skatteregler for EK-tjenester Kode 118-A pga justert beløpsgrense til kr

21

22

23

24

25 Nyheter 2006

26 SKATTESATSER 2006 Alminnelig inntekt
PUNKT OG s. 45 Alminnelig inntekt  Sum nettoskatter: Ingen endring av satser  Personfradrag: klasse 1 kr klasse 2 kr

27 TOPPSKATT 2006 Klasse 1 (klasse 2 opphevet) kr 0 - 394.000 0,0 %
PUNKT s. 46 Klasse 1 (klasse 2 opphevet) kr ,0 % kr ,0 % kr  12,0 % Marginalskattesatsene: 35,8% 44,8% eller 47,8% for lønnsmottakere (+2,9% for næringsdrivende)

28 FORMUESSKATT PUNKT s. 48 $ Endring av formuesgrunnlag for: Børsnoterte aksjer 80 % av kursverdien (2005: 65 %) Ikke-børsnoterte 80 % av skattemessig formuesverdi (2005: 65 %) Verdsettes til gjenkjøpsverdi. Hvis det ikke foreligger opplysninger om gjenkjøpsverdi, må denne fastsettes ved skjønn.

29 FORMUESSKATT PUNKT s. 48 $ Endring av formuesgrunnlag for: Andeler i aksjefond 80 % av andelsverdien (2005: 65 %) Andeler i verdipapirfond 100 % av kursverdien (2005: 65 %) Aksjefond = fond der minst 50 % av forvaltningskapitalen direkte eller indirekte er plassert i aksjer/grunnfondsbevis Den indirekte eie vil være via verdipapirfondsandeler.

30 FORMUESSKATT 2006 PUNKT 2.1.9.3 s. 49 Ligningsverdien økes med 25 %
Bolig og fritidsbolig: Fortsatt begrenset til 30% av markedsverdi

31 FORMUESSKATT 2006 PUNKT 2.1.9.4 s. 49-50 Formuesskatt (kommune)
kr ,0 % kr  0,7 % Formuesskatt (stat) klasse 1 (klasse 2 opphevet) kr ,0 % kr ,2 % kr  0,4 % Før var innslagspunktet kr (kr 181’ i klasse 2). Ektefeller ble lignet sammen i klasse 2, nå hver sine bunnfradag.

32 Normrenten Fastsettes inntil 6 ganger årlig – som i 2005
SATSER PUNKT , OG s Skjermingsrente: Statskasseveksler 3 måneders løpetid Fastsatt januar 2007; før skatt 3,0 % og etter skatt 2,1 % Egen skjermingsrente for lån: Januar – juni: 1,7 % Juli – oktober: 2,1 % November – desember: 2,4 % Normrenten Fastsettes inntil 6 ganger årlig – som i 2005 Januar – februar: 2,50 % Mars – august: 2,75 % September – oktober: 3,25 % November – desember: 3,50 %

33 FIRMABIL PUNKT 2.1.12. s. 51 Skattepliktig fordel =
30% av bilens verdi under kr + 20% av bilens verdi over kr Beløpsgrensene skal justeres årlig med forventet vekst i konsumprisindeksen Firmabil registrert i 2005 vil først kunne bruke 75% av listeprisen i Først dette året er bilen fylt 3 år den 1. januar. Derfor viktig å få registrert bilen i desember og ikke januar hvis man skal kjøpe bil på slutten av året. Kr osv fastsettes av SKD Vederlag fra arbeidstakers side reduserer ikke fordelen Før km sats for de første km hjem-arb + kr 1,40 for overskytende.

34 FRADRAGSSATSER  Fradrag for 34 % av lønn maks. kr 61.100
PUNKT s. 55 Minstefradrag - lønn  Fradrag for 34 % av lønn maks. kr ”Lønnsfradrag”  Minimum minstefradrag for lønnsinntekter er uendret på kr (ikke høyere enn lønn) Minstefradrag - pensjon  Fradrag for 24 % av pensjon min. kr maks. kr

35 FAGFORENINGS- KONTINGENT PUNKT 2.5.7 s. 58
Maksimalt fradrag kr 2.250 (2005 kr 1.800)

36 INDIVIDUELLE PENSJONSAVTALER (IPA) PUNKT 2.5.8 s. 58
Det kan foretas innbetalinger på IPA-kontrakter, men innbetalinger foretatt etter 11. mai 2006 er ikke fradragsberettiget.

37 JORDBRUKSFRADRAG (MV). PUNKT 2.5.15 s. 60
Inntektsuavhengig fradrag kr (uendret) For inntekt over kr : + fradrag på 19% av overskytende, men maksimalt kr (2005 kr ) (kun kr for skiferproduksjonsnæringen)

38 SKATTEREFORMEN PUNKT 2.8.1 s. 61
AS = AKSJONÆRMODELLEN ANS = DELTAKERMODELLEN ENK = FORETAKSMODELLEN AS AS = FRITAKSMETODEN

39 SKATTEREFORMEN PUNKT 2.8.1 s. 61 - 62
Fellestrekk ved skjermingsmodellene Virksomhetsinntekter: Som før: Løpende beskatning: 28 % ENK AS ANS mm. Ekstrabeskatning/eierskatt: ENK: løpende AS/ANS mm.: ved uttak Aktivitetskravet er bortfalt.

40 SKATTEREFORMEN PUNKT 2.8.1 s. 61 - 62
Ikrafttredelse: Aksjonærmodellen Deltakermodellen Foretaksmodellen Justeringer i skjermingsgrunnlaget Skjermingsrenten for alle modeller fastsettes 1/1- 2006 1/1- 2007 Reform mht til skatt på aksjonærs/eiers investering. Alle datoer tar utgangspunkt i aksjonær/eier, ikke selskap Tilordning av skjermingsfradrag Siste RISK Skjermingsgrunnlag

41 AKSJONÆRMODELLEN PUNKT 2.8.2.1 s. 62
Virksomhetsinntekter: 100 Løpende beskatning: 28 % = 28 72 til utdeling AS Ekstrabeskatning: 28 % av 72 (- evt. skjerming) = 20,16 (= 20,16 % av 100) 28 i skatt Marginalskattesats: ,16 = 48,16 %

42 AKSJONÆRMODELLEN PUNKT 2.8.2.2 og 2.8.2.3 s. 63 - 64
Rente: 28 % Utbytte: Skjermet utbytte: 0 % Uskjermet utbytte: 28 % Bankinnskudd Aksje mv. Aksjonærmodellen gjelder for: aksjer i AS/ASA aksjer i utenlandske selskap likestilt med norske selskap andeler i aksjefond grunnfondsbevis i sparebanker andel i samvirkeforetak andel i gjensidige forsikringsselskap, kredittforeninger, selveiende finansieringsforetak Fysiske personer bosatt i Norge og andre EØS-land Konkursbo / døds- bo / adm. bo etter personlige aksjonærer Tilsvarende: alle spareformer med avkastning i form av rente, f. eks. obligasjoner Tilsvarende: alle spareformer med avkastning i form av utbytte, f. eks. aksjefond

43 AKSJONÆRMODELLEN PUNKT 2.8.2.3 s. 63
SKJERMINGSFRADRAG= Risikofri avkastning = SKJERMINGSGRUNNLAG x SKJERMINGSRENTE Aksjens inngangsverdi + ev. omkostninger v/kjøp Statskasseveksler med 3 måneders løpetid etter skatt (2,1 %) Se vedlegg 15 for lovtekst. Tanken bak er at en normalavkastning bare skal skattelegges en gang. Normalavkastning er typisk rente på bankinnskudd. Dette skattlegges en gang – banken får fradrag – renten beskattes på den som mottar rentene . Samme med en normalavkastning av en aksje – beskattes da i stedet i selskapet (ikke fradrag for utdelt utbytte) Det er normalavkastning av INVESTERT KAPITAL som er cluet. Derfor at utgangspunkt i aksjen kostpris. Denne ganges med rente som skal gi uttrykk for normalavkastning: Stasobligasjonsrent med 5 års løpetid. (gjennomsnittlig)

44 AKSJONÆRMODELLEN PUNKT 2.8.2.3 s. 63 - 64
Skjermingsfradraget beregnes per aksje Skjermingsfradrag beregnet på én aksje kan ikke fradras i utbytte/gevinst fra andre aksjer Ubenyttet skjerming (dvs. at skjerming overstiger årets utbytte) kan fremføres og trekkes fra i senere års utbytte/gevinst fra samme aksje Skjermingen beregnes årlig og tilordnes den som eier aksjene ved årets utløp (31/12) Skjermingsfradrag forutsetter at utbyttet er lovlig utdelt etter aksjeloven §§ 8-1 og 8-2 Som nevnt utgangspunktet er aksjens kostpris. For aksjer ervervet før 1. januar 2006 må ta med RISK. Kan bruke oppregulerte verdier fra 1992 for aksjer som kunne vært solgt skattefritt den gangen. For børsnoterte. Kursverdi For ikke børsnoterte: skattemessig formuesverdi

45 AKSJONÆRMODELLEN PUNKT 2.8.2.4 s. 64
Skjermingsrente = Årsgjennomsnittet av statskasseveksler med 3 måneders løpetid etter skatt (2,1 %) Fastsettes årlig etterskuddsvis Samme rente gjelder for alle aksjonærer Samme rente gjelder for skjerming i deltakermodellen og foretaksmodellen (før skatt 3,0 %) Som nevnt utgangspunktet er aksjens kostpris. For aksjer ervervet før 1. januar 2006 må ta med RISK. Kan bruke oppregulerte verdier fra 1992 for aksjer som kunne vært solgt skattefritt den gangen. For børsnoterte. Kursverdi For ikke børsnoterte: skattemessig formuesverdi

46 Skjermingsgrunnlaget
AKSJONÆRMODELLEN PUNKT , og s og s Skjermingsgrunnlaget Hovedregel: Inngangsverdi + omkostninger ved kjøp Unntak: Oppregulert verdi i 1992 basert på takst eller regnskapsmessig verdi, kan ikke benyttes som skjermingsgrunnlag! OBS! Ved arv/gave etter : skjermingsgrunnlag = arvelater/givers inngangsverdi (kontinuitet) Som nevnt utgangspunktet er aksjens kostpris. For aksjer ervervet før 1. januar 2006 må ta med RISK. Kan bruke oppregulerte verdier fra 1992 for aksjer som kunne vært solgt skattefritt den gangen. For børsnoterte. Kursverdi For ikke børsnoterte: skattemessig formuesverdi Se punkt om bo overtatt i uskifte

47 AKSJONÆRMODELLEN PUNKT 2.8.2.7 s. 66-67
2006: Aksje 1 Aksje 2 Kostpris 100 450 Skjermingsgrunnlag Skjermingsfradr.(2%) 2 (2% av 100) 9 (2% av 450) Utbytte mai 2006 7 Skattepliktig utbytte 5 Ubenyttet skjermingsfradrag 2 Skjermingsgrunnlag 2007 452

48 AKSJONÆRMODELLEN PUNKT 2.8.2.7 s. 66-67
2007: Aksje 1 Aksje 2 Kostpris 100 450 Skjermingsgrunnlag 452 Skjermingsfradrag (2%) 2 (2% av 100) 9,04 (2% av 452) Ubenyttet skjermings- fradrag fra 2006 2 Totalt skjermingsfradrag 2007 11,04 Utbytte mai 2007 6 Skattepliktig utbytte 2007 4 Ubenyttet skjermingsfradrag til fremføring 5,04 Skjermingsgrunnlag for 2008 455,04

49 AKSJONÆRMODELLEN PUNKT 2.8.2.8 s. 67
Realisasjon av aksjer Utgangsverdi - Inngangsverdi* (= skjermingsgrunnlag) - Ubenyttet skjermingsfradrag ** = gevinst/tap * Her kan takst/regnskapsmessig verdi brukes ** Tap på grunn av skjermingsfradrag kan ikke føres til fradrag Ved gevinstberegningen benytter vi en inngangsverdi og en utgangsverdi. Utgangsverdien er enkel for den vil normalt tilsvare salgssummen. Inngangsverdien vil som hovedregel tilsvare skjermingsgrunnlaget. Ved fastsettelsen av skjermingsgrunnlaget har vi jo tatt utgangspunkt i kostpris tillagt RISK osv (som jo nettopp er inngangsverdien i det gamle systemet). Det er et par unntak for når inngangsverdien ikke tilsvarer skjermingsgrunnlaget: Inngangsverdien kan være negativ (det kan ikke skjermingsgrunnlaget). Dette vil skyldes negativ RISK f.eks pga store utbytteutdelinger ved inngangen til skattereformen. Ved forrige skattereform i 1992 kunne man velge å bruke takst eller andel av regnskapsmessig EK ved oppregulering av inngangsverdi. Disse verdiene kan man ikke bruke som skjermingsgrunnlag (kun historisk kostpris eller andel av skattemessig formuesverdi). Disse verdiene kan fortsatt ikke brukes som grunnlag for tapsfradrag. RISK knytter seg til overskudd. Skjerming til kostpris.

50 AKSJONÆRMODELLEN PUNKT 2.8.2.8 s. 67-68
2008: Aksje 1 Aksje 2 Kostpris 100 450 Ubenyttet skjermingsfradrag 5,04 Samlet inngangsverdi 455,04 Salgssum 2008 440 Gevinst/tap 340 (gevinst) 15,04 (tap) Fradragsberettiget tap 10

51 AKSJONÆRMODELLEN PUNKT 2.8.2.8.1. s. 68
Fastsettelse av skjermingsgrunnlaget pr Ligningsvedtak Juni/okt 2007 1/1- 2006 31/5- 2006 Beholdnings- oppgave! 1/1- 2007 Reform mht til skatt på aksjonærs/eiers investering. Alle datoer tar utgangspunkt i aksjonær/eier, ikke selskap Tilordning av skjermingsfradrag Skjermingsgrunnlag fastsettes

52 AKSJONÆRMODELLEN PUNKT 2.8.2.10/11 s. 73-74
AS i utlandet Utland Aksjonærmodellen gjelder også for aksjeinntekter i utlandet til aksjonær bosatt i Norge AS Aksjonærmodellen gjelder for alle utenlandske aksjonærer i norske selskap, hvis de er bosatt i annen EØS-stat

53 AKSJONÆRMODELLEN PUNKT 2.8.2.12 s. 74-76
Staten AKSJONÆRMODELLEN PUNKT s Stakkars skattyter Som før: Långiver skattlegges for påløpte renteinntekter. Fradrag for selskapet. Nytt: Ekstrabeskatning (28 %) av påløpte renter utover et skjermingsfradrag Faktiske påløpte renter - skatt (på påløpte renter) - beregnet skjerming = Grunnlag for tilleggsbeskatning Skjermingen skal beregnes månedlig på grunnlag av lånesaldo den 1. hver måned Gjelder alle personer som yter lån Dvs. ikke bare aksjonær og/eller dens nærstående Se artikkel SB s. Legg inn plansje med Ole Gjems – Onstad Vår høringsuttalelse – svært tidkrevende: burde vært et minimumsbeløp.

54 AKSJONÆRMODELLEN PUNKT 2.8.2.12 s. 75
Lån til AS på kr Rente 6 % AS Renter kr til fradrag (28 %) Renteinntekter kr skattlegges med 28 % = kr Renteinntekter kr - skatt (28 %) kr skjermingsfradrag (kr 1000’ x 1,7 %) kr = grunnlag for ekstrabeskatning kr Ekstraskatt: kr (kr x 28 %) Total skatt långiver: kr (kr kr 7.336)

55 AKSJONÆRMODELLEN PUNKT 2.8.2.13 s. 77-79
Aksjer mottatt som arv eller gave etter : Harmonisering av arveavgift og skatt pga. kontinuitet: Arveavgiftsgrunnlaget reduseres med 20 % av latent gevinst Eksempel: Latent gevinst på 150 gir en reduksjon på 30 i arveavgiftsgrunnlaget (150 x 20 %) Også ubenyttet skjermingsfradrag knyttet til aksjen overtas av arvingen. Men arvingen eller gavemottaker skal som regel betale arveavgift. Sktl §9-7 er ikke endret, og sier at inngangsverdien ikke kan settes høyere enn arveavgiftsgrunnlaget. Inngangsverdien/skjermingsgrunnlaget blir da redusert til arveavgiftsgrunnlaget. Dette er mest aktuelt for ikke-børsnoterte aksjer. Oftere vil givers inngangsverdi være lavere enn verdien i dag, og da vil jo mottaker bli skattlagt for en gevinst hvis han selger. Han overtar mao en latent gevinst. Arveavgiftsgrunnlaget kan korrigeres med 20% av den latente gevinsten (altså ikke en skatteregel, men påvirker arveavgiften).Som virkelig verdi på ikke-børsnoterte aksjer, bruker man her 100% av skattemessig formuesverdi. Et latent tap vil det ikke bli pga §9-7 som sier at du ikke får satt inngangsverdien høyere enn arveavgiftsgrunnlaget.

56 DELTAKERMODELLEN PUNKT 2.8.3.1 og 2.8.3.2 s. 79
Virksomhetsinntekter: 100 Løpende beskatning: 28 % = 28 72 til utdeling ANS DA KS Indre selskap Stille deltaker Partrederi Ekstrabeskatning: 28 % av 72 (- evt. skjerming) = 20,16 (= 20,16 % av 100) 28 i skatt Ingen endringer i deltakerligningen. Unntak for nettolignede sameier som nå anses som tingsrettslige sameier. Marginalskattesats: ,16 = 48,16 %

57 DELTAKERLIGNET SELSKAP
DELTAKERMODELLEN PUNKT s. 80 DELTAKERLIGNET SELSKAP Utbetaling av opptjent kapital Arbeids- godtgjørelse Tilbakebetaling innbetalt kapital Husk at det ikke er arbeidsgiveravgift på arbeidsgodtgjørelsen Det er valgfritt om man tar ut innbetalt eller opptjent kapital først. Det avgjørende tidspunktet for beskatning ved utbetaling av opptjent kapital, er når betalingen faktisk skjer, og ikke ved vedtakstidspunktet. Ekstraskatt Skattefritt Som næringsinntekt

58 DELTAKERMODELLEN PUNKT 2.8.3.4 s. 81
Grunnlaget for ekstrabeskatning Utdeling av opptjent kapital - skatt på andel av selskapets overskudd - skjermingsfradrag* = Beløp som skal ekstrabeskattes** * Deltakeren ved årets slutt tilordnes skjermingsfradraget * *Regnes som alminnelig inntekt (28%)

59 DELTAKERMODELLEN PUNKT 2.8.3.3 s. 80
SKJERMINGSFRADRAG = SKJERMINGSGRUNNLAG x SKJERMINGSRENTE Innskudd Netto vederlag Andel av skattemessig EK Spesielt ved arv/gave Statskasseveksler med 3 mnd løpetid Fastsettes årlig Likt for alle selskaper Ubenyttet skjerming (dvs at skjerming overstiger årets utdeling) kan fremføres og trekkes fra i senere års utdeling/gevinst Skjermingen beregnes årlig og tilordnes den som eier aksjene ved årets utløp

60 DELTAKERMODELLEN PUNKT 2.8.3.4.1 og 2.8.3.4.3 s. 82-83
SKJERMINGSGRUNNLAG: FØR 1/1 2006: Andel av skattemessig egenkapital per 31/12-05 Korreksjon for overpris eller underpris ETTER 1/1 2006: Kjøp: Netto vederlag for andelen Stiftelse: Deltakers innskudd i selskapet (målt kvartalsvis) Arv/gave: Arvelaters/givers skjermingsgrunnlag (ikke høyere enn arveavg.grunnl.) Ubenyttet skjerming (dvs at skjerming overstiger årets utdeling) kan fremføres og trekkes fra i senere års utdeling/gevinst Skjermingen beregnes årlig og tilordnes den som eier aksjene ved årets utløp

61 DELTAKERMODELLEN PUNKT 2.8.3.4.2 s. 82 - 83
Skjermingsgrunnlaget økes når: deltakeren senere skyter inn innskudd i selskapet årets utdeling fra selskapet ikke er nok til å dekke deltakerens skatt på det løpende overskuddet i selskapet arbeidsgodtgjørelse godskrives EK-kontoen, men ikke utbetales skjermingsfradraget ikke er fullt utnyttet tidligere år Skjermingsgrunnlaget reduseres når: deltakeren får tilordnet andel av selskapets underskudd (reduksjon med underskuddsandelen x 28%) deltakeren får tilbakebetalt kapital Innskudd/tilbakebetaling: Gjennomsnittsberegning i løpet av året. Kvartalsvis. Uegentlig innskudd. Hensyntas i neste års skjermingsgrunnlag. (Øvre grense for ubenyttet skjermingsgrunnlag er årets skjerming).

62 DELTAKERMODELLEN PUNKT 2.8.3.4.6 s. 85
Skjermingsrente = Årsgjennomsnittet av statskasseveksler med 3 måneders løpetid etter skatt (2,1 %) Fastsettes årlig etterskuddsvis Samme rente gjelder for alle deltakere Samme rente gjelder for skjerming i foretaksmodellen og aksjonærmodellen (før skatt 3,0 %) Som nevnt utgangspunktet er aksjens kostpris. For aksjer ervervet før 1. januar 2006 må ta med RISK. Kan bruke oppregulerte verdier fra 1992 for aksjer som kunne vært solgt skattefritt den gangen. For børsnoterte. Kursverdi For ikke børsnoterte: skattemessig formuesverdi

63 DELTAKERMODELLEN PUNKT 2.8.3.5 s. 86-87
REALISASJON AV ANDEL Vederlag - Inngangsverdi* - ubenyttet skjermingsfradrag** = Gevinst/tap * Er samsvarende med skjermingsgrunnlaget ** Ubenyttet skjermingsfradrag kan ikke føre til/øke fradragsberettiget tap Opptak av ny deltaker anses ikke som realisasjon.

64 FORETAKSMODELLEN PUNKT 2.8.6.1 s. 89
Overskudd i virksomhet: 100 Løpende beskatning: 28 % = 28 (alminnelig inntekt) ENK Personinntekt: Trygdeavgift: 10, 7 % Toppskatt: 0 %, 9 % eller 12 % Alminnelig inntekt Husk at grunnlaget for personinntekt er overskuddet minus evt rentefradrag, skjermingsfradrag, lønnsfradrag og fremførbar negativ personinntekt. Personinntekt Marginalskattesats: 38,7 %, 47,7 % eller 50,7 %

65 FORETAKSMODELLEN PUNKT 2.8.6.2 s. 90
Beregning av personinntekt Omfanget av virksomheten Passiv kapitalplassering Næring Vurdering av om det drives næring: Vanlig virksomhetsvurdering Ikke skille aktiv/passiv eier Ikke skille liberal/ikke-liberal Virksomhetsvurdering: Egen regning og risiko Egnet til overskudd Varighet og omfang

66 FORETAKSMODELLEN PUNKT 2.8.6.2.1 s. 90-91
Lignings-ABC om næringsbegrepet ved utleie: 5 eller flere utleieboliger 500 kvm næringsareal Ektefeller kan ha hver sin utleievirksomhet Utleievirksomhet i AS/ANS mv. ses separat fra privat utleievirksomhet Næringsbegrepet ved salg av: Enkeltstående bolig: Kapitalinntekt Boligkontrakt: Kapitalinntekt Enkeltstående tomt: Kapitalinntekt = næringsvirksomhet! = næringsvirksomhet: Det skal beregnes personinntekt av utleieinntektene! Har også betydning for gevinstene. Mange BFU på grensedragningen Dette er et dagskurs i seg selv.

67 FORETAKSMODELLEN PUNKT 2.8.6.3 s. 93-94
BEREGNING AV PERSONINNTEKT. HVA ER ENDRET? Beløp fra gevinst- og tapskonto skal med i personinntektsgrunnlaget Medfører personinntekt også etter opphør av næring Gjeldsrenter reduserer personinntektsgrunnlaget Skjermingsfradrag erstatter fradrag for kapitalavkastning Gjeld til finansinstitusjoner/mengdegjeldsbrev reduserer skjermingsgrunnlaget Lønnsfradraget reduseres = næringsvirksomhet: Det skal beregnes personinntekt av utleieinntektene! Mange BFU på grensedragningen

68 Risikofri avkastning fra virksomheten
FORETAKSMODELLEN PUNKT og s SKJERMINGSFRADRAG = Risikofri avkastning fra virksomheten = x SKJERMINGSGRUNNLAG SKJERMINGSRENTE - Statskasseveksler med 3 mnd løpetid (før skatt) - fastsettes årlig likt for alle foretak kan velge en lavere rente Utgangspunkt: Eiendelene som har ”virket i virksomheten” Før: Bruttoverdier Nå: Nettoverdier Forskjell mellom KAG og skjermingsgrunnlaget: all gjeld! = skjerping

69 FORETAKSMODELLEN PUNKT 2.8.6.3 s. 93-94
DELINGSMODELLEN 2005 FORETAKSMODELLEN 2006 Netto næringsinntekt (før rentefradrag bank kr ) - gevinst på GTK - aksjegevinster - kapitalavkastning Eiendeler x 7% - lønnsfradrag Lønn og aga ( x20%) Beregnet personinntekt Netto næringsinntekt (før rentefradrag bank kr ) - gjeldsrenter bank - aksjegevinster - skjermingsfradrag Eiendeler kr gjeld kr x 3 % - lønnsfradrag Lønn og aga ( x15%) Beregnet personinntekt Næringsinntekten fremkommer som før. Hent beløpet fra næringsoppgavens punkt 0402/0410. Dette er overskudd før renter i næring er trukket ut. (rentene i næring kommer til fradrag først i selvangivelsens punkt 3.3.1) I foretaksmodellen skal man nå trekke ut gjeldsrentene ved beregningen av personinntekt (kunne ikke i delingsmodellen), men også redusere skjermingsgrunnlaget med gjelden. Dersom faktisk rentesats er lik skjermingsrenten, blir det et nullspill. Videre skal man trekke ut kapitalinntekter/kapitalgevinster og plusse på kapitalkostnader/kapitaltap i den grad det er snakk om avkastning på objekter som ikke har virket i virksomheten og som er tatt med i foretakets alminnelige inntekt. Gevinst og tapskonto skyldes eiendeler som har virket i virksomheten, og derfor skal det ikke korrigeres for dette (NYTT!). Det betyr at gevinst ved salg av driftsmidler inngår i beregningen av personinntekt. Før hadde vi fradrag for kapitalavkastning. Nå har vi fradrag for et skjermingsfradrag. Skjermingsgrunnlaget er på samme måte som kaiptalavkastningsgrunnlaget middelverdiene av de eiendelene som har virket i virksomheten (men leverandørkreditter og forskuddsbetalinger fra kunder skal redusere skjermingsgrunnlaget uavhengig av avtalt kredittid). Lønnsfradraget er som før, men med ny sats.

70 FORETAKSMODELLEN PUNKT 2.8.6.3 s. 93-94
Mer gjeld enn eiendeler: Netto næringsinntekt (før rentefradrag bank kr ) gjeldsrenter bank (5 %) - skjermingsfradrag eiendeler kr gjeld kr = x 3 % + tilbakeført renter over skjermingsgrunnlaget: x 5% Beregnet personinntekt Husk: Uansett kun renter (i næring, som jo er et litt uklart begrep) på mengdegjeldsbrev og på lån fra finansinstitusjoner. Ettersom rentene ikke trekkes fra, trekker man heller ikke fra gjelden i skjermingsgrunnlaget.

71 SKATTEREFORMEN PUNKT 2.8.7 s. 97
ENDRINGER I FRITAKSMETODEN fra 2006: Utvidet til også å gjelde realisasjon av andeler i deltakerlignede selskaper. Gevinst skattefri og tap ikke fradragsberettiget. F.o.m. 12. mai 2006 kan også aksjegevinster mottas skattefritt av deltakerlignede selskaper Gevinst skattefri og tap ikke fradragsberettiget Nødvendig for å hindre kjedebeskatning

72 FREMFØRING AV UNDERSKUDD PUNKT 2.8.14 s. 101
Avvikle 10-årsbegrensning Fremføring også etter opphør av næringsvirksomhet Til og med 2005 var det anledning til å kreve fradrag for underskudd både i og utenfor næringsvirksomhet men med 2 begrensninger: 10 år Opphør av næring Administrative hensyn lå bla. til grunn. Administrativt er dette ikke vanskelig, det er dessuten ganske få som ikke greier seg med 10 år. I tillegg er det jo ikke noe krav om at underskudd i næring som eksisterer skal kreves til fradrag i inntekt fra samme næring (da ulogisk at underskuddet ikke kan fradragsføres etter opphør). + hensynet til at skattyter får fradrag i senere inntekt for underskuddd. § vil ta seg av skattemotiverte overføringer. De som hadde mistet retten til underskuddsfremføring etter de gamle reglene, har ikke mulighet til å få tilbake denne rettigheten ved hjelp av de nye reglene.

73 HJEMMEKONTOR FOR NÆRINGSDRIVENDE PUNKT 2.8.17 s. 104
Fortsatt fradrag for ervervsbruken etter reglene om hjemmekontor! Bestemmelsene og satsene tas inn i takseringsreglene 1.500 kroner i standardfradrag Ifm statsbudsjettet for 2006, ble det foreslått å fjerne dette fradraget for prosentligning ble opphevet (ikke lenger dobbeltbeskatning). Lovhjemmelen ble fjernet, men forskriftsbestemmelsen med selve sjablonbestemmelsen ble stående. HVA DA? FIN har uttalt at det skal være fradrag. Hjemmelen blir hovedregelen i § 6-1. Sjablonregelen skal heretter tas inn i takseringsreglene. Lønnsmottakere som mottar en utgiftsgodtgjørelse for bruk av hjemmekontor, skal overskuddsberegnes etter nettometoden. Dette betyr at godtgjørelse som er utbetalt i henhold til satsene som gjelder for næringsdrivende, vil være skattefri i sin helhet. Utbetales det et høyere beløp, skal overskuddet skattlegges som lønn. Som for næringsdrivende, er det et vilkår at hjemmekontoret ikke brukes til annet enn arbeid for arbeidsgiver.

74 UTENLANDSKE ANSATTE PUNKT 2.8.18.1 s. 105
Standardfradraget strammes inn: 10 % av brutto lønn (2005: 15 %), Maks. kr (2005: ingen begrensning) Ved de to første ligningene (2005: maks. 4 år), Valg av standardfradrag binder begge ektefeller Standardfradrag er et fradrag som kommer i stedet for en del andre fradrag (kost og losji, arbeidsreiser, enkelte særfradrag mv). Gjelder for midlertidig bosatte og begrenset skattepliktige. Før satt til 15% av bruttolønnen uten noen øvre grense. Hensynet bak standardfradrag er at det skal være enkelt for utlendinger som kommer hit en kortere periode å kreve korrekte fradag. Og dette tilsa en videreføring mente departementet. Endringen må ses i sammenheng med at det innføres alminnelig fradragsrett for begrenset skattepliktige (neste plansje) Det er likevel slik at det er gitt veldige store fradrag (ofte større en faktiske utgifter tilsier) og det er derfor innført en øvre grense. Det har vært vanskelig å vurdere hvorvidt folk har tenkt til å bli her i fire år eller ikke. Nå har man fjernet hensiktskravet og sier at man får fradraget ved de to første ligningene. Ektefeller har tidligere kunnet velge vanlig fradrag eller standardfradrag som de ville. Den ene kunne da kreve fradrag for de faktiske utgiftene, mens den andre kunne kreve standardfradrag. Underskudd fra den ene ektefelle kunne til og med overføres til den som krevde standardfradrag. Nå må de velge likt.

75 OBLIGATORISK TJENESTEPENSJON Punkt 2.8.19.1 OG 2.8.19.2 s. 106-107
FRA NÅR: Avtale innen utløpet av 2006 Gjelder fra 1. juli 2006 Premiefritak ved uførhet: Fra 2007 GJELDER FORETAK: med to personer som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør prosent eller mer av full stilling. med minst én arbeidstaker uten eierinteresse og som har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling. med personer i foretaket som har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, forutsatt at dette til sammen tilsvarer minst to årsverk. Ny lov om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft 1. januar Ordningen gjelder fra 1. juli, men det er tilstrekkelig at forsikringen er tegnet innen utløpet av Kan velge mellom innskuddspensjon eller foretakspensjon. Minstekravene i ordningen gjelder alderspensjon. Må også ha premiefritak: ordning som sikrer sparing til alderspensjon selv om den ansatte blir ufør (gjelder for uføregrad fra 20 %). Hvilke ansatte: Alle ansatte med minst 20 prosent stilling. Fra første arbeidsdag. Kan holde eldre arbeidstakere utenom hvis ytelsesbasert ordning. ”Eldre” = ansatte som har under 10 år igjen til pensjonsalder. Ansatte under 20 år er ikke med Eksempel på pkt 1): Liten konsulentbedrift med en heltidsansatt og en på deltidsstilling 50 % har ikke plikt til å ha tjenestepensjon. En tilsvarende bedrift hvor begge jobber 75 % har plikt til å tegne tjenestepensjon Eksempel på pkt 2: En person eier eget AS, og er ansatt der. Har ikke plikt, men rett til å tegne tjenestepensjon. Får plikt hvis han ansetter en person i minst 75 pst stilling. Eksempel på pkt 3: En bedrift med tre deltidsansatte som kun jobber juni, juli og aug (under 20pst), har ikke plikt til å tegne tjenestepensjon. Er de 10 personer med 20 pst får de plikt. Næringsdrivende eiere uten egne ansatte har rett, men ikke plikt, til å opprette pensjonsordning. Gjelder eiere både av ENK, AS og DS.

76 OBLIGATORISK TJENESTEPENSJON Punkt 2.8.19.6 OG 2.8.19.9 s 108-110
PREMIE Minimumspremie: 2 % av lønnen. Maksimumspremie: 5 % av lønn mellom 1 G og 6 G 8 % av lønn mellom 6 G og 12 G For eiere av næringsvirksomhet: Maks. 4 % av premiegrunnlaget SKATTEREGLENE Premien: skattefri for den ansatte fradragsberettiget for arbeidsgiver arbeidsgiveravgift Kapitalen: Ingen formuesskatt underveis for den ansatte Utbetalingen: skattlegges som pensjon (3 % trygdeavgift) Den ansatte kan være med å betale. Må være nedfelt i pensjonsordningens regelverk. Innskuddet fra arb.taker kan ikke overstige foretakes innskudd og kan maks utgjøre 4 % av den ansattes lønn. Premiegrunnlaget for næringsdrivende: arbeidsgodtgjørelse og beregnet personinntekt mellom 1 G og 12 G. Skattemessig behandles den obligatoriske tjenestepensjonen på samme måte som pensjon etter innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven. Arbeidsgiver: Får fradrag for  innbetalt premie/innskudd og innbetaling til premiefond/innskuddsfond begrenset til seks ganger snittet av årets premie og to foregående år. Må svare arbeidsgiveravgift av premie/innskudd og premie/innskuddsfond. Beregning av arbeidsgiveravgift er endelig, mao: ønsker bedriften å tilbakeføre midler fra premie/innskuddsfond vil arbeidsgiveravgiften ikke bli tilbakebetalt. Reduksjon av arbeidsgiveravgift for ansatte over 62 år gjelder ikke ved betaling av premie/innskudd Den ansatte: Arbeidsgivers innbetaling av premie er skattefri og det betales heller ikke formueskatt av den innbetalte kapitalen. Den ansatte får fradrag i alminnelig inntekt for den del av premien/innskuddet han (eventuelt) selv betaler Ved oppnådd pensjonsalder vil utbetalingen bli å beskatte som pensjonsinntekt, hvilket innebærer trygdeavgift med lav sats (3 pst.), og eventuelt toppskatt.

77 AKSJEGEVINSTER ETTER UTFLYTTING PUNKT 2.8.20 s. 110
De nye reglene opphevet Virkning for hele 2006 Gjeninnfører gammel 5-års regel. Virkning fra 13. juni 2006 til og med inntektsåret 2008 Ingen hjemmel til å skattlegge gevinster realisert i perioden 1. januar til 13. juni 2006. Med virkning fra 2006 ble det vedtatt en generell utflyttingsskatt på aksjer ved utflytting fra Norge. Skatteplikten gjaldt latente gevinster over kr på aksjer og andeler, både norske og utenlandske. Beskatningstidspunktet var det året skatteplikten til Norge opphørte, men pga skatteavtaler ble gevinstene ofte ikke skattlagt. IFM rev. Statsbudsjett ble bestemmelsen opphevet med virkning for hele året. Gammel regel gjeninnført, men kun fra 13. juni da høringen ble sendt ut (ellers tilbakevirkende kraft). Gammel 5-års regel: Personer som hadde hatt alminnelig skatteplikt til Norge var skattepliktig for gevinster ved realisasjon av aksjer og andeler i norske selskap innen fem år etter at skatteplikten til Norge opphørte. Ny femårsregel fra 2007, sier vi mer om i del 3.

78 ARVEAVGIFT – SAMBOERE PUNKT 2.8.21 s. 111
Samboere som har bodd sammen i minst 2 år i ekteskapslignende forhold Avgiftsfritak på lik linje med ektefeller og samboere med felles barn Innebærer avgiftsplikt på gaver, eks til samboers særkullsbarn Gjelder arv og gave hvor rådigheten går over 1. januar 2006 og senere Arv og gave mellom ektefeller er ikke arveavgiftspliktig. For samboere har det i utg.pkt vært avgiftsplikt på arv (all arv er avgiftspliktig. Vil for samboere typisk skyldes et testament) men ikke gaver. I 2002 ble unntaket ovenfor utvidet til også å omfatte samboere som har eller har hatt felles barn eller som tidligere har vært gift. Nå foreslås unntaket ytterligere utvidet. Må ha bodd sammen i ekteskapslignende forhold (må ha anledning til å gifte seg eller inngå partnerskap). Toårs fristen er absolutt og løper fra de flytter sammen. Midlertidig fravær pga sykdom, utdannelse, opphold i institusjon osv avbryter ikke fristen.

79 ARVEAVGIFT – AVDRAGSORDNING PUNKT 2.8.22 s. 111-112
For å sikre videre drift etter generasjonsskifter, innføres en avdragsordning. Arveavgiften fordeles over 7 år og uten at det belastes renter. Gjelder overdragelse av alle foretaksformer. Vilkår: Giver (+ektefelle/samboer) må eie minst 25 % av foretaket umiddelbart før overdragelsen. Mottaker må sitte med mer enn 50% av aksjene/andelene så lenge avdragsordningen løper. For ENK: Kreditten faller bort ved opphør av næring Alle foretaksformer skal være omfattet av ordningen. Likevel begrenset til de foretakene som anses som små i regnskapsloven (§1-6) Dermed ikke børsnoterte AS og allmennaksjeselskaper. ENK foreslås omfattet hvis de er under grensen for regnskapsplikt (Regnsk.l § 1-1 og 1-2) Stilles ikke krav om at det skal drives virksomhet i selskap som omfattes av aal. § 11-A. For ENK stilles det derimot krav til at det drives virksomhet og at det kun er eiendeler knyttet til virksomheten som kan omfattes av avdragsordningen. Én avdragsordning for hvert foretak. Ved vurderingen av om 25% kravet til eierskap er oppfylt, skal man også regne med eventuelt indirekte eie (eier f.eks 100% i et selskap som igjen eier 20% i et annet selskap. Eier har også 10% direkte eide aksjer i det andre selskapet. Gir han disse aksjene til sin datter, oppfyller han kravet til 25% eierskap.) Suksessive overdragelser er greit. Dvs at andeler som er eid av overdrgers ektfelle og livsarvinger når disse tidligere er eid av giver, skal regnes med ved fastsettelsen av 25%-grensen. Alle arveavgiftspliktige vil kunne omfattes av avdragsordningen. 50% kravet: Hvis han selger eller gir bort aksjer. Dersom mottaker dør vil derimot hans arvinger kunne fortsette avdragsordningen hvis de selv fyller vilkårene. Omdannes selskapet etter skattemessig kontinuitet faller kreditten heller ikke bort.

80 Nyheter 2007

81 SKATTESATSER 2007 Alminnelig inntekt
PUNKT OG s. 127 Alminnelig inntekt  Sum nettoskatter: Ingen endring av satser  Personfradrag: klasse 1 kr klasse 2 kr

82 TOPPSKATT 2007 Klasse 1 og 2 kr 0 - 400.000 0,0 %
PUNKT s. 128 Klasse 1 og 2 kr ,0 % kr ,0 % kr  12,0 % Marginalskattesatsene: 35,8% 44,8% eller 47,8% for lønnsmottakere (+2,9% for næringsdrivende)

83 FORMUESSKATT PUNKT s $ Endring av formuesgrunnlag for: Børsnoterte aksjer 85 % av kursverdien (2006: 80 %) Ikke-børsnoterte 85 % av skattemessig formuesverdi (2006: 80 %)

84 FORMUESSKATT PUNKT s. 130 $ Endring av formuesgrunnlag for: Andeler i aksjefond 85 % av andelsverdien (2006: 80 %) Andeler i verdipapirfond 100 % av kursverdien (2006: 100 %) Aksjefond = fond der minst 50 % av forvaltningskapitalen direkte eller indirekte er plassert i aksjer/grunnfondsbevis

85 FORMUESSKATT PUNKT s Ligningsverdien økes med 10 % Bolig og fritidsbolig: Fortsatt begrenset til 30% av markedsverdi Annen fast eiendom inkl. tomter: begrenset til 80 % av markedsverdi (2006: 100 %)

86 FORMUESSKATT 2007 PUNKT 3.1.9.5 s. 132 Formuesskatt (kommune)
kr ,0 % kr  0,7 % Formuesskatt (stat) kr ,0 % kr ,2 % kr  0,4 % Før var innslagspunktet kr (kr 181’ i klasse 2). Ektefeller ble lignet sammen i klasse 2, nå hver sine bunnfradag.

87 Gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift:
PUNKT s. 135 Gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift: Tilbake til 2003-satser, med noen unntak Soneinndeling følger bedriftens sted – ikke ansattes bosted Registrering avgjør

88 ARBEIDSGIVERAVGIFT PUNKT 3.3.2.1 s. 135
Sone Sats Sone I 14,1 % Sone Ia 10,6 %/14,1 % Sone II 10,6 % Sone III 6,4 % Sone IV 5,1 % Sone IVa 7,9 % Sone V 0,0 % Halvparten av kommunene i tidl. sone II. Fribeløpsordningen opprettholdes. Forslag: fribeløp kr (2006: kr ). Fiskeri- og landbruksunntaket videreføres (10,6 % for alt) Tromsø og Bodø - tidl. sone IV. Fiskeri- og landbruksunntaket videreføres (5,1 % for alt)

89 Arbeidstakere som har fylt 62 år:
ARBEIDSGIVERAVGIFT PUNKT s. 135 Arbeidstakere som har fylt 62 år: samme sats for ansatte over og under 62 år ( 2006: 4 % lavere)

90 FRADRAGSSATSER  Fradrag for 36 % av lønn maks. kr 63.800
PUNKT OG s Minstefradrag - lønn  Fradrag for 36 % av lønn maks. kr ”Lønnsfradrag”  Minimum minstefradrag for lønnsinntekter er uendret på kr (ikke høyere enn lønn) Minstefradrag - pensjon  Fradrag for 26 % av pensjon min. kr maks. kr

91 FAGFORENINGS- KONTINGENT PUNKT 3.5.7 s. 138
Maksimalt fradrag kr 2.700 (2006 kr 2.250)

92 JORDBRUKSFRADRAG (MV). PUNKT 3.5.15 s. 139-140
Inntektsuavhengig fradrag kr (2006: kr ) For inntekt over kr : + fradrag på 32 % av overskytende (2006: 19 %), men maksimalt kr (2006: kr ) (Uendret for reindriftsnæringen og skiferproduksjonsnæringen)

93 BEGREPENE LIVRENTE OG PENSJON
PUNKT s Livsforsikring: Forsikring knyttet til den forsikredes liv eller helse. Livrenteforsikring Alltid løpende ytelse Kapitalforsikring Normalt engangsutbetaling Livrente: Utbetaling av terminvise beløp frem til død eller oppnådd alder. Bindingstid. IPA – en spesielt skattefavorisert undergruppe av livrente: Krav om minste pensjonsalder mm

94 Premie Kapital Utbetaling
IPA – t.o.m. 11. mai PUNKT s Ikke formuesskatt Fradrag Hele utbetalingen skattepliktig som pensjon (3 % trygdeavgift)

95 Premie Kapital Utbetaling
IPA – f.o.m. 12. mai PUNKT s Ikke formuesskatt (unntak: midler i premiefond) Ikke fradrag f.o.m. 12. mai Utbetaling fra IPA-kontrakter skattepliktig som pensjon (3 % trygdeavgift) Fripolise med gunstig formuesskatteregler for avtaler inngått tom 12. mai. Livrente tegnet etter 5. oktober eller utvidet etter 5 oktober blir også formuesskattepliktig. De som da har innbetalt på IPA mellom 12. mai og 5. oktober får vel de gamle livrentereglene? Videreføre pensjonssparingen, men uten fradragsrett Beholde IPA, men avslutte sparingen – fripolise Gå ut av IPA - gjenkjøp

96 IPA- OVERGANGSREGLER PUNKT 3.8.1.2 s. 142-143
Tilbud om å tegne individuell livrente innen 31. juli uten ny legeerklæring og kun kr 200 i gebyr. Hvis gjenkjøpsverdi lavere enn 2 G: Gjenkjøp innen 31. juli Beskattes som pensjonsinntekt Konsekvenser 2007: Ikke reinvestering av arvet IPA Ved avløsning av løpende pensjon over driften; ikke mulig å reinvestere i IPA Fortsettelsesforsikring; ikke fradrag for innbetalinger Ny avtale tegnet innen 31.7: Disse må inngås på samme vilkår som den forrige men uten skattefavorisering. Gjenkjøp mulig hvis verdien er under 2 G: For å skåne de som nylig har tegnet avtaler (hensynet til forutberegnelighet) Fortsettelsesforsikringer: Ikke lenger fradrag for innbetalinger til fortsettelsesforsikringer (dvs der man av annen grunn enn alder trer ut av en kollektiv livsforsikring). Samme overgangsregel for disse som for IPA, dvs fripolise og adgang til å tegne ny avtale uten ny helsevurdering. Pensjon over driften vil kunne skattlegges som i dag, men departementet vil følge utviklingen fremover. Kun avløsningsreglene som endres som følge av endringer i IPA-reglene.

97 INDIVIDUELL LIVRENTE- GJELDENDE REGLER PUNKT 3.8.2.1 s. 143
Premie Kapital Utbetaling Ikke formuesskatt Ikke fradrag Kun avkastningen utover premie skattepliktig - som kapitalinntekt (28 %) I tillegg: Ved gjenkjøp (opphør av forsikringsavtalen) av livrentepoliser blir man skattlagt for differansen mellom innbetalt premie og utbetalingen. I tillegg blir man ekstrabeskattet ved gjenkjøp før bindingstidens utløp (skattlegges for 25 % av gjenkjøpsverdien).

98 (!) INDIVIDUELL LIVRENTE- NYTT Premie Kapital Utbetaling
Punkt s. 143 Formuesskatt av gjenkjøpsverdi (!) Ikke fradrag Kun avkastningen utover premie skattepliktig - som kapitalinntekt (28 %) Formuesskattereglene gjelder for nye livrenteavtaler tegnet etter 5. oktober, eller for innbetalinger på eksisterende ordninger etter 5. oktober. Reglene om minste bindingstid osv som var et vilkår for å få de skattemessig gunstige reglene, er nå opphevet. UNNTAKET: Se kursmappens punkt 3.8.5 Unntak: barn som har fått erstatning for forsørgertap: Formuen skattefri frem til og med fylte 21 år, også når plassert i livrente.

99 INDIVIDUELL LIVRENTE - OVERGANGSREGLER
PUNKT s Erstatning for personskade Fritak for formuesskatt. Gjelder erstatning utmålt før 5. oktober 2006 og investert i livrente før 30. juni 2007. Gjenkjøp Ordinær skatt, ikke ”straffetillegg”. Ettersom kravet om bindingstid oppheves er det ingen grunn til å ha regler om beskatning hvis man bryter denne. Personer som får utmålt personskadeerstatning etter norsk erstatningsrett (skadeerst.l § 3-2a) før 6. oktober og som bruker erstatningen til individuell livrente innen 30. juni (gjelder uansett hvordan erstatning det er: Menerstatning, tap av forsørger, oppreisning, tapt ervervsevne ol.)

100 KOLLEKTIV LIVRENTE- GJELDENDE REGLER Punkt 3.8.3.1 s. 145
Premie Kapital Utbetaling Ikke formuesskatt Arbeidsgiver krever fradrag Lønn for den ansatte. Arbeidsgiver krever ikke fradrag skattefritt for den ansatte. Hele utbetalingen skattlegges som pensjon, uavhengig av hvordan premien er behandlet.

101 KOLLEKTIV LIVRENTE- NYTT Premie Kapital Utbetaling
Punkt og s Premie Kapital Utbetaling Ikke formuesskatt Arbeidsgiver fradrag Den ansatte beskattes Skatt (28 %) på utbetaling utover innbetalt premie Den ansatte beskattes det året premien innbetales. Definisjonen av kollektiv livrente er ikke endret Utbetalinger fra fripolisen vil bli skattlagt ugunstigere fordi det blir skattlagt som pensjon (som jo de gamle reglene tilsa). Poenget med en fripolise er at avtalen man starter i stedet da kan følge de nye gunstige reglene om kun skatt på beløp utover innbetalt premie. Forsetter man å innbetale på gammel avtale, vil nemlig alt bli skattlagt som pensjon (selv om den ansatte heretter blir skattlagt også for premien). Merk at formuen fortsatt vil være skattefri (til motsetning fra ind. Livrente, men som pensjonsordninger) Overgangsregel: For eksisterende avtaler kan det utstedes en fripolise, og så tegnes ny forsikring.

102 DOKUMENTAVGIFT SAMBOERE PUNKT 3.8.10. s. 149
Ikke dokumentavgift ved oppløsning av samboerforhold Minst 2 års felles adresse, Eventuelt venter, har/har hatt felles barn For hjemmelsoverføringer etter 1. januar 2007 Kun felles bolig, ikke fritidsbolig Med samlivsbrudd menes endelig opphør av samboerskapet. Også samlivsbrudd på grunn av dødsfall omfattes. Gjelder samboere som bor sammen i ekteskaps- eller partnerskapslignende forhold. Felles adresse må være registert i folkeregisteret. Tinglysningstidspunktet som er avgjørende for ikrafttredelsen. Ikke samlivsbruddstidspunktet.

103 SKATTEFRITT BELØP PUNKT 3.8.12. s. 150
INNBERETNINGS- OG SKATTEFRITT: Fra bedrifter: Fremdeles kroner Fra organisasjoner: Fremdeles kroner Fra privatpersoner: kroner Følger av forskrift om begrensning av innberetningsplikten, nr 1974 Gjelder såkalte vennetjenester der det antas at det sjelden foretas innberetning. F.eks barnevakt, måking osv.

104 OPPGAVE- OG BETALINGSFRISTER PUNKT 3.8.13. s. 150
Tilleggsforskudd: Utvidelse til 31. mai for næringsdrivende - fra 2008. Etterskuddsskattepliktige: Etterskuddsskatten fordeles over kun to terminer (15. februar og 15. april) Tilleggsforskudd: Gjeldende rett: ikke rentebelastning ved innbetaling før 30.april Etterskuddsskattepliktige: Gjeldende rett: ”tre terminer” med 1/3 betaling på hver (15.2, 15.4 og ved ligningen), Endring for å minke risikoen for at skattyters betalingsevne reduseres i perioden mellom opptjeningen av inntekten og betalingstidspunktet. Også ved mindre avvik enn 20 % mellom utskrevet skatt og det som må forventet å bli utlignet skatt, skal det nå være mulig å få endret forhåndsskatten (endring i skattebetl § 27 nr 3 annet ledd.

105 OMORGANISERING SKATTEETATEN Punkt 3.8.14 s. 151
Skattedirektoratet og regionalt nivå 5 regioner med hvert sitt skattekontor: Ligningskontor, folkeregister, skattefogdkontor og fylkesskattekontor blir da samlet. Skattekontoret behandler saker om skatt, trygdeavgift, arbeidsgiveravgift, mva, arveavgift, folkeregistrering Gry

106

107 OMORGANISERING SKATTEETATEN Punkt 3.8.15 s. 152-154
Klage ligningssaker Ny klage/nemndstruktur: 5 skattenemnder, med krav om at 2/3 av medlemmene skal ha fagkompetanse Kun én ordinær klageinstans Absolutt omgjøringsfrist ett år Nemndsmedlemmene (2/3) skal ha bakgrunn innen økonomi, regnskap eller jus. Skattekontoret behandler først klager. Deretter til en skatteklagenemnd. Det foreslås en absolutt tidsbegrensning på ett år. Klage innen treukers fristen skal behandles. Klage inn ett år skal etaten vurdere om de skal behandle, og eventuelt avslag kan påklages. Etter ett år skal etaten fortsatt vurdere om den vil ta klagen opp til behandling på eget initiativ, men får man avslag kan denne avgjørelsen ikke påklages.

108 DEKNING SAKS - OMKOSTNINGER PUNKT 3.8.16 s. 154
Kan få dekket saksomkostningene som påløp ved den tapte saken i overligningsnemnda, dersom en senere vinner frem med saken i domstolen. Gjeldende rett: Dekning av saksomkostninger når ligningen endres til gunst enten i overligningsnemnda, fylkesskattenemnda eller riksskattenemnda når kostnaden er pådratt med god grunn og det ville være urimelig om skattyter måtte dekke dem selv, jf. lignl. § 9-11. Taper i overligningsnemnda, men senere seier i domstolen ikke dekning av saksomkostningene som påløp for behandling i overligningsnemnda.

109 UTFLYTTINGSSKATT AKSJER Punkt 3.8.17 s. 155-157
FRA 2007: Gevinst på latente gevinster ved flytting fra Norge: Aksjer, andeler mv. i norske og utenlandske selskap gevinsten må overstige kr Tidfestes til dagen før emigrasjon/opphør av skattemessig bosted Skatteplikten bortfaller hvis aksjene/andelene ikke er realisert innen 5 år etter utflyttingen. Salg innenfor femårsperioden etter emigrasjon: skatteplikt Aksjer, andeler, tegningsrett og opsjoner til aksjer og grunnfondsbevis. Alle personer som har vært skattemessig bosatt i Norge (hvis bosatt under 10 år: oppregulering av inngangsverdi på de aksjene som var eid ved innflytting til Norge. Inng.verdi settes da til markedsverdien på innflytningstidspkt) Gevinsten skal utlignes, beregnes og tidfestes til dagen før utflyttingstidspunktet (dvs emigrasjon evt det tidligere tidspunktet da man blir skattemessig bosatt i annet land etter skatteavtale), men avregningen skal vente til etter realisasjonen. Hvis gevinsten blir mindre enn beregnet: Kun skatt på faktisk gevinst. Skattyter må levere en oppgave over aksjer og andeler mv, og en gevinst- og tapsberegning for disse som vedlegg til selvangivelsen for det året ligningsmyndighetene anser skattyter som utflyttet. Gevinst: Utgangsverdien fastsettes til markedsverdi, men departementet vil vente med å lage retningslinjer for hvordan dette skal gjøres for ikke-børsnoterte aksjer mv). Skatteplikten bortfaller hvis aksjene ikke selges: Ligningen må da endres. Kr er et terskelbeløp. Utflytting Emigrert Kan selge uten skatt

110 Dommer

111 Høyesteretts kjæremålsutvalg: To saker Edquist og Canica AS Søksmålsfrist/oppreisning PUNKT 5.5.1/5.5.2. Begge sakene gjelder spørsmål om søksmålsfristen var oversittet i forhold til krav om erstatning etter EØS-retten på grunn av ulovlig norsk utbytteskatt. Høyesterett: Søksmålsfristen på seks måneder i skattebetalingsloven § 48 nr 5 ”til prøving av ligningsavgjørelsen”, gjelder ikke i forhold til krav om erstatning etter EØS- retten. Konsekvens: Ta ut stevning før 27. januar 2007

112 HRD-dommer: Eksportfinans ASA og Gezina AS Tilleggsskatt. PUNKT 5. 6
Spørsmål om det forelå en ”åpenbar skrive- eller regnefeil” slik at tilleggsskatt ikke skulle ilegges. Selskapenes revisorer hadde oversett at dataprogrammet som ble benyttet hadde en automatisk link, som innebar at selskapene oppga for lite i inntekt. Høyesterett: Selv om feilene som ble begått var forskjellige, kom retten i begge saker til at tilleggsskatt skulle unnlates, fordi feilen ble karakterisert som en ”åpenbar skrive- og regnefeil”. Det kunne ikke utledes av loven at uttrykket ”åpenbar” var reservert til feil hvor ligningsmyndighetene kunne se hva feilen besto i. Det var tilstrekkelig at de ved en normal granskning av ligningsoppgavene kunne se at det forelå en ”skrive- og regnefeil”.

113 HRD: Nagell-Erichsen -
gjennomskjæring - §11A ikke børsnoterte aksjer KURSDOKUMENTASJON PUNKT 5.7.1 SAKSFORHOLDET: Arvelater tok en mnd før sin død opp et lån på 200 mill kr og plassert midlene i et heleid ikke-børsnotert AS Disposisjonen har stor arveavgiftsmessig betydning: Personlig formue krympes med gjelden på kr 200 mill. Kr 140 mill. unntatt fra avgiftsbeskatning, jf. aal § 11A: Aksjene verdsettes til 30% av skattemessig formuesverdi; nytt avgiftsgrunnlag = 60 mill kr (200 mill kr x 30%)

114 HRD: Nagell-Erichsen -
gjennomskjæring - §11A ikke børsnoterte aksjer KURSDOKUMENTASJON PUNKT 5.7.1 Høyesteretts (konklusjon): Uomtvistelig at det foreligger ulovfestet gjennomskjæringsadgang også på arveavgiftensområde I denne saken: Gjennomskjæring - disposisjonen: liten betydning ut over å spare arveavgift ansett som illojal ut fra omstendighetene

115 HRD: Fauske - ulovfestet gjennomskjæring? PUNKT 5.2.1.
SAKSFORHOLDET Spørsmål om giver, faren, kunne skattlegges for gevinst ved salg av utleieeiendom kort tid etter at eiendommen var overført til barna. Høyesterett kom til at faren hadde overdratt sameieandelen til barna før eiendommen ble videresolgt. Faren kunne likevel gevinstbeskattes etter den ulovfestede gjennomskjæringsregelen – overdragelsen var utelukkende skattemessig motivert.