Krisetiltak, økonomisk styring og effektivitet

Presentasjon om: "Krisetiltak, økonomisk styring og effektivitet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Krisetiltak, økonomisk styring og effektivitet
Vårkonferansen 2009 Krisetiltak, økonomisk styring og effektivitet Bergen 26. mai 2009 Trond Bjørnenak Norges Handelshøyskole

2 Agenda The two worlds of management control
Budsjettet – et unødvendig onde? Fra budsjett til økt regnskapsfokus Krise: Tre vinnere og en taper Helse, samferdsel, skole og personbiler Om å reformere rike organisasjoner En deprimerende historie Og hva kan man gjøre? Troen på regnskapet

3 Økonomisk styring - styringssløyfen
Strategi Kommunikasjon Prestasjonsmål Regnskap Planer (budsjett) Ressursallokering Evaluering Handlinger

4 1980-tallet: Etter 5-6 års forskning på Bergen kommune: 2 verdener
Action; Handlinger Regnskap Prat; Strategi Budsjett

5 1990-tallet: En studie av NHH: 4 verdener ?
Strategi Budsjett (beslutninger) Regnskap Handlinger

6 Dagens løsning: Beyond Budgeting
Økt fokus på regnskap og prestasjonsmåling NHH: publiseringspoeng og studiepoengsproduksjon Sparebanken Pluss/ Handelsbanken: regnskapsbasert benchmarking Statoil: Prestasjonsmåling (++) Men hva skjer når man skal ekspandere i ”rike” budsjettdrevne organisasjoner for å få mer fart i økonomien?

7 Suksess 1: Helsesektoren
Nasjonalt: Fra vesentlig mindre til vesentlig mer enn svenskene (+/- 30%) Helseeffekt? Lokalt eksempel: Sørlandet sykehus ( ) Konstant krise Hvert år flere ansatte i slutten enn i begynnelsen av året ( ) Finanskrisen: Bygg – få negative konsekvenser? Operasjonsstuer i Arendal: Vesentlig overkapasitet (3-4 ganger norm) Problem: Låser inn funksjonsdeling (eks. 57 operasjoner på 2,5 stilling i Arendal – nedleggelse gav økt fakkelsalg) Konsekvens: lavere effektivitet Styringsproblem: Kjøllesdal (2009) Pragmatisk forhold til budsjett – lite bruk av fakta / regnskap & kalkyler En vinneroppskrift?

8 Suksess 2: NSB - jernbane
Regjeringa foreslår å løyve i alt 8,84 milliardar kroner til jernbaneføremål, ein auke på vel 1,3 milliardar kroner eller 17,4 prosent frå saldert budsjett 2008. Løyvingane til jernbaneføremål omfattar òg vel 1,71 milliardar kroner til statleg kjøp av persontransporttenester med tog. Dette kjøpet gjeld i hovudsak kjøp av transportenester frå NSB AS og omfattar toggruppene nærtrafikk, intercitytrafikk, region- og matetrafikk og nattog. I tillegg omfattar kjøpet av persontransporttenester frå NSB også fjerntog på Nordlandsbanen (Trondheim – Bodø).

9 For 10 år siden: NSB Persontrafikk (+ 276 mill)
Mindre enn 700 millioner 43%, ca 900 millioner

10 NSB vs Volvo Signatur Pluss Volvo XC90 Tenkt: SUV for det amerikanske
markedet – ekstremt markedsorientert design Tenkt: Konkurrent til fly Høy kvalitet (seter, mat etc)

11 Mer om Signatur vs. XC90 Signatur XC 90
Feil design i forhold til betalingsvillighet Konkurranse: Buss Store tap Staten dekker dem Vekst i 2009 XC 90 Designet basert på betalingsvillighet Standardisert og mer lønnsom enn andre Volvo 2005: 20% av volum; 80% av resultatet Bevisst økning i risiko (spissing av profil) Lærebokeksempel på Target Costing 2010: Legges ned? Trond Bjørnenak

12 Togkonkurranse.no ble aldri noen suksess…..
”To live and let die?” Togkonkurranse.no ble aldri noen suksess…..

13 Men den egentlige vinneren er:
Aftenposten 19. mai 2009

14 Og mer penger til skole er vel bra?
Vi bruker mer enn de fleste (trolig mest offentlige midler) og oppnår under gjennomsnittlig resultater sammenlignet med tilsvarende land(OECD 2007) Og det har økt, men liten effekt på resultater (konsistent med Hanushek, 2002) Men hva er spesielt med styringssystemet (Friestad, 2008) Klassereformen ledet kun til endringer der de ha liten effekt Liten (ingen) kobling mellom prestasjonsmål og styring Faktisk ressursbruk analyseres nesten ikke Kanskje vi burde lære av Volvo? Forsøket i Ål gikk ikke så bra…..

15 Helse, skole og NSB – hva er felles?
Budsjettdrevne styringssystemer Løs kobling mellom prat og handling OG, dessverre: Regnskap er for spesielt interesserte

16 Management by feeling ”Jeg føler vi burde bruke mer penger på helse, skole og tog….” Hvor mye var det du sa vi brukte? Og til hva?