Knekk kommuneregnskapet!

Presentasjon om: "Knekk kommuneregnskapet!"— Utskrift av presentasjonen:

1 Knekk kommuneregnskapet!
Hauststormskulen 29. september 2006

2 Hva skal vi igjennom? Kommuneregnskapet Viktigste begreper
Forskjell på kommuneregnskap og andre regnskap Hvordan lese budsjett og regnskap Hvordan avsløre triksene Når sprekker budsjettet? Praktiske oppgaver

3 Hva skal vi igjennom? Praktiske arbeidsverktøy
Analyser budsjettet i regnearket Lag tabellene økonomisjefen ikke vil vise Endring fra et år til et annet Ranger kommunene Finn gjennomsnitt Hvordan flytte KOSTRA-data over til regneark Praktiske oppgaver

4 Kommuneøkonomi er godt stoff
Dagens Næringsliv 25. august: Kommune-Norge:16 milliarder i utbytte fra kraftselskaper Oslo alene: 740 millioner

5 Kan dette være riktig?

6 Ikke 16, men 5 milliarder... Kommunal Rapport 30/8/06

7 De viktigste begrepene

8 De viktigste begrepene
Brutto driftsinntekter Brutto driftsutgifter Netto driftsutgifter

9 De viktigste begrepene
Frie inntekter Sier ingenting om friheten Skal dekke de største lovpålagte oppgavene Bruk ikke tallet alene Bruk heller ”korrigert inntekt” eller ”disponible inntekter” Minus: Vanskelig å finne – for de eventyrlystne! (Se TBUs desemberrapport 2005)

10 De viktigste begrepene
Netto driftsresultat ”Overskudd”/”underskudd” Viktigste nøkkeltall Står i mange tilfeller ikke i regnskapet Er ikke alltid oppgitt i prosent av brutto driftsinntekter Eksempel: Narvik

11 Hva er egentlig overskudd?
2004 2005 Stavanger Aftenblad etter at kommunen presenterte regnskapsresultatet for ”Balanse” i 2004 – men sjekker vi KOSTRA, finner vi noe helt annet

12 Og hva er underskuddet? 7 millioner i underskudd: 5 mill på driftutg.
2 mill på inntekter Budsjett = 0???

13 Hva er situasjonen i Molde?
Sak i Romsdals Budstikke Budsjettsprekk: 22 mill. Nye kutt 2007: 18 mill. Underskudd: 40 mill?

14 Hva er situasjonen i Molde?

15 De viktigste begrepene
Netto driftsresultat – ”Avsetninger” = ”Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

16 De viktigste begrepene
Mer- eller mindreforbruk Det økonomisjefene er opptatt av Forteller ingenting om kommunens drift ”I balanse” kan bety veldig bra og veldig dårlig Netto driftsresultat – Disposisjoner = Mer/mindreforbruk

17 De viktigste begrepene
”Balanse” – veldig viktig for økonomisjefene, men ikke for omverden

18 De viktigste begrepene
Balanse: Skjønner ikke eget regnskap? Trondheim-ordfører Rita Ottervik til Kommunal Rapport

19 De viktigste begrepene
Gikk Trondheim bare i balanse? Trondheim flytter en del til investeringsregnskapet, og setter av nesten 200 millioner kroner til senere bruk. Har da kommunen problemer med driften???

20 De viktigste begrepene
Kvam herad – bedre enn ventet i 2004? men hva står det egentlig i regnskapet?

21 5 minutter pause! …pluss seks minutter oppsummering: hva har vi snakket om så langt?

22 De viktigste begrepene
Akkumulert regnskapsresultat Summen av alle års mer-/mindreforbruk Minus = mulig svartelisting Pluss = penger som kan brukes til hva som helst?

23 De viktigste begrepene
ROBEK Register Om Betinget Godkjenning og Kontroll Kommunaldepartementets svarteliste Fylkesmannen skal godkjenne budsjett, lån, garantier og leieavtaler Statlig kontroll, IKKE direkte statlig styring. Indirekte: Kan styre investeringene, krever forpliktende plan for å få skjønnsmidler/omstillingspenger Fylkesmannen og KRD har oversikten I ROBEK ≠ fattig, men kanskje dårlig styrt

24 De viktigste begrepene
Momskompensasjon Høye investeringer = kunstig høye driftsinntekter Flere kjøpte tjenester = høyere kompensasjon

25 De viktigste begrepene
Momskompensasjon Hva gjør kommunene med pengene? Rett i driften? Hvor mye er ”riktig” nivå?

26 De viktigste begrepene
Investeringsbudsjettet Eget budsjett for investeringer Kan finansieres av drift Ekstraordinære inntekter skal i investeringsregnskapet

27 De viktigste begrepene
Økonomiplanen Gjelder for fire år Skal være realistisk og i balanse Henger den sammen med budsjettet og handlingsplanen? Følges den av rådmannen?

28 De viktigste begrepene
Avsetninger Hvordan kommunen plasserer driftsoverskuddet (netto driftsresultat), eller dekker inn underskuddet Frie og bundne fond Bundet av budsjettvedtaket Svartelistet? Egne regler

29 De viktigste begrepene
Langsiktig gjeld Gjeld i prosent av brutto driftsinntekter – pensjonsforpliktelse Øker eller synker gjelda? Hvor mye gjeld har kommunen, målt mot andre? Betales gjelda raskt nok?

30 De viktigste begrepene
Arbeidskapital Omløpsmidler – kortsiktig gjeld Har kommunen penger til å betale regningene sine? Lav arbeidskapital = kassakreditt?

31 De viktigste begrepene
Inntektsutjevning Skatteinntekter beregnes per innbygger Over snittet: Betaler inn Under snittet: Får kompensasjon Under 90%: Får enda mer kompensasjon Inntektsskatt og selskapsskatt Hvem er skattevinnere så langt i år?

32 De viktigste begrepene
Utgiftsutjevning Rammetilskuddet fordeles per innbygger Kostnadsnøkler i inntektssystemet spiller inn: Høy ”utgiftsindeks” = mer penger. Lav indeks = mindre penger Kommuner med dyre innbyggere får litt mer Langt mindre beløp enn inntektsutjevningen Mye bråk om nøklene - ingen liker å tape...

33 De viktigste begrepene
I statsbudsjettet (oktober) Reell økning frie inntekter Trekk fra demografi Kommunal deflator Kommunal lønnsvekst + prisvekst varer og tjenester Andelen rammetilskudd, skatt, selskapsskatt I kommuneproposisjonen (mai) Årets skatteanslag justert (opp = alle vinner) Vekst neste år Nye kostnadsnøkler (2009) Nytt inntektssystem (2009) Øremerkete tilskudd neste år

34 VestNytt, høsten 2005

35 Økonomiplanen i Bergen

36 Økonomiplanen i Bergen

37 Økonomiplanen i Bergen

38 5 minutter pause! Men først: Skriv tre setninger/fullstendige utsagn som sier noe om det vi har snakket om i dag Mail setningene til

39 Hvordan lese budsjettet?

40 Hvordan lese budsjettet
Kan sette opp som man selv vil Eneste felles krav: ”Balanse” Rapporteringskrav: standard skjema Budsjettskjema 1A, 1B, 2A, 2B Økonomiske oversikter, drift og investering Budsjettforskriften

41 Hvordan lese budsjettet
Inntektene

42 Hvordan lese budsjettet
Finansinntekter

43 Hvordan lese budsjettet
Avsetninger

44 Hvordan lese budsjettet

45 Hvordan lese budsjettet

46 Hvordan lese budsjettet

47 Hvordan lese budsjettet

48 Hvordan lese budsjettet

49 Hvordan lese budsjettet

50 Hvordan lese budsjettet

51 Hvordan lese budsjettet
Bruttorammer eller nettorammer? Hvor mye bestemmer egentlig politikerne? Fritt valg: brutto, netto eller kombinasjon Bruttorammer: Detaljerte budsjettvedtak, ”alt” må tilbake til kommunestyret Nettorammer: Grovmasket budsjettvedtak Ved netto: Gevinst til enhetene

52 Hvordan lese budsjettet

53 Hvordan avsløre triksene?

54 Hvordan avsløre triksene?
Dårlige regnskapsresultater kan kamufleres – helt lovlig Bortforklarer heller et dårlig enn et godt resultat Let etter årsakene

55 Hvordan avsløre triksene?
Ekstraordinære inntekter Salg av aksjer eller ekstraordinære utbytter kan i noen tilfeller føres som driftsinntekt Skal egentlig føres i investeringsregnskapet (ulovlig å la ekstraordinære forhold brukes til drift) Kompliserte regler

56 Hvordan avsløre triksene?
Kunstig lave eller høye pensjonsutgifter Innbetalt premie + premieavvik = årets regnskapsførte pensjonsutgift Premieavviket kan være VELDIG stort Oslo kommune 2004: 673 mill inntekt Oslo kommune 2005: 84 mill utgift Bergen kommune 2004: 170 mill inntekt Bergen kommune 2005: 309 mill inntekt

57 Hvordan avsløre triksene?
Over tid: Pensjonsutgift = Pensjonspremie Premieavviket i Bergen 2005: 2005: +300 mill i regnskapet 2006—2020: -20 mill i regnskapet (20x15=300) Forteller raskt om negativt premieavvik, sjeldnere om det positive

58 Hvordan avsløre triksene?

59 Hvordan avsløre triksene?
Overskudd på selvkosttjenester Ulovlig å gå med overskudd Skal gå i null over 3-5 år Gevinst skal på bundet fond Tap KAN tas fra bundet fond (kun renovasjon pliktig med nullregnskap) Bundnet fond vanskelig post: Be om forklaring!

60 Hvordan avsløre triksene?
Momskompensasjon på investeringer Føres i driftsregnskapet: Høye investeringer = kunstig høye inntekter (som forsvinner året etter)

61 Hvordan avsløre triksene?
Maks avdragstid på lånene? Mange kommuner har økt avdragstiden på lånene, og får dermed lavere årlige avdrag (men på sikt høyere renter) Sammenheng investering og drift? Hvilke forutsetninger gjelder i økonomiplanen når kommunen låner 90 millioner kroner til investeringer?

62 5 minutter pause! …pluss seks minutter oppsummering: hva har vi snakket om så langt?

63 Når sprekker budsjettet?

64 Når sprekker budsjettet?
Før nyttår Nasjonalt skatteanslag for inneværende år ned: Fare for lavere skatt enn ventet i kommende budsjett Tidlig på nyåret Holder lønnsbudsjettet de første månedene? Sosialhjelp? Pleie og omsorg? Sammenheng mellom behov/tilbud/etterspørsel?

65 Når sprekker budsjettet?
1. tertialrapport/1. kvartalsrapport Melder administrasjonen om problemer med utgiftene, eller økt etterspørsel som ikke kan bli møtt? Hvis sprekkene synes så tidlig: Var budsjettet urealistisk stramt? Varsko: Klarer ikke levere regnskap Stiller du kritiske spørsmål når sprekken kommer?

66 Når sprekker budsjettet?

67 Hvorfor sprekker budsjettet?
Større etterspørsel enn budsjettert Flere som har rett på tjenester Ingen sammenheng mellom budsjett og virkelighet ”Vi gjetter på at sosialutgiftene plutselig slutter å stige, så sitter vi stille og håper det skjer” Uspesifiserte kutt som ingen tør gjennomføre Inntekter som svikter Budsjettsprekk = bråk? Sarpsborg

68 Praktiske oppgaver

69 Praktiske oppgaver Finn netto driftsresultat i Molde kommune
Lag tre konkrete spørsmål til rådmannen, basert på tallene i budsjettet Se på netto driftsresultat, regnskapsresultat og disposisjoner: Hvilke spørsmål kan du stille/hvordan har kommunen havnet ”i balanse”?

70 Praktiske oppgaver Se på økonomiplanen i Kongsvinger
Hvilke spørsmål vil du stille til inntektene? Hvilke spørsmål vil du stille til utgiftene? Hva med investeringene, og finansieringen av dem? Er det noe rart med økonomiplanen til Naustdal? Finn budsjett/økonomiplan for ”din” kommune. Hvilke spørsmål kan du stille ut fra tallene som presenteres i dokumentet?

71 Praktiske oppgaver Tre læresetninger om kommuneregnskapet
Bruk fem minutter på å notere tre utsagn om det vi har snakket om i dag

72 Del II: Praktiske arbeidsverktøy
Analyser budsjettet i regnearket Lag tabellene økonomisjefen ikke vil vise Endring fra et år til et annet Ranger kommunene Finn gjennomsnitt Hvordan flytte KOSTRA-data over til regneark Praktiske oppgaver

73 Praktiske arbeidsverktøy
Regneark Excel/Calc (Open Office)/Works Statistikkprogram (for de avanserte) PCAxis (for KOSTRA) Må kunne: Legge sammen Trekke fra Regne prosent Sortere

74 Praktiske arbeidsverktøy
Analyser budsjettet i regneark Ikke alle gir god informasjon selv Hva er endringene fra året før? Hva er endringene fra økonomiplanen? Eksempel: Kongsvinger Eksempel: Naustdal Kongsvinger: Store endringer fra 2005 til 2006, reell nedgang i inntektene. Hvorfor? Realistiske kutt på utgiftene? Naustdal: Gjør ingen endringer fra 2006 og framover. Ulovlig? I hvert fall helt urealistisk – jf folketallet

75 Praktiske arbeidsverktøy
Enkel innføring i regneark Alle ark delt i celler, med navn Rader fra 1 og oppover Kolonner fra A og bortover A1 = første kolonne (A), 1. rad B20 = andre kolonne (B), 20. rad

76 Praktiske arbeidsverktøy
Enkel innføring i regneark For å legge sammen to eller flere celler selv, skal du skrive inn en formel Eksempel: =A1+A2 Summerer celle A1 og celle A2 = forteller programmet: ”nå kommer en formel” Samme prinsipp for å trekke fra (-), gange (*) og dele (/) Sorter for å finne kommuner som er ”best” og ”verst” Merk hele tabellen, og bruk Sorter-menyen (Excel: Data/Sorter)

77 Praktiske arbeidsverktøy
Beregn endring fra et år til et annet (År2 – År1) / År1 Ranger kommunene RANG(Celle;Område;0 eller 1) 0: Høyeste verdi = nr 1 1: Laveste verdi = nr 1 Gjennomsnitt GJENNOMSNITT(Område)

78 Praktiske arbeidsverktøy
Hvordan hente data fra KOSTRA? Alle tall, eller et utvalg? Finn utvalg i Statistikkbanken (SSB) Flytt tallene til Excel, og gjør beregningene der For stort utvalg: Omvei via PC Axis (ingen vei utenom...) Begynn med enkle tabeller, og føl deg trygg på dem!

79 Praktiske arbeidsverktøy
Praktiske oppgaver Finn fram regnearket ”Praktiske oppgaver”. Løs oppgavene. Kan du dette? Hjelp de som trenger det! Hent fram fila Økonomiplan Overhalla Regn ut, ved hjelp av Excel, hva som er netto driftsresultat for hvert av årene Talloppstillingen er på side 12 i dokumentet Finn fram regnearket Finansielle nøkkeltall utvalg 2005.xls. Ranger kommunene: Hvilke ti hadde høyest netto driftsresultat i 2005? Hvilke ti hadde dårligst netto driftsresultat?

80 Del III: Bruk av KOSTRA Jeg skal vise tre eksempler på hvordan mediene har brukt KOSTRA. Kommunal Rapport Østlandets Blad Bygdeposten Kanskje kan eksemplene fortelle litt om hvordan KOSTRA kan brukes, og hvilke feil man kan begå. Deretter blir det spørsmål fra salen – med mulighet for å dykke ned i KOSTRA direkte på nettet.

81 Bruk av KOSTRA SSB har delt KOSTRA i tre deler:
Nivå 1: Utvalgte nøkkeltall Grovt bilde av kommunen Nivå 2: Detaljerte nøkkeltall 23 temaark. I hovedsak regnet i prosent Nivå 3: Grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger Alle enkeltopplysninger, basis for nivå 1 og nivå 2. I hovedsak alle tall i kroner

82 Svakheter i KOSTRA De første tallene 14 dager for tidlig, de siste tallene seks uker for seint For mange feil i marstallene Detaljerte regnskapsdata, ”uviktige” sektorer For mange uvesentlige nøkkeltall Kommunal organisering forstyrrer veldig Elendig brukerveiledning Nesten ingen informasjon om etterspørsel Lite informasjon om kvalitet

83 Svakheter i KOSTRA Problemtall som ofte blir brukt
Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger Begge inneholder pensjonsforpliktelsen Frie inntekter i kroner per innbygger Sier ingenting om friheten Netto driftsutgifter pr. innb. i kr, adm., styring og fellesutgifter, ekskl. funksjonene 170, 180 og 190 Ubrukelig til sammenligninger. Sier ingenting om byråkratimengden

84 Svakheter i KOSTRA Mange tall forteller ingenting
Klikk her for å gå til ssb.no

85 Kildekritikk – ha hodet med deg
Hva betyr ”prioritering”? Viktig del av SSBs tall / sentral plass = viktige tall? Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten ”Prioritering” og nøkkeltall må brukes med varsomhet Dekningsgrader og produktivitet er også kategorier som finnes blant nøkkeltallene i KOSTRA. Disse er generelt mye bedre enn Prioritering.

86 Kildekritikk – ha hodet med deg
En sjekkliste Hva ønsker jeg å undersøke? Hva er de beste dataene jeg kan bruke? Sjekk de rare utslagene Store endringer fra et år til annet kan like gjerne være feil rapportering Bruk tallene til å stille gode, kritiske spørsmål – koble mot andre tall Økt pengebruk trenger ikke bety god kvalitet. Hva sier brukerne? Sjekk endringer fra året før: Veldig store forskjeller kan bety feil Når noe virker for utrolig til å være sant, er det som regel det Husk forskjellen på brutto og netto Brutto: Hva som brukes på tilbudet. Netto: Hvor mye av dette kommunen må spytte inn. Netto har ingenting med kvaliteten på/omfanget av tilbudet å gjøre

87 Finn de gode tallene Velg deg ut to—tre felt du vil fordype deg i, og bli skikkelig kjent med disse. Deretter kan du gå videre Ha en problemstilling eller tese klart for deg: Hvordan gikk det egentlig med barnehagebyggingen? Høyre sa i fjor de ville ha flere pcer på skolene. Kom maskinene? Hvor mange musikkskoler er det i fylket nå? Er det færre enn i 2001?

88 Finn de gode tallene Lett å koble data mot partifarge
På er det lagt ut noen datasett som kan ha interesse. Blant annet ligger ordførerne ute. Ved å samkjøre KOSTRA-tall med ordførerparti, kan du få ut oversikter som denne.

89 Sammenligning av kommuner
Hvilke kommuner kan og bør du sammenligne? Ha i mente forskjeller Store inntektsforskjeller = store forskjeller i tilbud. Ikke noe sjokk at Bykle bruker mer enn Arendal på kultur Sjekk tidsseriene Stor endring fra ett år til et annet – hvorfor? Følger kommunen opp regjeringens satsing, som barnehage? Bruk Statistikkbanken for å hente ut data

90 Hvordan bruke KOSTRA Hent ut data fra – kostra – til tallene: Velg Nivå 1 for en kommune du er interessert i Gå til – statistikkbanken – KOSTRA. Finn faktaarket for grunnskole på nivå 2 Finn på samme sted netto driftsresultat i kroner på nivå 3

91 Praktiske oppgaver 1. Hva var netto driftsresultat i kommunen(e) i fjor – og gikk det bedre eller dårligere enn året før? (Nivå 1) 2. Hva er barnehagedekningen i kommunen(e) nå – og økte den i forhold til året før? (Nivå 1) 3. Hva bruker kommunen(e) på undervisningsmateriell i grunnskolen – og er det mer eller mindre enn året før? (Nivå 2) 4. Hvor stor andel av plassene i eldreinstitusjoner var enerom – og økte eller sank andelen? (Nivå 2) 5. Hvor mange kroner per innbygger under 18 år bruker kommunen(e) på kultur- og musikkskoler? (Nivå 2)

92 Praktiske oppgaver 6. Hvor mye vann lekker det fra ledningsnettet (målt i kubikkmeter per meter vannledning) – og lekker det mer eller mindre enn tidligere år? (Nivå 2) 7. Hvor mange søknader om bygging i strandsonen fikk dispensasjon fra byggeforbudet siste år – og har praksisen blitt strengere eller slappere enn før? (Nivå 1) 8. Hvor mange datamaskiner er det i grunnskolen per elev – og er det flere eller færre datamaskiner enn før? (NB: KOSTRA sier ikke noe om maskinene står på lærerværelset eller er tilgjengelig for elevene.) (Nivå 2) 9. Hvor stor andel av barna i kommunen har gjennomført helseundersøkelse ved skolestart? Øker eller synker andelen? (Nivå 2) 10. Hva er netto driftsutgifter per plass i institusjon for eldre og funksjonshemmete? (Nivå 1)

93 Praktiske oppgaver 11. Hvilken kommune i Norge har raskest og tregest saksbehandlingstid (byggesak)? 12. Hvilken kommune i Norge har høyest og lavest utgifter per beboer på sykehjem? og i hvilken kommune har utgiftene økt/sunket mest det siste/de fire siste årene 13. Hvilken kommune har høyest og lavest dekning av barnehageplasser? 14. Hvilken kommune har dyrest og billigst SFO-plass (full tid) hvor har foreldrebetalingen økt mest/minst siste år?

94 Praktiske oppgaver Bruk fem minutter på å notere tre utsagn (læresetninger) om KOSTRA

95 ...snipp, snapp, snute! Svarte kurset til forventningene?
Hva gjør vi nå? for å laste ned disse lysarkene og andre filer som er brukt på kurset for å sende epost til meg og deltakerne, for å drøfte problemer du støter på