Introduksjon til Sammfunnsvitenskapelig Metode

Presentasjon om: "Introduksjon til Sammfunnsvitenskapelig Metode"— Utskrift av presentasjonen:

1 Introduksjon til Sammfunnsvitenskapelig Metode
Kvantitativ Forskning Data-analyse Rolf Gjestad Metode - Rolf Gjestad

2 Kvantitativ Forskning
Vitenskapelig holdning Teori - Tenkning Design Måling Variabler Analyse Beregninger Statistisk testing: Fra utvalg til populasjon Metode - Rolf Gjestad

3 Kvantitativ Forskning
Sammenheng mellom begreper (fenomener) Hva kan vi si noe om? Sammenhenger og Årsak – Virking Teori om Struktur Sammenheng mellom begrep og indikatorer Teori om begreper Validitet: Måling av variabler – Måling av begreper Analyse: Logisk analyse og Dataanalyse Metode - Rolf Gjestad

4 Oppgave: Lag en skala Lag en skala på testledd (spørsmål / utsagn) som måler / kartlegger: Studiestress med indre og ytre faktorer Lag passende svarkategorier Grupper på 2-3 Metode - Rolf Gjestad

5 Grunnlag: Vitenskapelig holdning
Metode - Rolf Gjestad

6 Vitenskap og Forskning
En måte å forstå på Kunnskap vs. Intuisjon / tro Finne forklaringsmodeller i ”naturens” variasjon Finne Sannhet? Sannhet = Midlertidig arbeidshypotese Fakta? «Ren» sannhet som kan sanses direkte? Uavhengig av den som studerer? Konstruksjoner. Metode - Rolf Gjestad

7 Vitenskapelig holdning
Metode: Vitenskapelige metoder finnes ikke ! Kritisk holdning – til evig tid! Toleranse for uvitenhet og usikkerhet Spørsmål til «åpenlyse» svar / sammenhenger Alternative svar + Teste blant disse – Også når vi finner støtte for vår hypotese? Hindre ensretting Relativistisk syn? Metode - Rolf Gjestad

8 Generalisering av ”fakta”
Generalisering fra utvalg (av observasjoner) til populasjon (alle tenkelige observasjoner)? Statistisk signifikans testing Generaliseringer over populasjoner / utvalg / grupper av observasjoner (individer): Grupper Kultur Settinger Tid Metode - Rolf Gjestad

9 Teori, problemstilling og hypoteser
Teori brukes for å forklare og organisere: Relasjon mellom begrep - Struktur Relasjon mellom det observerte og latente begrep - Måling En teori betyr et system med logisk relaterte og spesifiserte utsagn, idéer som kan relateres til ”virkeligheten”. Begreper må ikke stå i motsetning til hverandre En teori formuleres slik at hypoteser kan testes Observasjon vs. Persepsjon. Forskjellen: Mer bevisst plan og forberedthet Metode - Rolf Gjestad

10 Strukturell Likningsmodellering – SEM Observerte variabler og begreper
z1 MÅLING STRUKTUR y1 e1 y2 y3 e2 e3 l(y)11 h1 y4 e4 y5 y6 e5 e6 l(y)42 h2 q(e)54 d1 d2 d3 x1 x2 x3 l(x)11 j21 b21 g11 g21 g12 x1 x4 d4 x5 x6 d5 d6 l(x)42 x2 z2 8 (11) matriser: Målingsmodell: Lx Ly qd qe f Strukturell modell: G B Y Strukturell gjennomsnitt: tx ty k a Modeller: Målingsmodell: x = Lx x + d y = Ly h + e Strukturell modell: h = B h + G x + z Metode - Rolf Gjestad

11 Teori som en referanseramme
Samme fenomen (Fakta): Forskjellige forklaringer Forskjellig forskningsdesign Forskjellig tolkning av samme resultat Forskjellige forskningsdisipliner Teori som en systematisk tendens til Fokus og Seleksjon «Fokusere på noe = Utelate noe annet Som du roper i skogen, får du svar» Overse vs. bortforklare data som står i motsetning til egen teori Informasjonsprosessering Metode - Rolf Gjestad

12 Teori-testing Teste objektive data for å bekrefte teori? Positivisme
Oppdage virkeligheten der ute? Positivisme Paradigmeskifte vs. teoriforbedring Falsifisering (Carl Popper) Teorier og hypoteser kan ikke bekreftes eller bevises. Falsifisering: avkrefte alternative teorier og hypoteser. Nye teorier erstatter ikke gamle, men kan være bedre (forståelse, partsimonisk, integrerende...) Metode - Rolf Gjestad

13 Post Hoc – Teori / testing
Samle data / få data  Lage teori for å forklare Samkjøre data og teori  Test av teori og hypoteser Men: kan revidere, forbedre, reformulere  Nytt studie Metode - Rolf Gjestad

14 Problemstillinger Et spørrende utsagn om relasjonen mellom to eller flere variabler Mer / mindre spesifikke. Er det en relasjon mellom , Hvordan er forskjellen mellom....., Hva er effekten av på .... Uavhengig og avhengig variabel «Effekt» Betydning for type analyse Metode - Rolf Gjestad

15 Problemstillinger – Hvorfor?
Styring av forskningen: Prosess-styring. Brede problemstillinger gir vage svar (Hva er årsaken til .....?)  Frustrasjon og hjelpeløshet. Tidligere forskning og Litteratur-gjennomgang Gjør dette før datainnsamling, analyser og utskriving. Ta konsekvensen av tidligere forskning. Bred orientering forebygger ensporing og tunnelsyn. Blir ofte ikke gjort. Gjelder også måleinstrument. Metode - Rolf Gjestad

16 TENK ! Pedhazur & Schmelkin: Det verste med vitenskap: Det får deg til å slutte å tenke Problem med spesialisering Hva er viktig og for hvem. Eks.: For og imot validitet Viktig: Ikke ta noe som en selvfølge – Kritisk holdning (vitenskapelig holdning) Metode - Rolf Gjestad

17 Kritisk vurdering av Teoretisk rasjonale Problemstilling og Metodevalg
Design Måleinstrument Analyser Slutninger og implikasjoner Jo mer «komplisert», jo vanskeligere å vurdere Stadig mer avanserte metoder. Kunnskap om teknikker kan styre valg av problemstillinger Men metodene kan ikke kompensere for manglende problemstillinger og teoretisering. Likevel: jo mer kunnskap om metoder, jo større frihet i valg av problemstillinger Metode - Rolf Gjestad

18 Hypotese Et bekreftende utsagn om relasjonen mellom to eller flere variabler Eks.: «Det er en positiv relasjon mellom mentale evner og akademisk prestasjon. Påstand om relasjon mellom teoretiske variabler / Begreper Si noe om relasjon mellom teoretiske variabler - BEGREPER, ikke måleinstrument, indikatorer eller definisjoner av variabler.! Metode - Rolf Gjestad

19 Egenskaper ved hypoteser
Mer / mindre spesifikk Linearitet og Retning «Effekt» Uavhengig og avhengig variabel. Styrkegrad Antall problemstillinger og hypoteser avhengig av antall kategorier på variablene. Hypoteser som ledende og misledende Metode - Rolf Gjestad

20 Hypoteser – Hvorfor? Lage hypoteser for å avgjøre hva som skal undersøkes og analyseres. «Oppskrift» for analysene. Alternative hypoteser? For å unngå ensidig tenkning Fordi flere modeller kan passe data Metode - Rolf Gjestad

21 Hypotese-testing Både en logisk og statistisk testing
En hypotese forkastes når bevisene taler imot En hypotese kan ikke bli bekreftet. Finne bevis for å ikke forkaste den: dvs. teste at det ikke er noen sammenheng mellom variablene – H0 Problemet med H0 Troverdighet - Teste mot alternative hypoteser. Analyser kan lyve: Eks.: sammenheng mellom aktivering og prestasjon. Metode - Rolf Gjestad

22 Forskning? Hva er underliggende ”årsaker”?
Kosthold og skoleprestasjoner hos barn. Frokost er viktig! …..? Sykemelding og Tilbakevending til arbeid. Knekkpunkt ved ca 3 mnd. Da blir det markant vanskeligere! Tiltak? Skillsmissebarn og psykisk helse. Skillsmissen? Eller konfliktsituasjon? Hold sammen for barnas skyld? Fysisk trening og depresjon: Jo mer trening, jo mindre depresjon. Førstegangstjeneste: Jo mindre aktive før tjeneste i Nord, jo større risiko for å bli deprimert i Nord-Norge. Videovold og aggresjon Traumatisk eksponering og ettervirkninger Metode - Rolf Gjestad

23 Måling Metode - Rolf Gjestad

24 Måling og Forskning Måling er et middel for å beskrive, differensiere, forklare, predikere, diagnostisere, foreta valg. Vitenskap umulig uten måling. Metode - Rolf Gjestad

25 Definisjon av begrep Ord er hva vi tenker de er
Definisjoner er en forutsetning for god kommunikasjon: Felles forståelse Fenomen vs. Konstruksjon av begrep Teori før måling? - Umulig å ikke ha tenkt først. Definisjon av Definisjon Et utsagn om hvordan et ord skal forståes / brukes Ikke hvor rett eller gal, men hvor klart, menings-fullt, brukbart Slutter å definere når alle forstår Definer begrep: Læring, Emosjon, Spenning, Karisma, Frihet, Miljøvern/forurensning, Aggresjon (instrumentell og emosjonell) Intensjon? Retning (mot noe) Selvbilde (selvevaluering, selvbegrep) Forkortelser: gjestad-snabelA-netcom-dot-no. 3-tallsgeneratoren med fine ord og uttrykk. Blir svært imponerende. 1 indikator vs. Flere: Reflekter tilbake deres forslag Eks.: mobbing. Kümble: Definisjonen på hva en psykolog er: En som i sitt ansikts sved finner ut det alle andre vet. Metode - Rolf Gjestad

26 Forståelse av begrep Et begrep settes i en implisitt / eksplisitt teoretisk referanseramme som sier noe om dets relasjoner til andre begreper. Forskjellige fenomen kan behandles likt fordi de har samme navn Samme fenomen kan behandles ulikt fordi vi har gitt de ulike navn Utbrenthet vs. Depresjon vs. Kognitiv svekkelse vs. Fiendtlighet Emosjonelt stress ble til Type A atferd. Dette avgjorde muligheten til å få publisert artikkelen. Metode - Rolf Gjestad

27 Kriterier for gode definisjoner
Avgrenset: Ikke for bred, ikke for smal Konkret: Ikke vag, ikke figurativt språk Teoretisk: Ikke sirkulær Området/domene av kriterier: Beskrive de viktigste egenskapene B A C Metode - Rolf Gjestad

28 Definisjon av Måling Tildeling av tall til egenskaper ved individer eller hendelser Ikke måling av individene, men av egenskaper ved individene. Eks.: høyde, vekt, alder Andre aspekter ved individene blir ignorert. Forskjellige definisjoner og forskjellige problemstillinger innebærer forskjellig klassifisering av de samme individene. Metode - Rolf Gjestad

29 Måling og Teori Observerte variabler Latente variabler
Hva som er relevant å måle bestemmes innen en teori. Måling impliserer teori om operasjonene av variablene og teori om relasjonene mellom variablene i forhold til fenomenet. Hvilke variabler som skal måles. Hvordan variablene skal måles. Observerte variabler Respons på utsagn / spørsmål eller andre former for observasjoner Latente variabler Bakenforliggende. Empiriske Begreper Metode - Rolf Gjestad

30 Måling og Statistikk Måling  Statistikk
Måling  Statistikk  Hypotesetesting Måleinstrumentets kvalitet påvirker de statistiske analysene. Metode - Rolf Gjestad

31 Tolkning av resultater
Hvor meningsfulle resultatene er som vi får gjennom data-analyser kan IKKE skilles fra egenskaper ved måleinstrumentet som ble brukt for å gi oss tallene i utgangspunktet. Utgangspunktet for analysene = meningsløse tall. Da er resultatet også ”meningsløst”. Ofte oversett, også pga. avanserte analyser som faktoranalyser. Maskere dårlige data med avanserte analyser. Metode - Rolf Gjestad

32 Tolkning av resultater
Unngå å ha mer tillit til analysene enn logikken. Bruk av sum-skårer: Ofte blir flere ledd slått sammen i en skåre. Dette kan være problematisk. Kombinere informasjon. Hva blir resultatet? Spesielt vanskelig når forskningen blir basert på sum-skårer, hvis kvaliteten av disse ikke kan vurderes fordi informasjon om dette mangler. Metode - Rolf Gjestad

33 Banan-teorien = 4 Frukt = 4 Frukt = 4 Frukt = 4 Frukt
= 4 Frukt = 4 Frukt = 4 Frukt = 4 Frukt Metode - Rolf Gjestad

34 Validitet Validitet: Betydning og Definisjoner
Innebærer at et måleinstrument skal inneha mening, være brukbart, representativt, gyldig. Brukbart (og representativt) i forhold til hva? - Relatert til definisjoner. Da mulig å foreta slutninger fra test-skårer. Validering er en viktig del av forskningen. Metode - Rolf Gjestad

35 Validitet - En vanlig feiloppfatning:
Validering referer til målene i seg selv, Nei, vi validerer slutninger som blir gjort på basis av observerte skårer. Vi validerer derfor ikke testen, men tolkningen av data som framkommer ved hjelp av en spesifisert prosedyre – gyldigheten til skårene! Tolkningen er mer/mindre valid; avhengig av : hensikten med studiet, respondenter/utvalg, omstendigheter. Metode - Rolf Gjestad

36 Klassifisering av validitet
Innholdsvaliditet (Face) - Teoretisk område/tema (eks.: jobbprestasjon) Kriterievaliditet - Utslag/resultat og prediksjonsverdi (eks.: karakter) Teoriløs Begrepsvaliditet - Trekk/psykologisk dimensjon (eks.: jobbprestasjon, mental evne, holdning, motivasjon, fremmedgjøring) Teori Metode - Rolf Gjestad

37 Klassifisering av validitet - brukt ved eksperimentelle studier
Indre validitet Eksperimentet gyldig? Ytre validitet Generaliserbarhet? Metode - Rolf Gjestad

38 Kriterievaliditet Et kriterium er variabel i fokus
Prediksjon vs. Forklaring. Kaplan (1964): Hvis vi kan predikere vellykket på grunnlag av visse forklaringer, da har vi god grunn til å akseptere forklaringen. Fokus blir prediksjon Forklaringen kan være vag eller fraværende. Psykoteknologi vs. Psykologisk teori. Eks.: arbeidsinnsats, flygere, ledere Metode - Rolf Gjestad

39 Begrep og Indikator Begrep = Teoretisk konstruksjon / abstraksjon.
Organisering - Gi mening til det observerbare. Eks.: Selvbilde, angst, motivasjon, aggresjon Konstruktvalidering: Validiteten/gyldigheten til slutninger om uobserverbare variabler (begreper/ Latente variabler) på bakgrunn av observerbare variabler (manifeste variabler). Kartet og terrenget ! Metode - Rolf Gjestad

40 Begrepsvaliditet Konstrukt - konstruksjon Validering - aktiv prosess
Definisjon av / Gi mening til et konstrukt / begrep. Teori om indikatorer og Begrep Begrepene inngår i et teoretisk nettverk. Teori om struktur Metode - Rolf Gjestad

41 Tid, sted og kontekst Betydningsforskjeller på ulike steder, grupper, kulturer, subkulturer osv. Forandre seg over tid, pga. historiske hendelser, forandringer i normer, økonomiske betingelser.... Metode - Rolf Gjestad

42 Enkle vs. Multiple Indikatorer 1
En variabel som indikator på et begrep = TRØBBEL ! ! ! Også et klinisk problem: Angst vs. depresjon. Årsak: Umulig å identifisere ulike kilder med variasjon i indikatoren. Eks.: Metode - Rolf Gjestad

43 Enkle vs. multiple indikatorer 2
Observert skåre = Sann skåre + Feil skåre (Systematisk variasjon + Tilfeldig / ikke-systematisk variasjon / spesifikk variasjon) Metode - Rolf Gjestad

44 Enkle vs. multiple indikatorer 3
Må finne feilvariasjon. Studere en korrelasjon korrigert for feilvariasjon. Multiple indikatorer: Flere obs. variabler som refleksive indikatorer på et begrep. Eks.: Depresjon, angst, selvbilde, traumatiske ettervirkninger, kognitive stiler Sum-skåre behandlet som en indikator. Eks.: Sos.øk.status = fars inntekt, mors inntekt, yrke, utdannelse.... (formative indikatorer) Metode - Rolf Gjestad

45 Konstrukt Validering - Hvordan?
En evig-varende prosess. Vurdere relasjonen mellom observerbare variabler og begrepet. Definisjonsprosess. Logiske analyser. Slå av datamaskinen og TENK! Mothypoteser - Alternative forklaringer. Logiske analyser kan være tilstrekkelig for å finne ut at et måleinstrument ikke er godt nok. Relasjoner mellom begreper. Logiske analyser en del av all forskning. Metode - Rolf Gjestad

46 Utsagn/spørsmål - Begrep
Begrepsvaliditet Utsagn/spørsmål - Begrep Teoretisk Begrep 1 Teoretisk Begrep 2 Hvordan vite at en indikator / variabel representerer et begrep? Bare gjennom en teoretisk forankring En indikator kan også representere flere begreper. Latente variabler Observerte variabler x1 x2 x3 Empirisk Begrep 1 x4 x5 x6 Empirisk Begrep 2 ? e Metode - Rolf Gjestad

47 Test-konstruksjon Definisjoner Testledd-innhold (item) Målingsmetode
Betingelser for måling Retningslinjer for respondentene Skåringsprosedyrer Metode - Rolf Gjestad

48 Definisjon av begrepet
Prosedyre: Hva består det av? Inkludere. Underdimensjoner? Hvordan relatert til andre begrep? Ekskludere. Definere subdimensjoner av begrepet og forholdet mellom disse Bipolar: Høy på en, lav på den andre Unipolare: Ingen relasjon mellom disse begrepene? Presis definisjon? Logisk konsistent - Teori Samme begrep ofte benyttet for forskjellige ting. Eks.: Holdning. Metode - Rolf Gjestad

49 Testledd (item) 1 Spørsmålene/utsagnene som fungerer som indikatorer på et bestemt begrep er et utvalg av alle tenkelige ledd som kan tenkes å representere dette begrepet. Trekker ut (sampler) ledd fra et domene Domene: et definert område av egenskaper som er inkludert i begrepet Skrive ledd (spørsmål / utsagn). Metode - Rolf Gjestad

50 Testledd (item) 2 Styrt av definisjonen av begrepet.
Sjekke om konsistent med definisjonen. Viktig: Er utsagnet en del av et begrep eller er det relatert til begrepet? Hvem er målgruppen? Metode - Rolf Gjestad

51 Testledd (item) 3 Prosedyre Vanskelige uttrykk?
Lag mange spørsmål. Brainstorming. Ikke vær kritisk. Seleksjon. Er testleddet representativt for begrepet? Hvilke spørsmål / utsagn måler begrepet best? Vær kritisk. Vanskelige uttrykk? Klart, enkelt og tydelig formulert? Metode - Rolf Gjestad

52 Testledd (item) 4 Én betydning? Tvetydige spørsmål / flere meninger i samme setning. Se etter ordene og /eller i testleddet. Jargong Antagelser om kunnskap hos respondenten Farget av sosial ønskverdighet? Ledende Sensitive forhold? SensitivtEr det mulig å spørre om dette på en slik måte at den som skal svare ikke reagerer negativt på spørsmålet? Metode - Rolf Gjestad

53 Svarkategori 1 Hvilke kategorier? Jfr. begrep.
Frekvens, Intensitet, Mengde Skåringen må også sees i forhold til begrepet som skal måles. Kontinuerlig skala (ordinal-nivå)? Unngå nominalt nivå (eks.: ja/nei-kategorier)? Spredning? – Viktig med variasjon Metode - Rolf Gjestad

54 Svarkategori 2 Kombiner svarkategoriene med utsagnet/spørsmålet? Gir alle muligheter logiske kombinasjoner? Korrigere for gjetting. Også svarkategorier kan ha flere betydninger. Eks.: Helt sikker ja - sannsynligvis ja - vet ikke - sannsynligvis nei - helt sikkert nei   NEI = 0, VET IKKE = 1 og JA = 2 ? Metode - Rolf Gjestad

55 Svarkategori 3 Eksempler: Aldri - ? - Alltid
Svært ofte - ? - Svært sjelden Stemmer helt - ? - Stemmer ikke Svært lite - ? - Svært mye Metode - Rolf Gjestad

56 Målingsprosedyre Spesifikke egenskaper - Retningslinjer for gjennomføring, item rekkefølge, ordlegging Forskjellig vekting av test-ledd? Administrasjonsbetingelser - Anonymitet Den observerte skåren blir oppnådd med en spesiell metode. Vi validerer derfor metoden som vi har brukt. Respons-set: Bruk både positive og negative utsagn. Men negasjoner er vanskelig, spesielt for barn. Generelle målingsmetoder - Hvilken metode? Prosedyren som benyttes for å skåre responsene på en test kan også påvirke validiteten. Metode - Rolf Gjestad

57 Oppgave Coping Inventory for Stressful Situations (CISS) er et kartleggingsinstrument for å måle ulike former for mestring av belastninger. Hvordan definere mestring? Finnes det flere ulike stiler / dimensjoner for mestring? Foreslå definisjoner på disse dimensjonene (begrepene). Gå gjennom utsagnene og diskuter disse i forhold til: Hvilke dimensjon måler hvert enkelt utsagn, dvs. hvilken type mestring måler utsagnet? Metode - Rolf Gjestad

58 Oppgave Vurder depresjonsskalaen Birleson for barn
Vurder BDI for voksne Er testleddene valide for begrepet depresjon? Er svarkategoriene gode svarkategorier? Metode - Rolf Gjestad

59 Oppgave: Lag en skala Lag en skala på testledd (spørsmål / utsagn) som måler / kartlegger ett av følgende tema: Forventning til egen mestring (Self-efficacy) Fremmedgjøring Selvbilde Evnt et annet tema. Lag passende svarkategorier Grupper på 2-3 studenter: Metode - Rolf Gjestad

60 Variabler Metode - Rolf Gjestad

61 Variabler Forskning: Studere relasjonen mellom variabler.
Definisjon av variabel Enhver egenskap med individuell variasjon Minst 2 verdier Flere verdier, men bare en verdi for hvert individ 1 verdi = en konstant Et individ skal ikke kunne klassifiseres under mer enn 1 kategori (Gjensidig utelukkelse) Hvis mer enn en verdi, da mer enn 1 variabel Metode - Rolf Gjestad

62 Klassifikasjon av variabler
Kategorivariabel kvalitativ/gruppe-variabel: Klassifisering i type, ikke grad (Enten/eller). Egenskapsvariabler vs. Manipulerte variabler Brede kategorivariabler fjerner oppmerksomhet fra fokuset for studiet. Kontinuerlig variabel Forskjellig grad. Kvantitativ (Mer/mindre). Tilfeldig gradering - Mer/mindre brukbar Metode - Rolf Gjestad

63 Skalanivå ved variabler / målinger
Nominal Ordinal Intervall Ratio / forhold Metode - Rolf Gjestad

64 Nominal-skala Klassifisering / Kategorisering. Kvalitative forskjeller. Lik på ett eller flere aspekter. Kan være ulik på andre egenskaper som ikke er i fokus. Gi tall til objekter eller klasser av objekter. Tall i stedet for navn på grupper av individer. Eks.: Kjønn, Student-ikke student, Symptom-ikke symptom.... Metode - Rolf Gjestad

65 Nominal-skala Kategoriene må være uttømmende og gjensidig utelukkende
Eks.: Sivil status: Gift, Samboende, Enslig. Andre/annet-kategori Eks.: Skolegang Forskjellig type, men ikke rangering Ikke gradering i mer/mindre Verdiene som tildeles bør være enkle (0,1,2,3 vs , 3.9, 7.4) Metode - Rolf Gjestad

66 Ordinal-skala Kvantitative forskjeller: Rangering i mer/mindre (ordnede kategorier) Avstanden mellom hver kategori er nødvendigvis ikke like stor. Kan ikke fastslå hvor mye differansen er. En person kan derfor ikke skåre dobbelt så mye som en annen. Eks.:  I stor grad  I noen grad  I liten grad  Ikke i det hele tatt Metode - Rolf Gjestad

67 Intervall Forskjellen mellom tallene er meningsfulle.
Avstanden mellom hvert tall er like store. Eks.: Temperatur: Differansen mellom 5-10 C er like stor som differansen mellom 10-15 C Ikke absolutt nullpunkt. Nullpunktet er tilfeldig. Eks.: 80C/40C  176F/104F 10C ikke dobbelt så varmt som 5C. Metode - Rolf Gjestad

68 Ratio-skala Som for intervall-skala, men også med et absolutt null-punkt. Indikerer fravær av egenskapen. Eks.: Vekt og høyde. En person kan være dobbelt så lang eller halvparten så lett som en annen. Metode - Rolf Gjestad

69 Indikatorer og Målingsnivå
Data kan være ordinal-nivå, selv om den underliggende egenskapen er kontinuerlig og derfor på intervallnivå Flere enkeltspørsmål på ordinalnivå blir til en dimensjon på intervallnivå (Personlighetsmål). Mange mål er indirekte. Fenomenet blir ikke målt direkte. Man tror at fenomenet (den latente variabelen) blir målt på bakgrunn av en indikator / sum-skåre (den manifeste variabelen). Metode - Rolf Gjestad

70 Sum-skårer / indekser / skalaer
Summere opp ordinale variabler som er tenkt å måle et begrep Indeks / additiv skala Likert-skala Metode - Rolf Gjestad

71 Kategorisering – Slå sammen verdier:
i grupper av verdier (kategorisering av kontinuerlige variabler) ut fra like store grupper eller ut fra faglige kriterier. Men fjerner variasjon (nyanser) og betydningsfull informasjon. Kategorisering kan ofte være uheldig. Derfor advares det mot dette. Metode - Rolf Gjestad

72 Klassifikasjon av variabler - Design
Prediktive studier: Prediktorer og Kriteria. (sosioøkonomisk status, alder, kjønn, utdannelse mot Inntekt) Forklarende studier: Eksperimental-psykologi Uavhengig og Avhengig variabel. Valg av variabler ut fra teori. Uavhengig var. = «årsak» og Avhengig var. = «effekt» Både uavhengige og avhengige variabler kan være kategorivariabler og kontinuerlige variabler Metode - Rolf Gjestad

73 Andre navn på variabler
Avhengig av variabelens virkning i designet: Kontroll-variabler Moderator Supressor Covariat Interaksjonsvariabel Metode - Rolf Gjestad

74 Hovedeffekter og Interaksjonseffekter 1
Mye Støtte Effekt: Lite Mye Reaksjon Eksp Nei Eksponering Lite 5 5 5 Støtte Nei Mye 5 5 5 E x S Nei 5 5 5 Lite Lite Mye Eksponering Mye Støtte Effekt: Lite Mye Reaksjon Eksp Ja Eksponering Lite 1 1 1 Støtte Nei Mye 9 9 9 E x S Nei 5 5 5 Lite Lite Mye Eksponering Metode - Rolf Gjestad

75 Hovedeffekter og Interaksjonseffekter 2
Mye Støtte Lite Mye Eksponering 9 1 5 Effekt: Eksp Nei Støtte Ja E x S Reaksjon Lite Lite Mye Eksponering Mye Støtte Lite Mye Eksponering 5 1 3 9 7 Effekt: Eksp Ja Støtte E x S Nei Reaksjon Lite Lite Mye Eksponering Metode - Rolf Gjestad

76 Hovedeffekter og Interaksjonseffekter 3
Mye Støtte Lite Mye Eksponering 1 9 5 3 Effekt: Eksp Ja Støtte E x S Reaksjon Lite Lite Mye Eksponering Mye Støtte Lite Mye Eksponering 1 5 3 9 7 Effekt: Eksp Ja Støtte Nei E x S Reaksjon Lite Lite Mye Eksponering Metode - Rolf Gjestad

77 Hovedeffekter og Interaksjonseffekter 4
Mye Støtte Lite Mye Eksponering 5 9 1 7 3 Effekt: Eksp Nei Støtte Ja E x S Reaksjon Lite Lite Mye Eksponering Mye Støtte Lite Mye Eksponering 1 9 5 Effekt: Eksp Nei Støtte E x S Ja Reaksjon Lite Lite Mye Eksponering Metode - Rolf Gjestad

78 Teori – Måling – Problemstilling/Hypotese
Oppgave: Teori – Måling – Problemstilling/Hypotese Finn 2 variabler og lag en problemstilling og en hypotese? Finn deretter 3 variabler som du lager problemstillinger og hypoteser ut fra. Vurder: Hovedeffekter og Interaksjonseffekter Linearitet Metode - Rolf Gjestad

79 Fordeling av én egenskap – Univariat Analyse
Metode - Rolf Gjestad

80 Fordeling av én egenskap – Univariat Analyse
Fra data til Tall Univariat analyse: å analyse en variabler for seg Bivariate analyser: analysere sammenhengen mellom to variabler Multivariate analyser: analysere sammenhengen mellom flere variabler. Målenivå Måling Reliabilitet Validitet Metode - Rolf Gjestad

81 Data må forenkles Variabler Cases (SPSS) v1 v2 v3 v4 ….. …. vi C1 C2
Kolonner Cases Rekker (SPSS) v1 v2 v3 v4 ….. …. vi C1 Dv1c1 C2 C3 C4 Cj Metode - Rolf Gjestad

82 Tabeller og Figurer Frekvenser Punktestimat – Sentraltendens
ved Nominal eller Ordinal med få kategorier Tekst Figurer Søyler Diagrammer Kakediagram Punktestimat – Sentraltendens Gjennomsnitt / Median Tekst og Figurer Metode - Rolf Gjestad

83 Beregning av prosent Når skal vi bruke prosent / Når bruke antall?
Få / mange individer Når det er mange kategorier eller intervall? Lite hensiktsmessig å bruke prosent Metode - Rolf Gjestad

84 Univariat statistikk Sentraltendens
Aritmetisk gjennomsnitt Median Gjennomsnittsindividet finnes ikke! Variasjon Både sentraltendens og variansmål er viktig for å beskrive data Gi eksempel på likt gjennomsnitt, men som er regnet ut fra forskjellige data. Metode - Rolf Gjestad

85 Hva er typisk? Middelverdi
Sentraltendens (Punktestimat): Gjennomsnitt: (Σ: Sigma) Eks. i boka Finansformue. Gjennomsnittlig formue. Ganske høy Men Utliggere: Noen svært høye verdier trekker gjennomsnittsverdien opp. Metode - Rolf Gjestad

86 Hva er typisk? Middelverdi
Median Verdien i midten. Rangere / ordne (i stedet for summering) Hvis oddetall: Verdien i midten Hvis partall: gjennomsnittet av de 2 verdiene. Utliggere får mindre utslagsgivende effekt ! Mer robust statistisk mål for å si noe om det typiske. Kan avvike mye (når ekstreme utliggere), men kan og sammenfalle. Metode - Rolf Gjestad

87 Gjennomsnitt eller Median?
Gjennomsnitt oftest brukt. Bruke begge deler for å kompensere for eventuelle utliggere. Metode - Rolf Gjestad

88 Hva er typisk? Middelverdi
Modus Når variabelen er på nominalt nivå. Den kategorien hvor det er flest observasjoner. Finansformue. Gjennomsnittlig formue. Ganske høy Utliggere: Noen svært høye verdier trekker gjennomsnittsverdien opp. Ordinal-skaler: summere opp kategorier. Indeks / additiv skala. Likert-skala. Samme snitt – men ulik spredning: Mange kan ha langt høyere verdier enn snittet og mange kan ha langt lavere verdier – Stor spredning Noen har litt høyere verdier enn snittet og noen har litt lavere verdier enn snittet – liten spredning. De fleste klumper seg sammen på midten. Også mulig å få 2 topper i stedet for 1, ved at mange har en relativt lav verdi, så færre med høyere verdi, så mange igjen med en høyere verdi, så færre med enda høyere verdi – Tegn opp. Dette kommer vi tilbake til under spredning/varians Metode - Rolf Gjestad

89 Hva er typisk? Spredning / variasjon
Gjennomsnittsindividet finnes IKKE ! Samme snitt – men ulik spredning: KANSKJE ligger noen individer på snittet Individer kan ha langt høyere verdier enn snittet / langt lavere verdier – Stor spredning Individer kan ha litt høyere / litt lavere verdier enn snittet – liten spredning. De fleste klumper seg sammen på midten. Også mulig å få 2 topper i stedet for 1, ved at mange har en relativt lav verdi, så færre med høyere verdi, så mange igjen med en høyere verdi, så færre med enda høyere verdi – Tegn opp. Dette kommer vi tilbake til under spredning/varians Metode - Rolf Gjestad

90 Spredning / variasjon Informasjon om spredning
Ytterverdier (MAX – MIN). Variasjonsbredden Den høyeste verdien minus den laveste verdien. Kvartiler Kvart = en fjerdedel. Dele utvalget i 4 deler med tilhørende prosentfordeling. Får indikasjon på formen på fordelingen. Eks. om de fleste samles i de midterste kategoriene. Metode - Rolf Gjestad

91 Spredning / variasjon Desiler 10 like store deler.
Grenseverdier ved hver overgang som viser det tallet som skiller mellom desil-gruppene. Den første verdien blir da tallet for 10% av utvalget. Gjennomsnittlig verdi innen hver desil og hvor stor andel av de samlede observasjoner som er i hver desil. Metode - Rolf Gjestad

92 Varians og Standardavvik
Individuelt avvik: Gruppens avvik: Totalsummen blir null Kvadratsum for å unngå null: Varians: Standardavvik: Standardavvik (utvalg): Metode - Rolf Gjestad

93 Varians Variasjon Varians-formel: s2x = Utvalg / Sample varians
x2 = Summen av de kvadrerte avvikene mellom X for hvert individ og gjennomsnittet av X. N-1 ? Antall frihetsgrader (antall case – 1) Metode - Rolf Gjestad

94 Standardavvik Tilbake til individuelt nivå
Et mål på hvor mye gjennomsnittsindividet avviker fra gjennomsnittsindividet ! Gjennomsnittlig avvik fra gjennomsnittet Metode - Rolf Gjestad

95 Metrikk-avhengighet Metrikk: Målenivå (eks. 1 til 10, 1 til 100, osv.)
Varians er en funksjon av enhetene i måleinstrumentet Det er derfor vanskelig å tolke varianstallet. Forandring i enheten i måleinstrumentet vil gi en annen varians. Eks. transformere meter til centimeter. Metode - Rolf Gjestad

96 Standardisering Formel:
Z = Standardskårer, X = råskårer, = gjennomsnitt, S = Standardavvik Gjennomsnittet av en standardisert skala = 0 og standardavviket = 1. Problemet med tolkningen av kovarians forsvinner når skalaene blir transformert til Z-skårer. Skalaene på samme metrikk / måle-enhet Metode - Rolf Gjestad

97 Univariat analyse og målenivå
Nominalnivå Prosent – tabeller og figurer, Modus Ordinalnivå, intervallnivå og Ratio/forholdstall Modus, Median, Gjennomsnitt, Kvartiler, Varians / Standardavvik Ordinalvariabler: Med få kategorier: Modus / median Med flere kategorier (fem eller mer): Boka hevder at (parametrisk) statistikk kan benyttes som for intervall- og ratio-variabler. Refereres til Ringdal (2001) og at 5 kategorier er grensen for når det kan håndteres som intervall-skala. Dette er spesielt – Et eksempel på konvensjoner som skapes. Metode - Rolf Gjestad

98 Problemer med å analysere ordinale data
Diskusjon omkring dette. Se Pedhazur og Schmelkin og Jöreskog Jöreskog: 15 kategorier. Ordinale variabler har ikke noe egentlig nullpunkt og lik avstand mellom hver kategori Forutsetter Underliggende kontinuitet. Like avstander mellom egentlige terskler Problem Varians blir feilestimert Kovarianser/Korrelasjoner blir feilestimert. Feilestimeringen øker, jo færre kategorier Faktorladninger blir feilestimert Metode - Rolf Gjestad

99 Måle-nivå og Analysemetode
Ikke gjennomsnittsverdier og standardavvik hvis ordinal-nivå? Skala-nivået må bestemmes ut fra en substansiell kontekst. Pragmatisk holdning. Diskusjon i psykologisk forskning: Er målene som brukes på ordinal- eller intervall-nivå? Vanligvis greit å bruke matematiske metoder og statistikk som er tilpasset intervall-skala (Nunnally, 1978). Metode - Rolf Gjestad