Innlegg i forum Sunn by Sandnes

Presentasjon om: "Innlegg i forum Sunn by Sandnes"— Utskrift av presentasjonen:

1 Innlegg i forum Sunn by Sandnes 11.9.12
Sunt bymiljø og god design Hvordan fremme sentrumsutvikling med folks interesser i fokus? Innlegg i forum Sunn by Sandnes

2 Dahlgren and Whitehead’s helse-determinanter
Hvilke faktorer virker inn på helse og sunnhet? En helsedeterminant er en faktor som påvirker helsen vår. En determinant er altså en påvirkningsfaktor. Denne figuren er blitt anerkjent som beskrivende for hvilke faktorer som påvirker helsetilstanden i befolkningen. Innerst finner vi de biologiske faktorene, gener for kjønn og fysiske egenskaper i kroppen. Disse kan i liten grad justeres. I ringene rundt er det imidlertid mulighet for påvirkning – individuelle livsstilsfaktorer er f. eks aktivitets- og kostholdsvaner. I ring 2 finner vi samspillet mellom mennesker og miljø – hvordan omgås vi, hvilke forutsetninger finner vi for å skape et helsefremmende lokalsamfunn? I ring 3 er det fokus på levekår – arbeid, utdanning, bolig, vann, klima, matproduksjon. Og ytterst i ring 4 er det økonomiske, kulturelle og miljømessige rammer som er lagt. Det er en interaksjon mellom disse ringene – og folkehelse handler om å skape positive helsedeterminanter. Kommuneplanen for Sandnes (samfunnsdelen): Strategier for samfunnsutvikling (ytre sektor) omfatter alle deler av kommuneplanens samfunnsdel, miljøplanen og økonomiplanen. I tillegg kommer grunnleggende samfunnsmessige forhold som lokaldemokrati, lover og regler, og innbyggernes rettigheter og plikter.  Livsvilkår (nest ytterste sektor) omfatter en rekke forhold som kommunen påvirker gjennom sitt arbeid med byutvikling og tjenesteyting. Her bidrar samtlige tjenesteområder i kommunen.  Livsstil (sosiale nettverk og individuell livsstil) er innbyggernes eget hovedansvar. I tillegg har alle tjenesteområdene store muligheter til bidra for å fremme gode sosiale møteplasser og sunne livsstiler i befolkningen, gjennom god tilrettelegging, informasjon og holdningsskapende arbeid. Ragnhild Njå 2 2

3 ”Sunt bymiljø og god bydesign”.
En sunn by tilbyr fysisk og bygd miljø som fremmer helse, trivsel, trygghet, sosial samhandling, lett mobilitet, stolthet og identitet for alle gjennom: Vektlegge viktige helsedeterminanter i utvikling av sunne bo- og nærmiljøer for alle i hele kommunen Legge til rette for tilgjengelighet for alle Fremme miljøvennlig transport, gange, sykling, kollektivtransport Vektlegge bydesign som fremmer gode sosiale og fysiske miljøer Kommuneplan for Sandnes

4 Møte med Time kommune Urbanisering Det sterkeste utviklingstrekket vi ser på verdensbasis WHO om urban health: “Where people live affects their health and chances of leading flourishing lives. Communities and neighborhoods that ensure access to basic goods, that are socially cohesive, that are designed to promote good physical and psychological wellbeing, and that are protective of the natural environment are essential for health equity.” Two thirds of the population of the European Region live in towns and cities. Urban areas are often unhealthy places to live, characterized by heavy traffic, pollution, noise, violence and social isolation for elderly people and young families. People in towns and cities experience increased rates of noncommunicable disease, injuries, and alcohol and substance abuse, with the poor typically exposed to the worst environments. However, there are ways to tackle these challenges. Ragnhild Njå 4 4

5 Det er tre måter å forstå et sted på
Som en fysisk geografisk lokalisering Som et møtested mellom mennesker og omgivelser Som et mental konstruksjon – en oppfatning

6 Hva kjennetegner det bymessige – det urbane?
En sosial form, det møtene er basert på forskjellighet, mangfold og sameksistens av mange forskjellige livsformer, kulturer og aktiviteter (fritt oversatt etter filosofen Henri Lefebvre) En kombinasjon av størrelse, tetthet, mangfold og kompleksitet

7 Det åpne, relasjonelle sted
”Vi er særlig opptatt av hvordan mennesker og steder påvirker hverandre gjensidig. Vi mener at menneskers forskjellighet og mangfold har stor innvirkning på lokale og regionale forhold og på utviklingsprosesser, samtidig som steders forskjellighet og mangfold har stor innvirkning på menneskers sosial relasjoner, sosial praksis og meningsdannelse.” (Nina Gunnerud Berg m.f (2004)

8 Hvordan kan lokalsamfunnet bli en positiv
Møte med Time kommune Hvordan kan lokalsamfunnet bli en positiv helsedeterminant? Mellommenneskelige forhold har betydning for trygghet, trivsel og helse i et lokalsamfunn. Oversiktlighet, forutsigbarhet, fellesskap, tillit, tilhørighet er stikkord fra Nils Christie og Fra Fugelli og Ingstad. Stedstilhørighet, stedidentitet er en kvalitet som har betydning for helsen, hevder de. Ottawacharteret fremhever lokalsamfunnet som en viktig arena for helsefremmende arbeid. Et sted er både en fysisk lokalitet, et møtested for folk og også et mer abstrakt begrep, hvilke tanker og forestillinger får man når man tenker på et bestemt sted – f. eks Sandnes vs Roma, eller Varhaug vs Rena? Et sted er også ofte et eller flere lokalsamfunn, en arena for kollektiv handling og kollektiv identitet. Ragnhild Njå 8 8

9 Et godt lokalsamfunn preges av
Møte med Time kommune Et godt lokalsamfunn preges av oversiktlighet, forutsigbarhet, fellesskap, tillit, tilhørighet stedstilhørighet, stedsidentitet (Nils Christie, Fugelli og Ingstad) Ragnhild Njå 9 9

10 Gode levekår for alle? Historien har vist oss at det er levekårene og det miljøet vi lever i som betyr mest for helsa vår totalt sett. Det betyr at løsningen på dagens og morgendagens folkehelseproblemer ligger i alle samfunnssektorer Reduserte muligheter for å delta i samfunnet utgjør en helsemessig risikofaktor. God tilrettelegging av samfunnet vil bidra til å øke den enkeltes mulighet til å være en aktiv deltaker Ragnhild Njå 10 10

11 Hva skal vi med universell utforming?
Møte med Time kommune Hva skal vi med universell utforming? Ragnhild Njå 11

12 Definisjon Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9

13 FOLK Universell utforming tar høyde for mangfoldet av mennesker som til enhver tid lever i et lokalsamfunn og ser mennesket i et livsløpsperspektiv MDP (2009): Universell utforming og planlegging etter plan- og bygningsloven. Temaveileder

14 Status – hvordan er situasjonen?
Riksrevisjonen (2009) dokumenterer at tilgjengeligheten til offentlige bygg, ute-områder og kollektivtransport er mangelfull. Konsekvenser av barrierene: Én enkelt barriere kan utgjøre forskjellen mellom deltakelse og utestengelse Planlegging for det uforutsette Avhengighet av andres velvilje Riksrevisjonen har brukt spørreundersøkelser, statistikk, intervjuer, gruppeintervjuer, befaringer og dokumentanalyse i denne undersøkelsen. Det er derfor svært grundige og valide data som legges fram. Både brukerorganisasjoner og departementer er intervjuet, samt at befaringer er utført i Oslo, Berge, Kristiansand og Tromsø. Jernbaneverket, NAV, Statsbygg og andre instanser er undersøkt. Sektoransvarprinsippet - Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet har koordineringsansvar. Relevante indikatorer for måling av måloppnåelse Ragnhild Njå 14 14

15 Og forskning viser: Mary Law (2002) viser at deltakelsen er:
Møte med Time kommune Og forskning viser: Mary Law (2002) viser at deltakelsen er: mindre variert foregår mer i hjemmet, inkluderer færre sosiale relasjoner og mindre aktiv rekreasjon for mennesker med funksjonsnedsettelser i alle aldersgrupper Ragnhild Njå 15 15

16 Universell utforming vil si
At en går vekk fra særløsninger og over på ”helhetlige” løsninger som kan benyttes på en likestilt måte At man skal velge løsninger som inkluderer både funksjonelt og estetisk At man går bort fra stigmatiserende løsninger som ikke verken har god design eller er funksjonelle f.eks maskeringstape som ledelinjer og rullestolsramper i strekkmetall At en søker en gjennomgripende holdningsendring Hva vil det si å kunne bruke helhetlige løsninger på en likestilt måte?. Har dere noen eksempler på diskriminerende løsninger? Kommer tilbake til DTL 16

17 Hvordan kan vi forstå uu?
“Universell utforming bærer en modernitet i seg og fører med seg en ny type arkitektur og nye løsninger. Om utviklingen går mot vertikalitet, vil heis erstatte trapp.” Siv.ark Kjetil Trædal, Snøhetta 2003

18 Hvordan kan uu virke helsefremmende?
Møte med Time kommune Hvordan kan uu virke helsefremmende? Å skape et støttende miljø for helse og utvikling & å styrke lokalsamfunnets muligheter for kontroll over egen framtid (Ottawacharteret, WHO 1986) Hva betyr dette? Å skape oppvekst- og leveforhold som ikke stenger noen ute fra å delta i samfunnet, men bidrar til å utvikle tilhørighet, fellesskap og medborgerskap Universell utforming er derfor et strukturelt, helsefremmende virkemiddel som retter seg mot befolkningen og hvor utjevning av sosiale helseforskjeller er vesentlig Ragnhild Njå 18 18

19 Hvilken målestokk skal vi legge på universell utforming?
Den store målestokken: Senterstruktur, gatenett, trafikkavvikling, avstander og stigningsforhold Den mellomstore målestokken: Kvartalet, bygningen, gateløpene, torgene, parkene Den lille målestokken: Hva skjer i detaljene, i gaterommet, på torget eller i parken – hvordan er dekket, belysningen, informasjonen? Den store målestokken handler om langsiktig, strategisk planlegging som f. eks i Bybåndet sør. Denne mellomstore målestokken handler om lokalsamfunn og områder Min egen studie (master) som i stor grad forholder seg til den mellomstore målestokken Den lille målestokken har fått stort fokus så langt i det nasjonale arbeidet med universell utforming, blant annet ved utvikling av standarder og tekniske forskrifter.

20 Møte med Time kommune Derfor trengs uu Universell utforming er et strukturelt, helsefremmende virkemiddel som retter seg mot hele befolkningen og kan bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller Kunnskap om universell utforming av alle samfunnsarenaer er derfor viktig for å skape et sunt bymiljø og god design Ragnhild Njå 20 20

21 Møte med Time kommune Mennekselig mangfold Livsløpsperspektiv De fysiske forholdene Hovedløsningen Virksomhetens alminnelige funksjon