Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
1
Konstruktivisme og begrepsinnlæring i naturfagene
Slåtthaugen 17. april 2002 Stein Dankert Kolstø
2
Konstruktivisme som teoriramme for undervisning
Står den for fall?
3
Naturvitenskap er unaturlig
I god pedagogikk Beskriver det ukjente med det kjente I naturvitenskap Beskriver det kjente med det ukjente Arv med DNA Magnetisme med elektroner i bevegelse Materie med atomer
4
Hva er luft? “Tenk deg at du har på magiske briller ...
5
Hva er luft? “Tenk deg at du har på magiske briller ...
6
Hva er luft? “Tenk deg at du har på magiske briller ...
7
Hva er luft? “Tenk deg at du har på magiske briller ...
8
Hva er luft? “Tenk deg at du har på magiske briller ...
9
Hva er luft?
10
Elevers hverdagsforestillinger
Noen eksempler innen biologi: Evolusjonslæren omfatter dyr og planter, men ikke mennesket. Erhvervede egenskaper kan gå i arv. Begrepet dyr omfatter ikke insekter. Hvalen er en fisk.
11
Elevers hverdagsforestillinger
Noen eksempler innen fysikk: Den naturlige bevegelsestilstanden for et legeme er å være i ro. Luft er forutsetningen for at tyngden skal virke. Varme er en “ting”, et stoff. Det går stråler fra øynene til det vi ser på.
12
Elevers hverdagsforestillinger
Noen eksempler innen kjemi: Alt stoff er kontinuerlig og sammenhengende. Atomer og molekyler er noe som flyr omkring i luften. Stoff forsvinner når det brennes opp. Luft oppfattes ikke som noe stofflig.
13
Hverdagsforestillinger:
Avviker fra den naturvitenskapelige forståelsen Uhyre resistante mot endringsforsøk
14
Konstruktivisme i naturfagdidaktikk
Piaget (1929): The Child's Conception of the World Driver (1978): Barns forestillinger om naturfenomen Duit (1998): Bibliografi med ca artikler om hverdagsforestillinger Solomon 1993: The rise and fall of constructivism
15
Konstruktivisme Vitenskapssyn Epistemologi! Ontologi? Læringssyn
16
Grunnproblem Våre forhåndsidéer om verden styrer tolkningen av hva vi ser. Hvordan kan det vi ser styre våre idéer om verden?
17
Hvordan kan jeg vite at planter finnes?
Hvordan er det mulig å utvikle kunnskap? Hvordan kan jeg få nye kunnskaper om blomster? Hvordan kan jeg vite om min forståelse av hva blomster er sammenfaller med andre menneskers forståelse? Hvordan kan jeg forklare en elev hva blomster lever av når de vil tolke alt jeg sier ut i fra en annen forestilling enn den jeg har?
18
Kelly (1959) Ingen er fult ut i stand til å konstruere et annet menneskets konstruksjoner, og bare i den grad vi er i stand til det, er det mulig å delta i et sosialt fellesskap som involverer den andre.
19
Hvordan kan jeg vite at blomster finnes?
Det finnes jo ikke noen som kan se både mine idéer og virkeligheten og sammenlikne? Er dette et godt spørsmål?
20
Hvordan samspiller eksisterende idéer med nye inntrykk?
21
Konstruktivisme som vitenskapssyn?
Hvordan er det mulig å utvikle kunnskap? Konstruktivisme som vitenskapssyn? Rasjonalisme (Decartes): Vi kan ikke stole på sansene Positivisme / empirisme (Wienerkretsen): Nøytrale observasjoner, induktiv metode Kritisk rasjonalisme (Popper): Teoriimpregnerte observasjoner
22
Konstruktivisme som læringssyn
Hvordan kan jeg få nye kunnskaper om blomster? Konstruktivisme som læringssyn 'Piaget-konstruktivisme' Skjema: 'Teoristyrt' tolkning (assimilering) av inntrykk Akkomodasjon: 'Observasjonsstyrt' justering av skjema
23
Konstruktivistisk undervisning?
Undervisning som tar utgangspunkt i elevens hverdagsforestillinger? Ausebel (1978): If I had to reduce all of educational psycology to just one principle, I would say this: The most important single factor influencing learning is what the learner already knows. Ascertain this and teach him accordingly.
24
Konstruktivistisk undervisning
”Conceptual change” prosjekter Kritiske eksperiment
25
I hvilken kolbe slukker lyset først?
Kritisk eksperiment I hvilken kolbe slukker lyset først?
26
Hvordan går strømmen i en enkel elektrisk krets?
Kritisk eksperiment Hvordan går strømmen i en enkel elektrisk krets?
27
Hvordan går strømmen i en enkel elektrisk krets?
28
Hvordan går strømmen i en enkel elektrisk krets?
29
Hvordan går strømmen i en enkel elektrisk krets?
30
Hvordan går strømmen i en enkel elektrisk krets?
31
Personlig konstruktivisme
"Piaget-konstruktivisme" Kunnskap er ikke passivt mottatt men bygges aktivt opp av det tenkende subjekt Fokuserer på individuell konstruksjon av kunnskap? Hva betyr "aktivt"? (Kelly 1955: Uttesting av konstruksjoner?)
32
Den språklige vending Språk som kodesystem med logisk konstruerte privat språk versus Språkspill: språk som sosialt konstruert og levende (Wittgenstein)
33
Personlige og stive, eller felles og fleksible?
Hverdagsforestillinger: Personlige og stive, eller felles og fleksible? Elever fra samme språkgruppe har de samme hverdagsforestillingene Elevene anvender ikke hverdagsforestillingene på en konsistent måte
34
Sosial konstruktivisme
Som vitenskapssyn Som Læringssyn
35
Sosial konstruktivisme
All kommunikasjon er toveis Interaksjonen muliggjøres ved at vi forandrer våre meninger noe for at de skal passe med de som responderer Ønsket om kommunikasjon medfører streben etter konsensus og aksept for språkbruk Mening er sosialt konstruert
36
Sosial konstruktivisme
Det å observere fenomen og å kommunisere hva vi har observert blir ikke lengre et filosofisk uføre, men en velkjent sosial situasjon (Solomon 1993)
37
Undervisningsmessige konsekvenser av et konstruktivistisk læringssyn
Undervisning som fremmer mental aktivitet Undervisning som fremmer metakognisjon Skape motivasjon for læring Påpeke sammenhenger Diagnostiserende undervisning Hensyn til og utfordring av hverdagsforestillinger Større vektlegging av interaksjon og diskusjon Evaluering: teste om elevene har lært med forståelse Intet nytt under solen?
38
Konklusjoner Naturvitenskapens begrep "virker ikke”!
Er det mulig å legge til rette for sosial forsterkning av nye begrep? Vi må satse på å sosialisere elevene inn i "the game of science” Faglig veiledning er ikke nok, elevene trenger sosiale situasjoner hvor begrepene ‘virker’
Liknende presentasjoner
