Revitalisering av rådgivingstjenesten/karriereveiledning

Presentasjon om: "Revitalisering av rådgivingstjenesten/karriereveiledning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Revitalisering av rådgivingstjenesten/karriereveiledning 2000 - 2010
Jeg opplever det som en liten utfordring å forelese om dette tema, når jeg samtidig vet at dere kanskje er mest opptatt av å få kunnskap som kan bidra til økt kompetanse i utførelsen av det daglige arbeidet. Jeg har imidlertid valgt å anlegge en kritisk maktanalyse til grunn for å analysere den revitalisering av rådgiving/karriereveiledning som har funnet sted de siste 10 år. I europeisk og norsk sammenheng er det et sterkt fokus på profesjonalisering av rådgivingsfeltet. Fokus er på livslang veiledning som innbefatter en sammenhengende og helhetlig rådgiving (career guidance)

2 Forståelse av rådgiving/karriereveilednings bidrag
Both a service to the individual and a public policy tool (Cedefop 2004) Rådgiving/karriereveiledning kan bidra på tre politiske målområder: (EU, ELGPN, CEDEFOP) Læring Arbeidsmarkedet og økonomisk utvikling Sosial rettferdighet og inkludering Guidance strength is EU’s strategic goals (Cedefop 2004)

3 Forholdet individ - samfunn
”… de unges valg- og identitetsprosesser dreier seg om at ungdom skal lære det som samfunnet har bruk for, men samtidig oppleve det som deres eget frie valg…” Illeris m.fl.2008 Hvilken betydning har det at guidance is a key component of EU´s strategic goals? Velferdsstatens autoriteter hevder å arbeide for å utvikle og sikre individets frihet, men det ser ut til at denne frihet alltid har en bestemt form.(Villadsen 2008) Dette kan sies å særprege de vestlige liberale samfunn. Dette er også et uttrykk for Foucaults begrep: BIOPOLITIKK. Forskyvningen fra den suverene territoriale styring til styring av befolkningen gjennom økonomien. Oppdagelse av økonomien i førmoderne tid. I Norge kan vi ennå si at vi er verdensledende når det gjelder velferdsgoder, men det klinger ikke like godt i dag å være verdensledende på dette området. Det forbindes lett med at vi da har det for godt og at vi blir late. Nå klinger det bedre at vi må ta initiativ, være innovative og få frem en entrepenørånd hos de unge Det individualistiske, neoliberale samfunn inntar også Norge i større grad. Ps. Når jeg beskriver samfunnet på denne måten, er det helt sikkert noen av dere som vil si: Ja, men det stemmer ikke helt. Det er en forenkling av virkeligheten. Ja, og det er nettopp dette jeg ønsker å fokusere på.

4 Sosiopolitiske ideologier i rådgiving
Hovedsikte på samfunnet Samfunnsorientert Hovedsikte på individ Individorienert Forandring Radikal (sosial forandring) Samfunnsforandring Progressiv (individuell forandring) Individutvikling Status Quo Konservativ (sosial kontroll Sosial kontroll Liberal (ikke – styrende) Individtilpasning Jeg vil peke på noen sosiopolitiske ideologier og se om dette utfordrer oss i et diskurs- og maktperspektiv (Governmentality-perspektiv) (Plant, 1996; A.G. Watts, 1998) Plants begreper i kursiv

5 Karriereteorier innleiret i en samfunnsøkonomisk diskurs
Savickas (2005) opererer med tesen om at hver gang det er en endring av den sosiale organiseringen av arbeid, så endrer samfunnets metoder for å hjelpe mennesker til å gjøre yrkesvalg. Savickas deler veiledningshistorien inn i fire økonomiske epoker hvor fire distinkte veiledningsteorier var synlig. Mentoring, rådgiving, veiledning og konstruksjon. De ulike metodene har ikke avløst hverandre på en distinkt måte, men fadet ut i popularitet og eksisterer i dag, og der anvendelsespreferansen er knyttet til og avgjort av den til enhver tid samfunnsøkonomiske situasjon Mentoring: i jordbrukssamfunnet Rådgiving: i industribyer (industriell individualisme) Veiledning: i bedriftssamfunnene (Moderne industri, gjøre karrierer) Konstruksjon: i en global konkurranseutsatt kunnskapsøkonomi preget av stor informasjonsflyt og raske endringer Generelt: Noen vil beskrive vår tid i termer bestående av store innslag av neoliberalisme, som igjen fører til fokus på mest effektiv styring. Om vi ser utviklingen av rådgivingsfeltet/karriereveiledning innleiret i neoliberalisme, vil fokus på VEILEDNING/RÅDGIVING – moralsk ansvarliggjøring + SELVSTYRING være selvfølgelig.

6 EU´s fokus på rådgiving/karriereveiledning
Lisboaprosessen (2000) Fokus på livslang læring (et mål) Opprettelse av ekspertgruppe ( ) OECD – handbook for policymakers EU’s resolusjon om veiledning 2004 og 2008 Opprettelse av ELGPN EU Maastrict traktaten fra begynnelsen på 1990 tallet, der EU´indre marked ble etablert, og etterhvert arbeidsmarkedsmobilitet ble fastslått, var viktige milepæler for utviklingen av EU.

7 Lisboaprosessen 1.mars 2000 ble det vedtatt at Europa fram til 2010 skal bli ” Eu skal bli den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden. Den skal baseres på bærekraftig økonomisk vekst med flere og bedre jobber og større sosial samhørighet”. Utdanning blir koblet direkte til en konkurransedyktig, kunnskapsbasert økonomi. Legg merke til begrepene: DYNAMISK , KUNNSKAPSBASERT og ØKONOMI. Vi snakker også om et kunnskapssamfunn. Hvor er medborgerperspektivet og dannelsesperspektivet? Jeg mener at denne diskursen (historisk fortolkningsperspektiv) har fått en enorm innflytelse på utviklingen av utdanning og i neste omgang rådgiving.

8 Kunnskapssynet i Norge
«Kunnskap trumfer alt» J.Stoltenberg Frafallet må ned («om vi kan tjene penger og samtidig gjøre folk lykkeligere, da er vi gode»)K.Halvorsen Setter vi prislapp på mennesker, fratar vi hverandre verdi, og da gjør vi hverandre mindre. Kong Harald

9 EUs resolusjon om livslang veiledning 18.05.2004
7. High quality guidance provision throughout life is a key component of education, training and employability strategies to attain the strategic goal of Europe becoming the world’s most dynamic knowledge based society by 2010. Rådgiving er knyttet til økonomisk konkurranse. Her snakkes det om Et Kunnskapsbasert Samfunn. Se på hjemmesiden til Rådgiverforum hvilke diskurser som er synlige og hørbare. Flexicurity

10 Lifelong guidance system
ELGPN ble opprettet i 2007 etter at Expert-gruppen som bl.a. Peter Plant var med i fra ble “oppløst”

11 Career management skills
”Career management skills refer to a whole range of competences which provide structured ways for individuals and groups to gather, analyse, synthesise and organise self, educational and occupational information, as well as the skills to make and implement decisions and transitions.” Det finnes ulike definisjoner på på career management skills. I følge Sultana (2011) fremstår CMS i 2008 Life Long Guidance Resolution i utgangspunktet som et Ango Saxon begrep. Self-guidance er en fransk oversettelse og mange punkter i Resolusjonen syntes å støtte seg på den franske forståelsen.

12 Forståelse av CMS Læringskompetanse som støtter (DOTS)
Decision – learning Opportunity awareness Transition learning Self – awarenes (Law and Watts 1977; Law 1999)

13 Canadian Blueprint for Life/Work Designs (Jarvis 2003)
Personal management ( self-image, positive relationships, strategies for responding to life and work changes) Exploring learning (link lifelong learning to one’s career building process, evaluate and effectively use life/work information.) Work, and life/work building (develop abilities to seek and obtain/create work) Ingen av disse er vocational kompetanser/ferdigheter. Slike ferdigheter faller utenfor fokus for CMS program.

14 Open method of coordination
Det er påstått at det finnes minst tre læreplan tradisjoner i Europa. (McLean1990) Den innholdsorienterte (typisk fransk)Encyklopedisk orientert Humanistisk og prosess-orientert (med røtter i Tyskland) Humboldt tradisjonen Pastoral omsorg, men økende resultat-orientering (Anglo-Saxon tradisjon) Lituanen prøvde å overføre den canadiske blueprint for Life/Work og mislyktes. Open metod of Coordination innebærer å finne frem til ”norske varianter”

15 Hvor vil EU være i 2020. (EU’s sosiale markedsøkonomi for det 21
Hvor vil EU være i 2020? (EU’s sosiale markedsøkonomi for det 21.århundre) Smart growth – developing an economy based on knowledge and innovation. Sustainable growth – promoting a more resource efficient, greener and more competitive economy. Inclusive growth – fostering a high-employment economy delivering economic, social and territorial cohesion EU skal stå for en Sosial Markedsøkonomi ikke en klassisk markedsøkonomi med et fritt marked.

16 2010 - 2020 EU’s fem operasjonaliserte hovedmål:
Arbeid 75% av alle mellom år skal være i arbeid Forskning&utvikling og innovasjon 3% av EU’s GDP (offentlige og private) skal investeres i F&U/innovasjon Klima forandringer/energi Reduksjon av klimagasser på 20%; 20% fornybar energi;20%økning i energi effektivitet. Utdanning redusere frafall med 10%;40% av 30 – 40 åringer fullfører høyskole/universitetsutdanning. Fattigdom/sosial ekskludering minst 20 mill. færre mennesker i eller i fare for fattigdom eller sosial ekskludering.

17 Rådgivingstjenesten/karriereveiledning i Norge fra 2000-2010 Hva har skjedd?
Prosjekt “bevisste utdanningsvalg” Prosjekt “delt rådgivingstjeneste” St.m. 30 og St.m.16 + St.m. ift. Høyere utdanning og yrkesutdanning (Følge-) forskning Et voksende aktørmangfold NHO, Fylkeskommuner og kommuner, Næringslivet, Utdanningsmesser Partnerskap for karriereveiledning Satsing mot frafall Kompetanseheving

18 Tiltak innenfor rådgivingstjenesten/karriereveiledning i norsk sammenheng fra 2000 - 2010
Systematisering Begrepsendring Informasjon, veiledning, koordinering (rolleforståelse) Utdanningsvalg, prosjekt til fordypning, Min Utviklingsplan, Foreldrekurs, Hele skolens ansvar, tiltakskjeder Metodeutvikling: Gruppeveiledning, “verktøykasse-tenkning”

19 Forstå, forklare, analysere
Hvordan kan vi forstå, forklare og analysere den utvikling som har funnet sted innenfor fagfeltet rådgiving/karriereveiledning de siste 10 år? Med vekt på forståelse – årsak/virkning . Naturvitenskapelig utg.pkt Med vekt på tolkning – hermeneutisk forståelde. Humanistisk utg.pkt. Med vekt på analyse – kritisk tilnærming Postmodernistisk/poststrukturalistisk utg.pkt. I den vestlige metafysikks historie har de metafysiske instanser, altså opprinnelses- og/eller begrunnelsesinstanser, blitt ikledd forskjellige skikkelser, som ”Gud”, ”det værende”, ”substans”, ”årsak”, ”cogito” (fornuft), ”subjektet”, ”sannhet” og ”det materielle” Poststrukturalismenes metafysikkritikker går ut på å påvise at ingen av de metafysiske instanser kan utgjøre et absolutt grunnlag, fordi vi må gå omveien om språket eller mer presist historisk variable størrelser som diskurser, språkspill eller fortolkningsperspektiver for å få adgang til virkeligheten. I motsetning til metafysikkens absolutisme betoner poststrukturalismer virkelighetskonstruksjonenes uomgjengelige historiske karakter På det metodologiske nivå er det filosofiske argumenter om beskaffenheten av virkelighet og viten som avgjør hva der kan iakttas hvordan. På det metodiske nivå er det dataformatet som er avgjørende. På det analysestrategiske nivå er det derimot et bestemt blikk eller begrep som leder iakttagelsen og former et visst utsnitt av virkeligheten på bekostning av et annet. Generelt kan vi si at hvor poststrukturalismen innsetter det iakttagelesbærende begrep, innsettes det i den tradisjonelle metodeforståelse som hovedregel en teori.

20 Et postmodernistisk utgangspunkt
Man ispørresetter ”det rasjonelle” som et fenomen tuftet på universelle og prinsipielle betingelser, og viser i stedet til SPRÅKETS konstituerende karakter. Innen den postmoderne tradisjon hevder man at fornuften er et KONTEKSTUELT produkt som aldri kan gi uttrykk for annet enn DISKURSIVT skapte sannheter. Det virkelige er tilgjengelig for konstruksjon og kan konstrueres på opptil flere måter, avhengig av hvilken historisk spesifikk diskurs dette finner sted innenfor. (Ole Helliesen i Nordisk tidsskrift for familie og realsjonsarbeid nr ) Et postmodernistisk utgangspunkt kan verken innplasseres entydig på det metodologiske eller metodiske nivå. Det er heller tale om et mellomliggende analysestrategisk nivå, som vedrører formingen og betingelsene/vilkårene av det blikk, i hvilket det sosiale konstrueres/blir synlig som vitenskapelig gjenstand. Min erkjennelsesinteresse er å se hvordan GUIDANCE blir til og hvordan GUIDANCE konstruerer og skaper seg selv. Analysestrategi er den praksis som består i å skape det vitenskapelige blikk, så det sosiale (guidance) blir iakttagelig. Det finnes en mangfoldighet av strategier for tilretteleggelse av det iakttagelsesledende begrep.

21 Analysestrategi Analysestrategi handler om å innta et perspektiv som på en gang setter både iakttager og gjenstand. Beskrivelsen, fikseringen og vurderingen av dette sted, og utførelsen av denne oppgave, innebærer at analysestrategien alltid støtter seg til et iakttagelsesbærende begrep. (Nils Åkerstrøm Andersen red. 2005) Poststrukturalismers språkfilosofiske forutsetninger og utpekningen av historisk variable diskurser, språkspill eller fortolkningsperspektiver som erkjennelsens mulighetsbetingelser, har konsekvenser for bestemmelsen av den ontologiske dimensjon. Ontologi beskjeftiger seg med hva som er virkelig, hva som er til – altså det virkeliges beskaffenhet. Poststrukturalister hevder at virkeligheten er karakterisert ved en ontologisk mangel. Mangel skal forstås slik at virkeligheten ikke inneholder noen fasthet og avsluttethet I seg selv. Virkelighetens karakter er snarere ustadig, heterogen og flytende. Det er den ontologiske mangel, som på den ene side muliggjør at det “virkelige” er tilgjengelig for konstruksjon og kan konstrueres på opptil flere måter, avhengig av hvilken historisk spesifikk diskurs, språkspill osv. Dette finner sted innenfor. Likeledes utgjør mangelen forutsetningen for mulige, fremtidige rekonstruksjoner, dvs. At det “virkelige” kan italesettes på nye måter ved å bli forbundet med nye diskurser, språkspill osv. Denne forståelse umuliggjør I annen omgang at objekter såvel som sosiale identiteter har essenser. Virkelighetens orden og mening forstås I poststrukturalismer som resultat av menneskers erkjennelsesmessige konstruksjoner, som alltid er provisoriske avleiringer, men som I det historiske løp fikseres og dermed antar en objektiv karakter. På et poststrukturalistisk grunnlag er teori I analysestrategiske termer et program for hvordan man vil iaktta, hvordan man vil konstruere sin gjenstand som gjenstand, og for hvordan man selv vil komme til syne som iakttaker innenfor rammene av et iakttakelsesbærende begrep. I poststrukturalismen smelter metodologi og metode sammen i den analysestrategiske kondisjonering av iakttagelsen

22 Styring – ledelse av menneskelig adferd
Styring kan være en hvilken som helst form for kalkulert og rasjonell aktivitet. Den kan utføres av en mangfoldighet av autoriteter og organer, benytte seg av en mangfoldighet av teknikker og vitensformer og søker å forme vår adferd ved å operere gjennom våre ønsker, interesser og overbevisninger. Styring utøves med henblikk på spesifikke, men skiftende mål og har relativt uforutsigelige konsekvenser, effekter og resultater. Foucault anvender definisjonen av government som conduct of conduct for å beskrive moderne liberal styring. Dvs. At styring må skje ved å påvirke og forme frie individers handlinger. Government kan oversettes til ledelse, og begrepet governmentality søker å utskille/få frem de spesielle mentaliteter, kunnskaper og regimer som har vært forbundet med styring og administrasjon siden “det tidlig moderne Europa”, mens begrepet styring anvendes som en mer generell betegnelse for enhver kalkulert ledelse av menneskelig adferd.

23 Et makt og styringsperspektiv Governmentality
Governmentality kan sees som en samlebetegnelse på en spesiell type kritisk sosiologisk maktanalyse. Fokus i governmentality analyser dreier seg om hvordan vi kan analysere den maktutøvelse som finnes i nåtidens velferdsstater. Hvordan kan vi analysere forholdet mellom mellom stat og borger i en situasjon preget av styring og forpliktelse kontra autonomi og frihet. Borgerne skal myndiggjøres ved at man inngår kontrakter med dem, og individer skal stimuleres til selv å bli entrepenører og utviklingsagenter i eget liv, og klienter skal gjøres selvstyrende gjennom empowerment-programmer. Denne spenning er tilstede overalt hvor staten møter borgeren, og det fører til en evig teknisk kreativitet for å finne nye styringsredskaper som kan sikre dannelsen av kompetente og selvansvarlige borgere. Denne dannelsen skal helst finne sted ved at borgeren danner seg selv, ved at han blir ”indrestyrt”.

24 Foucaults karakteristikk av maktens karakter i moderne samfunn
Makt utgår ikke fra et senter; makt utøves i desentraliserte relasjoner; makt er produktiv fremfor repressiv, makt utøves på frie individer med henblikk på å forme eller ”sikre” deres handlingsutfoldelse; og, ikke minst, sannhetsproduksjon og maktutøvelse er gjensidig betinget.

25 Politisk styring gjennom problematisering
Politikk skapes i spesifikke historiske, nasjonale eller internasjonale kontekster (Shore og Wright 1997). Politisk virksomhet er å ”ordne opp” – altså, implisitt at det er et problem. Carol Bacchi har utviklet en politisk analyse der hun ikke spør: Hva er problemet? Men: Hva er det ment at problemet representerer? Fokus på hva problem representasjonene inkluderer og hva de utelater. Politikk gir problemer en form. I en ”hva skal problemetrepresentere” tilnærming refereres det til den forandring som innbefattes i et spesifikt politisk forslag: Jmfr. Politiske forslag innefor rådgiving de siste 10år: Prosjekt delt rådgivertjeneste Min utviklingsplan Bevisste utdanningsvalg Partnerskap Satsing mot frafall

26 Hvordan kommer sannhetsproduksjon og maktutøvelse til uttrykk innenfor rådgiving/karriereveiledning?
Hvem er de tydeligste sannhetsprodusentene innenfor karriereveiledning/rådgiving? Hvilke rasjonaliteter kjennetegner sannhetsprodusentene? Hvem er lite hørbare og synlige innenfor karriereveiledning/rådgiving?

27 De tydeligste sannhetsprodusentene:
EU OECD Verdensbanken Cedefop (European Centre for the Development of Vocational Training) ELGPN (European lifelong guidance policy network)

28 Kunnskapsøkonomi/kunnskapssamfunnet Konkurranse Livslang læring
Hvilke rasjonaliteter (selvfølgeligheter) kjennetegner sannhetsprodusentene? Globalisering Kunnskapsøkonomi/kunnskapssamfunnet Konkurranse Livslang læring Innleiret i en økonomisk rasjonalitet

29 Konstruksjon av subjekter
Autonomi Entrepenørskap Dynamisk Innovativ Aktiv autonomi: Ikke avhengig av offentlige støtteordninger Entrepenørskap: Vektlegging av realfag og teknologi Dynamisk: Sett i sammenheng med livslang læring Innovativ: Sett i sammenheng med EU’s Smart growth

30 Hvilken politisk diskurs er mest hørbar i dag?
Frafallsdiskursen er den hotteste politiske diskurs mht. ungdom, utdanning og kvalifisering.

31 Hvilke diskurser har ingen eller liten hegemonisk makt?
Ungdomsdiskurser i et postmoderne perspektiv (individualisering, kulturell frisetting, risiko, konkurranse, utdanning) Den generelle delen av læreplanen er et verdidokument som i liten grad er operasjonalisert. Om det gjøres vil vi måtte ta omfattende tema opp til diskusjon. Ungdom: Jmfr. Undersøkelse fra Sverige (Ronny Sannerud Hiak) 40% tenker 2 t. frem i tid 40% tenker 2 dager frem i tid 20% tenker 2 år frem i tid Det kan synes som det sosialpedagogiske perspektiv innlemmes i frafallsdiskursen. Jeg vil imidlertid påstå at frafallsdiskursen er svært snever med glimtvis fokus på systemendringer.

32 Hvilke styringsredskaper anvendes i Norge?
Partnerskap (mobilisere desentraliserte aktører) Mål: tilgjengelighet for alle borgere. Utdanningsvalg (disiplinering, strukturering av elevers planlegging og valg) Mål: hindre feilvalg. Min utviklingsplan (bidra til moralsk refleksjon og bevisstgjøring av den enkelte.) Mål: Individuell ansvarliggjøring, rasjonelle valg NY GIV, P1824, Oppfølgingstjenesten (bidra til autonomitet, aktivt medborgerskap. Mål: frigjøring fra sosialhjelp Det finnes en rekke andre styrings

33 Oppgave Hvilke tekniske redskap, praksiser og institusjoner søker å forme og omforme våre refleksjonsmåter, selvforståelse og handlinger innenfor karriereplanlegging og karriereveiledning? Hvilken tenkning/kunnskapsformer er innleiret i dem?

34 Oppgave Hvilke metoder, redskaper og aktiviteter anvender du for å stimulere og forme individers indrestyrte selvutvikling innenfor karriereplanlegging?