Fra Fett til Josimar – tidsskriftformidling i praksis

Presentasjon om: "Fra Fett til Josimar – tidsskriftformidling i praksis"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fra Fett til Josimar – tidsskriftformidling i praksis
Stavanger 22. mars 2012 Eva Haga Rogneflåten rådgiver, Nasjonalbiblioteket Om Fett Fett er et feministisk tidsskrift, som kommer ut med fire utgaver i året. Bladet utgis av Kvinnefronten, med økonomisk støtte fra Fritt Ord og Norsk Kulturråd, men redaksjonen arbeider på uavhengig basis. Fett er medlem av Norsk Tidsskriftforening. Hvem er vi som lager Fett? Damer og et par menn som er lei av at den vanlige pressa kjøper og selger stereotype forestillinger om kjønn og seksualitet. Målet vårt er å skape et feministisk, offentlig rom for debatt, refleksjon, informasjon og tull. Vi vil at Fett skal engasjere feminister i alle leire, og ønsker å bygge ned gjerdene mellom akademia og aktivismen. Vi vil diskutere sak, ikke person. Vi vil avdekke myter, ikke skape nye. Vi vil åpne opp, ikke lukke igjen. Ansvarlig redaktør Charlotte Myrbråten. Arrangerer mannedag Den internasjonale mannsdagen finnes faktisk. Datoen er 19. november, og Daniel Getz har tatt initiativ til en norsk markering av dagen. nimd.no Fett fikk Bergen kommunes Likestillingspris i 2011:

2 Pliktavleveringslova
Slik at desse vitnemåla om norsk kultur og samfunnsliv kan verta bevarte og gjorde tilgjengelege som kjeldemateriale for forsking og dokumentasjon. Lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument [pliktavleveringslova]. Jf. tidlegare anordn. 25 apr 1732 og 10 jan 1781, res. 21 feb. 1815, lover 15 juli 1839 § 89, 20 juni 1882 og 9 juni 1939 nr. 2. § 1. Føremål Føremålet med denne lova er å tryggja avleveringa av dokument med allment tilgjengeleg informasjon til nasjonale samlingar, slik at desse vitnemåla om norsk kultur og samfunnsliv kan verta bevarte og gjorde tilgjengelege som kjeldemateriale for forsking og dokumentasjon. Nasjonalbiblioteket: Tilgang til mange i fulltekst på lesesal hos oss – se liste her: I noen til feller kan folk få tilgang på lesesal i sitt eget bibliotek – kontakt innlånstjenesten: Bibliotek kan selv abonnere, for eksempel gjennom Norsk biblkiotekforenings tidskkriftsformidlingen – Christin har konsortier på for eksempel:

3 Nasjonalbibliotekets tidskrifter
Ca. 1, 5 millioner hefter Eldste fra 1644 Registreres i BIBSYS, NORPER Tilgjengelig på NB, kopier kan bestilles på det lokale biblioteket Tidsskrift i NB: Nasjonalbibliotekets tidsskriftsamling består bl.a. av generelle tidsskrifter, lokalhistoriske, faglige og vitenskapelige tidsskrifter, ukeblader, medlemsblader, tegneserier og menighetsblader. Samlingen omfatter om lag 1,5 millioner hefter og spenner fra tidsskrifter trykt på 1600-tallet og fram til dagens nyeste utgivelser. Et av de eldste tidsskrifter Nasjonalbiblioteket har er trykt i 1644 og heter Aggershusiske Acters ... Quartaels summariske Beskriffuelse paa nerverende Aar ... flitteligen samlet oc forfattet". I hovedsak omfatter samlingen tidsskrifter utgitt i Norge. Tidsskrifter avleveres til Nasjonalbiblioteket i henhold til Pliktavleveringsloven, og de registreres i Nasjonalbibliotekets katalog Bibsys og i databasen Norsk Periodikafortegnelse. Tidsskriftene er tilgjengelig for publikum i Nasjonalbibliotekets lokaler i Oslo, i tillegg til at kopier av artikler kan bestilles via ditt lokale bibliotek. Nasjonalbibliotekets database Norske aviser og tidsskrifter på Internett er en oversikt over norske aviser og tidsskrifter som utgis på Internett. Dette gjelder bl.a. aviser, generelle tidsskrifter, faglige og vitenskapelige tidsskrifter, medlemsblad og lokahistoriske tidsskrifter. Kontakt Mona Løkås / tlf

4 Folkebibliotek Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekloven: Biblioteka skal formidle informasjon og kunnskap om kultur- og andre samfunnstilhøve og på den måten medverke til å utvikle demokratiet og ytringsfridomen St.meld. nr. 23 ( ) Bibliotek Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid Tilråding frå Kultur- og kyrkjedepartementet av 17. april 2009, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Stoltenberg II) sies blant annet dette om bibliotekenes samfunnsoppdrag, kap 1.3: Verdigrunnlaget og legitimiteten til biblioteka byggjer på tanken om at kunnskap og utdanning skal vere tilgjengeleg for alle, uavhengig av sosiale, økonomiske og geografiske skiljeliner … Biblioteka skal gje den enkelte høve til læring og personleg utvikling heile livet gjennom Tilgjenge til relevant informasjon og kunnskap er ein grunnleggjande føresetnad for at enkeltindivid kan vere deltakarar

5 Fylkesbibliotek Ved å stille fagkunnskap og samlinger gratis til disposisjon skal fylkesbiblioteket bidra til at folkebibliotekene på best mulig måte kan oppfylle sin overordnede målsetting 2. Fylkesbibliotekets formål 2.1 Fylkesbiblioteket skal ivareta den offentlige folkebibliotekvirksomheten på fylkeskommunalt nivå, herunder bibliotektjenester for pasienter og beboere i fylkeskommunale helseinstitusjoner. Ved å stille fagkunnskap og samlinger gratis til disposisjon skal fylkesbiblioteket bidra til at folkebibliotekene på best mulig måte kan oppfylle sin overordnede målsetting: Å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. Jf. Reglement for folkebibliotek - veiledende retningslinjer. 2.2 Fylkesbibliotekene skal ha en samordnende funksjon, supplere og støtte de kommunale folkebibliotekene. 2.3 Fylkesbiblioteket er ledd i et nasjonalt biblioteksystem og skal bidra til at det enkelte folkebibliotek inngår i dette systemet på en hensiktsmessig måte.

6 Universitets- og høyskolebibliotek
departementet (kan) gi enkelte institusjoner et særskilt nasjonalt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde forskningsbiblioteker, kunnskapsbanker og databaser LOV nr 15: Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven): departementet gi enkelte institusjoner et særskilt nasjonalt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde forskningsbiblioteker, kunnskapsbanker og databaser

7 Skolebibliotek Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek. Bibliotek som ikkje ligg i skolen sine lokale, skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida, slik at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen Biblioteklovens § 6 sier at det skal være et samarbeid mellom folkebiblioteket og de kommunale skolebibliotekene, og at departementet gir veiledende retningslinjer for slikt samarbeid. Retningslinjene nedenfor er godkjent av Kulturdepartementet 22. juni I Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) av 17. juli 1998 heter det i § 9-2 Rådgiving og skolebibliotek: Elevane har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål. Departementet gir nærmare forskrifter. Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek. Departementet kan gi nærmare forskrifter. I Forskrift til Opplæringslova, av 23. juni 2006, heter det i § Tilgang til skolebibliotek: Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek. Bibliotek som ikkje ligg i skolen sine lokale, skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida, slik at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen. Biblioteket skal vere særskilt tilrettelagt for skolen.

8 ARR Ambisjonen har hele tiden vært å rette søkelyset mot hvordan nåtidige fenomener kan behandles i et historisk perspektiv. Temanumre. Arr – idéhistorisk tidsskrift er Norges viktigste publikasjonskanal innen humaniora. Med et opplag på over 1500 er Arr også et av landets største kulturtidsskrifter. Arr kommer ut i form av temanumre som gir idéhistoriske perspektiver på aktuelle kulturelle og politiske fenomener. Lykke, ondskap, frihet, vennskap, magi, sladder og ære er blant de mange temaene som er blitt belyst i tidsskriftet siden oppstarten i Ambisjonen har hele tiden vært å rette søkelyset mot hvordan nåtidige fenomener kan behandles i et historisk perspektiv – og å skape debatt ved å utfordre aksepterte forestillinger. Hvert nummer inneholder også debattsider, bokessays og -anmeldelser. Tidsskriftet vil bringe tekster som både er tilgjengelige og som holder et faglig høyt nivå. Med sin vekt på tverrfaglige perspektiver er Arr også blitt landets største tidsskriftet innen humaniora: Det er her flest norske humanister publiserer sine artikler. ARR-numrene er vanligvis på mellom 100 og 160 sider, med stor vekt på billedmateriale. Fremtiden ARR nr. 4/2011 Les lederen Tema Fortidens fremtid. Om tid og fremtid hos Platon og Aristoteles Hallvard Fossheim ‘De sidste Dages Nærmelse’. Jordskjelvet i Lisboa som fokalpunkt for fremtidsforestillinger Kyrre Kverndokk Spydeberg år En fremtidsvisjon? Øivind Berg Philoneus. Eller Eftertiden i Norge Jacob Nicolai Wilse Oppstand og uendelighet. Richard Wagner, musikken og fremtiden Tore Engelsen Espedal Ernst Bloch, musikken og framtida Thomas Østerhaug Fortiden er for feiginger. Italienske futuristers tanker om tid, fascisme og herremote Simen Ekern Retrospektiv fremtidighet degenerasjon i fiksjoner om fremtiden Bodhisattva Chattopadhyay Bokessay En Muhammed-teportasje (Tidligere publisert på salongen.no) Amund Bjørsnøs Om å ta seg friheter Espen Schaanning Administrative straffer Espen Schaanning Bokanmeldelser

9 BOKVENNEN Norges største litteraturtidsskrift med et opplag på 4000 og med over ca lesere. Artikler om litteratur, forfattere og bokfaget. Bokvennen litterært magasin er et av Norges største litteraturtidsskrift med et opplag på 4000 eksemplarer og med over ca lesere. Inneholder artikler om litteratur, forfattere og bokfaget. Passer for alle litteraturinteresserte. BOKVENNEN utgis av Bokvennen Forlag AS. Radaktør fra og med 2010: Gabriel Michael Vosgraff Moro.

10 FETT Målet er å skape et feministisk, offentlig rom for debatt, refleksjon, informasjon og tull. Bergen kommunes likestilingspris Fett er et feministisk (populærkulturelt) tidskrift om kjønn og samfunnet og kommer ut fire ganger i året. Vi er lei av at den vanlige pressen kjøper og selger stereotype forestillinger om kjønn og seksualitet. Målet vårt er å skape et feministisk, offentlig rom for debatt, refleksjon, informasjon og tull. Vi vil at Fett skal engasjere feminister i alle leire, gutter og jenter og vi ønsker å bryte grensene mellom akademia og aktivisme. Vi vil diskutere sak, ikke person. Vi vil avdekke myter, ikke skape nye. Vi vil åpne opp, ikke lukke igjen.

11 JOSIMAR Josimar ønsker å ta leseren under overflaten, og presentere fotballens historie, kultur, sosiologi samt sportens mange spennende profiler og fortellinger. Josimar er et magasin om fotball, der fokuset ligger bakenfor de ukentlige nyhetsoppdateringene. Utgangspunktet for stoffvalget er ikke ligaplassering, toppscorerlisten, lønnsøkninger eller de siste sladre-historiene om de store stjernene. Isteden ønsker bladet å ta leseren under overflaten, og presentere fotballens historie, kultur, sosiologi samt sportens mange spennende profiler og fortellinger. “Fotballinteresserte, leserkyndige mennesker har fortjent et slikt tilbud” - Torstein Hvattum i Aftenposten. “Norges beste tidskrift” - Karl Eirik Haug, redagktør og utgiver av Carl´s Cars. “Et fantastisk magasin” - FK Fotball på NRK P3

12 KIRKE OG KULTUR grunnlagt i 1894 Aktuelle spørsmål i samfunnet settes inn i et vidt perspektiv Redaksjonsråd m. teologer, religions-historikere og humanister Årets tidsskrift i 2007 KIRKE OG KULTUR – religion og samfunn Tidsskriftet er et åpent, frittstående og tradisjonsrikt kulturtidsskrift som setter verdispørsmål og verdidebatt på dagsordenen, og har en bred leserkrets blant kulturinteresserte og samfunnsengasjerte. Tidsskriftet inneholder artikler om samfunns- og kulturspørsmål, religiøst mangfold, etikk og filosofi. Aktuelle spørsmål i samfunnet settes inn i et vidt perspektiv, åpent for historiske linjer. Litteratur og kultur, debatt om estetiske, etiske, religiøse, sosiale og politiske spørsmål har sentral plass i spaltene. Ved å trekke inn landskap og omgivelser, riter, miljø og kjønnsanalytiske perspektiver, vil redaksjonen åpne for vid orientering og nye impulser til forståelse av samfunnet og kulturen vi tilhører. Kirke og Kultur ble grunnlagt i 1894 av Christoffer Bruun og Thorvald Klaveness og har i snart 120 år vært en møteplass for kirke- og kulturliv. I 2007 ble Kirke og Kultur kåret til Årets tidsskrift. Tidsskriftet redigeres av journalist Dag Kullerud (ansvarlig redaktør) og et redaksjonsråd bestående av teologer, religionshistorikere og humanister. Kirke og Kultur er et vitenskapelig tidsskrift på nivå 1 i henhold til Universitets- og høgskolerådets rangering. Utgis av Universitetsforlaget med støtte fra Norsk kulturråd. Tidsskriftet kommer ut fire ganger i året. Utdrag fra juryens begrunnelse: ”Årets tidsskrift får tittelen for sin evne til å gjøre sitt eget felt relevant for lesere som ikke nødvendigvis bekjenner seg til de spørsmål tidsskriftet kretser om. Juryen uttrykker en viss overraskelse over seg selv i dette valget, for få av jurymedlemmene ser seg selv som tidsskriftets hovedmålgruppe. Men nettopp evnen til å allmenngjøre sine spørsmål, og på denne måten også avkrefte myter om tidsskriftets kjernepublikum, ble et vektig argument. Her er det verdt å merke seg at tidsskriftet beskjeftiger seg med temaer som gjerne passerer mediesamfunnets portvoktere og får en plass på dagsorden. Men når dette ikke skjer, er det ikke nødvendigvis dette tidsskriftets fokus det er noe i veien med. For juryen har det vært avgjørende at tidsskriftet inneholder stoff som oppleves som relevant og vesentlig.” (Jury: Grethe Melby (Leder), Marit Eikemo, Anders Waage Nilsen, Frank Rossavik og Eirik Vassenden)

13 MINERVA opprinnelig Den Konservative Studenforenings avis fra 1924, 4.utg i året, Politikk Ideer Kultur Tidsskriftet Minerva har aner helt tilbake til 1924, og har siden 2002 utkommet fast med fire utgivelser i året. Ansvarlig redaktør er Nils August Andresen. Minerva var opprinnelig Den Konservative Studenforenings avis, men er i dag en helt selvstendig aktør. Selv om tidsskriftet har bevart sitt liberalkonservative ståsted, dekker skribentene et langt bredere politisk og tematisk spektrum. Minervas utgaver har tre hoveddeler. Hver utgave har et bredt definert hovedtema, som tar opp spørsmål rundt politikk og samfunn, og denne delen inneholder artikler som belyser dette temaet fra ulike synsvinkler. Idéseksjonen tar opp temaer av mer filosofisk art. Kulturseksjonen består av artikler om kulturelle spørsmål og problemstillinger. I tillegg til de tre seksjonene inneholder hvert nummer faste spalter og småstoff. Minerva er et av landets raskest voksende tidsskrift. Siden relanseringen av papirtidsskriftet i 2001 har Minerva etablert seg som en tydelig røst og en viktig debattarena i norsk offentlighet. Nettsiden minervanett.no, som daglig publiserer artikler, reportasjer og kommentarstoff om politikk, samfunn og kultur, er en av Norges største digitale debattarenaer. Minervas mål er å være en arena for opplyst offentlig debatt om kulturelle, ideologiske, filosofiske og samfunnsmessige spørsmål. Vi ønsker å styrke den offentlige debatten ved å fungere som et korrektiv til dagspressens ofte overfladiske dekning av samfunnet og kulturen.

14 Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift
Aktuelt teater og scenekunst i inn- og utland. sentral referanse og premissleverandør i den løpende teaterdebatten. ”Det är hit vår svenska Teatertidning borda komma” – skriver den svenske avisa Dagens Nyheter, 9. juli 2008 om Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift. Skuespilleren Bjørn Sundquist kaller tidsskriftet ”helt nødvendig for meg som teatermann”. Tidsskriftet dekker aktuelt teater og scenekunst i inn- og utland. Festivaler, ny dramatikk, trender og tendenser i former av intervjuer, anmeldelser, essays og debatt. Det har i løpet av de 10 årene det har eksistert blitt en sentral referanse, og premissleverandør i den løpende teaterdebatten. Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift utkommer med 4 numre pr år, og redaktør er teaterkritiker Therese Bjørneboe.

15 NYTT NORSK TIDSSKRIFT -for politikk, kultur og vitenskap
Flerfaglig tidsskrift om politikk, kultur og vitenskap. 4 utg. i året. Nivå 1 i UHHRs rngering Nytt Norsk Tidsskrift er et flerfaglig tidsskrift om politikk, kultur og vitenskap. Tidsskriftet skal være et forum for kritisk analyse på tvers av etablerte disipliner, bevegelser og politiske retninger. Målet er å bidra med innsikt og profilert argumentasjon i norsk offentlig debatt. Nytt Norsk Tidsskrift er et redaksjonsstyrt tidsskrift. Alle innsendte bidrag blir lest og vurdert av redaksjonens medlemmer, som hovedsakelig dekker følgende fagområder: samfunnsvitenskap, juss, økonomi, litteratur, medisin, og filosofi. I tilfeller der innsendte bidrag faller utenfor redaksjonens kompetanseområde brukes eksterne fagkonsulenter. Nytt Norsk Tidsskrift er et vitenskapelig tidsskrift på nivå 1 i henhold til Universitets- og høgskolerådets rangering. Tidsskriftet kommer i fire utgivelser per år.

16 Magasinet PLOT Fylle tomrommet mellom dokumentar-bøkene og nyhets-avisenes helgebilag. Samfunnsaktuelt gravemagasin. I Magasinet Plot er gjennomgangsmelodien grundig og undersøkende journalistikk. I hver utgave presenterer vi 3-4 reportasjer på sider i et format som ligger i tomrommet mellom dokumentarbøkene og nyhetsavisenes helgebilag. Foruten de lange artiklene finner du også 8-10 kortere tekster. Magasinet følger ikke nødvendigvis det løpende nyhetsbildet, men er i høyeste grad samfunnsaktuelt. Plot er mer enn et gravemagasin, selv om den avslørende saken skal være grunnsteinen i magasinet. Fortellerteknikken er sentral. Vi gir rom for de drivende historiene og dyptpløyende personreportasjene. Foto og grafisk design prioriteres høyt. Formatet på 17×24 cm er perfekt til å leses i porsjoner, tas med i veska og settes i bokhylla. I Plots debutår sendte vi to journalister og en fotograf til India i en måned for å dokumentere verdens raskest voksende surrogatimarked, vi ble med den kontroversielle, norske kunstneren Bjarne Melgaard i flere uker i New York og Italia, vi fortalte en 40-sider lang historie om hvordan det offentlige Norge kunne la psykisk utviklingshemmede Roger ende opp som drapsmann, vi forsøkte å finne ut hvordan Ole Gunnar Solskjær former vinnertyper, vi oppholdt oss på innsiden av det norske og internasjonale datahackermiljøet gjennom en hel sommer, vi fulgte Frp-toppen Trond Birkedal i fire måneder for å få svar på hvorfor han kunne ødelegge en lysende politikerkarriere, og vi fortalte om mikrobryggerienes tøffe markedskamp mot de store. Bare for å nevne noe. I Plot mener vi det er uforsvarlig å bare bruke noen få dager på å gå inn i komplekse og sammensatte problemstillinger. Vi mener god journalistikk handler om å ta seg tid, granske, observere og ikke minst oppnå tillit og respekt hos menneskene vi skal fortelle leseren noe om.

17 SAMTIDEN Grunnlagt 1890 ”Politikk, samfunn og kultur knyttes sammen og befrukter debatten” 2007 Årets tidsskrift 2008 NRK Kulturnytts beste tidsskrift Samtiden er Norges største og eldste allmennkulturelle tidsskrift, grunnlagt i Tidsskriftet er et ledende medium for politikk og kultur i Norge og presenterer et bredt spekter av temaer, skribenter og sjangrer for å skildre og analysere vår egen samtid. Alt i et format som gjør det mulig å gå i dybden der dagspressen haster forbi. Samtiden ønsker å vise at det er mulig å skape selvstendige, frie dagsordener også uten en stor dagsavis’ ressurser – så lenge man som publisist og fri skribent er drevet av ønsket om å fremme vesentlige saker og modige debatter. Artikler i Samtiden er ofte utgangspunkt for debatt i en rekke andre medier. Samtiden er også opptatt av et internasjonalt fokus og publiserer ofte oversatte artikler av utenlandske skribenter. Våren 2008 vant Samtiden NRK Kulturnytts kåring av beste tidsskrift. I 2007 kåret Norsk Tidsskriftforening Samtiden til Årets tidsskrift. Juryen uttalte dette: «Samtiden forholder seg intenst til sin samtid, og har vist en uvanlig evne til fornyelse.» «(…)Lite er tidsskriftet fremmed. Politikk, samfunn og kultur knyttes sammen og befrukter debatten. Tonen er offensiv, tidsskriftet virker nysgjerrig, vedtatte sannheter får ikke lov å bli stående. I tillegg har juryen lagt vekt på Samtidens vilje til å gå inn nettopp i samtiden, kommunisere med lesere og andre medier, bidra med sin stemme i det offentlige ordskiftet.» Samtiden utgis av Aschehoug forlag og er medlem av Norsk tidsskriftforening. Tidsskriftet er eneste norske partner i det europeiske tidsskriftnettverket Eurozine. Samtiden utgis med støtte fra Fritt Ord og Norsk Kulturråd. Redaktør: Cathrine Sandnes Utgis fire ganger i året.

18 STREK Surstoff for troen. Espresso for tanken. Kullsyre for humøret.
Lansert 2007 Designpris 2009 Årets fagblad i 2010 STREK: Surstoff for troen. Espresso for tanken. Kullsyre for humøret. STREK er et frittstående kirkelig kulturtidsskrift, lansert i 2007, som utkommer fem ganger i året. Det kaller seg et ” ”sentralstimulerende magasin”, og utgjør en unik kombinasjon: Nyhetssaker og fyldige reportasjer serveres i følge med essays og artikler av mer meditativ karakter. Magasinet vender seg mot alle som tåler et kritisk og kreativt blikk på hva kristen tro kan være i en etterkristen tid. STREK ble kåret til Årets fagblad i 2010 (Fagpresseprisen), og mottok Designprisen fra samme organ (Fagpressen) i 2009, i konkurranse med andre publikasjoner. I sine begrunnelser har juryen(e) betont at STREK oppviser ”en helstøpt journalistikk som fungerer takket være en fremragende og gjennomtenkt presentasjon.”, og at magasinet viser en ”enorm styrke i formidlingskunsten”. ”Innholdet er spennende - og viktig - enten du tror på noe eller er fullstendig troløs.” STREK ønsker å bidra til at leserne – og derigjennom kirken - gjenfinner seg selv i linjene tilbake til urkirken. Hva vil det si å følge Kristus i en tid preget av individualisme, klimakrise og forbrukerkultur? I møte med islam, buddhisme og nyreligiøsitet? STREK er ett av få magasiner med kirkelig fortegn som står fritt i forhold til kirkesamfunn, organisasjoner og særinteresser.

19 SYN OG SEGN Allmennkulturelt tidsskrift på nynorsk. Presenterer alle typer litteratur, Aktuelle hendelser: politisk, kulturelt, vitenskapelig Et allmennkulturelt tidsskrift på nynorsk. Presenterer alle typer litteratur, tar opp aktuelle hendelser på det politiske, kulturelle og vitenskapelige området.

20 VAGANT Lansert 1988, 4/året Ny litteratur Begeistrede presentasjoner Kritiske bemerkninger Filosofiske sideblikk Dyptpløyende analyser I Vagant finner du ny litteratur, begeistrede presentasjoner, kritiske bemerkninger, filosofiske sideblikk og dyptpløyende analyser. Vi publiserer essays, oversettelser, anmeldelser, intervjuer og alle former for skjønnlitteratur. Vagant utgir fire omfangsrike papirutgaver i året. Første nummer kom i Tidsskriftet har hatt mange ulike redaksjonssammensetninger, og har fra 2001 base i Bergen. Vagant er sponset av forlaget N. W. Damm & Søn og mottar støtte fra Bergen kommune og Norsk kulturråd. Vagants nettsider gjenåpnet desember På disse sidene presenteres netteksklusive tekster, smakebiter fra papirutgaven og klassikere fra arkivet. Nettsidene har også en redigert kommentarfunksjon. I april 2009 startet prosjektet «Vagant Europa», der oversettelser av aktuelle saker fra europeiske aviser og tidsskrifter publiseres på nettsidene annenhver uke. Prosjektet er støttet av Fritt ord. Vagants ansvarlige redaktør er Audun Lindholm. Redaksjonen for øvrig: Susanne Christensen, Anne Helene Guddal, Erlend O. Nødtvedt, Hans Jacob Ohldieck, Frode Helmich Pedersen, Cathrine Strøm og Sigurd Tenningen. Det ellevte budet er fortellingen om det nære forholdet mellom religion og rock and roll, og om musikkstilens røtter i blues, gospel, country og rhythm and blues. På begynnelsen av 1900-tallet begynte artister å overføre musikken de hadde vokst opp med i kirkene til konsertlokaler og nattklubber. Forfatteren viser hvordan spenningsforholdet mellom det verdslige og profane på den ene siden, og det åndelige og sakrale på den andre, bidro til å utløse en kreativ bølge, som i løpet av 1950-tallet satte sitt preg på populærmusikken i den vestlige verden. Boka handler om hvordan denne kreative bølgen oppstod, utviklet seg og kulminerte med Elvis Presley og 50-tallets rock and roll. Robert W. Kvalvaag er førstelektor i religion, livssyn og etikk (RLE) ved allmennlærerutdanningen, Høgskolen i Oslo

21 VINDUET Lansert 1947, 4/året Årets nordiske tidsskrift 2009/2010 å bety noe; å gjøre noe som inspirerer ”…de tenker godt, og skriver bedre” fra akademikere til byens løse fugler Vinduet: Gyldendals tidsskrift for litteratur Litteraturtidsskriftet kom med sitt første nummer allerede i 1947, grunnlagt av Harald Grieg og redaktør Nic. Stang, og var et ledd i gjenoppbyggingen av landet etter annen verdenskrig. Det er det på mange måter fortsatt? Vinduet har vært blant de viktigste tidsskriftene i Norge siden, og har hatt mange store redaktørperioder; vi kan nevne Johan Borgen, Brikt Jensen, Jan Erik Vold, Knut Faldbakken, Janneken Øverland, Jan Kjærstad og John Erik Riley. Den nåværende perioden startet i 2008 – og har skaffet Vinduet og Gyldendal mye nyttig oppmerksomhet. Redaktør Audun Vinger er fra 2011 inne i sin annen åremålsperiode, og er med det den første som har fått æren av å gjøre ”the double”. Vinduet, som ble kåret til Årets nordiske tidsskrift 2009/2010, søker nå å være et aktuelt bindeledd mellom tradisjonell tidsskriftkultur og fluktuerende ”populærkultur”; mellom litteratur og kunst, film og musikk: og et tidsskrift som i større er synlig i det allmenne kulturlandskapet. Vinduet utkommer med fire tykke utgaver i året; inneholdende dikt, essays og noveller, samt kritikker, reportasjer og intervjuer fra litteraturfeltet - og fra tilstøtende kultur. Dette har gitt seg utslag i temanumre om f.eks. forfatterskapene til W.G. Sebald og Tor Ulven, og om barnelitteratur, motkultur, norsk essayistikk, og om åttitallspoesien. Her er også plass til tidsskrifthistorie, travsport, Paul Weller, whisky, tegneserier, science fiction, Sun Ra, sammenbrettbare bøker, filosofi, Bob Dylan, kristenrock, klær, vin og mye mer. Vinduet trykker lengre fotoserier, og benytter seg i stor grad av dyktige norske illustratører. Vinduet er formgitt av Rune Mortensen, et ikke uviktig poeng for totalopplevelsen. Landets fremste akademikere, forfattere og unge studenter, så vel som byens løse fugler, fyller spaltene: det som i siste instans teller er at de tenker godt, og skriver bedre. Vinduet er blitt mer tilgjengengelig i formen enn tidligere, men det går – heldigvis – ikke på bekosting av skarphet og grundighet. Målet er ikke å lage noe alle kan like. Og, nettopp, så ærlig må man kunne være: hvor enn mye omtale, kredibilitet og respekt man oppnår, viser det seg at man ikke nødvendigvis sitter på en kioskvelter av den grunn. Akkurat dét er heldigvis heller ikke noe krav fra forlaget – foreløpig. Her er ikke målet å tjene de store pengene, men å bety noe; å gjøre noe som inspirerer. Pompøse ord, kanskje – men sånn er det. Utover papirnumre av Vinduet, ser den nåværende redaksjonen på det som like viktig å gjøre noe og å være tilstede -- også utenfor magasinomslagene. I tillegg til lanseringsarrangementer for hver enkelt utgave, opererer vi derfor med filmklubben Vinduet Viser på Filmens Hus, med bokkafeen Bladfyk, med opplesningsarrangementer på litteraturfestivaler og musikkfestivaler, med bokturneer gjennom Deichmanske biblioteks lokalfilialer -- med mer. Og hvem vet: plutselig finner du Vinduet på nettet også. Redaksjonsmedlemmene er alle aktivt til stede i de nedre regioner av litteratur- og kulturlivet. Tidsskriftet utkommer med fire nummer årlig, alle på 128 rikt illustrerte sider.

22 Filmmagasinet Z Norsk filmklubbforbund Dyptpløyende artikler, intervjuer og kortere essayistiske tekster om film – ulike vinkler Temanumre Hvert år ett nummer om ny norsk kortfilm Hvert nummer av Z tar for seg et filmrelatert tema og belyser dette gjennom ulike innfallsvinkler. Tidligere temanumre har blant annet vært om filmopplevelse, farlig film, kinesisk film, amerikanske tv-serier, dokumentarfilm og ungdomsfilm. Hvert år er et av numrene viet ny norsk kortfilm. I 2009 vil vi blant annet utgi et temanummer om animasjonsfilm og et temanummer om den franske nye bølgen som fyller 50 år. Film er et av våre sterkeste historiefortellende medier. Z tar film på alvor - både som kunst og underholdning. Z fokuserer ikke på omtaler av aktuelle kinofilmer, men prøver å formidle generell kunnskap om filmmediet og dets rolle i kulturen vår. I Z trykkes dyptpløyende artikler, intervjuer og kortere essayistiske tekster om film. Z er til stor nytte for studenter og skoleelever som skriver semesteroppgaver eller vil sette seg inn i bestemte emner tilknyttet film, og både eldre og nyere temautgaver blir mye brukt til dette. Bladet er utgitt av Norsk filmklubbforbund.

23 Z og Japan Z – temanummer JAPAN nr 4-2011 Manga (Japansk tegneserie)
Japanes films

24 Religion Rudi Kessel: Hva skal vi med religion?
Etter 20 år som katolsk prest brøt Rudi Kessel med den katolske kirke og tro. "For første gang i mitt voksne liv opplevde jeg at jeg kunne tenke helt fritt," forteller han. "Da gikk hele troskonstruksjonen i oppløsning. Til slutt gikk den helt i knas." Med denne bakgrunnen har Rudi Kessel skrevet en personlig bok om tro og tvil, og om religionens plass i våre moderne samfunn. I en verden preget av frykt for islamisering og sivilisasjonskamp, retter Kessel blikket mot vår egen religiøse tradisjon. Boka handler om fascinasjon og forførelse, makt og avmakt, om ideer og menneskesyn. Med lang erfaring som forkynner av religiøse ideer, reiser Kessel en viktig debatt om vår egen vestlige selvforståelse. Boka har etterord av Gert Nygårdshaug. Didrik Søderlind: Kristen-Norge Didrik Søderlind har reist rundt i landet og snakket med kristne av (nesten) alle slag. Han har funnet en utrolig variasjon. Hva er det som gjør at Menigheten Samfundet, som har 2000 medlemmer, mener at de er de eneste sanne kristne. Hvorfor mener læstadianerne at gardiner er synd? Er tungetale englesspråk? Er mormonene kristne eller ikke? Og hva er egentlig forskjellen på det som skjer i bedehuset og domkirken??? Søderlind har et åpent blikk på de miljøene han besøker, og han møter dem med stor sympati og ustoppelig vitebegjær. Underveis lurer han på om en av menighetene kan være noe for ham.??Et unikt portrett av kristenfolket. STREK vil bidra med: Surstoff for troen • Espresso for tanken • Kullsyre for humøret. Sentralstimulerende magasin MAGASINET STREK STREK er et kirkelig reportasje- og fordypningsmagasin. Magasinet er tverrkirkelig og uavhengig av kirkelige og politiske særinteresser. Nøkkelord er tro, rotfeste og aktualitet. TRO. Gjennom reportasjer, analyse og refleksjon vil STREK utfordre kristenlivets "business as usual". Det vil stille leserne - og derigjennom kirken - overfor de første spørsmålene i troen: Hvem er Gud? Hva er menneskets bestemmelse? Har historien en retning? ROTFESTE. Norsk kirkeliv lider av hukommelsestap. Store deler av kirkens historie etter Apostlenes gjerninger ligger i mørke. Tilstanden svekker orienteringsevnen. Vet man ikke hvor man kommer fra, ser man heller ikke hvor man er på vei. STREK vil nære den den dyphistoriske hukommelsen, minnet om det alle de store kirkesamfunnene har felles. AKTUALITET. STREK væpner seg med spørsmålet: Hva vil det si å være en etterfølger av Jesus Kristus på 2000-tallet. I møte med klimakrise, genmodifikasjon, forbruks-lede og individualisme? Hvilke valg åpner seg for den som vil følge Jesus inn i vår tid? Hvilke gleder? Hvilke forsakelser? Strek_nr 5_2011 «Det er umulig, men nødvendig,» skrev den svenske poeten Ylva Eggehorn, da vi ba henne om å stille seg i ekkoet etter terroren på Utøya. Kjære venner i Norge, Hva kan jeg si? Uke etter uke har gått etter massakren på Utøya. Nå er det flere måneder siden, og det er fortsatt aldeles stumt inni meg. Ordene har levert sine oppsigelser og gått av med umiddelbar virkning. Hvorfor? Jeg snakket jo, direktesendt på svensk radio, morgenen etter Estonia-katastrofen. Jeg satt i Tammerfors dagen etter at Anna Lindh1 ble myrdet, og sa kloke ting, ordene kom direkte fra hjertet. Jeg skrev om 11. september og World Trade Center, om overgrepet i Abu Graib-fengslet i Irak, jeg skrev om tsunamikatastrofen i Thailand og reiste ned til minneseremonien på oppfordring fra de pårørende og talte til mennesker som hadde mistet alt, noen av dem et lite barn, noen av dem hele sin familie. Men nå når jeg skal skrive om Breivik og om de unge som døde, vender ordene seg fra meg. Griper meg om strupen. Og bak ordene ligger en dyp, vill gråt. Og under dem en iskald frykt. Noe ved denne udåden har grepet meg om strupen. Det hender jo forferdelige ting hele tiden, på ulike steder i verden, jeg vet det. Hvorfor blir jeg stum av akkurat dette? Vi bringer her Gunnar -Skirbekks kommentar til Konservatisme av Torbjørn Røe Isaksen og Henrik Syse, og Bernt T. Oftestads diskusjon av kristendemokratiet. Personae 3 og : I påvente av Jesu gjenkomst, s. 73 Se min kjole, s. 64 (prestekjolen) Bokvennen nr : Bibelen

25 Kvinnestemmer inn i litteraturen?
- Tidsskrift for kjønnsforskning Tidsskrift for kjønnsforskning er et tverrfaglig tidsskrift som viser bredden i kjønnsforskningen i Norge og presenterer ny kunnskap fra feltet. Tidsskriftet ble startet under navnet Kvinneforskning i 1977 og endret navn til Tidsskrift for kjønnsforskning i Tidsskriftet publiserer artikler, kommentarer, debattinnlegg og bokanmeldelser, både som temahefter og i åpne hefter. Tidsskriftets hovedseksjon er fagvurderingsbasert. Det leses av forskere, lærere og studenter innenfor alle fagområder der kjønnsperspektiv inngår samt policymakere og andre med interesse for spørsmål som angår kjønn og likestilling i ulike deler av samfunnet. Tidsskrift for kjønnsforskning utgis av KILDEN - Informasjonssenter for kjønnsforskning i samarbeid med Universitetsforlaget, og med støtte fra Norges forskningsråd. Tidsskriftet kommer med fire nummer i året. ** Historikk Tidsskrift for kjønnsforskning ble startet under navnet Kvinneforskning i 1977 av Sekretariatet for kvinneforskning i Norges forskningsråd (tidligere NAVF). I 1998 ble det overtatt av det da nyopprettede KILDEN Informasjonssenter for kjønnsforskning og endret navn til Tidsskrift for kjønnsforskning i 2005.

26 Integreringsdebatt Samtiden 3-2010:
Nazneen Khan-Østrem: Den hvite ridderen «Ytringsfriheten har fått asyl fra forfølgelse på humanitært grunnlag i Norge. Det har Per Edgar Kokkvold sørget for» Erling Lae: Vi må leve med ulikheter «Det er blitt norsk å være muslim. Men vi må kombinere dette med en vektlegging av liberale verdier og personlig frihet» Audun Lysbakken: Et tredje standpunkt i integreringspolitikken «Integreringen i Norge går mye bedre enn de fleste tror, samtidig som vårt flerkulturelle samfunn møter reelle problemer og dilemma. Å erkjenne begge deler er nøkkelen til å bekjempe fryktens dominans i integreringsdebatten» Redaktører for nummeret er Henrik Thune og Cathrine Sandnes Forlaget skriver om Talsmann: Boken omhandler Abid Q. Rajas liv og personlige betraktninger. Fokuset er på dilemmaene man blir stilt overfor som hjemmehørende i to kulturer. Temaene han debatterer er blant andre fordommer, rasisme, arrangerte ekteskap og barneoppdragelse. © DnBB AS Fra bokomslaget Advokat og venstrepolitiker Abid Q. Raja er en kjent stemme i den offentlige debatten her i landet. Her forteller han om sin rolle som talsmann og om integrering og islam i Norge. Raja trekker opp hovedlinjene i innvandringsdebatten fra Han drøfter tvangsekteskap, kvinnemishandling, vold, religiøs fundamentalisme, diskriminering og rasisme, utfordringene som knytter seg til å være muslim i Vesten og nytten av norskopplæring i integreringen - alt sett i sammenheng med den norske samfunnsutviklingen. Han bruker seg selv som «gjennomgangsfigur» og diskuterer hvordan han blir fremstilt i det norske mediesamfunnet. Bokens mål er å gi en oversikt over de viktigste debattene omkring krysningspunktet mellom det norske og det fremmede. Boken gir leseren innsikt i den offentlige debatten som har pågått, men også i det som har rørt seg i kulissene. Samtidig kan vi lære mer om de norske minoritetssamfunnene. Levert av © DnBB AS I Tilbakeblikk forteller norsk-pakistanske Mahmona Khan om hvordan noen av de første pakistanerne som kom til Norge, klarte å skape et liv for seg og sine barn. Gjennom fem portrettintervjuer viser hun hvordan de i dag ser tilbake på det de har opplevd, og hva de tenker om kultur, tilhørighet og identitet. Forlaget skriver om boka Tilbakeblikk : Sommeren 1971 kom det seks hundre pakistanere til Norge. Angstfylte fortellinger om enslige pakistanske menn som vandret rundt i Oslo uten jobb og bolig, preget avisene. Hvorfor kom de? Hva slags Norge møtte de? Og hvorfor reiste de ikke tilbake, slik de opprinnelig hadde tenkt? I dag representerer personer med pakistansk bakgrunn den største ikke-vestlige gruppen i Norge, med mennesker. Utrop - Le Mode diplomatique

27 Tilslørt - utilslørt Aisha Shezadi Aisha Shezadi
Nyreligiøsitet og fritt valg Jeg leser med interesse, om jeg ikke kan forstå det, om ungjenta som er født og oppvokst i Norge og som selv velger å dekke seg til med niqab, slik at bare øynene synes. Flere av bidragsyterne skriver at de senere årenes offentlige diskusjon om tro og kultur har fått jentene til å ta på seg sløret, i protest mot foreldregenerasjonen. Ved å vise til religionen, vil de forsvare kvinners rett til utdanning, karriere og valg av ektemake. Nyreligiøsiteten er en protest mot vrangforestillinger og mistolkinger av Koranen, hevder de. Andre ser det ikke på samme måten, men skriver blant annet dette: "Det føles nesten som et svik mot våre mødre og tidligere kvinnegenerasjoner - som har kjempet for å fri seg fra klespåbud fra menn - når noen hevder at hijab er en avgjørende del av identiteten til muslimske kvinner. I så fall kan ikke kvinner som min farmor ha vært muslim ettersom hun aldri brukte hijab. Den syndige fristelsen som menns blikk blir påført, tar unge jenter på ny ansvar for, istedenfor å plassere det der det hører hjemme; nemlig i øynene som ser." (s. 85) Et slag for toleranse Kvinnene som har skrevet denne boken, er alle sammen sterke og selvstendige. Det er de som allerede har en stemme, som høres. Er det mulig - ved neste korsvei - å få de virkelig uhørbare, usynlige, på scenen? Bortsett fra én av bidragsyterne, som ble lokket til hjemlandet på ferie, fratatt passet og låst inne, fordi hun var blitt altfor europeisk, beskriver de alle sine foreldre som tolerante, inkluderende, kloke. Slik sett leser jeg boken som et forsvar av islam, men kanskje vel så mye som et forsvar av kunnskap, medmenneskelighet og toleranse. "Utilslørt" er en bok som avslører og synliggjør. Det er en bok vi har bruk for. (Kulturnytt, NRK P2, ) Historikk Tidsskrift for kjønnsforskning ble startet under navnet Kvinneforskning i 1977 av Sekretariatet for kvinneforskning i Norges forskningsråd (tidligere NAVF). I 1998 ble det overtatt av det da nyopprettede KILDEN Informasjonssenter for kjønnsforskning og endret navn til Tidsskrift for kjønnsforskning i 2005. Tidsskrift for kjønnsforskning 4/2011: Nye utfordringer til islamsk feminisme: Kvinneaktivismens mange ansikter i Sudan og Iran Forfattere: Bøe, Marianne og Liv Tønnessen Flere tiår med islamisering i Sudan og Iran har resultert i en fremvekst av islamsk feminisme. På samme tid fremstår kvinneaktivismen i de to landene fremdeles som mangfoldig og innbefatter både islamsk og sekulær feminisme, samt islamistisk kvinneaktivisme. I denne artikkelen ser Marianne Bøe og Liv Tønnessen nærmere på kvinneaktivismens historie og utvikling i Sudan og Iran, samt den voksende kritikken som rettes mot islamsk feminisme. På denne bakgrunn diskuterer artikkelen hvilke nye utfordringer islamsk feminisme står overfor i en tid hvor denne retningen organiseres både på lokalt og globalt plan. det globale fenomenet islamsk feminisme. Marianne Bøe og Liv Tønnesen gir eit opplysande innsyn i lokale variantar av islamsk feminisme i Sudan og Iran, etter fleire tiår med islamisering i desse landa. På same tid er kvinneaktivismen i dei to landa framleis mangfaldig og inneheld både islamsk og sekulær feminisme, samt islamistisk kvinneaktivisme. Aisha Shezadi

28 Multikulturalisme? Abid Raja: Dialog
Hat og islamistisk radikalisering, tvangsekteskap og forbudt kjærlighet, undertrykkelse av kvinner og barn i den muslimske familien - dette er noen av de viktige tema Abid Q. Raja setter på dagsorden i denne boken. De voldelige demonstrasjonene i januar 2009 mot Israels krigføring på Gaza var startskuddet for en serie av konfronterende og kontroversielle dialogmøter. I stedet for fordømmelse og krav om hardere straffer, ønsket Raja å få minoritetsungdommen i tale og høre om deres utfordringer. Gjennom reiser og samtaler med flere av Europas sentrale aktører setter forfatteren også den norske situasjonen inn i et større perspektiv. Hvordan skal vi i Norge unngå opptøyer som dem i Frankrikes forsteder i 2005? Hvorfor identifiserer tyrkere i Tyskland seg mer med sitt opprinnelige hjemland, mens bindestreks-nordmenn gjerne vil omtales som norske? Raja mener Norge er i ferd med å marginalisere og stigmatisere en hel generasjon minoritetsungdom. De trenger å finne sin identitet og det norske samfunnet må åpne opp for deres evner og perspektiver. Dialog tar Norge 2010 på pulsen når det gjelder integrering og minoritetspolitikk og peker ut veien videre. Austenå: Arven etter Sataniske vers I februar 1989 ble det utstedt en fatwa, en dødsdom, mot forfatteren av boken Sataniske vers. Både i Norge og internasjonalt vekket dette et stort engasjement til forsvar for forfatteren Salman Rushdie. Også i dag ser vi hvordan religiøse symboler og følelser brytes mot ytringsfrihetens prinsipper, som i karikaturstriden, i politisk spill på religiøs fanatisme og i ytterste konsekvens fra religiøst begrunnet terrorisme. 20 år etter anklagene mot Rushdie for blasfemi, diskuteres det i FN et mulig forbud mot sverting av religion. For to år siden måtte den norske regjeringen snu i sitt forsøk på å gjenopplive blasfemiloven. Denne boken vil ta for seg hendelser, motiver og aktører der religiøse symboler og følelser har vært brukt i kampen om politisk makt. Journalist og forfatter Ann-Magrit Austenå mener det trengs en prinsipielt begrunnet religionspolitikk. Hva skal reguleres av staten og hva er privat i spørsmål som gjelder likebehandl Hylland Eriksen: Minoritetsdebatt på tomgang «Den mest påfallende ved debatten om minoriteter i Norge, er mangelen på fantasi. Argumentene er identiske med dem som ble brukt for tyve år siden, samtidig som den mest relevante kritikken av multikulturalismen drukner i irrelevant kritikk». Samtiden Grete Brochmann og Anniken Hagelund: Hvem sin velferdsstat? Innvandringspolitikk i Skandinavia «Gode velferdsstater ønsker ikke marginaliserte grupper som forstyrrer det regulerte arbeidslivet, belaster sosialbudsjettene eller eventuelt underminerer samhørigheten». Samtiden

29 Ideologi Ideologienes århundre: Det 20. århundret er den mest turbulente perioden i menneskehetens historie. Det er en periode preget av kamp og konflikt, både på den politiske arenaen og på slagmarken. Det var i denne perioden de store ideologiene og tankesystemene for alvor braket sammen, ofte med svært omfattende konsekvenser. Bernt Hagtvet tar her for seg de viktigste politiske ideene og personene i et århundre merket av voldsomme samfunnsomveltninger og grusomme kriger. Bokens korte og konsise kapitler gir en fremragende innføring i det 20. århundrets politiske idéhistorie. Samtiden nr : Ingvild Reymert: «Høyrepopulistiske partier uten dametekke» Nytt norsk tidsskrift : Tema Konservatisme

30

31

32 Bawer har med boken ”The new Quislings” kastet inn en brannfakkel
Bawer har med boken ”The new Quislings” kastet inn en brannfakkel. Men det er slett ikke alle branner som behøver å slukkes, noen vil fint kunne brenne opp uten større oppmerksomhet. The New Quislings: How the International Left Used the Oslo Massacre to Silence Debate About Islam Bruce Bawer Harper Collins 2012, 100 sider Åndeleg terrorisme frå Strømmen og Sultan. Hallgrim berg – Samtiden : Tøvete, Berg! Øyvind Strømmen – Samtiden 22. juli 2011 ble Norge rammet av terroren. Angrepet på Regjeringskvartalet i Oslo og massakren på Utøya i Tyrifjorden endret oss. 77 høyt elskede personer ble drept, og enda flere skadd. Tilbake står fortvilte familier, venner som savner, og et helt land i sorg. Mitt lille land er et minnesmerke over dagene som fulgte og viser hvordan Norge møtte terror med blomster. Boka inneholder bildene og sitatene som gjorde så sterkt inntrykk, de viktigste talene, appellene og sangene vi sang de første dagene av sorgen. Den viser hvordan vi tok vare på hverandre og prøvde å finne mening i det meningsløse. Denne boken er resultatet av en sjelden dugnad. Alle bidragsytere har jobbet uten vederlag og gjort det mulig å overføre 175 kroner fra hvert solgte eksemplar til 22. juli-fondet for gjenreisning av Utøya. Les hele presentasjonen"En verdig minnebok. Dyktigheten til dem som har valgt ut bildene, tar pusten fra leseren allerede etter et par sider. I ettertid har vi behov for å forstå og for å vite hva som egentlig skjedde i de dramatiske timene og minuttene. Hva gjorde apparatet rundt regjeringen og statsministeren? Hvordan opplevde byråkratene, fotgjengerne og hjelpearbeiderne de dramatiske hendelsene? Hvordan ble situasjonen håndtert av politiet og nødetatene? Hvordan reagerte Arbeiderpartiets ledelse da det gikk opp for dem at det var partiet deres som var mål for angrepene? Og hva foregikk egentlig i minuttene før gjerningsmannen ble pågrepet på Utøya? Spørsmålene står i kø. På grunnlag av dybdeintervjuer med over 100 sentrale kilder gjenforteller den prisbelønnede journalisten Kjetil Stormark dramatikken fra minutt til minutt. Forfatteren og hans medhjelpere har vært flittige som maur for sin dokumentasjon. Ulf Andenæs, Aftenposten Da terroren rammet Norge gir et unikt innblikk i hva som skjedde i kulissene på den mest dramatiske dagen i Norge siden 9. april Boka forteller også om reaksjonene på den nasjonale tragedien, fram til rosemarkeringen på Rådhusplassen i Oslo tre dager senere. Nytt Norsk Tidsskrift Nytt Norsk Tidsskrift er et flerfaglig tidsskrift om politikk, kultur og vitenskap. Tidsskriftet skal være et forum for kritisk analyse på tvers av etablerte disipliner, bevegelser og politiske retninger. Målet er å bidra med innsikt og profilert argumentasjon i norsk offentlig debatt. Nytt Norsk Tidsskrift er et redaksjonsstyrt tidsskrift. Alle innsendte bidrag blir lest og vurdert av redaksjonens åtte medlemmer, som hovedsakelig dekker følgende fagområder: samfunnsvitenskap, juss, økonomi, litteratur, medisin, filosofi og historie. I tilfeller der innsendte bidrag faller utenfor redaksjonens kompetanseområde brukes eksterne fagkonsulenter. Nytt Norsk Tidsskrift er et vitenskapelig tidsskrift på nivå 1 i henhold til Universitets- og høgskolerådets rangering. Tidsskriftet er innplassert på Nivå 1 (fra 2004), se Artikler gjengitt i tidsskriftet vil bli gjort tilgjengelig på idunn.no, Universitetsforlagets tidsskriftdatabase. Her kan du abonnere på tidsskriftet, søke i innhold fra nye og tidligere utgaver, tegne deg på nyhetsvarsling etc. Besøk tidsskriftet på idunn.no ved å klikke på lenken i høyremenyen. Målgrupper Politikere, studenter, lærere, allment vitenskapelig og politisk interesserte, forskere, særlig innenfor samfunnsvitenskap, humaniora og juss.

33 Temanummer om 22.07.2011 og integrering
Advokatenes brød og sirkus, i Aftenposten : Leder Ondskap Grusomme handlinger omgir oss på alle kanter til alle tider. Å forankre slike handlinger i «ondskap» bringer med seg en hel livsanskuelse; det sier noe om hvordan man ser på verden, mennesket, historien eller Gud. Forestillinger om ondskap gjennomsyrer således vår tenkning på de fl este områder. En utforskning av ondskapens idéhistorie er en uvurderlig innfallsvinkel til å avdekke bestemte tenkemåter og argumentasjonsstrategier. Mer enn det: Ondskapsforestillinger har praktisk betydning for hvordan vi forholder oss til andre mennesker i så vel daglig liv som i mer formaliserte, institusjonelle former. Påvist ondskap legitimerer ofte reaksjoner i form av avvisning, sinne, tvangstiltak, pine, ja sågar krig. En refleksjon over ondskapens idéhistorie vil kunne bidra til selvrefleksjon med henblikk på slike legitimeringsstrategier. I videre forstand vil den kunne bidra til å si noe om hva det vil si å være menneske. Arr graver i dette nummeret fram noen historiske røtter for våre ondskapsforestillinger og viser hvordan de har blitt satt i spill innenfor så vel barokkens tragiske fortellinger og vår tids romankunst som i barnelitteraturen og religiøse tekster og teologi. Samtidig har vi også tatt med analyser av hvordan forestillinger om ondskap utfordres av vitenskaper som psykiatri og evolusjonsbiologi. ES ARR – ÆRE…

34 Jeg? ”Lysskygger” – motsetning til å skygge for noen; noen som har betydd noe spesielt, flere jødiske historier her. Sett gjerne sammen med Anne Fransk dagbok og Schindlers liste (trailer til Schindlers liste på YouTube her: . "Whoever saves one life, saves the world entire".

35 Syn og Segn er kåret til Årets nordiske tidsskrift 2010 av en uavhengig nordisk fagjury. Prisen ble delt ut på bokmessen i Helsinki 29. oktober. Dermed er det norsk vinner i denne konkurransen for andre år på rad. Juryen begrunner kåringen med at ”Syn og Segn er et moderne og aktuelt tidsskrift i ordets beste forstand. Det inneholder interessante, velskrevne, grundige og personlige artikler. Tidsskriftet har stor bredde både i sjanger og tema. Det byr på alt fra reportasjer til essays, og temaene spenner fra fascismen i Europa via euroens historie og Chelsea Hotel til Sofi Oksanens oversatte essayer – kombinert med en dyptloddende refleksjon over feminismen og kvinnens stilling i den tidligere østblokken. Syn og Segn gir lyst til å lese mer og tenke videre selv, og juryen anbefaler det på det varmeste.”

36 «Et galt og skjævt menneske» Årets artikkel 2008
Skrev årets artikkel 2008 Homosex, drap og selvmord er temaer for Årets artikkel i 2008-årgangen av Tidsskrift for kjønnsforskning. Lars Rune Waage berømmes for å ha skrevet en høyst aktuell artikkel om to homoseksuelle hovedpersoner i tidlig 1900-tallslitteratur. Prisvinner Lars Rune Waage fikk det glade budskapet overbrakt av tidsskriftredaktør Hilde Danielsen. (Foto: Anne-Margrethe Lorentzen) «Et galt og skjævt menneske» – to litterære skildringer av homoseksualitet på tidlig norsk 1900-tall Samlaget 2009: Bedre død enn homofil Forlaget skriv om denne boka: Arnfinn Nordbø kom ut av skapet som homofil i det norske bedehusmiljøet og skapte bølgjer ein ikkje skulle tru var muleg i våre dagar. Ved å fortelje sanninga, opplevde Nordbø ikkje berre å miste det nære forholdet han hadde til familien sin, men også til omgangskretsen og heile det kristne miljøet han hadde vore ein del av. I denne boka fortel han historia si. Om å vekse opp i ein stor og trygg familie, om livet i meinigheita, om forkynning, song og musikk. Men òg om skyldkjensle og sterk fordømming. Å stå fram som homofil i eit slikt miljø krev eit mot som få kan førestelle seg - blant tenkjemåtar og reaksjonar som for dei fleste er opprørande. Deretter begynner det møysommelege arbeidet med å byggje opp eit nytt sosialt liv, ei ny tru og ei framtid der fridom og kjærleik er muleg. Ved å fortelle sannheten, opplevde Arnfinn Nordbø ikke bare å miste det nære forholdet til familien sin, men også til omgangskretsen og hele det kristne miljøet han hadde vært en del av. I boka Betre død enn homofil? forteller Nordbø sin historie. Han forteller om å vokse opp i en stor familie, om livet i menigheten, om forkynning, sang og musikk. Men han forteller også om skyldfølelse og sterk fordømmelse. Å stå fram som homofil i et slikt miljø krever et mot som få kan forestille seg - blant tenkemåter og reaksjoner som for de fleste er opprørende. Deretter begynner det møysommelige arbeidet med å bygge opp et nytt sosialt liv, en ny tro og en framtid der frihet og kjærlighet er mulig. BE - SKITNE, SYNDIGE MEG (Bjørn Erik) Filmen passer som utgangspunkt for diskusjon i mange fag i v.g.skole, særlig i religion/etikk psykologi og samfunnsfag. Filmens innhold Den 20. oktober 1992 tok den 20 år gamle Bjørn Erik sitt eget liv. Familien var uvitende om motivet inntil de fant Bjørn Eriks dagbok, der han fortalte at han var homofil. Bjørn Erik hadde vært en livsglad gutt som hadde ønsket å glede andre mennesker. Han var dypt religiøs. Da han ble klar over sin homofile legning, ble kirkens holdning til homofile et problem for ham. Han karakteriserer seg som ”skitne, syndige meg”, og tanken på å møte igjen Andre, som han er forelsket i, både skremmer og tiltrekker ham. I filmen ser vi bilder av Bjørn Erik, møter søsteren, foreldrene og hans tidligere bestevenninne i intervjuer. De mener at hadde han møtt større forståelse fra kirken, som han var knyttet til, kunne livet hans vært spart. I filmen møter vi i mange klipp pastoren i Seierskirken, med en amerikansk inspirert herlighetsteologi. Han ser det som sin oppgave å omvende homofile til å avstå fra sin legning. Vi møter også presten i Bjørn Eriks menighet, homofile teologer fra Norge, Sverige og Danmark. Filmen åpner med et flammende innlegg fra stortings-representant Grete Knudsen (Ap), som tar for seg mange homofiles tragiske selvmord som følge av samfunnet fordømmelse. Den avsluttes med Krf.s syn på homofili, representert ved stortingsrepresentantene Kjell Magne Bondevik og Valgerd Svarstad Haugland. De sier at de aksepterer homofil legning, men ikke homofil praksis. Dette er et syn som de fleste ledere i Den norske kirken deler. Tidsskrift for kjønnsforskning – : Krevende toleranse: Islam og homoseksualitet – PDF-versjon v artikkelen:

37 Hva er en mor? Hva er en far?
Samtiden : Johanne Sundby: Hva er en mor? «Det er ikke tvil om at reproduksjonsteknologien og surrogati har gitt mange et bedre og rikere liv» Samtiden Strek nr 5_2010: Er det sant at «slekt skal følge slekters gang»? Er 20-åringer egentlig ganske like — enten de klekkes ut i 1950 elller 1990? Her følger en grovskisse over særtrekkene ved de nålevende generasjonene i Vesten. Ingunn Rui og Solveig Tufte Johansen håper den kan bidra til en «tiltrengt ømhet mellom generasjonene», Tidsskrift for kjønnsforskning: Vant prisen for årets artikkel Artikkelen stod på trykk i nr. Kristin Spilkers «I slekt med far» er kåret til årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforsknings 2006-årgang. Kilden: PDF: Utrop: – Viktig å avmystifisere surrogati. Utrops ansvarlige redaktør Majoran Vivekanathan ønsker mytene om et omdiskutert og omstridt tema til livs. Publisert: :00 I Magasinet Plot # reiser vi verden rundt. Vi er i India for å fortelle sannheten om surrogati-industrien.

38 Miljø – klima - olje? Samtiden 3_2010: Aslak Sira Myhre: De nye dommedagsprofetene «Miljøbevegelsen bruker klima til å grunnlegge en ny religion for den vestlige middelklassen. Til sist er det miljøsakene som taper på dette» Syn og segn 1_2012: I Grenselandet – klimakrisa engasjerere oss ikkje. Med opne auge styrer vi mot den kritiske grensa for kva jorda kan tole. Eirik Frøhaug Swendsen skriv om den mislukka klimakampen og meiner vi må mobilisere til god, gamaldags og lokal miljøkamp. Strek nr 1 – Nordmenn mindre grønne - kirkefolket holder stand Blant folk flest er miljøengasjementet på retur. Men blant aktive kirkegjengere holder det bedre stand. Det viser en opinionsstudie for perioden 1993 til 2011 som Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) har gjort for STREK.

39 Josimar Josimar er et månedlig magasin om fotball, der fokuset ligger bakenfor de ukentlige nyhetsoppdateringene. Utgangspunktet for stoffvalget er ikke ligaplassering, toppscorerlisten, lønnsøkninger eller de siste sladre-historiene om de store stjernene. Isteden ønsker bladet å ta leseren under overflaten, og presentere fotballens historie, kultur, sosiologi samt sportens mange spennende profiler og fortellinger. Flesteparten av artiklene i bladet vil være forfattet av skribenter med annen bakgrunn enn fra sportsjournalistikk. Av og til vil du imidlertid finne oversatte tekster skrevet av kjente penner fra aviser og magasiner i utlandet. Navnet Josimar dukket første gang opp i vår bevissthet 12. Juni VM i Mexico var i gang, og i Brasils tredje kamp dukket det opp en fantastisk høyreback vi aldri hadde sett før. Spilleren het Josimar, og scoret et par uforglemmelige mål mot Nord-Irland og Polen. VM i Mexico gikk av staben da vi var 10 år gamle. Derfor passer det seg å oppkalle bladet etter en spiller vi ble kjent med akkurat da. For øvrig heier vi på Ipswich, Vålerenga, Rosenborg, Brasil, Botofogo, Ebbsfleet og Norge. Vi er ikke alltid enige om rekkefølgen. Men vi er skjønt enige om at Maradona er bedre enn Pelé.

40 Josimar-anbefalinger
Jeg er Zlatan Av David Lagercrantz og Zlatan Ibrahimović Oversatt av Sverre Knudsen Font forlag

41

42

43

44

45 NORART Starter i 1980 Ca. 450 norske/nordiske tidsskrift og årbøker Oppdateres ukentlig Ca. 3 uker etter utgivelse i NORART Referanser til artikler fra ca. 450 norske og nordiske tidsskrifter og årbøker. Fra 2004 er basen utvidet med ca 60 norske og nordiske vitenskapelige tidsskrifter. Basen starter Tidsskriftene Edda, Samtiden, Syn og segn er analysert tilbake til 1965 og 7 teologitidsskrifter tilbake til startår (eldste år: 1894). I perioden 1992 til 1998 ble nær sagt samtlige norske helse- og sosialfaglige tidsskrifter analysert. Enkelte utenlandske artikler (norvegica) finnes i basen t.o.m Svært korte artikler utelates, med unntak av anmeldelser, skjønnlitterære bidrag og faktapregede artikler. Enkelte områder dekkes ikke (f.eks. leserbrev og rent bransjestoff). Lansetrt 1980

46 Tidsskriftforeningen
Stiftet våren Samarbeidsorganisasjon for politiske, allmenn-kulturelle og litterære tidsskrift i Norge. Om oss Tidsskriftforeningen er en møteplass for norske tidsskrifter av ulikt innhold, med ulik karakter og ulik plassering, både faglig, politisk, geografisk og sosialt. Tidsskriftforeningen driver den webportalen du nå besøker. Tidsskriftforeningen ble stiftet våren Foreningen er en samarbeidsorganisasjon for politiske, allmennkulturelle og litterære tidsskrift i Norge. Et ideforum som kan styrke tidsskriftene og målbære felles interesser overfor det offentlige og andre aktuelle parter. Foreningen ønsker å ta opp tema av felles interesse, som profilering, markedsføring, distribusjon, finansiering og redaksjonell utvikling. Tidsskriftforeningen driver en webportal som både er en møteplass for tidsskriftene, men også for norsk offentlighet generelt. I tillegg skal foreningen arrangere seminarer, møter og etablere fora som totalt bidrar til å styrke tidsskriftenes stilling i norsk offentlighet. Tidsskriftforeningen er åpen for allmenne tidsskrift som i bred forstand tar for seg spørsmål og tema i kultur og samfunn. Utgivere kan være foreninger, organisasjoner og forlag. Bestille: - oversikt over norske aviser og tidsskrift som utgis på Internett. Basen oppdateres fortløpende. Basen er avsluttet For elektroniske tidskrifter, gå til BIBSYS ASK. Innkjøpt sakprosa 2011: Tidsskrift og månedsaviser - tildelinger i 2012: SAMPER - Norsk samkatalog for periodika (SAMPER) Jeg har tatt et enkelt søk i Bibsys på antall løpende tidsskrifter som vi kjøper abonnement på og fått et tall på Dersom vi trekker fra 450 Norart-titler og regner med at en del av de vel tusen som da blir igjen skulle ha vært avsluttet, samtidig som vi også har noen gaveabonnementer ender vi opp med omkring tusen løpende titler (pluss/minus et par hundre). ”Nasjonalbibliotekets samlingspolitikk – Retningslinjer” ligger på internveven under ”Styrende dokumenter” nederst til venstre. Vagant Syn og Segn Samtiden Fett Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift Bokvennen Litterært Magasin Arr Josimar Nytt Norsk Tidsskrift Kirke og Kultur KIRKE OG KULTUR ÅRETS TIDSSKRIFT Tidsskriftet Minerva Magasinet Plot Z filmtidsskrift Strek Vinduet

47 NBFs Tidskriftformidlingen
Opprettet 1934 Leverandør av norske og utenlandske tidsskrifter til alle typer bibliotek. Leverandør av norske og utenlandske tidsskrifter til alle typer bibliotek. Norsk Bibliotekforening Tidsskriftformidlingen har lang erfaring som tidsskriftagent; opprettet i 1934 Vi tilbyr norske og utenlandske tidsskrifter innen alle fagområder Konkurransedyktige priser. Prisen på norske tidsskrifter ligger ofte under ordinær abonnementspris Tidsskriftene sendes direkte fra utgiver til abonnent Vi tar oss av dine bestillinger/oppsigelser og reklamasjoner Vi skaffer prøvenummer Vi sender ut én hovedfaktura pr.år Vi legger stor vekt på god service og personlig kontakt med kundene Du får full oversikt over egne abonnement på nettet via NBFT Interaktiv Du kan søke i vår kontinuerlig oppdaterte tidsskriftkatalog på nettet via NBFT Interaktiv

48 IDUNN.NO Lansert 2004 Eies og driftes av Universitetsforlaget 47 ulike fagtidsskrifter Innhold på høyt faglig nivå. Nå: GRATIS ut mars! Om idunn.no idunn.no er Nordens ledende database for fagtidsskrifter. Vi tilbyr unike søkemuligheter i kvalitetssikret innhold på tvers av 47 ulike fagtidsskrifter. idunn.no eies og driftes av Universitetsforlaget. idunn.no er stedet der du finner innhold på høyt faglig nivå, bearbeidet og antatt av redaksjoner som nyter faglig respekt innenfor sine respektive fagmiljøer. idunn.no ble lansert 26. mai Ved lanseringen bestod idunn.no av ca. 30 tidsskrifter hvor titlene lå inne med i gjennomsnitt to årganger hver. I dag består idunn.no av 47 tidsskrifter hvor de fleste er representert med 8-9 årganger. 47 tidsskrifter på et sted Hos oss finner du kvalitetssikret forskningsstoff og fagartikler fra Norge og Nordens ledende fagformidlere, samt bokanmeldelser, analyser og debattartikler. Det er flere måter å få tilgang til vårt innhold: Artikler Du kan kjøpe tilgang til enkeltartikler med 14 dagers varighet. Enkeltutgaver Du kan kjøpe tilgang til enkelthefter i pdf-format. Det gis 14 dagers tilgang til enkeltutgaver. E-abonnement Et e-abonnement gir tilgang til et gitt tidsskrift i ett kalenderår fra kjøpsdato. E-abonnement gir deg løpende tilgang til nye utgaver, samtidig med at du har tilgang til alt av tilgjengelige årganger. Papirabonnement Få papirutgaven levert hjem i postkassen! Jusspakken Full tilgang til de 7 ledende juridiske tidsskriftene. Et uunnværlig verktøy for advokater og jurister. Les mer om Jusspakken Full tilgang Institusjoner og foretak kan kjøpe full tilgang til hele basen. Les mer om priser og betingelser PS: Er du student har du kanskje allerede tilgang. Hør med ditt bibliotek. Flere tidsskrifter ligger også fritt tilgjengelig på idunn.no: Maal og Minne (Publiseres med et års forsinkelse) Nordic Journal of Digital Literacy (Open Access) Nordisk Domssamling Nordisk kulturpolitisk tidskrift (Open Access) Nordisk tidsskrift for spesialpedagogikk Rus & avhengighet Samtiden (Publiseres med et nummer forsinkelse)

49 CRISTIN.NO Koordinator på nasjonalt nivå Open Access og frem-forhandling av avtaler rundt innkjøp av elektroniske forskningsressurser Konsortieavtaler En konsortieavtale innebærer at CRIStin på vegne av en gruppe av deltakerinstitusjoner fra offentlig sektor forhandler fram lisensavtaler med ulike leverandører. Avtalene dreier seg om tilgang til elektroniske ressurser som eksempelvis e-tidsskrifter, referansedatabaser, ordbøker og leksika. Kriterier for avtaler Arbeidet med konsortieavtalene baserer seg på gjensidige forpliktelser mellom CRIStin og deltakerinstitusjonene. Deltakerinstitusjonene er ansvarlig for at ansatte og studenter oppfyller betingelser knyttet til bruk av de aktuelle tjenestene. På sin side skal CRIStin arbeide for at deltakerinstitusjonene får en lavere pris enn de ellers ville oppnådd utenfor konsortiet. CRIStin følger internasjonale retningslinjer når det gjelder konsortieavtaler og lisensarbeid. Konsortiegruppen i CRIStin arbeider med såkalte åpne konsortier. Det vil si at en institusjon kan delta i en eller flere av avtalene vi har fremforhandlet. Institusjoner som kan delta i våre konsortier er følgende: Universitets- og høgskolebibliotek Instituttsektoren (forskningsenheter utenom UH-sektoren og næringslivet) Helseforetak Institusjoner tilhørende statsforvaltningen Folkebibliotek Fylkesbibliotek Ta kontakt med oss dersom du er i tvil om ditt bibliotek faller inn under disse kategoriene. Fakta om CRIStin CRIStin er etablert som en enhet etter §1-4, punkt 4 i Universitets- og høyskoleloven. Dette innebærer at det faglige og strategiske ansvaret ligger hos departementene som leder organisasjonen via et eget styre. CRIStin mottar administrative tjenester fra Universitetet i Oslo (UiO) som er vertsinstitusjon. UiO leverer blant annet IT-utviklings- og -driftstjenester.