HVA LÆRTE DU NÅ? SMS Strategier som den 6.grunnleggende ferdigheten.

Presentasjon om: "HVA LÆRTE DU NÅ? SMS Strategier som den 6.grunnleggende ferdigheten."— Utskrift av presentasjonen:

1 HVA LÆRTE DU NÅ? SMS Strategier som den 6.grunnleggende ferdigheten.
SMS i skolen: Strategier, motivasjon og selvregulering. Tidlig innsats SMS Kompe-tanse- miljø * Les mer 1 * Les mer 2 Lunde skole Søgne kommune * Les mer 3 FAKTA og refleksjon Start her Lunde skole - "Hva lærte du nå?"

2 Fakta om prosjektet Lunde skole er en barneskole med ca.360 elever. Den ligger i Søgne kommune, vest for Kristiansand. Prosjektet ”Hva lærte du nå?” er et stort prosjekt med hovedtema ”elevers læring”. Prosjektet gjennomsyrer hele skolens virksomhet. Bakgrunnen for å starte prosjektet var at vi hadde for dårlige resultater på de nasjonale prøvene, og hadde et sterkt ønske om å gjøre noe som kunne forbedre elevenes læring. Skolen har jobbet spesielt med området tilpasset opplæring, og var i den forbindelse i ferd med å utvikle en modell for tidlig innsats . Noen av lærerne deltok på en forelesning med Per Garmannslund der vi fikk et innblikk i hans forskning på elevers læring.Vi søkte KFOTH-midler sammen med tre andre skoler. Da dette prosjektet ikke ble noe av, ønsket vi å gå videre med vår del av denne tenkningen som var ”strategier”. Ikke bare de tradisjonelle strategiene man finner i lærebøkene, men også det som ligger rundt: mestring, motivasjon og selvregulering. Vi brukte ett skoleår på å forberede oss på å gå i gang med et prosjekt, og har nå fått midler fra Udir i skoleårene De ulike delene av prosjektet kan du klikke deg inn på fra forsiden. refleksjon Lunde skole - "Hva lærte du nå?"

3 Refleksjon ”Jeg føler ikke jeg gjør så mye arbeid i prosjektet, og du sier prosjektet er så stort”, sa en lærer til meg nylig. Det ga meg noen tanker om hvordan det er å være midt i et prosjekt og likevel føle man ikke arbeider så hardt med dette. Det er jo tydelig at skolen har endret praksis på flere områder, regner man opp tiden som er brukt til prosjektet gjennom snart to år, så ser man hvor mye tid det har fått på planleggingsdager, i fellestid og i undervisningen. Jeg tror det ovennevnte følelsen kommer av at prosjekttankene jobber for oss på så mange av skolens områder og systemer at vi ikke merker at endringer er blitt en del av praksisen. I oppstarten sa vi noe om at vi ikke skulle ha en praksisrevolusjon, men en felles dreining i retning. Denne dreiningen skulle komme av ny kunnskap og ny forståelse. Når man lærer noe nytt blir det unaturlig å gjøre oppgavene i klasserommet på samme måte. Ny tenkning gir ny handling. Lærerne har hele tiden hatt en praksisfrihet i forhold til områdene vi har jobbet med. Hver lærer og hvert team har bestemt hvilket område innen SMS de vil jobbe med, og så har vi delt erfaringer underveis. Dette fører nok også til en følelse av å ikke bli tredd noe ned over hodet, men vi former praksisen selv og får idéer fra skolens egne folk. Kan vi si vi er blitt en lærende organisasjon? Lunde skole - "Hva lærte du nå?"

4 Tidlig innsats Lunde-modellen Lese-prosjekter Til forsiden
Lunde skole - "Hva lærte du nå?"

5 Lundemodellen 1 Mestring er en av forutsetningene for motivasjon. Motivasjon er en av forutsetningene for læring. I 2004 startet vi med egen leselærer på 2.trinn. Vi hadde da utviklet en kommunal plan for leseopplæringen, samt hatt fokus på god leseutvikling. Vi ønsket å bruke ressurser på å heve ALLE elevenes leseferdigheter. I årene videre har vi prøvd oss fram til måter å bruke ressursene våre på best mulig måte for den enkelte elev. T-timer og timer til grupper i tilpasset opplæring ble videreført, men noen timer ble holdt av til fleksibel bruk til de elevene som trengte noe ekstra underveis. Denne tenkningen er videreført inn i prosjektet i mye større skala, og skal omfatte fleksibel hjelp til lesing, skriving, regning og strategibruk på alle trinn. En egen gruppe administrerer ressursene på bakgrunn av kartlegging og / eller søknad fra lærerne. I løpet av arbeidet har vi sett spesielt viktigheten av å starte helt fra første skoleuke i 1.klasse. Vi har en spesialpedagog (Kenneth Ose, med studiepermisjon fra PPT) som spesielt har ansvaret for dette arbeidet. Han skriver også sin masteroppgave om arbeidet som gjøres her. Lunde skole - "Hva lærte du nå?"

6 på trinnet. Eksempel: lese-
SKOLENS SAMLEDE TIMERESSURS Lovpålagte undervisningstimer, spesialundervisning, F-timer, Delingstimer KH/ HK Skolens ressurs til forsterket opplæring ”Lundemodellen” Prosjekt, Funksjons- stillinger Tilpasset opplæring av varighet. Grupper som varierer c) Ekstra, behovsrettet, tidsbegrenset tildeling. En hel stilling på skolen. Ressurser gis etter kartleggings- resultat eller søknad fra lærer d) Veilednings- time til alle klasser til oppfølging av elever; elevsamtale og veiledning b) Fast styrking på trinnet. Eksempel: lese- lærer på 1.og 2.trinn. Tidlig innsats

7 Leseprosjekter 1.klasse 2. klasse 3. klasse 4.klasse 5.klasse.
Marian Ose er skolebibliotekar og lærer ved skolen. Hun har produsert leseprosjekter til alle skolens trinn. Disse vil på sikt bli samlet og blir tilgjengelig for andre. En time hver dag i ei uke. Faktabøker og skjønnlitteratur. Enkel bokmelding der de skriver sitt navn og boktittel. Sorterer og henger opp bokmeldingene. 1.klasse En time hver dag i to uker. Faktabøker. Elevene skriver svar på spørsmål fra bøkene i egen kladdebok. 2. klasse En time hver dag i tre uker. Faktabokserie med egenproduserte oppgaver, elevene skriver i egen kladdebok. En annen faktabokserie i leselekse. 3. klasse En time hver dag i tre uker. Faktabøker av ulik vanskegrad. Egenprodusert oppgavehefte med studietekniske oppgaver. 4.klasse En time hver dag i to uker. Faktabøker av ulik vanskegrad. Egenprodusert oppgavehefte med studietekniske oppgaver. Egenprodusert oppgavehefte til Roald Dahl – bøker 5.klasse. Egenprodusert hefte til fantasybøker. 6. klasse Faktabokprosjekt knyttet til å lese instruksjoner/oppskrifter/leksikon/atlas/ordbøker. En time hver dag ei uke. 7. klasse Tidlig innsats Lunde skole - "Hva lærte du nå?"

8 Strategier motivasjon og selvregulering
Kartlegging Hva er SMS? Hva opplever aktørene? Lunde skole - "Hva lærte du nå?"

9 Hva er SMS? SMS står for Strategier Motivasjon Selvregulering.
Elevene kan og må lære gode strategier i lesing, regning og i studieteknikk. Ved å lære gode strategier på disse områdene vil dette gjennomsyre alle skolens fag. Vi liker å tenke på strategier som den 6.grunnleggende ferdigheten. Lærerne ved skolen har gjennomgått kurs i strategier i lesing og regning, og skolen bruker verkene Zeppelin og ”Lær deg å lære”, der studieteknikk er viktige emner. Strategier: Lunde skole - "Hva lærte du nå?"

10 Selvregulert læring: Motivasjon:
Elevene kan lære gode strategier, men de vil ikke bruke dem om ikke motivasjonen er til stede. Motivasjon handler blant annet om mestringsforventning, attribusjon (årsaksforklaring) og målorientering. Per Garmannslund har forelest for lærerne i disse emnene. I praksis har klassene arbeidet mye med målformuleringer og kontroll av måloppnåelse med tilhørende veiledning. Skolen jobber spesielt med å la elevene oppleve mestring gjennom et tydelig fokus på tilpasset opplæring og tidlig innsats (Lundemodellen). Elever som tar styring over egen læringsprosess; som kan sette seg mål, planlegge eget arbeid, kontrollere, jobbe utholdende og evaluere eget arbeid. Lærerne jobber med alle områdene på alle trinn. Hvordan kan vi starte helt nede i første klasse med å forberede elevene på å bli en selvregulert elev? Skolen samler undervisningsopplegg fra alle trinn som blir en idébank. Selvregulert læring: Veiledningstime: Skolen har innført en veiledningstime for alle klasser. Denne brukes til elevsamtaler og veiledning av elevene faglig og på strategibruk. Lunde skole - "Hva lærte du nå?"

11 Kartleggingsverktøy Per Garmannslund, seniorforsket ved Oxford Research, har utviklet et kartleggingsverktøy som måler elevenes strategibruk, motivasjon og selvregulering. Dette verktøyet er forskningsbasert. Alle elevene på mellomtrinnet er kartlagt med dette verktøyet. Den enkelte klasse har fått en score etter trafikklysprinsippet. Lærerne jobber så med område for område etter veiledning fra Per Garmannslund. Dette kartleggingsmaterialet med skriftlig veiledning er tenkt utgitt etter endt prosjektperiode. Et eksempel: 7.trinnet kom godt ut på området hukommelse. Guttene på 7.trinn kom dårligere ut på konsentrasjon og på oppgavefokus. Dette har klassene da jobbet med en periode. De har også valgt oppgavefokus fordi både guttene og jentene scoret gult på dette. Slik har lærerne jobbet seg gjennom område for område. Når klassene blir testet igjen på slutten av 7.klasse, vil forhåpentligvis resultatene bli jevnere på de ulike områdene. bilder Lunde skole - "Hva lærte du nå?"

12 bilder Lunde skole - "Hva lærte du nå?"

13 SMS Lunde skole - "Hva lærte du nå?"

14 Hva opplever lærerne? De fleste lærerne opplever nok en ny bevissthet i forhold til elevenes læring. Prosjektet har ikke hatt som hensikt å revolusjonere skolens praksis, men å skape noen nye tanker i hodene til lærerne som igjen ville føre til praksisendring. På halvårsevalueringen vi hadde i januar2010 skrev en av lærerne ”jeg kommer annerledes ut enn jeg gikk inn!”. Om ikke det er representativt for alle lærerne, så tror vi praksis forsiktig er endret i en ny retning på skolen vår. En annen lærer skrev: ”Veldig bra at vi blir bevisstgjorte på hvordan vi under viser. Mye av dette har vi gjort, men vi har ikke satt det i system. Det har blitt litt tilfeldig, og forskjellig fra lærer til lærer. Nå får vi en systematisk og helhetlig undervisningsmetode som til slutt forhåpentligvis vil gjennomsyre alle fag, slik at elevene lærer hvordan lære seg å lære”. elevene Lunde skole - "Hva lærte du nå?"

15 Hva opplever elevene? Jente, 6.trinn: Jeg forstår fagene bedre nå enn før. Vi repeterer mye mer. Jeg pugger i sengen. Pappa har ”ukas test” med meg torsdagen. Det er greit å vite hva vi skal lære med målene. Jeg jobber bedre med leksene nå enn før. Gutt, 6.trinn: Jeg er blitt bedre både i ganging, norsk og samfunnsfag. Jeg øver mye og har lært meg måter å huske på. Det er bra at målene står der. Det gir meg lyst til å lære. Jente,7.trinn: Jeg øver hver dag på ukas mål. Starter med det som er vanskelig, og tar et skikkelig tak torsdagen. Før fikk jeg mye hjelp av foreldrene mine, men jeg klarer mye mer selv nå. Jeg er blitt større og jeg øver meg på å ta mer ansvar. Det er en fordel å kunne planlegge uken før ungdomsskolen. Jeg føler jeg er godt i gang før den. Jeg har fått råd av læreren min om hvordan jeg kan gjøre det bedre. Gutt, 7.trinn: Jeg har blitt bedre til å jobbe med leksene. Nå gjør jeg dem selv. Når vi har to ukersplan prøver jeg å gjøre ferdig leksene første uken, og leser ekstra før testen hvis jeg ikke kan det. Jeg har fått tips om å lese mer i engelsk og norsk av læreren. Det er bra å ha fått en god vane. Vi har prøvd i matte-timene å se hvor langt vi klarer å regne på en halv time. Det er litt vanskelig å beregne. foreldrene Lunde skole - "Hva lærte du nå?"

16 Hva opplever foreldrene?
Å arbeide med SMS er et prosjekt som er vanskelig å måle. Likevel har foreldre gitt uttrykk for at de ser at noe har endret seg i arbeidsmåter på Lunde skole. Vi har snakket med to foreldre. Den ene har ei jente på 7.trinn og har tidligere hatt to elever ved skolen. Hun sier at ukeplanen og uketesten er nå utformet slik at elevene jobber systematisk med ukas mål. Det er positivt at elevene får øve seg i å lære stoff utenat, ikke bare engelske gloser, men i mange fag. Datteren har blitt flink til å skrive historier da hun har lært å bygge opp en fortelling med innledning, hoveddel og avslutning. Dette er god trening for ungdomsskolen. Skolen kunne gjerne begynne med dette tidligere. Den andre vi har snakket med har en gutt i 7.klasse, samt elever på 2.og 4.trinn. Gutten i 7.klasse gjorde et stort faglig hopp rundt juletider. Det er sannsynligvis flere grunner til dette; mor har ”mast” og hørt ham, han har modnest i løpet av 7.klasse, og han har også lært noen teknikker for å jobbe med leksene, blant annet gjennom ukeplanen og kontroll på ukas test. Å klare alle målene motiverer ham. For alle barna hennes er det motiverende å klare ukas test, så dette er positivt. Sønnen i 7.klasse fikk på foreldrekonferansen tilbud om litt ekstra hjelp med ordklassene som han strevde litt med. Mor opplever at det blir tatt tak i områder som elevene strever med. Sønnen har også fått ekstra utfordringer i matematikk der han er flink. Til forsiden Lunde skole - "Hva lærte du nå?"

17 Kompetansemiljø Tore Skandsen, IMTEC, har hjulpet oss med det organisatoriske i prosjektet: Søknadsprosessen, halvårsrapporter, plan for evaluering, analysekompetanse og sluttevaluering. Dette har vært til uvurderlig nytte på veien til å bli en lærende organisasjon. Per Garmannslund, Oxford Research, er den pedagogiske veilederen vår. Han har skolert personalet, vært veileder for lærerne på mellomtrinnet og nærmest blitt en del av personalet. Han har ”truffet” i personalet, både faglig og menneskelig. Å ha gode kompetansemiljø har vært helt avgjørende for å lykkes i et prosjekt, og vi synes vi har vært svært heldige med våre kompetansemiljø. Forsiden Ført i pennen av Kjersti Østmoe Lunde skole - "Hva lærte du nå?"