LØNNSOMHET LUFT/LUFT VARMEPUMPE

Presentasjon om: "LØNNSOMHET LUFT/LUFT VARMEPUMPE"— Utskrift av presentasjonen:

1 LØNNSOMHET LUFT/LUFT VARMEPUMPE
VER 1.0 HL/MS

2 AGENDA Energibruk og priser Klima Valg av riktig modell
Plassering og planløsning Varierende varmebehov Besparelsestall og regneeksempel Totaløkonomi

3 ENERGIBRUK I EN EKSISTERENDE BOLIG
Varmtvann ca 15-20% Øvrig ca 20% Vise fordeling til oppvarming, tappevann og øvrig Gjelder for el.basert oppvarming Oppvarming ca % -Sparepotensialet er størst for oppvarming!

4 ENERGIBRUK I ULIKE BOLIGTYPER
Elektrisk oppvarming er den klart mest vanlige energikilden Her er besparelses-potensialet størst Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB)

5 ENERGIBRUK TREND Trenden for energibruk er nedadgående:
-økte energipriser -rehabilitering av boliger -energieffektiviseringstiltak -nye byggekrav TEK 10 Fossilt brensel reduseres kraftig Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB)

6 ENERGIPRISER TREND Energiprisene øker for alle energikilder
Strømprisen har økt dramatisk siden 1980-tallet Det er grunn til å forvente «europeisk nivå» på energipriser i framtiden Økte energipriser gjør installasjon av varmepumpe enda mer lønnsomt Strøm Varmepumpe «Gratis» ved Oljefyr Pellets Parafin Gass Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB)

7 ENERGIKILDER PRIS PR KWH
TYPISK KOSTNAD [ØRE/KWH] Væske/vann VP 27 Luft/vann VP 38 Luft/luft VP 41 Gass Vedovn Pellets 60 Strøm 90 Olje 135 Strøm Varmepumpe «Gratis» ved Oljefyr Pellets Parafin Gass Kilde: ENOVA 2011

8 MYTER OM VARMEPUMPER Brukerundersøkelse som viser hvor fornøyde VP-kunder er.

9 VARMEPUMPER I NORSK KLIMA
Norsk klima er meget godt egnet for varmepumper med relativt milde vintre og lang fyringssesong Stort boligareal og energibehov pr. innbygger Vi har tilgang på fornybar elektrisk vannkraft til å drive varmepumpene Varmepumper reduserer behovet for importert og mer forurensende kraft (kull, gass, olje, atomkraft)

10 KLIMASONER Det er store klimatiske variasjoner i Norge
I milde klimasoner vil varmepumpen dekke det aller meste av energibehovet I kalde klimasoner vil varmepumpen ikke gi nok varme i de kaldeste periodene og det vil være behov for tilleggsvarme

11 ÅRSMIDDELTEMPERATURER

12 Dimensjonerende varmeffekt
KLIMADATA Sted Røros Oslo Bergen Tromsø Årsmiddeltemp. Tm 0,5C 5,9C 7,8C 2,9C Dim. utetemp. (DUT) -40C -20C -10C -12C DUT: laveste middeltemperatur over 3 døgn for perioden 1961–1990 Sted DUT Dimensjonerende varmeffekt Årlig energi-behov Lengde fyringssesong Røros -40C 100% 292 Oslo -20C 67% 64% 233 Tromsø -12C 53% 90% 302 Bergen -10C 50% 42% 238

13 HVOR KALDT ER DET EGENTLIG?
Fyringssesongen starter ved ca grader utetemperatur Det er svært sjelden at utetemperaturen faller lavere enn -20 °C over lengre tid Energibehovet på de få kaldeste dagene i året utgjør en liten den av det totale energibehovet Men effektbehovet er stort på de kaldeste dagene!

14 HVILKEN MODELL SKAL DU VELGE?
Hva er viktigst å vektlegge? Veggmodell, gulvmodell eller minikassett eller flere innedeler? Høy effektfaktor eller høy varmeeffekt? Lav pris? Filterfunksjon/luftrensing? Skannet annonser med tilbud?

15 FORDELER MED Å VELGE STOR NOK VP
Velg en stor nok varmepumpe Dekker mer av varmebehovet på de kaldeste dagene Mindre behov for tilleggsvarme Økt energibesparelse (høy COP ved lav belastning) Minimerer lydnivå på både inne- og utedel En korrekt dimensjonert varmepumpe bidrar til økt lønnsomhet Det er viktig å avdekke kundens behov og forventning Ved underdimensjonering må kunden forvente mer bruk av tilleggsvarme Luft-luft med trinnløs effektregulering: velg heller en litt større modell

16 PLANLØSNING OG PLASSERING
Planløsning: -åpen planløsning mest gunstig, mindre bruk av andre varmekilder Plassering: -hvor godt kommer varmen fra varmepumpen ut i alle deler av huset som trenger varme? Varmepumpen bør plasseres i oppholdsrom, hvor energibehovet er størst og man ønsker en stabil romtemperatur.

17 HVOR MYE ENERGI KLARER VP Å DEKKE?
Energidekningsgrad: hvor stor andel av det totale energibehovet til oppvarming som dekkes av varmepumpen, normalt mellom % for luft/luft VP. Flere faktorer spiller inn: Boligens energibehov (størrelse og isolasjonsgrad) Varmepumpens maksimale varmekapasitet: høy varmeeffekt ved lave utetemperaturer viktig Klimasone: milde vintre gir normalt høyere energidekning

18 VARIERENDE EFFEKTBEHOV GJENNOM FYRINGSSESONGEN
Varmepumpen kan gi for lite varme de aller kaldeste dagene og det må eventuelt tilleggsfyres med andre energikilder Fra VP-håndboka

19 ORD OG UTTRYKK Effektfaktor / COP Varmeeffekt Årsvarmefaktor
Momentanverdi: avgitt varmeeffekt delt på tilført elektrisk effekt 6 kW varmeeffekt delt på 2 kW tilført elektrisk effekt = COP 3 Synker med fallende utetemperatur Øker med lavere belastning Varmeeffekt Hvor mye varme anlegget avgir [Watt] Synker med fallende utetemperatur (luftbasert varmeopptak) Årsvarmefaktor Gjennomsnittlig effektfaktor i hele fyringssesongen Avhenger av type varmepumpe, valgt modell, isolering, areal, klima, med mer. Ligger typisk mellom 2,5 – 3,0 Tilleggsvarme Ekstra energi som er nødvendig for å holde boligen varm på de kaldeste dagene: strøm, vedfyring, osv.

20 BESPARELSER - ENOVA

21 REGNEEKSEMPLER Elektrisk basert oppvarming Totalt energibehov [kWh]
30 000 20 000 Andel til oppvarming ca. 60% 18 000 12 000 Andel VP dekker av oppvarming ca.60% 10 800 7 200 Tilført energi til VP med årsvarmefaktor på 3 3 600 2 400 Årlig besparelse VP kontra kun strøm [kWh] 4800 Årlig besparelse VP ved 1 kr/kWh kr kr Tilbakebetalingstid for kr installasjon 3,3 år 5 år Tilbakebetalingstid er normalt kortere enn garantitiden for privatkunde!

22 BESPARELSER IFØLGE SP* i Sverige -SP er ledende på testing av varmepumper i Norden
SP tester varmepumper ved forskjellige utetemperaturer og belastninger. Det beregnes årlig energibesparelse sammenlignet med elektrisk oppvarming for tre klimasoner, samt godt og dårlig isolert bolig. Årsvarmefaktor ligger mellom 2,0 og 4,0 for den samme varmepumpen. NB! SP forutsetter at varmepumpen dekker hele varmebehovet. Dette betyr at beregnet besparelse blir høyre enn den faktiske besparelsen. Kyst Innland *SP - Svenska Provningsinstitutet /Sveriges Tekniska Forskningsinstitut

23 ØKENDE KOMFORTKRAV Folk varmer opp en større del av sitt hus med varmepumpe enn før varmepumpe: økt komfort som medfører økt energiforbruk Det holdes jevnere/høyere temperatur over hele døgnet: medfører økt energiforbruk Det fyres mindre med ved / andre energikilder benyttes mindre økt forbruk av strøm Manglende ettersyn og vedlikehold tette luftfilter og støv på varmevekslere gir lavere varmeeffekt og dårligere COP. Konklusjon: service er viktig!

24 ØKONOMI Årlig spart beløp typisk mellom: kr (strømpris på 1 kr. pr. kWh) Tilbakebetalingstid normalt fra: 3-5 år Forventet levetid: år Netto spart beløp gjennom anleggets levetid: kr (investeringskostnad er trukket fra) Luft/luft enkelt regnestykke: 30-60% av oppvarmingskostnadene Vise til faktiske besparelser 6100 kWh (2004) Prosentvis besparelser avhengig av historisk forbruk. Strømprisens betydning for lønnsomhet

25 VP-KUNDER ER VELDIG FORNØYDE
Brukerundersøkelse som viser hvor fornøyde VP-kunder er. Hvor mange kjenner noen som har en varmepumpe? Hvor mange har en vp?