Hva er risikosonene? Missiologisk Forum 21. november 2013

Presentasjon om: "Hva er risikosonene? Missiologisk Forum 21. november 2013"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva er risikosonene? Missiologisk Forum 21. november 2013
Transparency International Norge Spesialrådgiver Gro Skaaren-Fystro 1

2 Transparency International
Transparency International er den globale sivilsamfunnsorganisasjonen som står i spissen for kampen mot korrupsjon. Gjennom nesten 100 avdelinger over hele verden og et internasjonalt sekretariat i Berlin, sprer TI kunnskap om skadevirkningene av korrupsjon og samarbeider med myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn om å utvikle og iverksette effektive tiltak for å bekjempe korrupsjon

3 myndigheter og offentlig sektor
TIs tilnærming TI bekjemper korrupsjon gjennom bevisstgjøring og forebyggende arbeid TI foretar undersøkelser og analyserer TI driver ikke med etterforskning TI er nøytral partipolitisk TI kombinerer lokal forankring med internasjonal ekspertise TI lager koalisjoner mot korrupsjon INTEGRITET NATIONAL DIMENSION myndigheter og offentlig sektor sivilsamfunnet privat sektor INTERNATIONAL 3

4 Hva er korrupsjon? Å kreve, motta eller akseptere et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av stilling verv eller oppdrag, eller Å gi eller tilby noen en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag (straffeloven, para. 276, a og b) Storstilet korrupsjon Korrupsjon i offentlig og privat sektor Korrupsjon innad i privat sektor Korrupsjon versus annen økonomisk kriminalitet TI’s vision is of a different type of world TI’s core values will guide its work: Transparency Accountability Integrity Solidarity Courage Justice Democracy TI's definition of corruption is a wide one, embracing the private as well as the public sector, and explicitly focused on the exercise of power. 4

5 ”Utilbørlige fordelsoverføringer”
Gaver Fri bruk av leilighet, hytte etc Fremtidige forretninger eller ansettelse Reiser, innkvartering og arrangementer Seksuelle tjenester Betaling av private utgifter Lån fra leverandør Dekning av familieutgifter Betaling av deltakelse på sportsarrangementer ++ Må klargjøres best mulig/”Veileder”

6 Faktorer som bidrar til korrupsjon
Grådighet Uvitenhet om lover og regler Man gjør slik man alltid har gjort, og slik alle andre gjør. Lite åpenhet og innsyn Liten risiko for å bli oppdaget Sosialt akseptabelt Hard konkurranse, vilje til å ta risiko Vide fullmakter, skjønnsmessige regler Omtrentlig etterlevelse av reglene Uklare ansvarsforhold

7 Glidende overganger Korrekt, habilt, etisk Straffbar korrupsjon
Korrupsjonssklie Straffbar korrupsjon

8 Utsatte virksomheter i Norge
Korrupsjon kan forekomme i alle sektorer og på alle nivåer, men det er noen sektorer som har vist seg spesielt sårbare: Olje- og gass industrien Norsk næringsliv i utlandet Bistand til fattige land Norske kommuner

9 Sårbare virksomheter internasjonalt
Byggebransjen Våpen og forsvarsindustrien Olje og gass Eiendom Telekommunikasjon Kraftindustrien Gruveindustien Kilde: TI Bribe Payers Index

10

11

12 Bribe Payers Index ”Motstykket” til CPI, kartlegger hvor stor tilbøyeligheten er i ledende eksportland til at store selskaper betaler bestikkelser i importland Sist gjennomført i 2011. 28 land rangert i forhold til bestikkelser i næringslivet Selskaper i Russland, Kina og Mexico er svært tilbøyelige til å bruke bestikkelser i utviklingsland. Stor sannsynlighet for å bestikke i utlandet er India, Italia, Hong Kong og Brazil.

13 Source: Transparency International Global Corruption Barometer

14 Det nasjonale integritetssystemet…
…består av 12 ”søyler ” de institusjoner/sektorer i et land som er viktige i kampen mot korrupsjon Robuste og velfungerende => lav korrupsjonsrisiko Svake og ikke-fungerende => høy korrupsjonsrisiko Korrupsjonsrisiko og sårbarhet – ikke faktisk korrupsjon Slik Transparency International definerer det, består et lands nasjonale integritetssystem av de institusjonene i et land som er viktige for kampen mot korrupsjon. Når disse institusjonene er velfungerende utgjør de et sunt og robust nasjonalt integritetssystem – et system som er effektivt i kampen mot korrupsjon som en del av den større kampen mot maktmisbruk og annen korrumperende atferd mer generelt. På den annen side, når disse institusjonene er preget av mangelfull regulering og manglende ansvarliggjøring, er det grunn til å tro at risikoen for korrupsjon og annen korrumperende atferd øker

15 National Integrity Study (NIS)

16 SUSTAIN-ABLE DEVELOP-MENT
A Dysfunctional NIS PRIVATE S O C I E T Y’ S V A L U E S P U B L I C A W A R E N E S S QUALITY LIFE OF RULE LAW AUDITOR GENERAL OMBUDSMAN WATCHDOG AGENCIES PUBLIC SERVICE LEGISLATURE EXECUTIVE JUDICIARY N A T I O N A L I N T E G R I T Y CIVIL SECTOR SOCIETY INTERNATION L ACTORS MEDIA SUSTAIN-ABLE DEVELOP-MENT It collapses. 16

17 Anbefalinger 1. Obligatorisk registrering av folkevalgtes verv og økonomiske interesser 2. Styrke gjennomsiktigheten hos offentlige myndigheter og forvaltning a. å fjerne unntaksbestemmelsen for offentlige selskaper uten ansatte, og b. bedre praktisering av forvaltnings- og offentleglova 3. Habilitetsregler og lobbyregister for stortingsrepresentantene må innføres 4. Domstolenes uavhengighet – bruk av midlertidig tilsatte dommere bør begrenses 5. Styrke ressursprioriteringen av økonomisk kriminalitet 6. Bedre harmoni mellom foretaksstraff og anbudsnektelse i det offentlige 7. Ytterligere styrking av varslerinstituttet 8. Økt bevissthet om rapporteringen av mistenkelige transaksjoner til Økokrim 9. Bedre rapportering om selskapers utenlandsvirksomhet (LLR)

18 Bistand og korrupsjon To utfordringer
å bruke bistand og bistandssamarbeid for å begrense og bekjempe korrupsjon og bidra til styresettreformer i mottakerlandene å sørge for at det ikke er korrupsjon i norsk bistand og bistandsprosjekter.

19 Aktuelt tema? JA

20

21

22 Riksrevisjonens vurdering av norsk bistand og korrupsjon
Styrke: UD/Norad har satt i gang en rekke tiltak i løpet av de senere årene for å motvirke korrupsjon i bistanden, MEN det er ikke nok Svakhetene som trekkes fram: For lite kapasitet på ambassadene til å avdekke korrupsjon Korupsjonsrisiko blir ikke tilstrekkelig vektlagt i planleggingen av utviklingsprosjekter Den multilaterale bistanden blir ikke tilstrekkelig fulgt opp i forhold til anti-korrrupsjon

23 Prosjektstøtte: Risikoområde
Valg av prosjekt Prosjektutforming Innkjøp Iverksetting Økonomisk styring Evaluering

24 Budsjettstøtte: tiltak for større åpenhet:
Unngå aktiviteter utenfor budsjettet Sunne styringssystemer for budsjett- og regnskap Gjøre informasjonen tilgjengelig Bygge regnskapskompetanse Bygge kompetanse hos parlamentarikere Sporing av offentlig forbruk (Public Expenditure Tracking Surveys – PETS) Sterke uavhengige revisjonsinstitusjoner

25 PREVENTING CORRUPTION IN HUMANITARIAN OPERATIONS
TI HANDBOOK OF GOOD PRACTICES Norwegian Refugee Council 25 May, 2011 Transparency International

26 KEY RECOMMENDATIONS Address corruption as a strategic issue-- part of quality assurance, accountability and good management Integrate corruption risk analysis into emergency preparedness and disaster risk reduction work. Build into staff training programs Ensure separation of duties and group decision- making; ensure diversity in work units to avoid bias Intensify on-site monitoring, essential to deterring and detecting corruption, including by independent CSOs Humanitarian agencies have a number of policies and practices in place that deal with corruption, but the issue is not addressed systematically or in a strategic manner. Addressing corruption risks is not a purely financial issue to be handled only by auditors, but should be viewed as a strategic issue, as an integral part of quality assurance, accountability and good management strategies. Disaster risk reduction should not focus only on technical risks. Integrating analysis of corruption risks and the political environment into emergency preparedness is vital to anticipating and preventing corruption. It should be built into inductions and training for all staff. On-site monitoring deters and detects corruption, but is often starved of human or financial resources. Independent monitoring by civil society organisations is one avenue for detecting and deterring corruption.

27 KEY RECOMMENDATIONS (cont)
Provide greater information transparency to beneficiaries, affected country governments and local CSOs Empower recipient communities through beneficiary accountability programs, which require safe, appropriate complaint mechanisms Little open discussion of corruption within or among agencies, inhibiting transparent reporting and complaints. Break the taboo about corruption risks and share information for joint responses Greater transparency in the information made available to local governments, recipient communities and civil society organisations is important for effective monitoring and genuine accountability. Recent initiatives to increase accountability to aid recipients (beneficiary or “downward” accountability) can empower beneficiaries to report corruption, but local power structures and cultural inhibitions may hamper this. It is important to provide confidential and culturally appropriate complaint handling systems, so staff and beneficiaries can report corruption freely. Corruption remains a taboo topic among many humanitarian actors, which inhibits the effectiveness of measures such as whistle-blowing mechanisms or analysis of the effectiveness of current control systems. Discussion of corruption needs to be brought into the open, with a clear view that addressing it is not the same as condoning it or implying an government’s or agency’s particular vulnerability to it. Rather, open discussion is the best way to establish robust prevention policies. The taboo about discussing corruption openly needs to be broken so that the humanitarian community can share information on these practices systematically and address this problem jointly.