Inngangen til det 20. århundret

Presentasjon om: "Inngangen til det 20. århundret"— Utskrift av presentasjonen:

1 Inngangen til det 20. århundret
Første verdenskrig Inngangen til det 20. århundret

2 Inngangen til hva? I mellomkrigstiden: Hva var årsakene til krigen?
årene: Den russiske revolusjonen var den viktigste konsekvensen av krigen. Etter 1990: Grensene i Midt-Østen var den viktigste arven. Med økende Holocaust-bevissthet: Den første totale krigen: Folkemord og industrielt massedrap.

3 1814-1914-2014 Hvor gikk demokratiseringen?
Perspektivet fra mars 1914: Hundre år med demokratisering av det konstitusjonelle monarkiet, selv i Russland. Perspektivet fra mars 2014: 25 år med demokratiske revolusjoner, i Latin-Amerika, i Øst-Europa, i Afrika, Asia og nå i Midt-Østen.

4 1919-1939-1949 Hvor gikk demokratiseringen?
Sommeren 1919: En demokratiseringsbølge ruller over Sentral-Europa. Sommeren 1939: Parlamentarisk demokrati bare rundt Nordsjøen (og i Sveits). To år senere er det fem igjen, Englands skjebne avgjør demokratiets. Sommeren 1949: Blokkdannelser. Halve Europa er i Stalins hånd, og forblir kommunistisk i 40 år.

5 Demokratisering og statens makt
Definisjon: Økt folkelig deltakelse i statens anliggender (gjennom valg, opinionen, interesseorganisasjoner, verneplikt). Demokratisering og nasjonalisme hører tett sammen. Nasjonen utøver sin suverenitet gjennom staten. Målsettingene er: selvstendighet, homogenisering, ekspansjon. Økt folkelig deltakelse gir økt innflytelse over staten og gir staten økt makt over borgerne.

6 Demokratiseringen og årsakene til krigen
Demokratisering gjennom integrasjon i nasjonalstaten: Allmenn verneplikt, allmenn stemmerett, allmenn statlig skolegang. Nasjonalstatene er maktgeneratorer, som konkurrerer med hverandre: Kolonikappløp, rustningskappløp, alliansefortetting. Nasjonalismen driver konkurransen og destabiliserer statssystemet

7 Demokratiseringen og den totale krigen
74 millioner menn mobiliseres over hele verden. I de første to årene er samfunnets egen-mobilisering viktigere enn statens. Krigen utsetter samfunnspakten for en «demokratisk prøve» (Furet). Russlands tsarisme, Østerrike-Ungarns multinasjonale imperium og Tysklands militaristiske monarki består ikke prøven.

8 Total krig Totale metoder Totale målsettinger Total mobilisering
Total kontroll Stig Förster

9 Totale metoder Russlands deportasjoner våren 1915
Fordrivelsen av armenerne våren 1915 Materialschlachten: Verdun og Somme 1916 Britisk blokade og tysk ubåtkrig = Folkemord, industrielt massedrap, krig mot sivile

10 Totale målsettinger Anneksjonisme, ekstreme krigsmålsettinger
Nasjonalister krever en seier som rettferdiggjør ofrene. Kompromissfred ikke mulig Radikal nasjonalisme blir en massebevegelse. Det tyske imperiet i øst, etter Brest-Litovsk, i 1918.

11 Total mobilisering, total kontroll
Fra 1916: Statens tvangsmobilisering viktigere enn samfunnets egenmobilisering. Statsutgiftenes andel av BNP når opp i 50-70% (langt under 20% før 1914). Kommandoøkonomi: Markedet leverer ikke nok krigsmateriell, staten må allokere ressurser, dirigere arbeidskraft. Sensur, propaganda, ideologiserte fiendebilder for å opprettholde befolkningens offervilje.

12 Russlands vei til kommunistisk diktatur
Tsarismen består ikke den demokratiske prøven og styrtes i 1917. Mulige fremtider i 1917: sovjetstyre, parlamentarisk demokrati, bolsjevikenes diktatur. Bolsjevikene kupper statsmakten, oppløser nasjonalforsamlingen, tar kontroll over sovjetene, utløser borgerkrig ( ).

13 Krig, borgerkrig, ettpartistat
Bolsjevikene lover bøndene jorda og sanker tilstrekkelig støtte til å vinne borgerkrigen. Totale metoder gir en totalitær stat: Deportasjoner, terror, rekvisisjoner (plyndring), et hierarkisk, militarisert partiapparat. 7-9 millioner døde, omfattende sultedød Lenins tilbaketog fra krigskommunismen (NEP) ledsages av politisk innstramming (1921): Arbeideroppstander slås ned Andre partier forbys Makten konsentreres i politbyrået

14 Fascismens fødsel av krigens ånd
I motsetning til den radikale nasjonalismen før 1914 er fascismen en massebevegelse: En kamp mot nasjonens nedgang En kamp mot alt som splitter nasjonen: sosialisme, parlamentarisme, klassekamp, fremmede raser Best grobunn i tapernasjonene: Tyskland, Østerrike, Ungarn – og det misfornøyde Italia.

15 De totalitære statene Har felles «institusjoner»: Fører, partiet med dets ideologi (dvs. bevegelse) og konsentrasjonsleirer. Militarisert beslutningsstruktur: «Førerprinsippet» i NS-staten Partiet som maktpyramide og erstatnings-stat i Sovjetunionen.

16 Totalitarismen som en avart av demokratiet?
NS-staten som konsensusdiktatur. Kommunismen som voldelig utjevning. Demokratisering som økt folkelig deltakelse i staten, tvang og egenmobilisering: De totalitære bevegelsene mobiliserer for en total transformasjon av samfunnet. Kommandoøkonomi gir staten total kontroll Total målsetting om å skape det nye mennesket Totale metoder: Terror, konsentrasjonsleirer, massedød gjennom menneskeskapt sult, folkemord

17 Demokratisering og total krig
Den totale krigen kanaliserte demokratiseringen inn i totalitære bevegelser og regimer.