Kampen for uførepensjonen

Presentasjon om: "Kampen for uførepensjonen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kampen for uførepensjonen
Mona Bjørn Handel og Kontor Versjon 2.0. Presentasjonen er begrenset til å omhandle LO kongressen 2009 vedtak om framtidig uførepensjon.

2 Hovedpunkter Tilbakeblikk Foreslåtte endringer Debatten i media
Fagbevegelsens vedtak Hva sa partiene? Veien videre

3 Pensjonsreformen 1967: Folketrygden opprettet
2006: Stortingsforlik SV til H 2001: Stoltenberg I regjeringen satt ned pensjonskommisjonen 2007: Uførepensjonsutvalgets innstilling 2004: PK leverte sin innstilling og Bondevik 2 regjeringen sin pensjonsmelding: En modernisert folketrygd 2008: Stortingsmelding om ny alderspensjon 2009: Ny folketrygd vedtatt 2005: LOs folkepensjon vedtatt 2010: Ny uførepensjon? 2005: Stortingsforlik AP til H Om pensjonsreformen:

4 Utvalgets mandat I St.meld. nr.12 (2004–2005) Pensjonsreform – trygghet for pensjonene varslet regjeringen Bondevik II at den ville sette ned et offentlig utvalg for å vurdere framtidens uføreordninger. I meldingen heter det blant annet: «Utvalget skal kartlegge problemområder og gi forslag til endringer i dagens stønadsordninger ved uførhet for å finne fram til ordninger som kan fungere ved siden av et nytt framtidig alderspensjonssystem i folketrygden. Videre skal utvalget gi forslag til hvordan uførepensjonen skal utmåles og hvordan alderspensjonen skal utmåles for personer som har mottatt uførepensjon.» Hele mandatet kan leses her:

5 Hvorfor endre uførepensjonen?
Utvalget: ”Pensjonsnivået ved fylte 62 år vil med den nye modellen for alderspensjon i folketrygden, i regelen være en del lavere enn det dagens folketrygd gir ved 67 år. Dersom uføre skal opprettholde det nivået på alderspensjonen som dagens folketrygd gir, vil de få en klart høyere alderspensjon enn yrkesaktive med samme inntektshistorie som tar ut alderspensjon i folketrygden ved 62 år(…). Denne forskjellen – eller «pensjonsgapet» som utvalget har kalt det – kan gjøre det økonomisk attraktivt å bli uførepensjonert når en nærmer seg 62 år.” Uførepensjonistene utgjør den største innsparingen i folketrygden Et ønske om å samordne ytelser det blir ”ett regime” å forholde seg til.

6 Antall uføre i dag 294 000 personer i Norge er uføretrygdet
57 % av disse er kvinner Ca 40 % er ufør den dagen de er alderspensjonister 35% av nye uføre er over 60 år 7700 er under 30 år Mottakere av uførepensjon, etter kjønn og alder. Pr *). Antall.:

7 Viktige forslag til endringer i NOU 2007:4
Fra trygd til stønad Skatt Barnetillegg Levealdersjustering Av LO kongressen vedtak fra 2009 er det kun levealdersjustering om har med alderspensjonen å gjøre. Både barnetillegg og skatt berører de som mottar uføretrygd før de blir alderpensjonister.

8 Handel og Kontor Landsmøtevedtak 2008
Utdrag fra uttalelsen Ingen svekking av uførepensjonen: Handel og Kontor vil ikke godta at de uføre i Norge skal få en mer utrygg framtid ved at de: Ikke lenger skal få en varig uførepensjon, men en tidsbegrenset uførestønad Ikke lenger skal beskattes som pensjonist, men som lønnsmottaker Skal miste 1500 kr i måneden i barnetillegg for hvert barn Handel og Kontor godtar heller ikke at alderspensjonen for de som er ufør ved oppnådd aldersgrense skal kuttes ved at pensjonen skal levealdersjusteres. HK LM 2008 – uttalelse kan leses her:

9 LO kongressen 2009 LO mener ytelsene til uføre må ligge minst på dagens nivå. LO kan dermed ikke akseptere at uførepensjon erstattes med en uførestønad som skal beskattes som arbeidsinntekt. LO kan heller ikke akseptere at levealdersjustering innføres for uføre. De har ingen mulighet for å jobbe lengre for å unngå tapet. LO vil videre arbeide for at de uføre og midlertidig uføre beholder sitt behovsprøvde barnetillegg på 0,4 G per barn per år (.…….) Også de uføretrygdede må få sin alderspensjon beregnet gjennom ny folketrygd. LO vedtok dette på LO-kongressen i mai: Sakset fra Kapittel 5 i LOs Handlingsprogram:Vern og utvikling av velferden. Uføretrygden Vedtaket om pensjonsreform nødvendiggjør endringer i uføretrygden. Hovedhensikten med uføretrygden er å gi de som av ulike grunner ikke kan delta i arbeidslivet en rimelig inntektssikring. Samtidig må systemet innrettes slik at det gir flest mulig en best mulig sjanse i arbeidslivet og at det knytter an til det brede virkemiddelapparatet som skal hjelpe den enkelte til en yrkesaktivitet tilpasset situasjonen og egne forutsetninger.  LO mener ytelsene til uføre må ligge minst på dagens nivå. LO kan dermed ikke akseptere at uførepensjon erstattes med en uførestønad som skal beskattes som arbeidsinntekt. LO kan heller ikke akseptere at levealdersjustering innføres for uføre. De har ingen mulighet for å jobbe lengre for å unngå tapet. LO vil videre arbeide for at de uføre og midlertidig uføre beholder sitt behovsprøvde barnetillegg på 0,4 G per barn per år. En bør utvide muligheten for å kombinere arbeid og trygd og ved å lette veien tilbake til arbeid fra en trygdesituasjon.  Denne muligheten må ivaretas uten å utsette den enkelte for belastende prosesser om ikke tilbakevending til arbeidslivet skulle vise seg vellykket.  Også de uføretrygdede må få sin alderspensjon beregnet gjennom ny folketrygd. Hele kapittelet kan leses her:

10 Fagforbundet Landsmøtevedtak 2009

11 Fra trygd til stønad Ikke lengre pensjonister – beregning som attføring/rehabilitering/midlertidig ufør 66 % av inntekten i de 3 beste av 5 siste år før du ble sykemeldt. Understreker midlertidighet 40% av nye som får uføretrygd, får tidsbegrenset uførestønad innvilget for 1-4 år Overvåkning av ”restarbeidsevnen”

12 Ikke lengre pensjonistskatt
Alle skal ha 66 % brutto ytelse, men skatte som lønnstaker Det skal kompenseres en del for minstepensjonister og unge uføre, men ikke alt. Tap på ca. kr pr år for enslige minstepensjonister. Mindre tap jo høyere beregningsgrunnlag (maks 6 G) Inntekt over 6 G taper også Begynner å tjene på ny ordning fra og oppover. I dag har offentlig sektor 66% bruttoytelse – kun betaler mer i skatt En del i privat sektor 66% nettoytelse – behov for reforhandling.

13 Kutt for deltidsansatte
Utvalget: ”Personer med deltidsytelser vil kunne komme ut noe lavere enn i dag, fordi disse har en svært høy kompensasjonsgrad i dagens system. Det har neppe vært tilsiktet at personer som frivillig arbeider deltid får kompensert en større del av inntektsbortfallet enn heltidsarbeidende dersom de blir uføre”. (s. 11) Personer med lav inntekt må ha en større andel av sin inntekt i stønad om de skal kunne klare seg. (skattebegrensningsregelen)

14 Barnetillegg I dag: Behovsprøvd barnetillegg på opptil0,4G (ca ) pr. barn, pr. år Forslag: 27 kr pr dag i 260 dager (7020 kr pr. barn, pr. år) 1. mars: attføring/rehabilitering/midlertidig ufør = arbeidsavklaringspenger. Da forsvinner det behovsprøvde barnetillegget for midlertidig uføre 42% av midlertidig uføre har i gjennomsnitt 1,8 barn hver* 10% av varig uføre har i gjennomsnitt 1,8 barn hver* Urimelig å ta fra de uføres barn de ekstra kronene dette tillegget utgjør. Fattigdom rammer alle de det gjelder, men barna hardest *Kilde: NOU 2009:10 Fordelingsutvalget Om arbeidsavklaringspenger:

15 Levealdersjustering Uføre alderspensjonister skal utsettes for levealdersjustering Utvalget: ”Siden nær halvparten av nye alderspensjonister trolig vil komme fra uføreordningen, er det ikke rimelig at uføre ubetinget skal skjermes for virkningen av levealdersjustering. Utvalget mener imidlertid at dersom yrkesaktive i praksis velger å kompensere for levealdersjusteringen gjennom å arbeide lenger, så synes det rimelig at også alderspensjonen til uføre øker noe. Hvis yrkesaktive velger å akseptere en nedgang i alderspensjonen, er det ikke urimelig at også uføre får en tilsvarende nedgang.” Yrkesaktive kan ”bare jobbe litt lengre” for å motvirke dette. Det kan ikke uføre! Konsekvensen er kutt i pensjon og at forskjellen i pensjon mellom yrkesaktiv og arbeidsufør bare øker. Det er tenkt spart 15 mrd fram til 2050 på at uføretrygden skal levealdersjusteres

16 Helse, inntekt og levealder
”Statistisk sett lever vi lenger og er friskere jo høyere utdanning og inntekt vi har. De rikeste har litt bedre helse enn de nest rikeste, som igjen har litt bedre helse enn de tredje rikeste osv. Sosial ulikhet i helse danner mønster av en gradient gjennom hele befolkningen og er derfor et problem som angår alle”* Kilde: Gradientutfordringen - Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse (2005) Prest: 81,0 Arkitekt: 80,6 Lege: 80,4 Rørlegger: 75,7 Trykker: 74,8 Servitør: 71,9 Taxisjåfør: 71,9 Renholder: 71,4 Kokk: 71,1 Gjelder menn ,SSB

17 LOs folkepensjon LO kongressen 2005
(…) For LO er det en forutsetning for en slik levealdersjustering at vi får et inkluderende arbeidsliv som gjør at folk både kan og vil fortsette å jobbe lenger enn i dag (….) Når prinsippet vedtas, vil virkningen av det komme gradvis og først kanskje etter 10 år før en kan konstatere en påviselig øking i forventet levealder. Den konkrete utforming av justeringen må vurderes nærmere. En må særlig vurdere hvordan levealdersutviklingen er for ulike grupper. Det er urimelig om økt levealder blant høylønte skal medføre endringer som mest berører grupper med tungt arbeid og kanskje lavere lønn. Trepartssamarbeidet for økt yrkesdeltakelse kan her medvirke i forberedelse av beslutningsgrunnlaget og vurdering av sysselsettingssituasjonen (….). Dette innebærer at LO ikke godtar en ensidig og automatisk  levealdersjustering, slik Pensjonskommisjonen foreslo. Los folkepensjon 2005, les vedtaket her:

18

19 Privatisering av folketrygden
Både pensjonsreformen og forslaget til ny uførestønad fører til en privatisering av folketrygden. Fra kollektiv til individuell folketrygd – den enkelte må bære kostnadene med økt levealder. Når folketrygden svekkes må flere spare privat. De med god råd kan kjøpe seg de beste forsikringene. Markedet har store ekspansjonsmuligheter

20 Norge, Norden og Verden Ca 1 av 5 i yrkesaktiv alder er utenfor arbeidslivet med en eller annen offentlig stønad (på linje med våre naboland i Norden.) Norge har høy yrkesdeltakelse, særlig blant kvinner og eldre Utgifter til sykdom, uførhet og arbeidsløshet utgjør 5 til 6 prosent av BNP i Danmark, Finland, Sverige og Norge. Sykefraværet er på samme nivå som tidlig på 2000-tallet og på 1980-tallet Kilde: Kronikk Aftenposten av John Gunnar Mæland, professor i sosialmedisin, Universitetet i Bergenhttp://

21 Bilder av ”debatten” Uføre i lykkeland: Velge uføretrygd fram for arbeid: Civita om uføreeksplosjonen: Angriper normenns arbeidsmoral:

22 Det skal lønne seg å arbeide..
Det er gjennomgående i uførepensjonsutvalget at ”det skal lønne seg å jobbe” Det skapes et inntrykk av at folk kunne unngått uføretrygd dersom de hadde ”stått på litt mer”. Slik tenkning hindrer innføring av ordninger som sikrer et verdig liv for de som ikke kan jobbe og fører til kutt, både i uførestønad og pensjon Det er interessant hvordan vanlige folk må få mindre i inntekt for å yte mer, når ledere må ha enorme inntekter, pensjoner, bonuser med mer for å gjøre en god jobb.

23

24 Tillit og trygd Økte trygdeutgifter forklares med sviktende arbeidsmoral, legene er for snille, NAV gjør ikke jobben sin, trygdeordningene er både lukrative og tilgjengelige At økningen har noe med helse og arbeidsliv å gjøre, avvises med at «folkehelsen aldri har vært bedre» og at aldri før har så mange vært fornøyd med arbeidet. Eneste ”fornuftige” forklaring er folks holdninger og arbeidsmoral ”De herskendes tanker er de herskende tanker” – etablerer seg en ”sannhet” om at folk er slabbedasker.

25 Fravær og moral Sykefraværet er sammensatt og må sees i sammenheng med demografi, arbeidsliv og samfunnsutvikling Å være i arbeid og leve av egen inntekt er et bedre alternativ enn å motta trygd. Man skal ikke undervurderer egenverdien i å ha en jobb å gå til Ingen blir rik av å være sykmeldt eller uføretrygdet. For enkelte er likevel trygd eller stønad det minst dårlige alternativet blant flere. At det finnes slik trygghet er et kjennemerke på et solidarisk samfunn

26 Folk faller utenfor arbeidslivet
Man kan ikke kun fjerne symptomene, man må gjøre noe med årsaken. Alvorlig at folk står utenfor arbeidslivet – at vi har ikke et arbeidsliv med plass til alle. Raske endringer, ny teknologi, omstruktureringer, økt vekt på produktivitet og kompetanse kan gjøre at mange faller av Med stadige lønnsomhets- og effektivitetskrav både i offentlig og privat sektor gir mindre rom for de som allerede er utenfor.

27 LO Trondheim, LO Oslo og LO Stavanger spurte partiene før valget
Hva sa partiene? LO Trondheim, LO Oslo og LO Stavanger spurte partiene før valget

28 Vil partiet skjerme uføre alderspensjonister fra levealdersjusteringen?
JA: Rødt, NKP, Kystpartiet, Demokratene (FrP) SV og SP vil ha en delvis skjerming Ikke tatt stilling: AP, KrF NEI: Venstre og Høyre

29 Vil partiet la uførepensjonistene beholde det behovsprøvde barnetillegget?
JA: Rødt, SV, SP, Kystpartiet, NKP, Demokratene, FrP Ikke tatt stilling: AP, V, H, KrF

30 Vil partiet at uførepensjonistene fortsatt skal skatte som pensjonister?
JA: Rødt, NKP, SP, Kystpartiet, Demokratene, Ikke tatt stilling: AP, Høyre, KrF og Venstre (i utgangspunktet ja) SV mener uførepensjonisters samlede økonomi skal følge velstands­utviklingen i samfunnet. Om dette oppnås gjennom nivået på pensjon­en eller gjennom skattereglene er ikke viktig for oss. Fremskrittspartiet mener at pensjonister og uføretrygdede skal ha samme minstefradrag som lønnstakere og dermed få lavere skatt enn dagens system gir.

31 Veien videre Tror vi på det at folk yter mer hvis vi kutter i ytelsene. Får vi flere til å ”velge” å jobbe lengre ved å redusere trygdeytelsene? Er det folk eller arbeidslivet det er noe galt med? På hvilke og hvem sine premisser skal vi fortsette debatten? Hva forventer vi av våre forbund og hva forventer vi av LO ledelsen? Hvordan skal vi vinne slaget om uførepensjonene?

32 Andre artikler om uførepensjon og sykefravær
ece /arbeidsliv/ / ece Artikler som kan være av interesse