Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)

Presentasjon om: "Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)
Forbrukernes rolle i den videre utvikling av havbruksnæringen, nasjonalt og globalt. Arne Dulsrud Direktør Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Abborfisker fra Mjøsa Snakke om de senere leddene i kjeden – om jeg mangler praktisk erfaring fra havbruk. Men om det kan være til noen trøst så skrev jeg en doktorgrad om tillitens betydning for kontraktsrelasjoner mellom eksportører og importører i når det gjelder hvitfisk. Jeg fikk en bestilling på å snakke om forbrukerrollen og forbrukertrender – nasjonalt og globalt. trender – dere vet bedre enn oss. Dessuten, roller bedre dekkende enn trender, viser til endringer i individuelle preferenser. Her snakker vi om forbrukernes rolle i forhold til markedet, offentlige myndigheter og politiske prosesser. Jeg skal starte foredraget med å gi en kort begrunnelse for tittelen. Det betyr ikke at trender ikke er viktig, men man har en tendens til å forbrukeren som en abstrakt konstruksjon, uavhengig av den politiske og samfunnsmessig konteksten hun befinner seg i. Og i og med at den samfunnsmessige konteksten varierer så mye fra land til land, blir den viktig forklaringsvariabel for markedsmuligheten.

2 Forklaringer på norsk suksess som sjømateksportør
Komparative fortrinn og internasjonal arbeidsdeling Kulturelle fortrinn. Norges rolle som eksportnasjon. Kostnadseffektivitet Teknologisk innovativ Reguleringenes betydning. 1) Naturgitte forhold, Norges rolle som leverandør av sjømat på verdensmarkedet 2) Et høyst oppegående eksportørkorps med tilgang til hver avkrok i europa. En enorm kompetanse på eksport – konkurrere om plassen på matfatet med en ofte velorganisert innenlandsk landbruksnæring. 4) For laks vellykket kopling mellom lakseoppdrett og forskning På tross av at alle vet at dette er en volatil bransje, feststemning samtidig, en rekke kontroverser rundt havbruksnæringen som sådan Regulering definert som begrensninger på individuell eller samfunnsmessig atferd, enten i form av legale restriksjoner fra en stat eller selvpålagte begrensninger i form av selvregulering. Det leder meg fram til følgende disposisjon: (neste ark)

3 Regulering Å kontrollere individuell og samfunnsmessig atferd gjennom regler og restriksjoner gjennom legale restriksjoner fra en stat gjennom selvpålagte restriksjoner som selvregulering Uansett fra hvilken side en ser det fra er reguleringer uttrykk for politikk – har med utøvelse av makt å gjøre

4 Disposisjon Kontroverser i havbruksnæringen som et tillitsproblem
Forholdet mellom privat og offentlig regulering Forbrukerens rolle Implikasjoner for norsk havbruksnæring Kommodifisering – de to store teoretikerne. Kan ikke støtte seg på etablerte suksesskriterier Institusjonelle bakteppet. Legitimitet og troverdighet flyttet ut og oppover Målt ut fra sin evne til å håndtere samfunnsansvar. To drivere: Norges rolle på verdensmarkedet, endringer i politikkens vesen. Hovedbudskapet: det hjelper ikke å se på forbrukerens preferanser, men forbrukerens rolle i et regulatorisk perspektiv.

5 Kontroverser rundt havbruksnæringen
Gener på avveie Villaksstammen i Norge og British Columbia Utbredelse av lakselus Sykdommer (ILA-utbrudd, pankreassyke) Omega 3 Miljøgifter i oppdrettsfisk Transport, bearbeiding og klimaeffekt Fish-in / fish-out. fangst kolmule/miljø/overbeskatning Fiskefôr – slakteavfall, vegetabilske oljer, GMO Dyrevelferd – oppdrett og slaktemetodikk Utfordrer legitimiteten og tilliten til hele reguleringsregimet rundt oppdrett Vi gleder oss alle over feststemningen i norsk oppdrettsnæring. Samtidig observerer vi en hel rekke kontroverser rundt næringen i form av: Vi registrerer motsetninger av to typer: Interessekonflikt (fisker i rørt vann – handelspolitikk og mattrygghet, industrielt havbruk vs fangst, turisme vs lokalisering av konsesjoner, industrinasjoner og tredje verden – standarder - økoimperialisme, multinasjonale selskaper og samfunnsmessig kontroll (genmateriale, forproduksjon, patenter). Denne type interessekonflikter er for så vidt ikke unik for oppdrettsnæringen. Men i tillegg registrerer vi en: Verdikonflikt (ulike forestillinger om risiko - miljøgifter, bioteknologi og etikk, verdien artsmangfold, dyrenes velferd, og rekkevidden av samfunnsmessig kontroll, krav om transparens og kontroll, jf mandatet i det nye matmaktutvalget) Verdispørsmål kan ikke løses med vitenskap alene, slike spørsmål må løses gjennom politiske prosesser og dermed institusjoner. Derfor blir reguleringer som begrensninger for individuell og samfunnsmessig ansvar viktig. Ser en nærmere på havbruksnæringen har den en slags form for klebrighet der en rekke etiske problemstillinger klistres til næringen. Problemkomplekset har derfor mange felles trekk med matvarekrisene fra 90-tallet og utover – som utfordret tatt for gittheter, rutiner, teknokratiske løsninger og institusjonelle ordninger. Dette er ikke bare i form av enkeltstående kriser som BSE skandalen, men en generell politisering av matfeltet å gjøre. Oppdrettsnæringen er blitt en bjellesau for en rekke konflikter som vil vedvare noen år da teknologiske endringer, sykdommer, globalisering endrer hvordan vår mat er produsert, markedsført og distribuert. Sammenligningen med BSE-skandalen er kanskje vel drøy. Helsemessige konsekvenser var fatale, og de politiske konsekvenser mer dramatiske. Men mens storfekjøtt har fått sine konflikter mer sekvensielt, har havbruksnæringen tilgjengjeld fått alle problemene mer synkront. Norge som oppdrettsnasjon har her en spesiell rolle. Dominerende på produsentsiden, dominerende på salgssiden. Stor innflytelse på utviklingen av industrielt havbruk. Stor oppmerksomhet på hvorledes Norge takler rollen vil derfor ha betydning for folks tillit og troverdighet til havbruk. Når det gjelder den globale havbruksnæringens renomme er ikke norsk havbruk lenger en gratispassasjer – den sitter i førersetet. Dersom en betrakter disse kontroversene som en konflikt om regulering og ansvar, er det fire spørsmål som melder seg. . Hovedhensikten er ikke å strø salt i såret på en kritiser næring – vise at problemene er internasjonale av karakter, og selv om myndighetene ville – hva skulle de ha gjort? Oppdrett global på en helt annen måte enn tidligere ( i likhet med skog Lengre produksjonskjeder (eksponeres for risiko og usikkerhet på en helt annen måte) I motsetning til skogsdrift som er etterprøvbart og kontrollerbart. Ikke den samme kontroversielle status som storfekjøtt hadde på 90-tallet, men har en egen evne til å klistre til seg en hel rekke kontroversielle etiske og politiske aspekter. Oppdrettsbransjen har en klebrighet. Det gjør at mange av de enkeltstående triggerne utløser noe mer langsiktige spørsmål om regulering et regulatorisk regime som kan skape tillit og oppslutning. Langsiktige spenninger og trender ikke bare en vitenskapelig dimensjon, men politiske og administrative. Norge som en dominerende aktør i oppdrett har en særdeles viktig rolle. Vi er ikke lenger en av mange passasjer på et stort som raser framover – det er vi som sitter i førersetet. Slik sett vil flere og flere sette et likhetstegn mellom fenomenet industrielt havbruk og Norge. Kontroll over næringslivet, biodiversitet, industrialisering, dyrevelferd, bioteknologi. Folkelig mobilisering Fish in/fish out programmet det Rosa Gullet. No Catch til et illusorisk begrep. Negative eksternaliteter: løse ved hjelp av avgifter, lover og reguleringer, offentlig ansvar. Governing at a distance – selvregulering, forbrukerne har en viktig rolle. Renommé kan ende opp som allmenningens tragedie. Viser ikke denne listen for å strø salt i såret på en næring i kritikk, vise at de er internasjonale av karakter. Wild Salmon Circle brukte OL i Vancouver for å legge press på de norske oppdrettsgigantene Marine Harvest, Cermaque og Grieg Seafood. Hovedregelen har vært at når ting går for galt, trår myndighetene inn for å regulere. Unngå allmenningens tragedie, gjort på bestand, kvalitet (med vekslende innsats og hell) Det vi ser er et globalisering av et marked/virksomhet og et institusjonelt tomrom Handler ikke om preferanser, men om tillitt og legitimitet. Wall-mart fortsatt selger oppdrettslaks, men etter et samarbeid med Et annet kjennetegn. Mange har intensjoner om å fiske i rørt vann – benytte uro til å be for sin syke mor, og å framme egeninteresser. Jfr. Handelspolitikk og restriksjoner (kugalskap, importforbud, bruk av føre var). Verdikonflikt: Handler like mye om verdier som om vitenskap – en verdikonflikt som må løses av politikk snarere enn vitenskap. Tillitskrisen er ikke så dramatisk som den var for storfekjøtt – fatale forbrukerkonsekvenser. Havbruksnæringen får alle problemene på en gang – i motsetning til storfekjøtt som kan løse problemene sekvensielt (mattrygghet – dyrevelferd – klima) Renomme knyttet til Norge som global aktør både på produksjonssiden og salgssiden. Ikke bære oppdrettsnæringens synder på sine skuldre.

6 Strid om styring På hvilken basis skal reguleringen skje?
Hvem skal regulere? På hvilket nivå skal reguleringen skje? Hvordan skal reguleringene skje? Dette spørsmålet har å gjøre med hvilken kriterier offentlige myndigheter benytter for å fastsette standarder og kriterier for regulering. Hvilken rolle har vitenskapelige risikovurderinger ha i forhold til almenne risikooppfatning. Hvordan avveies økonomisk effektivitet opp mot sikkerhet? På hvilken basis er reguleringene legitimert? Stridigheter mellom forskere og regeluforming, men også mellom forskere. Politisering av vitenskap. Klimapanelet en interessant konstruksjon. Hvem skal regulere? Dette spørsmålet aktualiserer forholdet mellom privat og offentlig regulering. Hva er rollen til staten og hva er rollen til havbruksnæringen? Grensedragning mellom offentlig og privat ansvar aktualisert på en delikat måte i lakselussaken. 3) Dette spørsmålet viser til hvilke styringsnivå reguleringene skjer. Skal reguleringene skje på et lokalt plan, nasjonalt plan, europeisk plan eller internasjonalt plan. Finnes det internasjonale regler, fraværet et problem. 4) Det siste spørsmålet omhandler konkret utformingen av myndighetsorganer og prosedyrer og regelverk på de ulike nivåer. Tilsyn organiseres, sammensetning av stakeholdere osv. Tilpasses ulike nasjonale kulturer. Alle disse spørsmålene er relevante – jeg skal særlig drøfte spørsmål 2, men det vil være umulig ikke å skjene til andre spørsmålene også. 2) Hva kan norsk havbruksnæring selv gjøre. Etablering av egne standarder – best practice. Ikke nok med intensjoner, samarbeid. Politisk – skille ivaretakelsen av samfunnsansvaret fra markedsaktiviteter. Koselige relasjonen mellom På hvilket nivå skal reguleringen skje? På noen områder nasjonale og overnasjonale nivåer viktig: mattrygghet er et slikt eksempel. På andre områder som bærekraft, miljø og klima er det vanskeligere, med klimamøte i Kjøbenhavn friskt i minne. Det gir et vesentlig større spillerom for private/offentlige løsninger. Her er det behov for løsninger på nasjonalt og globalt nivå. Nasjonalt (Chile – lover for oppdrett, merdetetthet mv) Norsk oppdrettsnæring er en global næring, på tross av heterogeniteten i de nasjonale markedene må ta høyde for at 4) Sylskarpt skille mellom hensynet til salg og funksjoner som skal ivareta miljø, etikk, sykdom. Det brysomme budskapet: Havbruksnæringen har en stor jobb foran seg når det gjelder å etablere troverdige ordninger og systemer for å ivareta sitt samfunnsansvar og dermed tillit til forbrukere og opinionen. De optimistiske budskapet: Når disse ordningene faller på plass går det relativt rask tid før tillitt etableres. Nok en gang er sammenligningen med mattrygghet

7 Hvem skal regulere? Offentlig styring
Privat selvregulering og forbrukernes rolle I tråd med min definisjon skal jeg se på to prosesser: offentlig styring og selvregulering Disse prosessene kan naturligvis ikke betraktes isolert – det er allikevel interessant å komme inn på hvilke mekanismer som spiller inn. La meg kort skissere noen utviklingstrekk i offentlig styring.

8 Fra government til governance
1970-tallet: segmenterte stat og forhandlingsmakt 1980-tallet: deregulering og markedsbasert koordinering 1990-tallet: governance-studier Bevegelse bort fra den formelle tvangsmakten til en myndighetsutøvelse sammensatt av en stort spekter av aktører fra marked, stat, overnasjonale organisasjoner og ikke-statlige aktører (Majone, Vogel, Egeberg m.fl). Et hovedtrekk som et stort antall statsvitere har vært opptatt av er bevegelsen fra government til governance. Dette har utfordret våre forestillinger om markedssystemer, maktrelasjoner og rollen til staten. Mer konkret kan prosessene beskrives på denne måten:

9 Multi-level governance
INTER-NASJONALT EU Statlig funksjoner og ansvar I veldig forenklet form beskriver figuren prosesser der myndighet som tidligere var lokalisert i et nasjonalstatlig forvaltning skyves oppover og utover. Skolebokeksemplet er regulering av mattrygghet – tradisjonelt organisert som en statlig næringsmiddelkontroll i et nasjonalt regelverk. Harmonisert gjennom EØS tilknytning, overvåket gjennom ESA. Begrenset gjennom Verdens handelsorganisasjon og Standardiseringsorganet Codex Alimentarius. Ikke-statlige aktører etablerer egne standarder (Eurogap, Globalgap), Internkontrollen, etablering av private standarder (supermarkedskjeder) til private sporbarhetssystemer (i Norge Veritas). Forhindre at standarder skal opptre som tekniske handelshindre. Ikke statlige aktører. Best pratice eller code of conduct. Havbruk sterk på overnasjonale organer når det gjelder handel, patentrettigheter (Trips) og mattrygghet, ikke så mye på bærekraft og etikk. Det betegnende er at etikk og bærekraft har vist seg vanskelig å løse gjennom overnasjonale ordninger – ikke-statlige aktører blir viktig. Eksempler er FAO’s manglende evne til å etablere egne merkeordninger på bærekraftig fangst – styrke private initiativer som MSC. Stort rom for løsninger om disse fenomenene mellom stat og ikke-statlige aktører. IKKE-STATLIGE AKTØRER

10 Nettverksstyring Myndigheter Markedsaktører Sivilsamfunn Forbrukere
Bevegelsen ut til siden – som ser på myndighet lokalisert i nettverk – har mange navn: nettverksstyring, organisert anarki, hybride styringer, governing at a distance. Kan ta mange slags former. Fenomenet som sådan – i fisk er eksemplene mange. Dialogarenaer, public-private partnerships, best practice, code of conduct.

11 RSPCA-certified organic salmon
RSPCA (Royal Society to the Prevention of Cruelty to Animals) er en sertifisering som tilbys av Freedom Food og som benyttes i Morrisons 360 butikker. Morrisons eies av Sainsbury. Gravet laks RSPCA finnes i 200 av Sainsbury’s butikker. Kommer fra skotske oppdrettsanlegg. Typisk premium produkt. Sainsbury’s ”basic produkt” til ”taste the difference” Supermarkedsstandarder ikke noe nytt – private standarder kompenserer for manglende offentlige regelverk/og eller kontroller. Dette har norske fiskerieksportører og mottak måttet leve med i mange år. Private standarder vært lenge – det nye er kravet om kollektive merkegodkjenning. Et mønster som trer fram tydeligere og tydeligere, nye typer konfigurasjoner i samfunnet.

12 Silketriangler Aktualiserer et sett av nye konfigurasjoner
Jerntriangler: hvordan elitene i organisasjoner, statforvaltninger og politikk rottet seg utilgjengelig for helhetsbetraktninger. Supermarkedskjeden Target fjerner oppdretts laks fra sine 1750 butikker i 49 stater som et resultat av et samarbeid mellom Monterey Bay Aquarium og Marine stewardship council . Aktualiserer tre grunnleggende problemer knyttet til Legitimitet i forhold til sannhetskriterium (vitenskapens rolle) og i forhold til oponionen (forbrukere eller statsborgere) Effektive er disse ordningene med tanke på evnen til å løse de problemene der er ment å løse. Fordelingseffekter. Hvem favoriseres? Forholdet mellom små og store foretak, mellom industriland og utviklingsland osv. Her er et stort forskningsfelt man bare er i starten av å analysere. Aktualiserer spørsmålet om drivkraftene i de nye konfigurasjonene. Hvilken rolle de har? Motiver? Forskning

13 Hva er forbrukernes rolle?
EU prosjekt ved SIFO: Consumer trust in food. A European study of the social and institutional conditions for the productions of trust. Studie av 11 land. Siktemålet var å … - identifisere og analysere faktorer som bestemmer og påvirker tillit til mattilbud og informasjonskilder Paradoks: stater konfronteres med stadig mer komplekse krav når det gjelder matvaretrygghet, miljø og etikk samtidig som de er mindre istand til å kontrollere dette verdikjeden blir lengre og internasjonale og disse markedene produserer komplekst sammensatte produkter. Kravet om transparens og gjennomsiktighet Offentlige kompenserer for økte krav om Manglende evne til kontroll medfører et tomrom som i større og større grad fylles av sertfiseringsorganer. Paradoksalt, jo mer vi vet om mattrygghet, miljø og sykdommer, jo mer ønsker vi å vite, og jo mer usikre blir vi, noe som igjen påkaller behovet for enda et lag av inspektører, kontrollører og evaluatorer. Mistillit er en blomstrende næring. Flere og flere lever av å redusere risiko og usikkerhet. Veien ut av uføret: Offentlige: Begrensningene ved offentlig regulering Mindre ansvar – unngå blaming Industri: foregripe offentlig regulering – uttømme Ikke-statlige aktører: selveksponering – inntekter gjennom eierskap til sertifisering Forbrukerne – hva er forbrukernes rolle? Empirisk undersøkelse av tilliten til ulike matvaretyper (kjøtt, grønnsaker, mv) Tilliten til ulike informasjonskilder. Forskjellene mellom land var større enn forskjellene mellom sosioøkonomiske forskjeller i og mellom landene. Forbrukernes høyst uklar rolle -

14 Hovedfunn forbrukertillit
Forskjellene mellom sosiale grupper er små (sosioøkonomiske variable) Forskjellene store mellom land Nivåene for tillit varierer sterkt og konsistent: Tillit til produkter: Høyest i Storbritannia, Nordiske land nr 2 Tillit til informasjonskilder (offentlige) Høyt i Norge og Danmark, England nr 3. Lavt i Tyskland, Italia og Portugal Variasjon i tillit ikke et spørsmål om individuell risikooppfattelse og valg Tillit skapes i samspill mellom forbruk, verdikjedeorganisering og myndigheter Ulike mekanismer for tillit: systemtillit, relasjonell tillit, tillit til prosedyrer. Ergo: forbrukerens tillit forklares i stor grad av markedets organisering. Med utgangspunkt i antakelsen om at det er i samspill mellom forsyningsstrukturer, forbrukskultur og myndigheter. Ut fra disse funnene ble det laget noen typologier som tydeliggjør Laget noen typologier som ytterligere tydeliggjør forbrukernes rolle i forhold til ulike typer regulering tydeligere.

15 The welfare state model: state protection and passive consumers
THE POLITICS OF SUSTAINABLE FOOD CONSUMPTION NO SE DK HU NL DE GB AT Dette er en idealtypologi – ingen av disse typene finnes i sin reneste form. Den gir likevel noen hovedinntrykk. De tre hjørnene beskriver ulike former for tillitsregimer. (nevn de tre hjørnene) Samtidig har vi forsøkt å plassere de ulike landene i forhold til disse aksene. Det figuren viser, er at forbrukerrollen varierer med henhold på hvilke reguleringsregimer vi befinner oss i. Med andre ord: forutsetningene for vellykket regulering varierer etter landene og deres politiske kulturer. Dette er viktige momenter for Norge som en verdensledende oppdrettsnasjon. Videre kan det gjøres betraktninger i et dynamisk perpektiv – politisering av matfeltet setter den tradisjonelle velferdsstatsmodellen under press. Men tempo i prosessene varierer i ulike land. Det leder meg mot en konklusjon: IT FR PT The supermarket model: Market differentiation, choice and active consumer participation The terroir model: Provenance, quality and personal relations

16 Konklusjoner Havbruksnæringen er et tydelig eksempel på en global politisering av matfeltet Hvordan Norge takler rollen som ledende havbruksnasjon påvirker tilliten til sjømat Kontroversene rundt havbruk nødvendiggjør nye former for regulering og selvregulering Havbruksnæringen må forholde seg til globalt ulike regimer for tillit der forbrukere har ulike roller. - men norske leverandører konfronteres med et innkjøpsledd som forholder seg til et globalt marked basert på sertifiseringer Norge er i en utrolig heldig posisjon som en produsenter av sunne matvarer med høy kvalitet som etterspørres på et verdensmarked, men:

17 Implikasjoner for norsk oppdrettsnæring
Norsk oppdrettsnæring kan ikke lene seg på staten som garantist for tillit Skille mellom hensynet til salg/markedsføring og riskoforvaltning i offentlig regulering. Åpenhet i alle ledd Svelg kameler. Etablere alliansepartnere med NGO på nasjonalt og internasjonalt nivå. Lær multinasjonale selskaper som har vært i hardt vær (eks McDonalds og Nestlè) . Jeg skal til slutt kort si noe om implikasjonene for norsk oppdrettsnæring. Her er det en del å lære fra tidligere matkriser. Mangler reguleringsinstanser på overnasjonale nivå. Mangler evnen til implementering (jf Chile). Har verken mulighet, vilje eller evne. Etablere relasjoner med sivile organisasjoner – hvor enn bittert det må være (se på skog og energi) De internasjonale lærdommen har to sider. Den brysomme er at strategisk tillitsskaping tar mye tid og krefter. Den positive er at når dette arbeidet er gjort, faller mange av bitene på plass. Se bare på kugalskapen. Da takker jeg for oppmersomheten, og så håper jeg at dere kan ønske meg vel hjem!!! Tilbudsside: triggerne Etterspørselsside: institusjonelle reformer. Mulighetens vindu. Ikke bare om kunnskap men også om verdier. Politisk løsning. Competence, accountability, and political independance of new institutions. Trust and legitimitet

18 Oppdrett og fangst Ikke tatt i mot med åpne armer, sertifiseringssystem overprøver nasjonale reguleringssystem. Nedgraderer nasjonalstater på linje med andre stakeholdere, som industri, dagligvarekjeder, Findus introduserte MSC for storhusholdningsmarkedet i 2008 og for enkelte fiskeslag til dagligvaremarkedet. Marine stewardship council. Business-NGO partnership erklært i august 1996. FAO Code of Conduct for responsible fisheries. Kritikk: Stordriftsfordeler Der det trengs mest, er mulighetene for akkreditering minst. ”eco-imperialisme” Vested business interest Konkurranse mellom sertifiseringsorganer favoriserer dem med laveste etableringskostnader. Trading down. Pålitelig revisjon.

19 Statsstøttet merkejungel
”Problemet er når det offentlige direkte eller indirekte støtter merkeordninger som konkurrerer mot hverandre. Det blir helt tullete” Alvhild Hedstein, Miljøstiftelsen Svanen, Aftenposten

20 Contested governance ”…a more pervasive and fundamental form of conflict, one in which contestation spills beyond policy outcomes to who should make decisions and where, how, and what basis they should be made. Contested governance is associated with a pervasive sense of distrust that challenges the legitimacy of existing institutional arrangements.” (Ansell and Vogel 2006:10) FAO ledet miljø merkesystem strandet som følge av motstand fra Mexico og Latinamerika som fryktet øko-imperialisme.

21 Ved en skandale med salmonella i kylling, ville følgende aktører fortelle hele sannheten, framfor å si deler av sannheten eller holde informasjon tilbake? Prosent Processing industry Authorities Experts

22 Er følgende matvarer “veldig trygge” å spise (framfor “ganske trygge” eller “ikke helt trygge”)? (prosent) Index12 foods 20,7 18,8 19,4 31,5 31,2 35,8 50,8

23 Samrøre Kunnskapsproduksjon (kunnskapsproduksjon – sertifisering – finansiering) Trygg mat Monteray Bay Aquarium støtte til MSC, motstander til Canadisk oppdrettslaks. Politisering av vitenskapen og risikovurderinger (føre var prinsippet). Regulering av bioteknologi (ansvar, patentrettigheter, risikostyring)

24 Paradokser norsk fiskerieksport
Så nærme markedet – så langt fra forbrukeren Markedsbygging – lite utnyttet i markedsteori Så konkurranseutsatt – så avhengig av institusjoner Eksportørers tette relasjoner i eksportmarkendene – lite reel markedskontakt. Sisteledet defineres om handelsleddet.arbeidsdeling – kunnskap om forbrukeren overflødig. Telegrafinspektør I Schrøder Nielsen fra bergen ble i 1927 sendt for å gjøre en markedsanalyse l Vest-aAfrika på oppdrag fra Fiskeridirektøren, Bergen børs og Bergen Handelsstands Fiskerigruppe. Tverrfaglighet ikke er noen ny oppfinnelse. I Calabar, langs en av Nigerias elver møter han til sin store overraskelse Volstad og søn fra Vardø som stiller ut fisken sin på en lokal messe for å markedsadgang via syriske mellommenn. Mellom menn nå: distriburtører, importører, grossister. Foredlere. Sitat: ”De forteller meg at de til datol intet hadde utrettet, da ingen ville opta direkte ordre, men henviste til den hjemlige direksjon. De eneste som var villige til sådan direkte bestilling var de syriske handlene som kun råder over en liten kapital.” Kjempet om plassen på matbordet med andre eksportører og innenlandsk landbruk – historikken om klippfisk og tørrfisk offentlige reguleringer ikke bare på førstehåndsomsetning, eksportørene underbyr hverandre Tilpasse produkter ulike segmenter i markedet – kunnskapsbase lite utviklet i markedsteorien. Transport som strategisk virkemiddel, skipsfartenmuligheten til å forsyne markedene med egne skip. For samfunnsvitere og økonomer som ønsker å bruke historisk materiale for etablering av analyser er dette en uutømmelig kilde. Bestandsregulering, omsetning, kvalitet (offentlige vrakere)

25 Saker som ikke reguleres
Dyrevelferd – ikke et kriterium i WTO Religion – ikke et tema for offentlig lovgivning Opprinnelse - ambivalens