Velkommen!.

Presentasjon om: "Velkommen!."— Utskrift av presentasjonen:

1 Velkommen!

2 Lov om voksenopplæring Hvilke regler gjelder for studiearbeidet?
Du lærer så lenge du lever! Livslang læring og voksnes læring har heldigvis fått økt fokus de siste årene. Behovene er store og tanken er bl.a at studieforbund skal kunne spille en enda mer sentral rolle i å øke kompetansen hos voksne i årene som kommer.

3 Ny lov om voksenopplæring
Vedtatt i Stortinget våren 2009, tredde i kraft 1.januar 2010 (erstatter voksenopplæringsloven av 1976) Etter 34 år med samme lov og forskrift, er det viktig at alle som har ansvar for, og er engasjert i, studiearbeid setter seg grundig inn i de krav og retningslinjer vi må forholde oss til i arbeidet. For å motta offentlig støtte til voksenopplæring, må vi følge de krav som forskriften setter.

4 Formål § 1 Formål Fremme livslang læring ved å legge til rette for organiserte læringsaktiviteter ved siden av det formelle utdanningssystemet. Bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle. I Lov om voksenopplæring står det at målet er å hjelpe den enkelte til et mer meningsfullt liv og at opplæringen har både en individuell og en samfunnsmessig verdi. Aktiviserings- og organisasjonskurs kan være en viktig faktor i forhold til å bedre enkeltmenneskers livskvalitet, og bidrar ofte til samhold og vennskap mellom lagsmedlemmene. All menneskelig aktivitet forutsetter læring, og mennesket lærer hele livet! Særlig verdifull er den læring som bygger på erfaring, og som omfatter både kunnskaper, holdninger og ferdigheter.

5 Målsetting § 4 Overordnede mål for studieforbundenes opplæringsvirksomhet Legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgere. Gjøre det mulig for mennesker å påvirke egen livssituasjon. Bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle, og slik møte behov i et samfunn og arbeidsliv i stadig endring. Være en selvstendig arena for læring og et supplement til offentlige utdanningstilbud for voksne.

6 Lov og forskrift Lov Forskrift
Regulerer studieforbund, nettskoler og enkelte privatskoler Forskrift Kriterier for tilskudd, beregningsregler, rapportering og kontroll Alle studieledere må kjenne til loven med forskrift

7 Bilde av forsiden studieheftet

8 Viktige endringer Som før…
Minstetimetall er nå 8 timer (tidligere 12 timer) Minste deltakertall er ikke nevnt Nedre aldersgrense er 14 år Alle deltakere som fullfører opplæring skal ha kursbevis Opplæringstilskudd er nytt navn for §19-tilskudd Tilretteleggingstilskudd er nytt navn for §24-tilskudd Elektroniske møter kan godkjennes, men ikke utgjøre mer enn 50 % av kursets timetall Studieplan for kurset skal godkjennes før det starter En deltaker er godkjent når han/hun har fullført ¾ av kursets timetall Kurset må være kunngjort og åpent for alle Minste deltakertall er ikke nevnt: Ikke behov for å søke dispensasjon dersom det er færre enn 5 deltakere. Ingen øvre grense for deltakertall. Nedre aldersgrense for deltakere er 14 år: Innen utgangen av året opplæringen foregår

9 Dokumentasjon/kursbevis
Skal inneholde: Studieforbundets navn Kursdeltakerens navn Innhold og omfang av kurset Læringsmålene i kursets studieplan

10 Rapportering av studietiltak
Kurs skal rapporteres og godkjennes av FUNKIS før det får økonomisk støtte Av fremmøtelisten skal følgende opplysninger komme fram: Deltakers navn, fødselsår og bostedsasdresse Antall samlinger og timer pr samling Studieleder, kursleder eller lærers underskrift Dokumentasjonen skal oppbevares i 10 år. Ikke selvstudium….

11 Studieforbundet FUNKIS – en viktig samarbeidspartner
Du lærer så lenge du lever! Livslang læring og voksnes læring har heldigvis fått økt fokus de siste årene. Behovene er store og tanken er bl.a at studieforbund skal kunne spille en enda mer sentral rolle i å øke kompetansen hos voksne i årene som kommer.

12 Studieforbund Frivillig sektors voksenopplæring er organisert og registrert gjennom 19 offentlige godkjente studieforbund, hvorav FUNKIS er ett av dem Tilskudd til kursvirksomhet i medlemsorganisasjonene gis i henhold til ”Lov om voksenopplæring” (2009) Rundt 450 organisasjoner er tilsluttet studieforbundene. Hovedtyngden av virksomheten er fri og frivillig opplæring, ubundet av bestemte pensa og eksamener

13 Vilkår for studievirksomheten
Ny lov om voksenopplæring Endring i regelverket gir nye muligheter for studieaktivitet Tilskudd til studieforbundene FUNKIS fordeler ca. 20 millioner til studieaktiviteten i medlemsorganisasjonene fordelt på Opplæringstilskudd (OT) og Tilretteleggingstilskudd (TRT) Studieaktiviteten i medlemsorganisasjonene øker hvert år Tilskudd har vært stabilt de siste årene Få flere av våre medlemsorganisasjoner til å bruke voksenopplæringen som middel til å styrke den enkeltes mulighet til å mestre sin hverdag, og til aktiv organisasjonsbygging

14 Studieforbundet FUNKIS
Selvstendig studieforbund for funksjonshemmedes organisasjoner 54 medlemsorganisasjoner med ca medlemmer Bindeledd mellom medlemsorganisasjonenes forskjellige voksenopplæringsmiljøer Formidler statlig støtte til voksenopplæring i funksjonshemmedes organisasjoner Fylkesledd i de fleste fylker Stiftet 17.september 1974

15 FUNKIS’ oppgaver Stimulere til samarbeid og koordinere felles voksenopplæringsaktiviteter Veilede og stimulere medlemsorganisasjonene når det gjelder studietiltak og utarbeiding av studieplaner Godkjenne og registrere studietiltakene i medlemsorganisasjonene og drive egne studietiltak Være en pådriver for tilpasset voksenpedagogikk Sørge for å påvirke offentlig politikk på sitt område FS skal stimulere til økt samarbeid mellom organisasjonene om studievirksomheten og koordinere felles voksenopplæringsaktiviteter ved å: skolere og informere studiemedarbeidere i organisasjonene forenkle tilgangen til studiefaglig materiell, som f. eks. studieplaner, og å opprette en sentral database for godkjente studieplaner i studieforbundet som gjøres elektronisk tilgjengelig styrke nettverksbasert kunnskapsoverføring mellom medlemsorganisasjonene med regelmessige ”forum” FS skal godkjenne og registrere studietiltakene i medlemsorganisasjonene og drive egne studietiltak ved å: tilby organisasjonene bistand i håndtering av søknads- og rapportering av studietiltak koordinere felles opplæringsbehov og gjennomføre felles opplæringsprogram i organisasjonsapparatet videreføre ”Verdibrev”- ordningen

16 FUNKIS i fylkene Stimulere til økt samarbeid mellom medlemsorganisasjonene, blant annet gjennom regionale samarbeidskurs Stimulere det lokale nettverket av medlemslag i medlemsorganisasjonene til å styrke organisasjonsbyggingen, enten på egenhånd eller i samarbeid med andre

17 Postboks 8725 Youngstorget, 0028 OSLO Besøksadresse: Torggt. 10, 5.etg.
Telefon: Telefaks: e-post : Studieplaner for studiering / kveldskurs eller helgekurs finner du på hjemmesidene - eller de kan bestilles fra FUNKIS  

18 Studiearbeid og begreper

19 Hva er studiearbeid? Summeoppgave to og to sammen

20 Hva er studiearbeid? Mental Helse:
Studiearbeid og studieaktiviteter i Mental Helses lokal- og fylkeslag er voksenopplæring i praksis. Når lagene driver kursvirksomhet i forbindelse med planlegging av årsmøter, medlems-, informasjons- eller temamøter, gir dette økt kunnskap og læring for deltakerne. Økt kunnskap gir trygghet og mot til å utføre oppgavene en har påtatt seg. I tillegg gir innsikt og kunnskap i en sak eller et tema, motivasjon og økt mestring av oppgavene. Kilde:

21 Hva er studiearbeid? Norsk forbund for utviklingshemmede:
Hovedmålet med studiearbeidet i organisasjonen er å gi medlemmene kunnskap. Studiearbeidet skaper også møteplasser og verksteder for utvikling av organisasjonen. Gjennom vårt organisasjons- og kulturarbeid påvirkes, endres og utvikles det demokratiske samfunn. Kilde:

22 Hva er studiearbeid? Fellesbetegnelse for all voksenopplæring
Opp gjennom årene er det mange ulike begreper som er brukt om opplæringsaktiviteter. Tidligere var ”studieringer” det mest kjente begrepet, men dette benyttes ikke i dag annet enn ”på folkemunne” – og det er selvsagt helt greit! Tidligere kaltes LHLs organisasjonsopplæring for ”LHL-skolen”. Skolebegrepet kan imidlertid kjennes belastende for mange som har hatt dårlige erfaringer og sliter med minner fra skoledagene. LHL har derfor kalt all organisasjonsopplæring for ”LHL opplæring”. I noen tilfeller kan det være lurt å unngå alle begrep som sier noe om at det skal skje en opplæring. Det er mange som vegrer seg for å gå på kurs eller delta på opplæring, men mange har glede av å samles og gjøre eller diskutere interessante ting eller tema. Ofte kan vi bruke ”kurs” i en sammenheng, men ”gruppe”, ”studiering” eller ”opplæring” i andre – finn det ordet som fungerer best! Det er ikke så viktig hva vi kaller disse aktivitetene - bruk det begrepet dere vil og som best betegner aktivitetene. Studiearbeid i LHL – generell presentasjon utarbeidet januar 2012

23 Studiearbeid er en fellesbetegnelse for all studieaktivitet.
Hensikten er å tilegne seg ny kunnskap i fellesskap og gjennom erfaringsutveksling med andre.

24 Ulike begreper i studiearbeid
Man bruker ulike begrep om opplæringsaktivitet og det er ikke alltid sterkt avgrensede betydninger på de ordene vi bruker Et samleord som ofte benyttes er studietiltak, mens andre ganger bruker vi studiering eller kurs. I tillegg har vi begrepene studieleder og studieutvalg

25 Studietiltak Studiearbeid og voksenopplæring som gjennomføres etter retningslinjer som berettiger til offentlige tilskudd, beskrives hos Funkis med fellesbegrepet studietiltak.

26 A: Studiering Utgangspunktet for studiering er at alle er likeverdige som mennesker, og at all erfaring og kunnskap har like stor betydning for ny innsikt Alle deltar på like fot med de andre Antallet deltakere bør ikke være høyere enn at alle er synlige og hørbare Alle er sin egen lærer og har muligheten til å tilføre og ta i mot kunnskap

27 Studiering uten lærer En studiering er en mindre gruppe som møtes flere ganger over en bestemt periode, har gruppeleder og ingen lærer, men trekker inn fagstoff og andre ressurser etter behov. Den vanligste arbeidsformen er diskusjon og erfaringsutveksling og dermed kunnskapsutvikling i et læringsmiljø preget av likeverd og fortrolighet. Kan være lurt å velge en ringleder som organiserer arbeidet

28 Studiering med lærer Er svært lik studiering uten lærer
Kan være nyttig ifm spesialundervisning og språkundervisning Gruppestørrelsen varierer avhengig av målgruppe og emne

29 B: Kurs og seminar Det mest vanlige er helgekurs
Ofte flere deltakere enn i studieringer Ofte en kombinasjon av forelesninger og gruppearbeid. Kurset kan ha både kursleder, lærer/forelesere, plenumssamlinger og gruppearbeid. Gruppearbeid under slike kurs kan fungere på samme måte som en studiering. Kurs kan også foregå en fast kveld i uken over flere uker.

30 C: Nettbaserte kurs Den enkelte kan jobbe hjemmefra når det passer best Man sparer tid og penger Ofte er det mer tid til refleksjon da kurset går over lengre tid Viktig utfordring: å skape et felles læringsmiljø så alle føler seg som en del av kursmiljøet Kan kombineres med andre kurs/samlinger

31 D: Kombinasjonsmodeller
Kombinere flere av modellene: Nettkurs – samling Studiering – kurs

32 Studieleder Den personen som skal organisere, planlegge og være ansvarlig for kurs og annen opplæringsvirksomhet i foreningen.

33 Studieleder bør: ta initiativ overfor styret og sørge for at studiearbeid blir satt på dagsorden komme med konkrete forslag til aktuell studievirksomhet holde styret orientert om studieaktiviteten som foregår Forankre studiearbeidet inn i styrets arbeid slik at ikke studieleder blir sittende med dette alene

34 Studieutvalg Studieleder er naturlig leder for et slikt utvalg og vil fungere som bindeledd til styret Utvalget vil fungere som støttespiller for studielederen Komme med ideer til studietiltak Være et diskusjonsforum

35 Studiearbeid - oppsummering
Studietiltak Studiering uten lærer/med lærer, kurs/seminar, nettkurs kombinasjonsmodeller Studieleder, studieutvalg

36 Hvorfor bør studiearbeid bli en sentral aktivitet i Diabetesforbundet?
Summeoppgave to og to sammen

37 Gruppeoppgave 1: Å være fylkesstudieleder - gleder og utfordringer
4 stk sammen – ord settes på post-it lapper Flipover ark deles i to: en rekke for gleder og en rekke for utfordringer