’Avvik’ som sosial konstruksjon

Presentasjon om: "’Avvik’ som sosial konstruksjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 ’Avvik’ som sosial konstruksjon
SPED 1000 Høst 2004

2 Avvikssosiologi Stigma Stigma; gr. sårmerke eller brennemerke.
Goffman (1963): Consensual beliefs about undesirable attributes or characteristics Miskrediterende stereotyper på grunn av visse karakteristika/egenskaper Noen klassikere: From Badness to Sickness, Peter Conrad and Joseph Schneider, Stigma, Erving Goffman (1963), Outsiders, Howard S. Becker (1963) Nøkkelbegrep I avvikssosiologien: Normer, konformitet, roller, sosial kontroll, makt, konflikt

3 Klassifisering av stigma (Goffman 1963)
Fysiske skavanker ex: Funksjonshemming Karaktermessige feil ex: rusmisbruker Tribale identiteter Religion Rase Nasjonalitet Etnisitet

4 Avviksutvikling Stemplingens tre faser
Primæravvik (opprinnelig ”handling” som blir tolket som avvikende) Den sosiale reaksjon (hvor personen ”plasseres” i en bestemt avvikerkategori og gir vedkommende den behandling som anses å være passende for den kategori man har med å gjøre) Sekundæravvik (De roller den enkelte går inn i (Forsvar-, angreps- eller tilpasningsstrategier i forhold til den sosiale reaksjonen)

5

6 Symbolsk interaksjonisme (Speilingsteori)
(George Herbert Mead) Handler om hvordan individer ”tar andres roller” i samhandling med seg selv. Dvs. å identifisere seg med andre ved å anvende deres roller og svare til disse tilnærmelsene . Grunnleggende i barns utvikling og kommunikasjon

7 ”To tradisjoner” (Biologisk/psykologisk vs Sosiale teorier)
Cesare Lombroso, Criminal Man, 1876 Teori om ‘atavism’ Atavisme: (lat. atavus, en av forfedrene), arvelig betinget egenskap som har "hoppet over" mange slektledd og plutselig opptrer igjen. criminals are throwbacks to earlier stages of human development (evolution). “The Savage Origin of Tattooing.” Emile Durkheim, Den moderne sosiologiens grunnlegger. Suicide, 1897 Lokaliserte kilden til avvik på et samfunn/sosialt nivå I stedet for biologisk psykologisk. Avvik skyldes “Anomie.” Kriminalitet kan også ha positive funksjoner I et samfunn

8 Fysiognomi, Frenologi, Kraniologi,Anthropometry
Kriminelle har mer primitiv fysikk enn andre (Lombroso 1911) Sannsynligheten for avvik er større enn vanlig for visse kroppstyper (Sheldon m.fl. 1949)

9 But the primary, chief cause that has spread this custom among us is in my opinion atavism, or that other kind of historical atavism that is called tradition. Tattooing is, in fact, one of the essential characteristics of primitive man, and of men who still live in the savage state. Cesare Lombroso, Popular Science Monthly, April 1896

10 Sjablonger ? ”Af væsen er søndmøringen sædvanlig noget sen og træg og mer forbeholden end aaben. Han er videbegjærlig og glad i læsing, men hænger gjerne ved alt gammelt og nedarvet. Han er sparsom og nøisom til det yderste, men gjæstfri mod fremmede og oftest let at omgaaes naar han tages med lempe” (Norges Land og folk (1917) bind 15)

11 Atferdsavvik (som psykiatrisk diagnose, DSM-IV)
Gjentakende og vedvarende mønster av sosialt avvikende, aggressiv eller utfordrende atferd. En person som i uttalt grad ikke tilpasser sin atferd til forventninger hos autoritetsfigurer som foreldre eller lærere, bryter viktige samfunnsnormer, eller ikke respekterer andres grunnleggende rettigheter. Merk: Opprør eller sykdom?, psykiatri som sosial kontroll (Ex. Sovjet, Juklerødsaken)

12 ”Atferdsforstyrrelser” (DSM IV)
Opposisjons- eller Alvorlig atferds- Trassforstyrrelse (ODD) forstyrrelse (CD) Psyk. Område Et gjentakende mønster med negativisme, trass og fiendtlig atferd mot autoritetsfigurer Et gjentatt mønster der andres gr. leggende rettigheter krenkes, eller samf. regler brytes Sympt. Bl. a: Hyppige raseriutbrudd, krangling med voksne, sabotere regler, skylde på andre, irritabel, osv. Bl.a: Starter slåssing, bruker våpen, grusomheter, tyveri, ildpåsettelse, innbrudd, rus, osv. Mønster Et visst ant. Symptomer som medfører betydelige belastninger til stede i minst 6 mnd. Minst tre alvorlige symptomer i minst 12 mnd. Som medfører betydelige belastninger. Under- grupper Ingen 1: Tidlig start, før 10 år 2: Start i ungdommen, etter 10 år.

13 Forekomst ODD: CD: 4-9 % i førskolealder 6-12 % i barneskolealder
Flest gutter Noen utvikler CD CD: 3-4 ganger så mange gutter 50% skyldes arvelighet (Ikke konsensus)

14 Kulturbundne diagnoser ?
Drapetomania... " The word drapetomania was created by the noted Louisiana surgeon and psychologist Dr. Samuel A. Cartwright by combining the Greek words for runaway slave and mad or crazy. It was used to describe the mental disease that "induces the negro to run away from service, [and] is as much a disease of the mind as any other species of mental alienation, and much more curable, as a general rule." (fra Drapetomania: A Disease Called Freedom. 8/22/02)

15 Biologisk determinisme og reduksjonisme
The Bell Curve” ble lansert i USA i 1994 En av bokens kontroversielle påstander er at det er et hierarki mellom rasene i intelligensnivå. De sosialpolitiske konsekvenser av dette er at opplæring i skolen og sosiale reformer hjelper lite. Mennesker blir fattige og faller utenfor fordi de er dumme.

16 Psykologiske forklaringsmodeller
Psykoanalytisk perspektiv Behavioristisk perspektiv Kognitivt utviklingsperspektiv

17 Sosiologiske forklaringsmodeller
Anomiteorier Stemplingsteorier Normer, konformitet, roller, sosial kontroll, makt, konflikt

18 Durkheim: Anomi Anomi: "lovløshet", "strukturløshet", "normløshet".
"Le suicide” Felles normer i oppløsning Funksjonalisme, Hva holder samfunnet sammen? Avvik, kriminalitet er ”normalt”, tydeliggjør grenser, skaper samhold. Konformitet Avvik

19 Eksempel på avvik betraktet som atferd utenfor gitte toleransegrenser
Normer Eksempel på avvik betraktet som atferd utenfor gitte toleransegrenser Fattige Syke Kriminelle Mistilpassede Isolerte Analfabeter Særlig anti- Religiøse Vandaler m.m Rike Ekstra lov- Lydige Velutdannede Særlig høy Moral Esteter m.m Neg. Avvik Norm Toleransegrenser Positive Avvik

20 Typologi over konformitet og avvik (Becker 1963)
Atferd i forhold til normene Bryter regler Følger reglene Stempling: Betraktes som avviker ”Ekte” avviker Falskt anklaget Betraktes ikke som avviker Skjult avviker Konformist

21 H.S. Becker (outsiders) Avvik: ”Handlinger som noen med suksess har definert som avvikende”

22

23 From Badness to Sickness
Peter Conrad and Joseph Schneider, 1980 Deviance is universal, but there are no universal forms of deviance. Deviance is a social definition. It is not “given” in any behavior, act, or status. Deviance is a system of social categories. Social groups make rules and enforce their definitions on members through judgment and social sanction. Deviance is contextual—varies by social context. Defining and sanctioning deviance involves power.

24 Stemplingsteori “The Chicago School”
University of Chicago (Til ca 1965) Fokus på det urbane livet (byen som labratorium) Sosial organisering og avvik. Slummen, gettoen, bohemer, omstreifere, profesjonelle tyver, guttegjenger, narkomane, sinnsforvirrede Deltagende observasjon Fokus på deltagernes egen forståelse og samhandlingene de er involvert I “Symbols interaksjonisme” (George Herbert Mead) David Matza, Herbert Blumer, Howard Becker”

25 Stemplingsteori Avvik oppfattes som en rolle som man har fått tilskrevet (stempling/stigmatisering), og som man har internalisert både i form av tanke og handling (Se symbolsk interaksjonisme)

26 Thomas-teoremet Hvis en situasjon blir definert som sann, blir den sann i sine konsekvenser. Merk eksperiment; IQ og skoleprestasjoner

27 Arbeiderklasse og avvik (Konfliktteori)
Bernsteins kodeteori P. Willis: Learning to labour. How working class kids get working class jobs (1977) Vinnerne De fortapte Medløperne ”The lads” (Overvinnerne, motstandskultur)

28 Motstandskultur Sterk tilknytning til sin opprinnelige kultur (arbeiderkultur) Hevder egne verdier i motsetn. Til skolens Reaksjon på fremmedgjøring, devaluering av skolen Forakt for teori og autoriteters kontroll Forakt for konformitet og servile medløpere Maskulin sjåvinisme Forberedelse til deres voksenliv som arbeidere

29 Moral Panics Stanley Cohen (1972) beskriver ‘moral panic’ som følger:
“A condition, episode, person or group of persons emerges to become defined as a threat to societal values and interests; its nature is presented in a stylized and stereotypical fashion by the mass media; the moral barricades are manned by editors, bishops, politicians and other right-thinking people; socially accredited experts pronounce their diagnoses and solutions; ways of coping are evolved or…resorted to; the condition then disappears, submerges or deteriorates and becomes more visible…Sometimes the panic passes over and is forgotten, except in folklore and collective memory; at other times it has more serious and long-lasting repercussions and might produce such changes as those in legal or social policy or even the way society conceives itself (1972)

30 Moralske panikker Ofte ser en at moralske panikker anvendes i kriminaliseringskampanjer av bestemte grupper eller bestemte praksiser Produksjonen av moralske panikker forutsetter tilgang til massemedier, en pressgruppe eller en gruppe "moralske entreprenører", en allianse med kontrollapparatet (politi, helse- eller sosialinstitusjoner m.v.) og ikke minst en god sak eller konstruksjon av et avskyelig eksemplar fra den gruppen som skal bekjempes. Barn, medier og seksualitet

31 Sosial kontroll Disiplinering og overvåking av medlemmene i et sosialt system, med sikte på å holde avvik fra systemets normer innen visse grenser Midler: Eliminering, minimisering, normalisering Sosial kontroll kan operere både på et formelt og uformelt nivå; gjennom “positiv” og “negativ” kontroll; selvkontroll eller relasjonell kontroll. Den sterkeste sosiale kontrollmakten er “gitt” aktører og institusjoner som har autoritet til å definere atferdstyper, personer o.l Medisinsk sosial kontroll skapes gjennom en aksept av det medisinske perspektivet som det dominante perspektivet på ulike fenomener Former for medisinsk sosial kontroll inkluderer medisinering av avvikende atferd

32 Former for medisinsk sosial kontroll
Medisinsk teknologi:: Medisin, terapi, Lobotomi, Sjokkterapi farmasøytisk, Atferdsmodifikasjon, Genterapi. Medisinens rolle som informasjonsagent, raportør portvakt osv. Våpenskader, barnemishandling m.m legitimacy of abortion; “the power of medical excuse” (Halleck 1971). Ideologi: Bl. A definering av tilstander og atferd som sykdom ut fra sosiale eller ideologiske hensyn: alkoholisme, narkotikabruk, drapetomania, witchcraft. Medikalisering av avvik har både positive og negative sider: Entails legitimation and domination, assumption of moral neutrality, individualization, depoliticization, exclusion of evil.

33 Alle barna er stemplet, utenom Karl, han er normal