Ledelsesmodeller i den lokale menighet

Presentasjon om: "Ledelsesmodeller i den lokale menighet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ledelsesmodeller i den lokale menighet
Einar Aadland Ledelsesmodeller i den lokale menighet

2 Ledelse i menighet

3 Ledelsesmodeller Lite brukt begrep i organisasjons- og ledelsesfaget
Ledelse i menighet Ledelsesmodeller Lite brukt begrep i organisasjons- og ledelsesfaget «Den skandinaviske ledelsesmodellen» = den demokratiske, joviale, samarbeidende leder, i motsetning til den autoritære, hierarkiske, dirigerende leder Men i Den Norske Kirke en langvarig debatt om «modeller», først og fremst om strukturen rundt ledelse i menigheten. Er i praksis en organisasjonsmodell-debatt.

4 Kjernen i problemstillingen
Ledelse i menighet Kjernen i problemstillingen Først og fremst en spørsmål om organisasjons-struktur: Hva innebærer sokneprestens lederrolle ? pastoral leder, åndelig leder – hva betyr dette i praksis? Forholdet til daglig leder – underordnet, sideordnet, overordnet? Hvor skal arbeidsgiveransvaret ligge?

5 Ledelse, styring H. Askeland:
Ledelse i menighet Ledelse, styring H. Askeland: Ledelse: Identitetsbygging, verdibevisstgjøring Styring: Ressursfordeling, ansvarsdelegering Mobilisering: Kommunikasjon og relasjon Handling: Iverksette, delta, følge opp T. Sørhaug: Ledelse er grenseregulering mellom innenfor og utenfor. Morgan & Smirchich: Å forvalte meningsdannende prosesser i organisasjonen Arnulf: Å skape oppslutning om mål

6 LIM-prosjektet 1994 Ledelse i menighet:
5 menigheter i 5 ulike bispedømmer Aksjonsforskning over 2 år Konklusjon: Menigheter og lokalkulturelle kontekster er svært forskjellige, slik at én ledelsesmodell blir fåfengt.

7 Lokal ledelse? Ledelse i menighet
Du spør om hva som er mitt største problem som sogneprest? For å være ærlig, så heter mitt problem Ole Nilsen, han er res. Kap., og han sitter der. Det er for mye kristelig snillisme hos oss. Her er spenninger, men ingen tør begyne. Jeg tok av 12 kg. I en tidligere konflikt, og il ikke være den som graver opp nye vanskeligheter. Hos oss finnes det en norm som heter «Jeg kommer hvis det ikke dukker opp noe annet». Folk tar ikke innkallinger alvorlig, og det lir umulig å planlegge noe som helst. Det dukker stadig opp et skirenn, vakkert turvær eller elgjakt som går foran menighetsarbeiedet Ledelse i min menighet er ikke noe problem. Som sogneprest representerer jeg Kirken over alt der jeg er – om jeg så svømmer i det offentlige badet så er Kirken til stede også der.

8 Hva skal ledes – hva er menigheten?
Ledelse i menighet Hva skal ledes – hva er menigheten? Organisasjon? – medlemmer, produksjon, målsetting Institusjon? - medarbeidere Guds Folk? - borgere Frivillig virksomhet? – ulønnede, engasjerte Kristi legeme? – hender, føtter, ulike funksjoner Ekklesia/Trossamfunn? – «i tro, i verden, i fellesskap, i bevegelse», «samfunnet av de hellige» (CA7), alle døpte Tjenestetilbyder? - velferdsleverandør Lokalt gudstjenestefellesskap? – samling om ord og sakrament

9 Ledelse – mot hva? Organisasjoner ledes mot visjoner og mål.
Ledelse i menighet Ledelse – mot hva? Organisasjoner ledes mot visjoner og mål. Defineres som «felles innsats mot felles mål» Har til vanlig produksjon av noe som mål Weick: Heller «Organizing» enn «organization» Prosess framfor statisk struktur Menighetens mål avgjør ledelsesspørsmålet

10 Hva er målet? Misjon: misjonsbefalingen: Forkynne, Lære, Døpe
Ledelse i menighet Hva er målet? Misjon: misjonsbefalingen: Forkynne, Lære, Døpe Visjon: Troens brann rundt land og strand - Når gikk det av moten å snakke om at «av nåde er du frelst»? Økt oppslutning om gudstjenesten? Utføre de kirkelige handlingene? Kirkevekst? Være et sted for troende og søkende?

11 Ledelse i menighet Hvem er toppsjefen? Avhengig av overordnet mål. Leder er den helhetsansvarlige for: Pastoral ledelse - (ledelse v. forkynnelse, sjelesorg, veiledning) Økonomisk ledelse - økonomisjef Administrativ ledelse - administrasjonssjef Personalledelse – personalsjef

12 Todelt, enhetlig ledelse
Ledelse i menighet Todelt, enhetlig ledelse Kan fungere bra Har vært gjennomført i avdelingsledelse i sykehus (lege + sykepleier). Der ble det likevel skeivfordeling i praktisk utøvelse – «mor og far» I universitet og høgskoler: Dekan (faglig) og direktør (administrativ) Krever samarbeidsvilje, koordineringsevne. Sårbar for «dårlig kjemi»

13 Struktur, kultur og kontekst
Ledelse i menighet Struktur, kultur og kontekst

14 Fokus i kirkelige dokumenter?
Ledelse i menighet Fokus i kirkelige dokumenter? Kirken er overfokusert på struktur (jf. alle utredninger og betenkninger vedr. ledelsesstruktur). Mindre oppmerksom på kultur og kontekst Struktur: 90% Kultur: % Kontekst: 5%

15 Ledelse i menighet Kultur Mønster av verdier og normer som manifesterer seg i kulturuttrykk. Arkitektur (Innredning, utsmykking) Språk (kanaans, fagspråk, maktspråk, humor) Strukturer (møter, sosialt mønster, status, subkult.) Rutiner, tradisjoner (fortellinger, konfliktmønster) Roller (ytre og indre forventninger) Kulturtema: Det man snakker om, er opptatt av

16 Kontekst Endring og tilpassing nødvendig Samfunnet endrer seg:
Ledelse i menighet Kontekst Endring og tilpassing nødvendig Samfunnet endrer seg: Flerkultur Sekularisering Pluralisme NPM – regel- og kontrollsamfunnet Jf. Peters & Waterman: «In search of exellence» 1981 HSH-rapporten 2006

17 To veier til god lederpraksis: Vei nr. 1: regler, retningslinjer
1. Regler, retningslinjer, instrukser og gode rutiner angir hva som er normalt og hva som er galt Gir rettledning, markerer grenser normalt/avvik Eksempel: Trafikkregler hindrer ulykker. Lover gir rettferdighet og forutsigbarhet i arbeidslivet Sosiale regler for takt og tone gir trygghet

18 Vei nr. 2: Godt skjønn 2. Ved utvikling av skjønn, dømmekraft og klokskap Gir økt trygghet i de unike situasjonene Virkeligheten preget av tilfeldigheter og uforutsette faktorer (bussen kommer for seint, muren faller, noen blir syke, noen nekter å legge seg, renta stiger) Ting skjer sjelden ”etter boka” Godt skjønn bedre enn regler i slike anledninger Styrker lederes troverdighet (autentisitet)

19 Det rette, det gale, og det gode
. Galt Rett Det Gode Grenselinje

20 Filosofi – teori – verktøy
Ledelse i menighet Filosofi – teori – verktøy Ledelse kan behandles på flere nivå Ledelsesfilosofi: a) «Philosophy of leadership». Handler om vitenskapsteoretisk posisjon, virkelighetsoppfatning, verdensbilde b) (My) «Leadership philosophy» (personlig stil). Mitt motto, slagord, fokus Ledelsesteori: Målstyring, selvledelse, regelstyring, verdibasert ledelse,, Lederverktøy/Ledelsesmodeller: Tiltak, modeller: SWOT, SMART-plan, medarbeidersamtale, strategiplan, ISO 9000, Balanced Scorecard, TQM

21 Ledelse i menighet Modeller Soknemodell Arbeidsgiver-, økonomi- og tilsettingsansvar i soknet. I Sverige er Kyrkohärden leder. Ressurskrevende Prostimodell De ulike ansvar legges til Fellesråd, evt. prostiråd. Mellomløsning Sokne- og bispedømmemodell Arb.g. på bispedømmenivå, soknet juridisk enhet «Robuste ordninger som ikke står og faller med god personkjemi» (PFs betenkning)

22 Ledelse i menighet Stjerne, hjerne, joker «Enhver organisasjon trenger en Stjerne, en hjerne og en joker» (Arild Odden, leder av Black Metal-bandet Satyricon) Vokalisten samler oppmerksomhet, organisatoren får samarbeid og avtaler på plass, humoristen løser opp når det blir tight Jf. Erik Johnsen: Enhver organisasjon trenger tre lederfunksjoner: Strategen, administratoren, menneskekjenneren. Målformulerende, problemløsende, språkskapende Soknepresten = vokalisten Daglig leder = hjernen Diakonen = jokeren

23 Ledelse i menighet Tendenser Menigheter søker i sterkere grad egenart og selvstendighet (f.o.fr. urbant fenomen) Tidligere: Kirkevekst-menighet, høykirkelig profil, etc., men først og fremst nasjonal enhet i gudstjenesten Nå: Kulturkirke, «åpen kirke», konsertkirke Fellestrekk med offentlig sektor: styrking av lokal identitet, spesialisering, konkurranse om studenter, pasienter, brukere Geografiske menighetsgrenser erstattes av særpreg, strategisk nisje, omdømme

24 Ledelse i menighet Tendenser II Større fokus på aktiviteter, på «markedsføring», på særskilte tilbud. Utvikling av egen organisasjonsidentitet – autonomi – særegen profil Styrker menigheten som kirkelig grunnenhet Krever tydeligere ledelseskompetanse

25 Lederkompetanse Presters lederkompetanse:
Ledelse i menighet Lederkompetanse Presters lederkompetanse: MFs studieplan (1970): «Bli i stand til å identifisere kjetteri på høyre og venstre side» Luther som ideal: «Her står jeg (alene) og kan ikke annet» (dårlig samarbeidsinnstilling?) Lokalmenigheters ledere må kunne noe om ledelse! Verdibasert ledelse er midt i blinken for menighetsledelse

26 Overordnet mål for verdibasert ledelse
Å styrke etisk sensitivitet i organisasjonen Gi medarbeidere selvstendighet og ansvar, utvikle klokskap og dømmekraft Øke troverdigheten og bedre omdømmet Forfølge virksomhetskritiske verdier – organisasjonens ”telos” (endegyldige mål)

27 Organisasjonskultur Organisasjonskultur kan defineres som:
Ledelse i menighet Organisasjonskultur Organisasjonskultur kan defineres som: Mønster av åpne og skjulte verdier, som manifesterer seg i kulturuttrykk. Kulturmønsteret plasserer seg langs to skalaer: Homogenitet ________________________ Mangfold Stabilitet ________________________ Endring