Resultatseminar – Ble det lys i 100 glas? Lampeland, 13/1-2012

Presentasjon om: "Resultatseminar – Ble det lys i 100 glas? Lampeland, 13/1-2012"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Resultatseminar – Ble det lys i 100 glas? Lampeland, 13/1-2012
Det handler om følelser Frode Flemsæter Norsk senter for bygdeforskning Resultatseminar – Ble det lys i 100 glas? Lampeland, 13/1-2012

3 1. Introduksjon 2. Resultater fra spørreundersøkelse 3. Erfaringer fra prosjekter tilsvarende «Lys i alle glas» 4. Noen betraktninger rundt resultatene 5. Hva vet vi ikke

4 Den fysiske eiendommen
Den opplevde eiendommen Den formelle eiendommen Eiendom Photo: Oskar Puschmann

5 Andel av landbrukseiendommene som er ubebodd

6 Gjennomsnittspris fritt omsatte landbrukseiendommer 2009

7 Hva kjennetegner disse eiendommene?
Ikke bare et utkantfenomen: 38 prosent av de ubebodde landbrukseiendommene ligger i våre minst sentrale kommuner. 27 prosent ligger i de mest sentrale kommunene. De ubebodde landbrukseiendommene i de sentrale kommunene: Er i større grad utleid til andre – gjerne utenfor familien Sannsynligheten for at eier/eiers barn senere vil bosette seg på eiendommen er større I større grad i drift 38 prosent er under 100 daa. 94 prosent har mindre enn 100 daa dyrka mark. Vurderes som mindre egnet til næringsvirksomhet: 29 prosent vurderer eiendommen som meget godt eller godt egnet til planteproduksjon. 18 prosent vurderer eiendommen som meget godt eller godt egnet til kjøtt-, melk- og/eller eggproduksjon.

8 94 prosent har mindre enn 100 daa dyrka mark.
38 prosent er under 100 daa. 94 prosent har mindre enn 100 daa dyrka mark. Vurderes som mindre egnet til næringsvirksomhet: 29 prosent vurderer eiendommen som meget godt eller godt egnet til planteproduksjon. 18 prosent vurderer eiendommen som meget godt eller godt egnet til kjøtt-, melk- og/eller eggproduksjon.

9 Andel som ligger mer enn 10 km fra nærmeste:

10 Vurderes som svært eller ganske attraktiv som…..

11 Følgende beskrivelse passer meget godt på eiendommen

12 Bosetting på eiendommene
På 24 prosent av eiendommene er det mer enn 30 år siden sist det var helårs bosetting 36 prosent av eiendommene mer enn 20 år siden. En av fem eiendommer er utleid til bosetting

13 Bosetting på eiendommene
I dag Om fem år Eier bor på eiendommen 13 Foreldre/svigerforeldre bor på eiendommen 10 5 Voksne barn bor på eiendommen med eget hushold 6 7 Bolighus utleid og bebodd av andre utenfor familien Eiendommen er feriebolig for egen familie 55 45 Eiendommen er utleid som feriebolig 4 Ingen hus eller hytte på eiendommen Boligen/boligene står ubebodd 21

14 Jordbruksarealet I dag Om fem år Eier driver alt jordbruksareal 13 12
Eier driver deler av jordbruksarealet 5 7 Alt jordbruksareal er utleid 41 36 Deler av jordbruksarealet er utleid 20 19 Alt jordbruksareal ligger brakk 25 21 Deler av jordbruksarealet ligger brakk 10 Eiendommen er overdratt til neste generasjon 14

15 Tilstanden til bygningene

16 Tilstanden til bygningene

17 Vurdering av tilstanden på bolighus

18 Vurdering av tilstanden på andre bygg

19 Sannsynlighet for:

20 Bygningene er en del av kulturlandskapet

21

22 Sanneringsprogram? Norsk landbruk sitter på ca 27 mill m2 driftsbygninger. Bygd for en annen produksjon, en annen tid og teknologi. Ombygging og vedlikehold koster.

23 Hvorfor ikke selge? 54 53 46 20 11 9

24 Sannsynlighet for å få den prisen en ønsker i dagens marked

25 Erfaringer fra prosjekter
Bakgrunn Vi fant 55 lokale og regionale prosjekter med formål å fremme omsetning av ubebodde landbrukseiendommer Mange likhetstrekk – informasjon, brev etterfulgt av personlig kontakt og oppfølging Fokus på eiere/selgere, ikke kjøpere Ulik størrelsesorden og budsjett som gir ulike muligheter til oppfølging Initiert fra kommunen, organisasjoner eller privat Ulik organisering i fht hvem som administrerer arbeidet – kommune, utv.selskap, regionråd, bygdelag m.v.

26 Erfaringer fra prosjekter
Målsetninger Få folk til å selge Få folk til å leie ut Oppfordre til/legge til rette for næringsaktivitet Få eiere til å bosette seg Få kontakt med kjøpere Informere om lovverk Få eiere til å pusse opp Få eiere til å leie ut Måloppnåelse I meget stor grad 7% I stor grad 47% I noen grad 33% I liten grad 13%

27 Erfaringer fra prosjekter
Grunner til lav omsetning – i følge prosjektlederne Følelsesmessige og familiære grunner til ikke å selge Eiere ønsker å benytte boliger til fritidsformål For lav pris Ikke på grunn av landbruk eller annen næringsvirksomhet Ikke på grunn av regelverk

28 Erfaringer fra prosjekter
Nærmere studie av tre prosjekter: «Grønn tilflytning til Skjerstad» Få direkte resultater i form av salg Flere indirekte resultater Oppussing Har blitt et samtaleemne Har fått fokus ved rullering av kommuneplanen Viktig med ressurser til prosjektadministrasjon Svært viktig med lokal forankring, og at ressurspersoner i de enkelte bygdene er «på laget» Andre enn «kommunen» bør kanskje ta kontakt med eierne Kjøpere tar alltids kontakt, ikke her innsatsen trengs Viktig med en god styringsgruppe, forankret både i bygder, næring og politikk Tidkrevende

29 Erfaringer fra prosjekter
Nærmere studie av tre prosjekter: «Småbruksprosjektet i Vest-Telemark» «Et svik mot slekta å selge gården» Påvirket og fremskyndet mange salgsprosesser (75 familier flyttet til) Prosjektmedarbeiderne var kjente folk med høy kompetanse og troverdighet Mange tilfeller der prosjektet fikk familier til å snakke om temaet for første gang Eiere hadde også sorg ved å se at eiendommen forfalt Arealgrensene for prisregulering ble endret underveis – man så ingen virkning Viktig med en god styringsgruppe Nok tid er helt avgjørende. Hvert salg betyr mye penger for kommunen! Organisering fristilt fra kommunen Holdningsendringer var et sentralt mål

30 Erfaringer fra prosjekter
Nærmere studie av tre prosjekter: «Folk i fleire hus» «Pris? Det er ikke der problemet ligger» God styringsgruppe med lokal forankring er viktig Eldre prosjekt ga ,- til de som solgte til noen uten odelsrett – svært begrenset virkning Bruker grunner som dårlig forfatning, langt unna allfarvei, ikke innlagt vann, dårlig vei etc som grunner til at folk ikke vil kjøpe Etterspørsel større enn tilbud Slket og fritidsbruk er viktigste grunner Lokal kunnskap og lokal forankring er avgjørende Info til alle, slik at bygdefolket kan bli pådrivere Nok tid er svært viktig! Videreføring Kommunisere at eierne sitter på en viktig ressurs for lokalsamfunnet

31 Det er ingen forskjell mellom de som er omfattet av prisregulering og de som ikke er det! Dette handler om følelser Og det handler om slekt(sgårder)

32 Det handler om følelser… Det handler om Slektsgårder

33 Følelser vs pris Kanskje ikke alt har en pris?
Når bruksverdi + følelsesmessig verdi > markedspris beholdes eiendommen Vi har råd til å sitte på eiendommer – også eiendommer vi ikke bruker Pris blir først viktig når avgjørelsen om salg er tatt

34 Transgenerasjonelt eierskap
Forvalter – mer enn eier. Forvalter på vegne av slekta. Større sannsynlig at nylig nedlagte/fraflytta eiendommer selges enn eiendommer som for lengst er fraflyttet

35 Hensynet til lokalsamfunnet?
Mer eller mindre fraværende. Det er hensyn til eiendom og slekt – ikke til stedet og lokalsamfunnet der eiendommen ligger. Eiendomsrettigheter, men også eiendomsplikter. Det å eie en eiendom skal ikke medføre store ulemper for andre, for samfunnet. Mye av lovverket i landbruket er knyttet nettopp til dette. Her kan det være mulig å endre både normer og lovverk

36 Kan vi regulere følelser?
Flytt diskusjonen bort fra aksen regulering – deregulering! Prisreguleringen synes å ha minimal (ingen?) betydning! Boplikten ei heller Og ikke driveplikten! Odelsloven? Direkte og indirekte virkninger av lovverk Lovverk er normdannende Odelsloven har røtter i vikingetiden Dagens lovverk regulerer næringseiendommer, men mange av disse eiendommene er jo ikke næringseiendommer (lenger)

37 Står virkelig folk i kø for å få kjøpe dette??
Photo: Oskar Puschmann

38 Hva vet vi om markedet – om etterspørselssiden?
Vi vet fint lite! Vi anslår at 2-3 prosent er ute etter et småbruk. Stort forskningsbehov! Hvor mange er de? Hvem er de? Hvor er de? Hva vil de? Hva skal til? Hvor lenge blir de? Hvordan gikk det? Hva med de som tar i mot tilflytterne? Ble drømmen om et småbruk oppfylt? Interesse for å kjøpe småbruk (2005)

39 Hva har man gjort for å få solgt eiendommen?
Tiltak Andel Annonsert gjennom uformelle kontakter med venner, kollegaer, slekt o.l. 4,7 Annonsert salg gjennom eiendomsmegler 0,5 Annonsert salg i avis 1,0 Annonsert gjennom gardsbruk.no el.l. nettsteder Annonsert gjennom andre kanaler 3,6

40 Skal flere av eiendommene bli solgt må de uformelle og formelle båndene mellom slekt og eiendom bli løsere.

41 Photo: Oskar Puschmann

42 Lovverket kommer vi aldri utenom…
Photo: Kari Stensgaard

43 Årsaker(ene) til treigheit i omsetting av landbrukseigedomar
båndet mellom folk og land båndet mellom slekt og eiendom sameie kanskje odelsloven neppe prisen, selv om det jo går en grense et sted Photo: Wenche Dramstad

44 Skal flere av eiendommene bli solgt må de uformelle og formelle båndene mellom slekt og eiendom bli løsere. Photo: Wenche Dramstad

45 Det handler om følelser Rapport 3/2011
Frode Flemsæter Norsk senter for bygdeforskning