Økosystemforvaltning i nordområdene

Presentasjon om: "Økosystemforvaltning i nordområdene"— Utskrift av presentasjonen:

1 Økosystemforvaltning i nordområdene
Geir Huse Havforskningsinstituttet Representantskapsmøte FISKEBÅT 2-3 februar -Introduser meg -Tittel -Økosystemforvaltning , økosystembasert forvaltning og økosystemtilnærming har det siste 10året vært mye omdiskuterte begrep -Med innførsel av Havressursloven i 2009 ble dette en realitet for forvaltning av viltlevende marine ressurser som skal skje med en økosystembasert tilnærming. - ka ligger så i det begrepet?

2 Økosystemtilnærming “Økosystemtilnærming til havforvaltning er en integrert forvaltning av menneskelige aktiviteter basert på økosystemenes dynamikk. Målsetningen er å oppnå bærekraftig bruk av ressurser og goder fra økosystemene og opprettholde deres struktur, virkemåte og produktivitet” Stortingsmelding nr 12 (2001-2)  Om rent og rikt hav -Les definisjonen -Her skal eg si litt om hva som ligge i begrepet økosystemforvaltning og økosystemtilnærming, i relasjon til fiskebestandene og økosystemene i nordområdene og litt om veien videre.

3 Tradisjonell fiskeriforvaltning
Bestand -Tradisjonell enbestandsforvaltning – et fiskeri en bestand

4 Økosystemtilnærming Klima Annen påvirkning Predator Bestand Byttedyr
Fiskeriaktivitet Fiskedødelighet Demografiske effekter Evolusjonære effekter Bifangst Habitat effekter Annen påvirkning Havbruk Petroleum Transport Turisme Taretråling Predator Direkte effekt Indirekte effekt Bestand Konkurrenter -I virkeligheten lever en bestand i et komplekst samspill med resten av økosystemet, byttedyr, rovfisk, konkurrenter og er sterkt påvirket av klima -Samtidig kan den menneskelige påvirkningen bestå av en rekke forskjellige faktorer som petroleum, forurensning, transport, turisme, fiskeri.. -I økosystembasert forvaltning tar man inn denne kompleksiteten og søker å forvalte økosystemene og menneskelig bruk på en helhetlig måte -I tillegg til de direkte påvirkningene i økosystemet kan menneskelig aktivitet føre til indirekte effekter Byttedyr Direkte effekt Indirekte effekt

5 Sentrale tema: samlet påvirkning, arealforvaltning, sårbare områder
Mål med forvaltningsplan: oppnå bærekraftig bruk av ressurser og goder og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte og produktivitet. Sentrale tema: samlet påvirkning, arealforvaltning, sårbare områder Havforskningsinstituttet har bidratt sterkt inn mot forvaltningsplanene for: Barentshavet (2006,2011) Norskehavet (2009) Nordsjøen (2013) -Utarbeidelse av helhetlige forvaltningsplaner har vært viktige for utviklingen av økosystembasert forvaltning i Norge -Målet med forvaltningsplanen er

6 Økosystembasert forvaltning - dimensjoner
Tverrsektorielt Fiskeri Havbruk Petroleum Transport Turisme Taretråling .. 1 Effekter av fiskeri på økosystem 2 Effekter av økosystem på fiskeri 3 Manipulering av økosystem/fler-bestandsforvaltning Fiskeri -Økosystembasert forvaltning er helhetlig og tverrsektoriell -Mange institusjoner har utviklet økosystembasert fiskeriforvaltning og ment og vektlagt forskjellige ting som følge av dette -Dette har ført til at man har fått et sammensatt bilde av økosystembasert forvaltning og at det har blitt sett på som litt ”mystisk” -De forskjellige temaene kan grupperes innen tre sentrale pillarer; effekter av fiskeri på økosystem, effekter av økosystem på fiskeri, manipulering av økosystem -Dette skal eg gå utdype nedenfor

7 Effekter av fiskeri på økosystem
Effekt av bunntråling på bunnhabitat Bifangst ”Spøkelsesfiske” Fiskerieffekter på høstet bestand Redusert overlevelse, biomasse og alder Evolusjonære effekter? Indirekte effekter på økosystemet På byttedyr, predator eller konkurrent til høstet bestand TH: Generelt er målsetningen innen økosystembasert tilnærming - Optimal utnyttelse av bestand, minimal påvirkning på økosystem -Nevn MSC stewardship council -

8 MAREANO prosjektet: Kartlegging av havbunn med redskap, ekkolodd og video
Trålspor på havbunnen sett med videoanalyse -MAREANO prosjektet driver med bunnkartlegging av Barentshavet ved ekkolodd og filming av havbunnen. De har funnet trålspor en rekke steder i Barentshavet indikert ved de røde flekkene.

9 Ny SFI som skal som skal utvikle teknologi for mer effektivt og miljøvennlig trål- og snurpenotfiske: CRISP Havforskningsinstituttet er vertskap for det nye senteret, mens Nofima, Scantrol AS, Simrad AS, Egersund Group, Nergård Havfiske AS, Sildesalgslaget og Råfisklaget er partnere Centre for Research-based Innovation in Sustainable fish capture and Pre-processing technology

10 Effekter av økosystem på fiskeri
Klimaeffekter på økosystemproduktivitet Trofiske interaksjoner Ciannelli and coworkers depicted the Barents Sea food web in this way: Explain thoroughly. We should realize that in reality, the food web is awfully much more complicated than this. I heard someone say recently that the ecosystem is not more complicated than we think, it is more complicated that we are able to think.

11 Produksjonsforholdene avhenger av klima
AMO - Atlantisk variasjonsmodus i overflatetemperatur -Her ser vi klimavariasjonen i Atlanteren, og denne har stor påvirkning på

12 Økosystemprosesser: ”bottom-up” og ”top-down”
TL 4 TL 3 # # # # -For stort fiske på høyere trofisk nivå kan føre til at økosystemet går fra bottom up til top down control -Eksempel på dette er sett på Eastern Scotian Shelf der man har fått en “ubalanse” i økosystemet pga. at torsken er borte og varig endring med et omvendt predator – bytte system. Planktonspisende fiskebestander har vokst seg store og holder torskefisken nede ved å spise den juvenile torskefisken. Ny tilstand i økosystemet. Vi kjenner ikke til at noe lignende har skjedd i Barentshavet, men sild har en lignende rolle i Barentshavet TL 2 Trophic Level 1 Time Frank & al 2005

13 Interaksjon mellom ungsild og loddelarver
Gjøsæter, Bogstad and Tjelmeland 2010 -Torsk og lodde er de viktigste fiskebezstandene i Barentshavet. -Silda er en gjest i Barentshavet, en litt brysom ungdom som kan skape litt trøbbel i økosystemet.. Sterk silderekruttering Sterk silderekruttering Sterk silderekruttering

14 Gjøsæter, Bogstad and Tjelmeland 2010
We sometimes divide the fish into forage fish and predators. If we add 0-group of all species and young stages (age 1-2) of cod and haddock to the pelagic fishes we have already shown, it will more or less add up to the total amount of fish food available to predators. Comment on the cod growth was affected differently in the three capelin collapses. In Gjøsæter, Bogstad and Tjelmeland 2010 both the cod and other top predators were covered Sett inn piler for lodderekruttering Gjøsæter, Bogstad and Tjelmeland 2010

15 Selinvasjon i Stor bifangst av grønnlandssel i garn

16 Gjøsæter, Bogstad and Tjelmeland 2010
We sometimes divide the fish into forage fish and predators. If we add 0-group of all species and young stages (age 1-2) of cod and haddock to the pelagic fishes we have already shown, it will more or less add up to the total amount of fish food available to predators. Comment on the cod growth was affected differently in the three capelin collapses. In Gjøsæter, Bogstad and Tjelmeland 2010 both the cod and other top predators were covered -Dette viser at økosystemet har stor innvirkning på fiskeriene og at dynamikken i klima og trofiske interkaksjoner kan være veldig stor og ha kaskade effekter til andre trofiske nivå -Loddeforvaltning tar hensyn til torskens konsum og er således et godt eksempel på økosystemtilnærming i fiskeriforvaltning Gjøsæter, Bogstad and Tjelmeland 2010

17 Norskehavet Barents havet 0m Norske havet Nordsjøen 1000m Barents Sea
Norwegian Sea -Norskehavet er veldig forskjellig fra Barentshavet og Nordsjøen som er relativt grunne sokkelhav og har et bunndyp på over 3000m i snitt -Det har derfor lite bunnfisk, men til gjengjeld har havet store mengder dyreplankton og er vert for planktonspisende fisk om sommeren. -Raudåte er den viktigste arten av mellomstort plankton og svært viktig føde for sild, makrell og ung kolmule -Norkehavet fungerer også som eksportør av vannmasser og dyreplankton til Nordsjøen, Barentshavet og norskekysten -på sensommeren ”stenger raudåta butikken” og vandrer ned på stort dyp for å overvintre og da vandrer fisken ut av havet. North Sea Nordsjøen

18 Økosystemet i Norskehavet
-Her har vi en forenklet skisse over næringsnettet i Norskehavet. -Vi ser den sentrale rollen til raudåta (eller calanus) og krill og de sterke koblingene til sild, makrell og kolmule -Men der er nokså lavt beite trykk fra fisk og hval på den pelagiske fisken i Norskehavet

19 1990-2005: God rekruttering i mange bestander
-Her ser vi temperaturen i Svinøysnittet som går fra norskekysten og inn i Norskehavet -For våre nordlige bestander er der ofte sammenheng mellom høy temperatur og god rekruttering. -Der var en sterk oppvarming i våre havområder

20 Nedgang i planktonmengden i Norskehavet

21 Den planktonspisende fisken utnytter omtrent hele det potensielle matfatet i Norskehavet
Utbredt fordeling av sild og makrell Finnhval vandrer ut av Norskehavet for å beite Dårlig klekkesuksess hos sjøfugl Dårlig vekst hos laks Bunnrekord i mengde dyreplankton –indikasjoner: Finnhval vadrer vekk fra Norskehavet og til Barentshavet Dårlig hekkesuksess hos mange sjøfuglpopulasjoner Krykkje på Svalbard flyr til Grønnlandshavet for å beite Indikerer dette at der er lite mat igjen for planktonspiserne i Norskehavet => fødekonkurranse Sild ikke utsatt for makrellpredasjon Predasjon fra makrell på kolmulelarver? Tokt: juli-august 2010

22 Svak nedgang i lengde ved alder for sild, kolmule, makrell
-Kolmule har hatt nedadgående trend, men oppgang for kolmule de siste årene. -Makrell har hatt stabil situasjon lenge, men har hatt en nedgang de siste årene -Sild har hatt nedadgående vekst, men har stabilisert seg de siste årene. -Der er en del fettmålinger fra Norge og Island som indikerer at fettinnholdet er lavere nå enn for noen år siden og vi vil samle inn prøver for fettanalyse under og etter gytesesongen og følger dette videre.

23 Flerbestandsforvaltning i Norskehavet?
Har verken tradisjon eller verktøy for flerbestandsforvaltning av planktonspisende fisk Mulig metode er å øke fiskedødeligheten dersom mengden planktonspisende fisk overstiger et gitt nivå Lite aktuelt nå siden kolmulebestanden er under føre var grensen og sildebestanden er i nedgang Viktig å etablere grunnleggende kunnskap om økosystemenes dynamiske produksjonsevne

24 EU prosessen - God miljøstatus
Innen 2020 skal EU-farvann ha oppnådd god miljøstatus ifølge havdirektivet (MSFD) Dette målet er operasjonalisert via 11 tema Mål for tema 3 - høstede ressurser: Bærekraftig høstet (fiskedødelighet<Fmsy) Full reproduktiv kapasitet Har “sunn” alders- og størrelsesstruktur

25 Veien videre Videreutvikle forvaltningsplanene for havområdene
Kunnskapsoppbygging Mer kunnskap om produktivitet, klimaeffekter og interaksjoner i økosystemene Økt datainnsamling Utvikle forvaltningsverktøy Arealbasert forvaltning Flerbestandsforvaltning Nye forskningsverktøy

26 NORWECOM.E2E økosystemmodell
Overlapp mellom to arter mellom tre arter -De pelagiske bestandene våre er historisk sett blant verdens største fiskebestander til tross for at primærproduksjonen er mye lavere i våre farvann enn for eksempel i oppvellingsområder som Benguela utenfor Namibia og Humboltstrømmen utenfor Peru. Dettte er fordi våre bestander høster fra enorme beiteområder. -Makrell har stor utbredelse og vandrer blant annet gjennnom drivbanene til kolmulelarvene, og en hypotese er at svikten i kolmulerekruttering er knyttet til predasjon fra makrell på samme måte som sildepredasjon på loddelarver i barentshavet

27 SFF konsortium: Marine Eosystem Acoustic -Seeing the Sea with Sound
Within acoustics it is our goal and challenge to increase beamwidth to enhance observation volume and monitor observer-observed interactions (see later). By increasing badwith we can better characterise the acoustic properties of the targets, which information can be used for species or group identification.

28 Oppsummering Forvaltningsplanene har lagt et godt rammeverk for tverrsektoriell økosystembasert forvaltning Økosystemtilnærming innebærer flere mål og større ”stakeholder” involvering Stegvis innføring av økosystemtilnærming til operativ fiskeriforvaltning Økosystemtilnærming krever økt kunnskap om økosystem

29 Takk for oppmerksomheten
Takk til Jens Christian Holst, Harald Gjøsæter og Edda Johannesen for innspill