Barneidretten under press - idrettsglede vs. talentjakt?

Presentasjon om: "Barneidretten under press - idrettsglede vs. talentjakt?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Barneidretten under press - idrettsglede vs. talentjakt?
Mads Andreassen Seksjonsleder barn og ungdom

2

3

4

5

6 Hvorfor Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett?
- 60-årene: Stor vekst av barn og ungdom i idretten. Voksenstyrt, prestajonsrettet, rovdrift, ambisiøse trenere/foreldre - 76: Retningslinjer – barn opp til 16 år Stoppe rovdriften og overambisiøse foreldre Barneidretten har en egenverdi Ble stort sett ikke fulgt - 87: Bestemmelsene vedtatt Allsidighet trengs Tidlig spesialisering = tidlig frafall Spesialisering = ressurskrevende - 07: Rettigheter og Bestemmelser Inspirert av FN`s barnekonvensjon I starten av 30-årene åpnet Arbeidernes Idrettsforbund (AIF – forløper til NIF) konkurranseaktivitet for barn. I stedet for å dele barna inn etter biologisk alder, delte de barna inn etter fysisk aldersklasser i samarbeid med leger. Etter krigen ble barnas idrett en del av paraplyorganisasjonen NIF. I årene var det to organisasjoner som tilbød idrett for barn: Landsnemda for skoleidrett og AIF. Ideologiske kamper der lærerne beskyldte idretten for å drive talentjakt, fremme for mye konkurranse og på den måten skape tapere og at de manglet pedagogikk i aktivitetstilbudet. Idretten kritiserte skolen for å forsømme idrettsopplæringen i kroppsøvingsfaget. Diskusjonen dreide seg om hvilke aktiviteter som var egnet for barn og hvorfor de skulle delta i organisert idrett. 1976 kom retningslinjene for barneidrett. De var lite forpliktende og fungerte mer som en ”Vær-varsom-plakat”- det var leder av forskningskomiteen og visepresident i NIF, Hans B. Skaset som hadde lagt fram rapporten: Forholdet mellom toppidrett og barne- og ungdomsidrett”. Målet var å følge norsk tradisjon om deltakelse i flere idretter bygd på naturlige årssykluser. Noen mente at retningslinjene ville få barna til å drive med mer fri lek og så det som en gjenfødelse av aktivitet på åpne løkker. En ønsket å stoppe rovdriften på unge talenter fra overivrige foreldre og trenere. Og en ønsket å poengtere at idrett for barn er et felles ansvar for hele idrettsbevegelsen og barn ble definert fram til 16 år. Tingvedtaket la vekt på at barneidrett har en egenverdi og at toppidretten ikke skal være retningsgivende for barneidretten. Retningslinjene ble stort sett ikke fulgt opp og det oppstod et behov for tydeligere konkurranseregler. I 1987 ble Barneidrettsbestemmelsene vedtatt og hovedargumentene for innføringen var: 1. Allsidighet trengs både i idrett for alle og eliteidrett 2. Tidlig spesialisering fører til frafall i tidlig alder 3. Spesialisering krever mange ressurser med hensyn til ledere og instruktører/ledere Etter 17 år bestemte idrettstinget i 2003 av det innen neste ting skulle gjennomføres en evaluering av barneidrettsbestemmelsene. Resultatet ble Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett.

7 Barn= til og med det året du fyller 12 år
Idrettens barnerettigheter – skal prege måten vi organiserer og gjennomfører aktiviteten for barn! Trygghet Vennskap og trivsel På barnas premisser Mestring Påvirking Frihet til å velge Konkurranser for alle

8 Utviklingsplan i idrettsopplæringen
Opp til 6 år lek og varierte aktiviteter stimulere barnas utvikling og grunnleggende bevegelser 7 – 9 år Lek og innføring i flere idretter Stimulere til bred bevegelseserfaring 10 – 12 år Fordypning i en eller noen få idretter Stimulere og sikre gode basisferdigheter Sanker-/ allsidighetsfasen der barna skal prøve mange aktiviteter, idretter og få en bred bevegelses- erfaring 13-15 år: begynnende spesialisering 16 +: Investeringsfasen Typiske faser med sikte på utvikling av allsidig motorikk og gode idrettslige prestasjoner • Sanker/allsidighetsfasen (7-12 år) • Begynnende spesialiseringsfase (13-15 år) • Investeringsfasen (16+)

9 Barn= til og med det året du fyller 12 år
Bestemmelser om barneidrett: Regulerer konkurransemulighetene for barn – er absolutte Fra det året du fyller 6 år: Delta i idrettsarrangement og konkurranser lokalt Ingen resultatlister, rangeringer etc Individuell tilbakemelding er fint Lik premie til alle Fra det året du fyller 11 år: Konkurrere regionalt (kan være med kvalifisering) Konkurrere åpne nasjonale og nordiske mesterskap Alle skal ha premie, men de kan differensieres Resultatlister, tabeller og rangeringer kan benyttes, dersom dette er formålstjenelig Idrettslag med aktivitet for barn skal oppnevne et styremedlem med ansvar for barneidretten

10 Er det ikke lov å bli god da?
Å trene mye Å være med i flere idretter Å konkurrere i flere idretter Å drive med idrett uten å være med i konkurranser Å drive med idrett så lenge og ofte man selv vil

11 Hyppigste problemstillinger
Rettighetene Topping av lag Ekskludering av utøvere Selektering av utøvere Bestemmelsene Reise til konkurranser Deltakelse i konkurranser

12 ”Barn elsker jo å konkurrere
”Barn elsker jo å konkurrere!” ”På skolen er det jo konkurranser” ”I musikken er det lov å være god” Alle barn elsker å mestre Alle barn elsker å få en bekreftelse på sin dyktighet I konkurranse er det også en som ikke vinner Foreldre som argumentere på sine barns vegne. Alle er seg sjøl nærmest. Dette er vanskelige å argumentere mot sånne. Er det noe link mellom BIB og norske resultateter?

13 Mestringsfølelsen – dannes i barneårene
Vi skal stimulere ønske om å lykkes – ikke angsten for å mislykkes Ønske om å lykkes Angsten for å mislykkes Dersom angsten for å mislykkes vinner - vil vi helst ikke prøve

14 Hvorfor er det så farlig å toppe laget – ungene vil det jo selv!
Kortsiktig effekt Vinner nok, men ofte skader, går lei på lang sikt Barna vil helst spille på lag med vennene Idretten har et stort sosialt element – man gjør det vennene gjør Fokus på at det å vinne er viktigst Å tape er negativt – angsten for å ikke prestere godt nok øker Norsk idrett vil ha med flest mulig, lengst mulig

15

16 Den raske konklusjonen – ”kortslutningen” Ref. Yngvar Ommundsen
Barn må tidligst mulig begynne med målrettet organisert idrett Barn må spesialisere seg tidlig og bare drive med en aktivitet for å bli god! Barn kan ikke ”leke seg” til å bli gode i idrett

17 Hvordan lærer barn? Tidlig start - Avhengig av lek
Prosessen dvs aktiviteten er viktigst – ikke produktet (resultatet) Det er lov å feile, mislykkes Lav risiko for å dumme seg ut Lek er frivillig og dermed motiverende Frihet og lyst = god læringsarena! Uttallige gjentakelser uten å gå lei!  Lek og trening – hånd i hånd!

18 Mestring- hva betyr det? - for treneren
Resultatorientert  Sosial sammenligning Den beste Favoriserer Ulik spilletid Kontrollerende Autoritær Læringsorientert Glede Positive følelser Ikke alvorsbetont Aksept for det de har gjort Prosess Human pedagogikk Medbestemmele Yngvar Ommundsen, 2011

19 Mestring for barnet- fra ca 10år- Inger Marie Vingdal 2012
Positiv Seg selv som referanse Fokus på å gjøre sitt beste Mener trening og innsats er viktigere enn talent, tålmodig Konkurranse er gøy når en får til det en ønsker, vinner er ikke alt Viktig å mestre, forbedre seg, lære ny aktivitet Søker utfordrende oppgaver Negativ Sammenligner seg med andre Ikke nok å gjøre fremskritt hvis andre er bedre Mener talent er medfødt Å vinner er viktigst Gir opp om det ikke er mulig å vinne, bruker energi på å engste seg for å ikke få det til Velger heller enkel oppgave og lykkes, eller vanskelig oppgave for å ha grunn til å mislykkes

20 Er det en sammenheng mellom Norske resultater internasjonalt  Rettigheter og Bestemmelser for barneidretten? IL i alle kommuner Verdigrunnlaget gjør barnas idrettshverdag allsidig med mulighet til å prøve flere idretter og ender opp med en idrett de passer til og har talent i Olympiatoppen evner å bringe de beste til topps!

21

22 Hvorfor ble de best best?
Aktiv i flere idretter Valgte idrett ca 15 år Flere barn i familien Foreldre som støttet uansett

23 Frafall Drop-out Færre antall idretter - 46% Flytting Andre interesser
Krav på skolen Mer tid til venner/familie Burn out Skader Lei aktiviteten Treneren for dårlig Høyt konkurransepress Tar for mye tid, lite fleksibilitet

24

25 Hvor godt kjent er rettighetene og bestemmelsene?
6 av 10 idrettslag sier de kjenner til rettighetene og bestemmelsene (styret) 2 av 10 idrettslag har hatt det som tema på foreldremøter 30 % sier at de ikke er forankret el vet ikke

26 Verden løses ikke bare av rettigheter og bestemmelser…
Aktivitetsutvikling Fleksibilitet, flere idretter, konkurranseform, differensierering Kompetanseløft Gode trenere/aktivitetsledere, klubbledere. Klubbmiljøer, medbestemmelse Anlegg Pressområder, fleksibilitet, drop-in

27 Konklusjon Offentlig debatt rundt verdigrunnlaget er bra!
Mål for barneidretten: Flest mulig – lengst mulig! Barneidretten må skje på barns premisser!

28

29 Takk for meg! Kontaktinfo: Tlf