Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling

Presentasjon om: "Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling
Folkestyre – kompetanse - samarbeid

2 Lyttevenner i skolen Fylkeseldrerådets prosjekt for å bygge bro over generasjonsgrenser
Av Tor Peersen

3 Foranledningen Ideen om lesevenner / lyttevenner i skolen ble presentert under landskonferansen for fylkeseldreråd i Bodø i juni 2008. Prosjektet var utviklet i et samarbeid mellom Nordland fylkeseldreråd og Høgskolen i Nordland etter en ide` hentet fra England. Vest-Agder fylkeseldreråds sekretær fikk til oppgave å fremme forslag til prosjektbeskrivelse for tilsvarende i Vest-Agder.

4 Prøveprosjektet Prosjektbeskrivelsen ble presentert på fylkeseldrerådets høstkonferanse den 15. oktober 2008. Prøveprosjektet med kommunene Vennesla, Kristiansand og Farsund som deltakere ble iverksatt i juni 2009 Ordinær drift fra 27. mars 2010

5 Formål Formålet med prosjektet er å bygge bro mellom generasjonene, og herunder utvikle en modell for eldres aktive deltakelse i skolen, for å stimulere og motivere leseferdighet og leselyst hos barn i alderen 7 til 9 år i samarbeid med skolens pedagogiske personale.

6 Muligheter Norge har i dag ca ”eldre” i aldersgruppa år. De fleste av dem kan lese rimelig bra. Det er like mange barn i aldersgruppa 6-12 år (ca ). Disse barna er klare for å lære å lese. Mange barn, ikke minst i Norge, sliter med leseforståelsen Norske barn scorer dårlig på skoletester i de fag som måles internasjonalt (norsk, matematikk, naturfag). Ikke minst i lesing ligger Norge langt under de land man kan forvente å sammenlikne seg med (eks. Finland)

7 Hva er en lyttevenn ? En lyttevenn skal lytte til elevenes lesing og forklare vanskelige ord og sammenhenger som elevene ikke forstår. Eleven leser i ca minutter fra en på forhånd valgt tekst. Det er gjerne tre lyttevenner pr. klasse

8 Organisering Kommunens eldreråd bør ”sette seg i førersetet” ved introduksjon av prosjektet i kommunen , og informere politisk og administrativ ledelse om sitt engasjement Eldrerådet bør ta hovedansvaret for å ”finne” lyttevennene Eldrerådet må samarbeide med skolekontoret , rektorene og Frivillighetssentralen i kommunen

9 Hvem er elevene? Målgruppen er elever i 2. og 3. klasse, 7 – 9 år Elevene møter lyttevennene i norsktimen Ved enkelte skoler har rektor/lærerpersonale valgt også å etablere lyttevennordning for elever i 4. Klasse.

10 Hvem er lyttevennene? Lyttevennene er gjerne pensjonister som har tid til overs og som trives i selskap med barn. Også for andre enn pensjonister som har tid og anledning kan ta del i arbeidet som lyttevenner

11 Det koster så lite Lyttevennene får ikke lønn, men skal heller ikke ha utgifter med sitt engasjement. De får således dekket transportutgifter til og fra skolen. Dette belastes skolens budsjett  En kopp kaffe i ”ny og ne” må skolen også ta ansvar for I arbeid med organisering er det vektlagt å finne lesevenner i geografisk nærhet til skolen

12 Eldre i lokalsamfunnet utgjør en stor ubrukt ressurs
FN – vedtak 1991: … eldre skal forbli integrert i samfunnet, delta aktivt i utforming og gjennomføring av politikken som direkte angår deres velferd, og dele sine kunnskaper, ferdigheter og erfaringer med yngre generasjoner……… Det er eksempler på at elever og lesevenner skriver til hverandre utenom de faste timene

13 Det hender lesevennen får noen morsomme kommentarer:
Gode lesemøter Det hender lesevennen får noen morsomme kommentarer: ”Hvorfor har du så stor nese?” ”Min lesevenn fra i fjor var 94 år, hvor gammel er du”? ” Så god du er til å lese”! Hva er egentlig en bilring?

14 Synergieffekter Venner for livet
”Reservebesteforeldre” for de som har besteforeldre langt borte De eldre representerer trygghet og stabilitet i rommet Det har positiv innvirkning på barns syn på eldre (og omvendt ) Meningsfylt og inspirerende oppgave for mange eldre, ikke minst de som ikke har barnebarn i nærheten

15 Hva mener rektor? Ore skole var så heldig å bli med i dette prosjektet ved oppstart høsten Vi startet da opp med to klasser og fem lesevenner. Skolen så fort at dette var et tiltak med stor gevinst for store og små. Viktige og gode relasjoner mellom generasjoner ble etablert og elevene gledet seg til å få besøk på tirsdager og torsdager. De eldre har også blitt en ressurs for elevene og skolen i forbindelse med juleverksted og andre aktiviteter. Da prosjektet ble avsluttet til nyttår 2009/2010, ønsket vi på Ore skole å forsette med lesevenner, og utvidet med en klasse til,  og tre nye venner. Nå er det totalt åtte lesevenner, og de gir en fantasisk bidrag til skolen vår.  Dette er noe jeg som rektor vil anbefale på det varmeste til andre skoler! 

16 Hva mener læreren? Flott å få tilbakemeldinger fra Lesevennene våre - sier en lærer på Vennesla. Her er tilbakemeldingen: På våre møter hver 3. uke evaluerte vi om erfaringene våre bla. organisering, tidsbruk, opplevelsen av å være sammen, leseferdigheter, litteratur, forståelse, begrep og tempo. Vi informerte om spesielle hensyn som evt. måtte tas med hver elev. Lesevennene gav oss verdifull tilbakemelding bl.a. på leseferdigheter, type litteratur og vanskelighetsgrad på det barna leste. Lesevennene ble invitert med på skolens arrangementer, som for eksempel grøtfest og julemusikal.

17 Læreren; meningsfullt – for både elever og pensjonister
miljøet bedres i klassen mer ro i klassen elevene gleder seg til dagen lyttevennene kommer nye ”besteforeldre” mer lesing med lyttevennprosjektet

18 Andre erfaringer Klassen på 24 ble delt i 4 grupper. Hver lesevenn fikk sin elevgruppe og leste med hver elev i ca 8 minutter hver mandag til fast tid. Læreren hadde møte med lesevennene ca. hver tredje uke. Viktig med en koordinator på kommunalt nivå (skolekontoret) Eldrerådet gjorde en glimrende jobb med å finne nye ”venner” til oss meget raskt.

19 Lyttevennenes erfaringer
Det er stort sprang i leseferdighetene til elevene Jeg synes at de som leste dårligst i begynnelsen av skoleåret har fått bedre tak på lesingen nå midt i februar  …en kan håpe at det har en betydning at noen hører på og hjelper de videre hvis det er ord og sammenhenger de ikke forstår…….. Det har imponert meg å se hvilken glede de har fått av å lese, og at de er så tillitsfulle Jeg synes det er et spennende prosjekt for å utvikle elevenes leseferdigheter. Dette liker jeg å delta i. Dette har gitt meg en skikkelig vitamininnsprøytning!

20 Elevene Jeg synes det er greit og ut å lese. Lesevennen min er grei Det er greit fordi de er pensjonister og er rolige i stemmen. Det er gøy å lese for Tore. Han spør meg hva jeg har gjort. Yes at dere valgte Tore til min lesevenn ... Han tuller og litt. Jeg forteller litt om meg. Han er den beste lesevenn som fins. Det er gøy med lesevennen!  De er snille og koselige. De hjelper meg hvis jeg sier noe feil.

21 Drop out Manglende leseferdighet etter grunnskolen eksisterer også i Vest-Agder. Statistikkene er dyster lesning. 3,5 prosent slutter i videregående skole i løpet av året. 198 elever (2009)

22 Kostnader ved leksehjelp
Kristiansand kommune: Budsjett for leksehjelp 2011: 7,8 mill. kr

23 Hjelper lyttevennprosjektet på leseferdighet?
Lærere og rektorer med erfaring gir uttrykk for at leseferdigheten styrkes gjennom lyttevennprosjektet Men tilbakemeldinger så langt gir neppe grunnlag for å hevde at leseferdigheten blir bedre. Til det trenger vi en grundig undersøkelse som kan måle slike resultater. Kanskje kan Universitetet i Agder bistå med en slik kartlegging?

24 Vi kan videreutvikle lyttevennprosjektet:
Se for dere hvilken kunnskapsbase og hvilke ferdigheter de eldre besitter: Sangskatten Kunst og håndverk Naturkunnskaper Fortellerkunsten Historie Matematikk-kunnskaper Lokalkunnskap …..

25 Media Kristiansand Avis: Rektor Inger Berit Mjølund: Vi har alltid ønsket en tettere oppfølging av den grunnleggende lesetreningen. Nå klarer vi det! Pensjonistene er en stor ressurs! Farsund Tidende: Rektor Liv Midttun er med oss på rundtur i klasserommene. Hun har bare lovord å si om prosjektet Vennesla tidende: Rektor Sigrun Grimsby: Dette er en unik arena med kontakt mellom generasjonene samt mulighet for å øke leseferdigheten Fædrelandsvennen på lederplass:Etter vår oppfatning vil det hjelpe mange elever til å lese bedre – i verdifull kontakt mellom unge og eldre.

26 Ros Alle barna får ros av lyttevennene sine.
Det er kanskje det viktigste elementet i lyttevennprosjektet?

27 Statsråd Kristin Halvorsen:
Takk for informasjonen du sendte om prosjektet med lese- og lyttevenner. Å lære elever å bli flinke til å lese er en av skolens viktigste oppgaver, og jeg synes det er veldig positivt at også krefter utenfor skolen kan bidra som ekstra ressurs. Særlig positivt synes jeg det er at prosjektet bringer sammen barn og pensjonister, til felles glede og nytte. Jeg er imponert over organisering og resultater, og ønsker lykke til i det videre arbeidet.

28 Utfordring Hvordan kan vi formidle resultatene på en slik måte at flere eldre får lyst til å delta - og slik at flere barn og unge kan få glede av de eldres ressurser?

29