Dagens program Mangler Forsinkelse Reklamasjon

Presentasjon om: "Dagens program Mangler Forsinkelse Reklamasjon"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Dagens program Mangler Forsinkelse Reklamasjon
Mulig at vi kommer helt til reklamasjon, men det er ikke sikkert… Nok å ta tak i vedr. mangels og forsinkelsesvurderingene…

3 Mangler Todelt vurdering: Foreligger det en mangel?
Hvilke konsekvenser skal det få dersom det foreligger en mangel Vil først gjennomgå hva som skal til for at det skal foreligge en mangel, og hvordan men må reagere for å beholde sine rettigheter i forhold til mangelen. Deretter vil vi gå igjennom hva som skal til for at det skal foreligge en forsinkelse. Så vil vi ta en samlet vurdering av misligholdsbeføyelser både i forhold til mangler og forsinkelser. Dette for å unngå dobbeltbehandling, da mange av misligholdsbeføyelsene vil være lik for forsinkelser og mangler

4 Mangelsvurdering Mangel foreligger når ytelsen ikke er i samsvar med avtalen Avtalen må først tolkes, og eventuelt utfylles med deklaratorisk eller preseptorisk lovgivning Vurdering knyttes til oppfyllelsestidspunktet (= ved risikoovergangen) Nær sammenheng med opplysningsplikt

5 Når oppsto mangelen? Risikoovergang Senere
Kjøper kan kun påberope mangler som var der ved risikoovergangen Kjl § 21, Fkjl § 18, Avhl § 3-1 (2) Senere Selgeren ansvarlig også for mangel som først viser seg senere Mangel som har oppstått senere er kjøpers ansvar Det er svært ofte hva som var der ved avtaletidspunktet som er tvistespørsmålet. Det er ikke tvil om at det er oppstått en feil, men det er heller ikke tvil om at feilen først viste seg en god stund etter kjøpet, men tvilen knytter seg til hvorvidt feilen lå latent i varen allerede før risikoovergangen. Eks: bil kjøpt på Østlandet; hentet av kjøper og kjørt nordover til Harstad, kjørt noe mer, og så hevder kjøper at det er så vesentlige feil med bilen at kjøpet må heves. Kjøper må da bevise at feilene var der allerede på overtakelsestidspunktet, og ikke har oppstått som følge av hans kjøring etterpå… Bil kjøpt av selger i Bergen, feil viste seg allerede på turen hjem til Drøbak. Selger hevder det må skyldes at kjøper har fylt bensin i stedet for diesel. Forskjell på bevisvurderingen etter Fkjl og kjl.

6 Ytelse i samsvar med avtale?
Kjl § 17 Skal være i samsvar med avtalen Dersom ikke annet følger av avtalen, skal varen Passe til det tilsvarende ting vanligvis brukes til Passe til bestemte formål, som selgeren var kjent med Være i samsvar med det som er markedsført Være forsvarlig pakket Mangel dersom varen ikke samsvarer med kravene i paragrafen Her er definisjonen på mangel; dvs det er en negativ definisjon; det står hva som ikke er mangel, og av det følger at dersom varen ikke er slik det beskrives, så foreligger det en mangel.

7 Fkjl § 15 Skal være i samsvar med avtalen
Dersom ikke annet følger av avtalen, skal tingen Passe til det tilsvarende ting vanligvis brukes til Svare til forventningene hva gjelder holdbarhet og andre egenskaper Passe til bestemte formål, som selgeren var kjent med Være i samsvar med det som er markedsført Være forsvarlig pakket Være i samsvar med offentligrettslige krav Være fri for heftelser Mangel dersom varen ikke samsvarer med kravene i paragrafen jf § 16 Ganske likt definisjonen i kjl, men her tas med et par ekstra punkter som ikke presiseres ved kjøp etter kjøpslovens regler

8 Avhendingslova § 3-1 og 3-2 Skal være i samsvar med avtalen
Mangel dersom eiendommen ikke Egner seg for det tilsvarende eiendommer vanligvis brukes til Passer til bestemte formål som selgeren var kjent med Ved forbrukerkjøp: er i samsvar med offentligrettslige krav Mangel f.eks dersom eiendommen er kjøp til boligeiendom, og det viser seg at området er regulert tilnæringsvirksomhet

9 Sammenligning Avtalen viktigst
Dersom avtalen ikke sier noe er det visse minimumskrav som må oppfylles Strengere krav i forbrukerkjøp enn i andre kjøp Avtalen viktigst i forhold til å bedømme om det foreligger en mangel. Spørsmål om ytelsen er i samsvar med avtalen Det er i avtalen, enten den er skriftlig eller muntlig at man finner ut hva som egentlig ble avtalt. Men det vil som regel være den som hevder at partene har avtalt vilkår som er helt utenom det vanlige som også har bevisbyrden for dette… Man kan imidlertid avtale at en vare skal ha helt andre kvaliteter eller egenskaper enn tilsvarende vare normalt bruker å ha, og da blir det en mangel dersom varen blir levert med ”vanlige” egenskaper, også selv om noen vil mene at de avtalte egenskapene er dårligere enn normalen…

10 Opplysninger gitt av selger
Kjl § 18 Mangel dersom varen ikke svarer til Opplysninger selger har gitt og som kan antas å ha innvirket på kjøpet Tilsvarende for opplysninger gitt på vegne av selger, på innpakning eller i markedsføring Gjelder ikke hvis opplysningene rettes i tide Selv om varen objektivt sett ikke har en mangel, så er det igjen avtalen og det som har vært forutsetningene i forbindelse med denne som blir avgjørende for vurderingen av om det likevel foreligger en kjøpsrettslig mangel. For vurderingen blir det da viktig å se på hvilke opplysninger som er gitt. Viktig å merke seg at manglende opplysninger bare utgjør en mangel dersom de kan ha innvirket på kjøpet Hva er rett tid i forhold til retting av opplysninger? Avhengig av type feil. (Min første meglersak RG 2005 s 369)

11 Fkjl § 16 Mangel dersom Selgeren har forsømt å gi opplysninger, som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, og som kan antas å ha hatt innvirkning på kjøpet Varen ikke svarer til opplysninger gitt i markedsføring eller ellers Nødvendige bruks- eller installasjonsveiledninger mangler Varen ikke svarer til opplysninger gitt på vegne av selger, på innpakning eller i markedsføring Ikke enhver manglende opplysning blir avgjørende, heller ikke enhver feilopplysning, må mer til. Bikini som ikke tåler vann og sol. CD-spilleren har likevel ikke radio, selv om dette var annonsert.

12

13 Avhendingslova § 3-7 og 3-8 Eiendommen har mangel dersom
Selgeren har forsømt å gi opplysninger, som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, og som kan antas å ha hatt innvirkning på kjøpet Eiendommen ikke svarer til opplysninger gitt av selger eller gjennom markedsføring, dersom det kan antas å hatt innvirkning på kjøpet Vannlekkasje på badet Stokkmaur i kjelleren F.eks at selgeren hver vinter har vært nødt til å banke bort store istapper fra taket i et område av huset… Eller at ingen rom i kjelleretasjen er godkjent til varig opphold selv om de i prospektet er betegnet som barnerom og kjellerstue… Eller at det er opplyst at kjøkkenvannet fryser på vinteren, ved langvarig ekstrem kulde, men ikke at det også gjør det straks det blir noen få minusgrader, og at det da også fryser på bade i andre etasje… Eller at hytten som opplyses å ha helårsstandard har vannrør som delvis går uisolert på utsiden av huset… Mulighet til å leie ut hybel NB! Eierskifteforsikringer

14 Sammenligning Alle lovene gir selger opplysningsplikt, men kjøpsloven krever større aktsomhet fra kjøper enn de andre lovene Alle lovene gir en mulighet for å rette opp feilene Alle lovene presiserer at manglende opplysning kun får betydning dersom det antas å ha virket inn på avtalen Alle lovene presiserer at det aldri foreligger en mangel dersom kjøperen var klar over forholdene før avtaleinngåelsen. Vi har nå sett på mangelsbegrepet, og hva som ligger i det etter kjøpsloven og de ulike andre kjøpsrettslige lovene. Før vi går videre kan det være greit å ta en liten oppsummering og sammenlikning. Dersom varen eller eiendommen selges til en som kjenner til et bestemt forhold med eiendommen før kjøpet, så representerer det ikke noen mangel at selger ikke opplyser om dette. Dersom samme vare eller eiendom selges til en uvitende person vil det derimot utgjøre en mangel. Spørsmålet blir altså om varen var i samsvar med det man visste om den på forhånd. I utgangspunktet rammer kjøpsloven bare opplysninger som faktisk er gitt, og i langt mindre grad unnlatelser av å gi opplysninger; mens de forbrukerrettslige lovene også fokuserer på hvilke opplysninger som burde vært gitt. Mulighet til å rette opp feilene, men spørsmål om hva som er rett tid. Kun interessant dersom det har virket inn på avtalen – man skal ikke være nødt til å grave fram all verdens opplysninger; bare det som er relevant. I utgangspunktet uinteressant hvordan kjøperen har fått greie på de aktuelle opplysningene; nok at han faktisk kjenner til forholdet. Dette gjelder også selv om mangelen utviklet seg på en annen måte enn man regnet med. F.eks en vannskade på badet som viste seg å være større enn man først trodde.

15 Arealsvikdommen – Rt 2003 s 612 En far kjøper leilighet sentralt i Bergen, slik at datteren kan bo der mens hun studerer på handelshøyskolen. Det er også plass til fire andre studenter i leiligheten. Kjøper har klart fokus på kvadratmeterpris; stoppet budgivningen rett før han når kom opp til sin maksimale kvadratmeterpris. Ble overbudt, men fikk likevel tilbud om å kjøpe leiligheten for en pris som ga en kvadratmeterpris noen kroner over den maksimalprisen han hadde satt. Slår til og datteren og medstudentene flytter inn. Først noen måneder senere blir datteren oppmerksom på at leiligheten er 10m2 mindre enn tidligere opplyst. Avviket skyldes en feil fra takstmannens side. Faren hadde ikke sett leiligheten, men datteren gikk på visninger og rapporterte til sin far, som på bakgrunn av rapportene og prospektene vurderte hvor mye han var villig til å betale. Leilighetn ble oppgitt å være 112 m2, men var bare 102 m2

16 Problemstillingene: Er ”arealsvikten” en mangel? Er avviket vesentlig?
Hvilke bestemmelser sier noe om dette? Er avviket vesentlig? Hvem er ansvarlig for manglen? Selger Megler Takstmann Hva ble opplyst? Hvilken betydning får det at kjøper selv har sett og godkjent leiligheten? Betyr det noe om selger har visst om avviket eller ikke?

17 Høyesteretts vurdering
(36)”Ved omsetning av leiligheter vil oppfatningen av størrelsen som interesserte kjøpere får ved befaring, i høy grad være beslutningsunderlag ved siden av selve opplysningen om boligarealet. Mindre avvik i en arealoppgave der selger ikke kan klandres for feilen, bør derfor ikke anses som mangel ved boligen. Hvor grensen skal gå er det vanskelig å si noe konkret om. Således antar jeg at en mindre leilighet tåler mindre avvik enn en stor – også forholdsmessig sett. I vårt tilfelle er det tale om 10 kvadratmeter, som representerer et avvik i forhold til opplysningen i prospektet på 8,9 %. Både i prosent og i areal er det etter min mening klart at dette representerer et avvik av en størrelse som gjør at leiligheten har en mangel.” Utgangspunktet: What you see is what you get. Men bare til en viss grad; blir det for stort så vil det likevel bli en mangel.

18 (38) ”Etter dette foreligger det en mangel etter avhendingslova § 3-8 første ledd, og spørsmålet om kjøper har rett på prisavslag avhenger da av bestemmelsens andre ledd. Det avgjørende er om en kan gå ut fra at den feilaktige opplysningen om boligareal ”har verka inn på avtala”. I teorien har det vært stilt opp tre tolkningsalternativer til dette kravet Det kan forstås slik at opplysningen var en forutsetning for hele avtalen, slik at avtalen ikke ville blitt inngått dersom korrekt informasjon var blitt gitt. Det kan alternativt forstås slik at ved korrekte opplysninger ville avtalen blitt inngått på endrede vilkår Endelig kan det oppfattes slik at opplysningen var et viktig element i beslutningsgrunnlaget for å inngå avtalen, uten et krav til konkret årsakssammenheng” Selv om HR konstaterer at det foreligger en mangel, så betyr ikke det automatisk at dette vil medføre et prisavslag. Mangelen må også ha virket inn på avtalen.

19 (42) ” For det første uttaler forarbeidene her at ”det bør oppstilles et krav om årsakssammenheng”, og støtter med dette forutsetningsalternativene. For det annet pekes det på at dersom en opplysning er egnet til å virke kjøpsmotiverende, vil det trolig være en presumpsjon for at den også må ha vært det for den aktuelle kjøperen. Her gis det altså anvisning på at vurderingen i utgangspunktet skal objektiviseres. Spørsmålet blir altså om en opplysning generelt sett må antas egnet til å motivere. Jeg er enig i dette syn, som etter min mening også bevismessig har gode grunner for seg. Når det så legges til at det er selger som har bevisbyrden for at avtalen ville vært inngått på samme vilkår med korrekt informasjon,[…]vil det normalt avgjørende at kjøpere generelt tillegger et bestemt forhold vekt i kjøpsbeslutningen. Med mindre konkrete omstendigheter foreligger, vil selgeren i denne situasjonen normalt ikke ha oppfylt sin bevisbyrde med hensyn til å vise at salget hadde funnet sted på samme vilkår også dersom korrekte opplysninger var blitt gitt.” HR ser på forarbeidene for loven og finner at det må være krav om årsakssammenheng mellom de feilaktige opplysningene og den avtalen som ble inngått; altså at opplysningene må ha vært en forutsetning for at avtalen ble inngått som den ble. Objektiv vurdering; ikke i utgangspunktet en vurdering av hva kjøperen i dette tilfellet forutsatte, men om denne typen opplysninger er egnet til å være kjøpsmotiverende. Selgeren har bevisbyrden for at avtalen ville vært den samme dersom korrekte opplysninger var blitt gitt.

20 (44) ” […] Det må antas at kvadratmeterprisen for de fleste boligkjøpere vil være viktig, både i seg selv og for å vurdere ett prospekt opp mot andre som er aktuelle. Dersom først arealavviket, slik som i vår sak, er tilstrekkelig vesentlig til å utgjøre en mangel etter § 3-8 første ledd, kan det etter min mening vanskelig tenkes at den tilhørende økning i pris pr. kvadratmeter ikke også vil være motiverende for en kjøper. Med mindre det da foreligger helt spesielle subjektive momenter i motsatt retning, vil kravet til årsakssammenheng være tilfredsstilt. KONKLUSJON: (45) ” Jeg er etter dettekommet til at arealavviket i vår sak representerer en mangel og at tilsvarende avvik i kvadratmeterpris må antas å ha hatt innvirkning på avtalen, og derfor gi rett til prisavslag.” Saken ble altså avgjort på generelt grunnlag, ikke på grunnlag av at denne spesielle kjøperen var spesielt opptatt av kvadratmeterprisen, men på grunnlag av at kvadratmeterprisen generelt vil være motiverende for en kjøper. Saken ble avgjort av HR etter ar kjøperen hadde tapt både i tingretten og lagmannsretten. NB! Foreligger en helt ny dom vedr. problemstillingen; må opplyses om og tas eksempler fra…

21 …antas å ha virket inn på kjøpet…
Vesentlighetskrav Ikke tilstrekkelig at det mangler opplysninger, må være opplysninger av betydning Også feilopplysninger får betydning bare dersom de har virket inn på kjøpet Selger er pliktig til å opplyse om vesentlige forhold ved salgsgjenstanden. I tillegg er det krav om at de opplysninger som gis skal være riktige. Likevel: bare opplysninger av betydning; og manglende/feil opplysninger er mangel bare dersom de kan antas å ha virket inn på kjøpet. Noe annet ville blitt helt uholdbart… Eks. Bilen som ble solgt uten at det ble opplyst at den hadde vært alvorlig brannskadet – selger hevdet dette ikke var relevant all den tid alle vesentlige deler var byttet ut; Forbrukerrådet var ikke enig… Seilbåt som hadde vært igjennom en stor reparasjon etter grunnstøting, mens selgerne bare nevnte at båten hadde hatt en skade på badeplattformen. Saken ble avgjort ved forlik; kjøper fikk en minnelig erstatning.

22 Garasjedommen 1999 s 408 Borettslagsleilighet (dødsbo) solgt med tilhørende garasjeplass Etter innflyttning viste det seg at det ikke var noen garasjeplass til denne leiligheten, men det var mulig å leie en plass Avtalen hevet fra kjøpers side sju måneder etter innflytting NB! I henhold til dommen må spørsmålet her løses i henhold til alminnelige kontraktsrettslie prinsipper, men med noen analogier til kjøpsloven og avhendingslova. Dette stemmer ikke lenger, da også borettslagsleiligheter ble tatt med i avhendingslova eller en lovendring i 2003 Det at det er et dødsbo vil i noen tilfeller senke kravet til opplysninger fordi arvingene ikke kan forventes å ha full kunnskap om f.eks leiligheten.

23 Høyesteretts vurdering
”I spørsmålet om det foreligger et vesentlig kontraktsbrudd, vil utgangspunktet og det sentrale moment være det objektive avviket fra kontraktsmessig oppfyllelse” ”Vesentlig kontraktsbrudd hvis det har gitt kjøperne en rimelig grunn for – etter at kjøpekontrakten er gjennomført fra begge sider – å si seg løst fra kontrakten, slik at de gjensidige ytelser skal tilbakeføres. Ved helhetsvurderingen må det etter min mening legges vekt på om et prisavslag, som alternativ til hevning, vil kunne gjenopprettede økonomiske konsekvensene av kontraktsbruddet og også gi en adekvat reaksjon mot det kontraktsbruddet som foreligger.” ”… må hevingsretten bero på om kontraktbruddet etter en helhetsvurdering må anses som vesentlig Kjøper krevde heving av kontrakten, noe som krever at det foreligger et vesentlig kontraktsbrudd. HR gjør det klart at ikke ethvert avvik må anses å være et vesentlig kontraktsbrudd, man må se på graden av avvik. Det må også vurderes om kontraktsbruddet kan kompenseres på andre måter. Helhetsvurdering

24 ”Ved vurderingen av vesentligheten av en slik mangel, vil det være av betydning hvilke alternative løsninger kjøperen har når det gjelder parkering.” ”…av betydning av kjøper lenge så ut til å ville nøye seg med prisavslag.” ”Det rammer selgeren hardere når hevingskrav først fremsettes etter lang tid” ”Jeg er etter dette blitt stående ved at kjøperen ikke hadde hevningsrett da hevningserklæringen ble fremsatt[…] Jeg finner grunn til å tilføye at uansett har ankende part i denne sak erklært hevning for sent. Den nøytrale reklamasjonsplikt en er utvilsomt oppfylt […]. En hevningserklæring må fremsettes for selgeren ”innen rimelig tid etter at han fikk eller burde fått kjennskap til mangelen” Om meglerens ansvar: ” …må utgangspunkt tas i meglerens strenge profesjonsansvar […] er det likevel et visst spillerom for kritikkverdig adferd hos megleren før det er tale om erstatningsbetingende uaktsomhet. Vurdering av balanseforholdet i avtalen. Hvor hardt vil en heving ramme selgeren i forhold til de ulemper kjøperen har fått som følge av den aktuelle mangelen. Tidsaspektet er også viktig her; HR opplyser at de ikke tar stilling til om heving ville blitt godtatt dersom det hadde blitt fremsatt krav om dette på et tidligere tidspunkt; vi får dermed ikke vite om dette er en alvorlig nok mangel til at den kunne medført heving, det vi vet er bare at kravet er fremsatt så sent at det uansett ikke går igjennom.

25 Konklusjon Kjøper ble erstatningspliktig overfor selger
Megler ble ansett å ha opptrådt i samsvar med god meglerskikk Samlet i erstatning og saksomkostninger ca1,1 mill. Grunnen til at det ble utmålt erstatning var at selger hadde fått en del ekstrautgifter som følge av at kjøper urettmessig hadde hevet avtalen. HR synes å mene at det ville vært grunnlag for prisavslag dersom det hadde vært foreslått, men her krevdes det kun heving, og kjøper tapte således saken. Kravet om heving ble fremsatt for seint. (Dersom kjøper har vært bistått av advokat igjennom hele prosessen her er det nok også et spørsmål hvorvidt det kan være grunnlag for en advokatansvar sak… Advokaten burde forstått at dette kunne bli resultatet og nedlagt en subsidiær påstand om prisavslag…)

26 Kjøperens kunnskap Mangel bare dersom kjøperen ikke kjente til opplysningene før kjøpet Kjl § 20 Fkjl § 16 (3) Avhendingslova § 3-10 Dersom kjøperen kjenner til at det er noe feil ved salgsgjenstanden, men likevel velger å opprettholde kjøpet, så må vedkommende også antas å ha tatt hensyn til det ved inngivelsen av sitt bud, eller ved godkjennelse av avtalen. Ville blitt helt feil om man skulle kunne kreve at feilen ble rettet likevel. Ingen har krav på å bare kjøpe feilfrie varer, men man har krav på å få en vare som er i henhold til det man er blitt forespeilet. Kan altså ikke kjøpe med viten om feil, for så å kreve reparasjon. Første eiendomsmeglersak – Tønsberg tingrett

27 Kjøperens undersøkelsesplikt før avtaleinngåelsen
Kjl§ 2 Kan ikke gjøre gjeldende ting han ville oppdaget ved undersøkelse. Gjelder bare hvor kjøper rent faktisk har undersøkt eller hvor selger oppfordrer til undersøkelse Fkjl Ingen undersøkelsesplikt Avhendingslova § 3-10 (2) Kan ikke gjøre gjeldende ting han ville oppdaget ved undersøkelse. Gjelder bare hvor kjøper rent faktisk har undersøkt eller hvor selger oppfordrer til undersøkelse Også ved forbrukerkjøp er det på det rene at kjøper ikke kan gjøre gjeldende som mangel noe han visste om på avtaletidspunktet, men han har likevel ingen plikt til å prøve å finne mangelen selv, og kan dermed påberope seg mangel senere selv om han ville ha oppdaget dem før kjøpet dersom han faktisk hadde undersøkt.

28 …as is… Kjøperens aktsomhetsplikt større og selgerens aktsomhetsplikt mindre hvor tingen selges ”som den er” Kjl § 19, Fjl § 17, Avhl § 3-9 Likevel mangel dersom Uriktige opplysninger Manglende opplysninger om vesentlige forhold Vesentlig dårligere enn kjøper hadde grunn til å tro Vesentlighetskrav For å få eierskifteforsikring er det normalt et krav om at eiendommen selges som den er. Vil normalt også bli en vurdering av partenes ulike kunnskaper og stilling i forhold til hverandre. Nesten alle privatbilkjøp er …as is…

29 Oppsummering Mangelvurderingen er en konkret, subjektiv vurdering
Samme vare kan ha en mangel i forhold til en person mens den ikke har det i forhold til en annen Formål Opplysningsplikt

30 Forsinkelse Kjl §§ 22-29, Fkjl kap 5, Avhl §§ 4-1 – 4-7

31 Hva er forsinkelse? Kjl § 22 Fkjl § 19 Avhl § 4-1
dersom tingen ikke blir levert eller blir levert for seint og dette ikke skyldes kjøperen eller forhold på hans side Fkjl § 19 dersom tingen ikke blir levert eller blir levert for sent og dette ikke skyldes forbrukeren eller forhold på forbrukerens side Avhl § 4-1 gir ikkje selgaren frå seg skøyte eller bruken av eigedomen til rett tid utan at dette står på kjøparen eller omstende kjøparen har vågnaden for Beskrivelsen av hva som skal til for at det skal foreligge en forsinkelse er nesten identisk i de ulike ”kjøpslovene”, variasjonene går bare på en nødvendig tilpassning til de enkelte målgruppene. Omhandler ikke bare ren forsinkelse, men også full uteblivelse. Hva som regnes som rett tid, vil i alle tilfellene måtte bero på en tolkning av avtalen. Alle lovene er også helt klar på at forsinkelsen ikke må skyldes kjøperen eller forhold på kjøperens side. Det skal altså ikke være mulig for kjøperen å holde selgeren ansvarlig for forsinkelser som er kjøperens egen feil, eller skyldes f.eks at en del av avtalen, som kjøperen var ansvarlig for blir forsinket, eller ikke egner seg til formålet likevel, slik at selgeren må bruke ekstra tid på å tilpasse kjøperens bidrag. F.eks vil kjøperen ved et bilkjøp at bilen først skal sjekkes av et bestemt verksted hvor de har svært lang ventetid. Hvis dette resulterer i at kjøperen ikke kan overta bilen til avtalt tid, så regnes dette ikke som forsinkelse; selv om det fortsatt er selgeren som har risikoen for bilen. Hvis det derimot er avtalt at kjøperen først skal overta huset etter at skadedyrbekjemper har vært der og tatt knekken på stokkmaurene, så er det selgers risiko at dette blir forsinket, dersom ikke kjøper har krevd å få velge firma, og det ville gått fortere med et annet firma, som kjøperen ville ha

32 … for sent… Tolkning av kontrakten Hvor leveringstid ikke er bestemt
Som regel vil leveringstid være regulert Hvor leveringstid ikke er bestemt Kjl § 9 – ”innen rimelig tid” Fkjl § 6 – ”innen rimelig tid” Avhl § 2-3 ”når kjøparen har oppfylt sine skyldnader etter avtala” Eller ”ved tredje månadskifte etter at avtala vart bindande” Hva som er for sent er en ren objektiv vurdering. Så fremt forsinkelsen ikke skyldes kjøperen eller forhold på hans side, så er det likegyldig hva som var årsaken til forsinkelsen. Selv om selger har handlet fullt forsvarlig, og ikke på noen måte kan bebreides for det inntrufne, så er det like fullt en forsinkelse som selger har ansvaret for. I kontrakten kan det også være tatt forbehold om forsinkelse som følge av f.eks treghet i kommunal saksbehandling eller liknende. Dersom slikt forbehold er tatt i kontrakten vil det ikke være forsinkelse dersom det er den forbeholdne grunnen som er årsak til forsinkelsen. NB! Må kreves at forsinkelsen utgjør et kontraktsbrudd. I ”Graversaken” som jeg hadde lagmannsretten i fjor vår var det et sentralt spørsmål hva som regnes som forsinkelse som følge av at det ikke var avtalt noen fast ferdigstillelsesdato I den saken jeg skal i retten med neste uke er det store tvistepunktet om forsinkelsene skyldes forhold på forbrukerens eller entreprenørens hånd. Avgjørelsen vil her kunne få svært stor økonomisk betydning for partene.

33 Fire mulige scenarioer
Varen leveres, men for seint Reaksjonene avhenger av lengden på forsinkelsen Varen uteblir fullstendig F.eks hvor varen er gått tapt eller tollbestemmelser hindrer innførsel Svevende forsinkelse Leveringstiden ute, men foreløpig usikkert om varen vil bli levert eller ikke Forventet kontraktsbrudd (antesipert mislighold) Leveringstiden ikke kommet, men likevel klart at selgeren ikke vil kunne klare å levere F.eks konkurs hos selger eller umulig få tak i de nødvendige råvarene. Fullstendig uteblivelse høres urealistisk i forhold til avhendingslovas område, men det er mulig også der, f.eks dersom eneboligen totalskades i brann etter kontraktsinngåelsen, men før overtakelsen. Særlig aktuelt hvor det som følge av reguleringsbestemmelser ikke vil være mulig å bygge nytt hus på den aktuelle tomta, og det således ikke vil være noen bolig å overta. Ikke et krav om at det skal være noe å bebreide selgeren for at det skal regnes som forsinkelse. Det må bare ikke være noe å bebreide kjøperen. Regnes som forsinkelse også hvor varen er levert i tide, men er så mangelfull at kjøperen nekter å ta imot den. Det som skal leveres i tide er en kontraktsmessig ytelse. Dersom ytelsen overhodet ikke er kontraktsmessig så kan den ikke anses å være levert. Det må imidlertid være kjøperen som har ansvaret for at varen var så mangelfull at han hadde rett til å avvise den, hvis ikke anses forsinkelsen å være voldt av kjøperen selv

34 Konsekvenser Kjl § 22 – Kjøperen kan Fkjl § 19 – Forbrukeren kan
Kreve oppfyllelse Kreve heving Kreve erstatning Holde tilbake kjøpesummen Fkjl § 19 – Forbrukeren kan Holde kjøpesummen tilbake Avhl § 4-1 – Kjøperen kan Kreve oppfylling Heve Kreve skadebot (=erstatning) Samme oppbygging på alle kjøpslovene. Og i utgangspunktet samme misligholdsbeføyelser i alle tre tilfeller, bare i litt forskjellig rekkefølge. I mange tilfeller vil det kunne være aktuelt å benytte flere av misligholdsbeføyelsene på samme sak. Ikke uten videre opp til kjøperen selv å avgjøre hvilke misligholdsbeføyelser som skal benyttes. I tillegg til at det rent objektivt må foreligge en forsinkelse stiller lovene også opp en del tilleggsvilkår som må oppfylles for at de enkelte misligholdsbeføyelser skal kunne benyttes.

35 Kreve oppfyllelse Kjl § 23, Fkjl § 21, Avhl § 4-2
I utgangspunktet kan kjøper velge å fastholde kjøpet og kreve levering Unntak: Umulig eller uforholdsmessig store ulemper eller kostnader for selgeren å levere Kan likevel kreve levering dersom hindringen bortfaller Må kreves innen rimelig tid I svært mange tilfeller vil det være greiere å få varen, selv om den blir noe forsinket, enn å måtte begynne helt på nytt med ny bestilling, som også må ventes på. F.eks bilkjøperen som først får beskjed om at bilen blir levert om fire måneder, og så etter tre og en halv måned får beskjed om at han må vente enda to måneder. Likevel ikke alltid praktisk å kreve oppfyllelse: f.eks bryllupskaken som ikke er der til bryllupsdagen; hjelper lite å få den til mandagen etter… Hvis det er umulig for selgeren å levere, så faller også hans plikt til å levere bort, men han kan likevel bli møtt med andre misligholdsbeføyelser. Skal dreie seg om kvalifisert umulighet, ikke tilstrekkelig at de er vanskelig eller litt dyrt. Ikke noen klar grense NB! Avtaleloven § 36 Leveringskravet kan være gjenstand for tvangsfullbyrdelse

36 Heving Kjl § 25, Fkjl § 23, Avhl § 4-3 Kreves vesentlig mislighold
Unntak: dersom kjøper setter en rimelig tilleggsfrist, og selger heller ikke klarer å levere innen utgangen av denne, kan kontrakten uansett heves Unntak: Tilvirkningskjøp etter fkjl. – kan heves bare hvor forsinkelsen medfører at formålet med kjøpet blir vesentlig forfeilet. Skal ikke være for enkelt å heve en kontrakt. En mindre forsinkelse kan således ikke være grunnlag for å heve en kontrakt og dermed påføre motparten store kostnader/tap. Samtidig er det viktig at det er en åpning for kjøper til å få hevet kjøpet hvor det varer og rekker før levering. Ordningen med tilleggsfrist må anses å være ganske praktisk. Ved dette får man satt en klar frist for når en forsinkelse må anses å være alvorlig nok til at kjøper kan heve og gå videre. (Unntaksregelen for tilvirkningskjøp i forbrukerkjøp kan gi inntrykk av at reglene her er strengere for forbrukere enn for andre. Dette stemmer nok ikke, men grunnen til at det ikke er tatt med i kjøpsloven er at kjøpsloven positivt unntar forbrukerkjøp, slik at dette må behandles etter alminnelige kontraktsrettslige prinsipper. Resultatet vil sannsynligvis likevel bli det samme.)

37 Tilbakeholdsrett Kjl § 42, Fkjl § 20, Avhl § 4-6
Kjøperen kan holde tilbake hele eller deler av kjøpesummen Likevel: kan bare holde tilbake så mye som er nødvendig for å sikre hans rettmessige krav. Kjøperen har ansvaret for at han ikke holder tilbake for mye Kjøperen kan altså bare holde tilbake så mye som skal til for at han skal kunne få dekket sine krav. Dette må likevel i utgangspunktet bare gjelde hvor kjøper krever oppfyllelse. Hvor det er klart at det foreligger en situasjon hvor oppfyllelse er umulig eller hvor det foreligger et vesentlig mislighold som gjør det mulig for kjøper å heve avtalen, så vil man ikke kunne forvente at han betaler noen deler av kjøpesummen. Men dette er det vel egentlig rom for også i disse bestemmelsene; hvor misligholdsbeføyelsen er heving, vil normalt hele kjøpesummen være omfattet av kjøperens krav mot selger I den russebussaken som jeg har nevnt tidligere hevder kjøperne at de holder tilbake kjøpesummen til dekning av de utgiftene de mener å ha som følge av at de mener bussen har store kjøpsrettslige mangler. Selgerne har svart med å ikke sende melding om overtakelse av bilen, slik at de fortsatt står som eiere.

38 Erstatning Kjl § 27, Fkjl § 24, Avhl § 4-5
Kjøperen kan kreve erstatning for tap han lider som følge av forsinkelsen Unntak: kan likevel ikke kreve erstatning dersom selgeren godtgjør at forsinkelsen skyldes hindring utenfor hans kontroll, og som han ikke med rimelighet kunne forventes å ha tatt i betraktning på avtaletidspunktet. Unntak: Begrenset adgang til å kreve erstatning for indirekte tap Kan uansett kreve erstatning hvis forsinkelsen skyldes feil fra selgers side Utgangspunktet er at kjøper kan kreve erstatning for sitt tap, altså slik at han økonomisk blir stående som om forsinkelsen ikke hadde funnet sted, eller hvor misligholdsbeføyelsen blir heving: som om avtalen ikke hadde vært inngått. Det er likevel ikke et hvert tap som kan kreves erstattet. Vi skal senere komme nærmere inn på grensene mellom direkte og indirekte tap. I tillegg har man prinsippet om at selger ikke skal bli erstatningsansvarlig for forsinkelser som er helt utenfor hans kontroll. Strengt krav. Må nærmest dreie seg om force majeur tilfeller (act of God) Skal komme grundig tilbake til erstatning og erstatningsutmåling senere.

39 Mangel Kjl §§ 30 – 40, Fkjl kap 6, Avhl §§ 4-8 – 4-19

40 Mangel? Avtalt vare er ikke levert i henhold til kontrakt Forsinkelse
Feil leveranse Varen har skader Varen har skjulte mangler Varen har farlige egenskaper NB! Mangel i kontraktsrettslig forstand er et juridisk uttrykk som ikke alltid samsvarer med alminnelig dagligtale

41 Krav som følge av mangel
Hvilke følger skal kontraktsavviket få? Kjl § 30 – Kjøperen kan kreve Retting Omlevering Prisavslag Heving Erstatning Holde kjøpesummen tilbake Fkjl § 26 - Forbrukeren kan Velge mellom retting og omlevering Kreve prisavslag Kreve heving Kreve erstatning Avhl § - Kjøperen kan Kreve retting Heve kjøpet Holde tilbake kjøpesummen Som for forsinkelse er det også her gjort unntak for mangel som skyldes kjøperen eller forhold på kjøperens side Det er i utgangspunktet de samme misligholdsbeføyelsene i alle tre lovene, men de vil få litt forsjellig utslag

42 Reklamasjon innen rimelig tid
For at mangelskravene i det hele tatt skal komme til anvendelse så er det en forutsetning at kjøper reklamerer overfor selger. Reklamasjon vil enkelt fortalt si at man sier fra til selger om at varen er beheftet med en mangel, som man vil kunne komme til å kreve kompensasjon for. Det er ingen formkrav til en slik reklamasjon, men det sier seg selv at det rent bevismessig vil være en fordel om reklamasjonen gjøres skriftlig.

43 Reklamasjon Kjl § 32, Fkjl § 27, Avhl § 4-19
Kjøperen taper sitt mangelskrav om han ikke gir selgeren melding om dette innen rimelig tid etter at han har oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen  relativ reklamasjonsfrist Ingen klar angivelse av hva som er rimelig tid Etter Fkjl kan det aldri være mindre enn to måneder I tillegg stiller de enkelte lover opp en absolutt reklamasjonsfrist Viktig å huske på reglene om risikoovergang. Det er fortsatt utelukkende de feilene som lå latent ved risikoovergangen som det kan reklameres over. Feil og mangler som har oppstått siden er kjøpers ansvar. Det er også kjøper som i utgangspunktet har bevisbyrden for at den aktuelle feilen var der på overdragelsestidspunktet

44 Absolutt Reklamasjonsfrist
Kjøpsloven § 32 – to år Alle feil som viser seg mer enn to år etter overdragelsen er kjøpers ansvar Gjelder selv om feilen var der ved overdragelsen Unntak hvor det er gitt lengre garanti Unntak hvor selger har opptrådt uredelig (§33) Dette er de regler som gjelder mellom næringsdrivende, mellom privatpersoner og mellom privatperson som selger og næringsdrivende som kjøper. Ikke tilstrekkelig at feilen viser seg innen to år, det må også reklameres innen to år. Dette er en absolutt frist; hjelper ikke at man reklamerer innen rimelig tid etter at man har oppdaget en mangel dersom reklamasjonen likevel kommer etter den absolutte reklamasjonsfristen. Hvor man har solgt noe privat trenger man altså aldri å være nervøs for å få krav fra kjøper etter at det har gått to år, med mindre man har opptrådt uredelig; da er det i utgangspunktet ingen grense for reklamasjonen. Det skal likevel mye til før man anser selger for å ha vært så uredelig at reklamasjonsfristen vil bortfalle totalt. Det må også være et krav at det er årsakssammenheng mellom uredeligheten og den mangelen man siden reklamerer over.

45 Avhendingslova § 4-19 – fem år
Alle feil som viser seg mer enn fem år etter overtakelsen av eiendommen er kjøpers ansvar Gjelder selv om feilen var der ved overdragelsen Unntak hvor det er gitt lengre garanti Unntak hvor selger har opptrådt uredelig Retten kan også tapes etter foreldelseslovens regler Også her et krav ikke bare om oppdagelse, men også om varsling. Når jeg jobbet med eierskifteforsikringer i If hadde vi en haug av saker hvor huseier reklamerte på ett eller annet fire og trekvart år etter overtakelsen Skal imidlertid ganske mye til for at en skal bli hørt med at en feil som har vært der fra overtakelsen ikke viste seg før det var gått nesten fem år. Kjøper har bevisbyrden for at feilen faktisk var der ved avtaleinngåelsen Foreldelsesloven gir en foreldelsesfrist på tre år for pengekrav, det er sannsynligvis denne bestemmelsen det vises til. Hvor kjøper f.eks mener han har betalt noe han ikke skulle betalt, så vil kravet på tilbakebetaling kunne foreldes etter tre år

46 Forbrukerkjøpsloven § 27 – to – fem år
Utgangspunktet er at alle feil som ikke har vist seg innen to år er kjøperens ansvar Unntaksregel hvor ”tingen eller deler av den ved vanlig bruk er ment å skulle vare vesentlig lengre” – der er fristen fem år Gjelder selv om feilen var der ved overdragelsen Unntak hvor det er gitt lengre garanti Unntak hvor varen er beheftet med tredjemannspant Unntak hvor selger har opptrådt uredelig Retten kan også tapes etter foreldelseslovens regler Forbrukerkjøpsloven har altså i utgangspunktet samme system som kjøpsloven, men med et mye brukt unntak hvor varen er ment å skulle vare vesentlig lenger enn to år. Vanskelig å vurdere hvor grensen går når man har en vare som opplagt er ment å skulle vare minst to år, men helt klart ikke kan forventes å vare i fem år. Det er helt klart at reklamasjonsfristen under ingen omstendighet kan vare ut over den tiden varen er ment å skulle vare. En ting som er ment å skulle vare i fire år må således sies å være ment å skulle vare vesentlig lenger enn to år, men man kan likevel ikke reklamere på denne varen etter fire og ett halvt år. Helt nødvendig å avgjøre hvor lenge varen er ment å skulle vare. Viktig å merke seg at reklamasjonsreglene for forbrukerkjøp også gjelder hvor forbrukeren kjøper en ting brukt av forhandler, f.eks en brukt bil. Selv om en ny bil må sies å være ment å skulle vare vesentlig lenger enn to år, så er det ikke sikkert at verken bilen i seg selv eller deler av den er ment å skulle vare så lenge dersom den kjøpes brukt. Det må da tas en konkret vurdering hvor det særlig må ses på hvilke forventninger kjøper hadde rett til å ha på bakgrunn av kontrakten, sett i sammenheng med bilens alder, kilometerstand etc.

47 Bevisbyrde I utgangspunktet kjøper som har bevisbyrden for at mangelen var der allerede ved risikoovergangen Unntak: fkjl § 18 (2) Hvis mangel viser seg inne de seks første månedene er det opp til selger å bevise at varen ikke var mangelfull ved overdragelsen Utgangspunktet er altså at det er den som fremmer et krav som også har bevisbyrden for at kravet er reellt.

48 Mobiltelefondommen Rt 2007 s 1274
Dolven reklamerer på en mobiltelefon to år og tre måneder etter kjøpet Funksjonssvikt ved tastaturet Ubestridt at det dreide seg om en mangel som forelå ved salgstidspunktet Ubestridt at mangelen var vesentlig nok til å gi grunnlag for heving  Utelukkende et spørsmål om reklamasjonsfristen I de fleste tilfeller hvor man klager på mobiltelefonen får man gjerne beskjed om at det er en fuktskade eller liknende, og så har man ikke så mye å stille opp med, men her var det ubestridt at det dreide seg om en mangel, spørsmålet var bare hvilke konsekvenser dette skulle få. En ren sak, som var godt egnet til å kjøre som prinsippsak.

49 Problemstillinger To eller fem års reklamasjonsfrist?
Ubestridt at den relative reklamasjonsfristen er overholdt Hvor lenge er en mobiltelefon ment å vare ved normal bruk? Hvor mye lenger enn to år skal tingen være ment å vare før reklamasjonsfristen utvides til fem år? Hvilke faktorer er det relevant å legge vekt på ved vurderingen?

50 Høyesteretts vurdering
(29)”Lovens ordlyd gir ingen klar løsning på om utgangspunktet skal tas i den faktiske utskiftingstakt eller i den tekniske levetid. Derimot inneholder forarbeidene uttalelser av betydning. Av Ot.prp.nr44 ( ) side 181 fremgår at avgjørelsen av hvor lenge salgsgjenstanden er ”ment å vare”, i prinsippet må bero på en vurdering som ligger nær opp til de krav til varens egenskaper som følger av forbrukerkjøpsloven §15 annet ledd bokstav b. Etter denne bestemmelsen skal tingen svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente med hensyn til dens holdbarhet. Dette er i utgangspunktet en objektiv vurdering som ikke kan bero på den enkelte kjøpers subjektive oppfatning” (30) ”Når det gjelder det nærmere innhold av uttrykket, uttaler departementet, side 182: ”Departementet vil understreke at det med varighet menes hvor lenge tingen kan fungere tilfredsstillende, i hovedsak på den samme måten som tidligere. At tingen blir utidsmessig på grunn av den teknologiske utviklingen er som utgangspunkt uten betydning. At tingens yteevne reduseres over tid eller at kravene til vedlikehold øker, er heller ikke tilstrekkelig til å si at tingen ikke er ment å vare så lenge” Det som gjør spørsmålet om reklamasjonsfristen for mobiltelefoner spesielt interessant er at dette er en vare som de færreste bruker mer enn to år likevel, eller i allfall ikke så mye mer enn to år at det kan anses å være vesentlig lenger. Spørsmålet blir da om det skal tas hensyn til dette ved vurderingen, eller om man utelukkende skal se på den tekniske kvaliteten

51 (31)”Slik jeg leser forarbeidene, må utgangspunktet tas i forbrukerens forventning om varens tekniske holdbarhet ved normal bruk av tingen. Det må som hovedregel ses bort fra utskiftninger som skyldes svingninger i moten, nye tekniske funksjoner osv. Dette innebærer at den faktiske utskiftningstakten ikke kan være retningsgivende for hvor lenge en mobiltelefon er ”ment å vare”” (32)”Spørsmålet er så hvilken forventning forbrukeren er berettiget til å ha med hensyn til mobiltelefonens normale tekniske levetid.” (36)”Jeg er etter dette kommet til at normal levetid for mobiltelefoner er tre til fire år, slik bransjen selv opplyser i Mobilvettreglene. Jeg legger i denne forbindelse vekt på at dette er den informasjon kunden får ved kjøpet, og som derfor i betydelig grad må antas å påvirke forbrukerens forventning om produktets holdbarhet.” I og med at dette er en så vidt ny lov er det naturlig at Høyesterett stadig kommer inn på tolkningen av lovens forarbeider. Forarbeidene gir anvisning på hvordan lovgiver har ment at loven skulle forstås. Etter hvert som loven blir eldre, og det danner seg mer rettspraksis rundt loven, får forarbeidene mindre og mindre vekt.

52 (37)”Jeg tar så for meg det andre hovedspørsmålet som saken reiser, nemlig om den tid en mobiltelefon er ment å vare, må betraktes som ”vesentlig lengre” enn to år.” (38)”Om hva som menes med lovens uttrykk, uttaler departementet i proposisjonen på side 182: ”Det er et vilkår at tingen er ment å vare vesentlig lenger enn to år. Etter departementets oppfatning er det ikke hensiktsmessig med en skarp tidsangivelse. En kan likevel ta som utgangspunkt at for en vare eller deler som er ment å vare om lag fire år, vil fem års fristen gjelde.”” (41)”En feil som oppstår etter utløpet av varens normale holdbarhetstid, vil vanligvis ikke utgjøre en mangel ved varen, selv om reklamasjonsfristen på dette tidspunkt ikke skulle være utløpt.” (44)” Jeg er kommet til at en varighet på tre til fire år tilfredsstiller lovens krav om en varighet ”vesentlig lengre” enn to år.” Neste spm blir om dette må anses å være vesentlig lengre enn to år; da reklamasjonsretten ellers vil være bare to år. Forarb: varighet om lag fire år er vesentlig lengre enn to år HR: tre til fire år = vesentlig lengre enn to år Konklusjon: Reklamasjonen var rettidig, og saken blir følgelig å vurdere under lovens misligholdsbeføyelser