Minoritetshelse-aktivitet-arbeid

Presentasjon om: "Minoritetshelse-aktivitet-arbeid"— Utskrift av presentasjonen:

1 Minoritetshelse-aktivitet-arbeid
Minoritetshelse-aktivitet-arbeid. Faktorer av betydning i møte med innvandrere, Sverre Varvin, Dr. Philos Psykoanalytiker, Psykiater Forsker Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress

2 Immigrasjon – eksil Immigrasjon og eksil: hjemmets og kroppens psykologi Huset er rammen om det hjemlige Hjemmet representerer vår sjelelige og kroppslige historie Det som forener flyktninger/immigranter er tapet av det hjemlige og nødvendigheten av å skape et hjem i det fremmede

3 Traumatisering - Smerte
Ekstrem traumatisering: - kroppen som container for psykisk smerte - psyken som arena for kroppslig smerte Krenkelsen Kroppens grenser Kroppens funksjon for selvfølelsen Kroppen og arbeidet

4 Flyktningers mentale helse; survey
6743 adult refugees from seven countries 9% (8-10%) PTSD 5% (4-6%) major depression High comorbidity Refugees resettled in western countries 10 times more likely to have PTSD than age matched general population (Lancet)

5 Befolkningundersøkelse 462 flyktninger
De fleste hadde opplevd livstruende situasjoner og atskillelser fra nær familie 41 prosent hadde vært vitne til tortur 15 prosent hadde vært utsatt for tortur (Lie 2003)

6 Psykisk helse i mottak 46,2 % posttraumatisk stresslidelse
33,8 % depresjon 29,2 % somatoform lidelse 26,2 % angst 1,5 % psykose (Jakobsen, Sveaass, Johansen, Skogøy, 2007)

7

8 I følge HUBRO-undersøkelsen sier menn med
innvandrerbakgrunn at det er verst å bli diskriminert på arbeidsmarkedet, mens kvinner sier at det er verst å bli diskriminert på boligmarkedet (Thapa & Hauff 2005)

9 Hva beskytter mot angst og depresjon
god nok økonomi arbeid/aktivitet nære familierelasjoner (Lie, Sveaass og Eilertsen, 2000) Lite sosial støtte, konflikter i det sosiale nettverk, opplevelse av maktesløshet i forhold til egen livssituasjon, manglende sosial integrasjon og opplevelse av diskriminering er viktige årsaksfaktorer når det gjelder økt forekomst av psykiske helseproblemer blant ikke-vestlige innvandrere. (Varvin, Sverre, Odd Steffen Dalgard & Nora Sveaass (2009). Psykisk helse. I Migrasjon og helse – utfordringer og utviklingstrekk. Sosial og Helsedirektoratet)

10 Traumatiseringens faser
Nederlandske jødiske barn hjemvendt fra leire og skjul etter krigen: 1. Forfølgelsen 2. Konsentrasjonsleir/skjul 3. Tilbakekomst Fase 3 var mest bestemmende for psykisk helse ca 25 år senere (Keilson og Sarpathie, 1979)

11 Flukt river opp Bånd til nære blir revet over
Familien/gruppen blir desstabilisert Forankring i tradisjon og kultur svekkes

12 Det kulturelle svøp. Det er det som omgir oss av modaliteter av lyd, lukt, rytme, smak og farger Historier, fortellinger Musikk etc

13 ” Mye av den eksilertes liv dreier seg om å skape en ny verden en kan ha herredømme over, for å kompensere for forvirrende tap” (Said, 2000)

14 EKSIL OG HJEM 1. Nære relasjoner: gode objekter
2. Familie og identitet 3. De nære relasjoners kultur: fortellingene om en selv og familien

15 HJEM Hjemlengsel Nostalgi – nostaligisk disorientering

16 identitet The dillemma of human identity:
Det stabile vs det foranderlige Anhengig av gjensvar; stadig dissonans

17 “Språket er det hus vi lever i”,
Wittgenstein.

18 Den tredje individuasjon
Fra kjærlighet og hat til ambivalens. Nærhet og avstand. a. etnosentrisk tilbaketrekking b. Kontrafobisk assimilering Hvis bare – ”en dag, …. så”

19 Diskriminering - rasisme
Strukturell Hverdagsrasisme Internalisert

20 Forhold til egen kultur Positivt Negativt Integrasjon Multikulturalisme Assimilasjon Melting pot Isolasjon/tradisjonell Segregering/ parallellsamfunn Marginalisering Ekskludering Forhold til ny kultur

21 Tap og traume Traumatisering er en overveldende angst der det sentrale er frykten for objekttap Tap kan være traumatisk Traumatisering innebærer tap Sorgarbeid er en viktig del av helingsprosessen (sorg over nære, sorg over tapte muligheter)

22 Hindringer for sorgprosesser
Offerets svekkelse Skam, ydmykelse og krenkelser Regressive gruppe prosesser Samfunnets og omgivelsenes ignorering

23 Ritualer og kulturelle praksiser
Tid og rom for å gå gjennom sorgprosessen Dele med andre: støtte men også mulighet for at kollektivet kan arbeide på ny med gamle tap

24 K komplisert sorg Fengslet som gravid, mishandlet
Mistet barn som følge av mishandlingen Forstenet, utsatt sorg, kroppslige smerter (også følge av mishandling: slag mot hode, nakke etc) Sorgarbeid i terapi

25 R Utsatt sorg Folkemord i Guatemala Mistet mann og yngste barn
Skyldfølelse Depresjon, somatisering Erstatningsrituale

26 Resilience Evne til å klare seg uten sammenbrudd av psykologiske funksjoner og evner tross vanskelige eller traumatiserende livsforhold Evne til å bruke resurser i omgivelsene, spesielt relasjoner til andre

27 Resilience Tro på at man kan påvirke ens omgivelser
Evne til forholde seg til egne tanker og følelser Evne til å etablere forhold til andre preget av omsorg

28 Evne til selvtrøst Mentalisering: Forstå seg selv og andre = evne til å stille spørsmålet: hvorfor har jeg/andre det slik, nå?

29 Internal representations of external human interpersonal relationships serve an important intrapsychic role as "biological regulators" that control physiological processes (Hofer)"

30 Hva skjer ved traumatisering?
Posttraumatisk fase Noe forferdelig skjer Det er ingen hjelp Det er ingen som bryr seg hjelpeløshet Noe forferdelig kommer til å skje Ingen vil hjelpe Ingen vil bry seg indre ensomhet

31 Posttraumatisk tid Traumatisering forstyrrer tidsopplevelsen i to dimensjoner: a. lineær tid: Organisere erfaring i narrative tid: fortid, nåtid framtid b. Sirkulær tid: Rytmer, gjentagelse, forutsigbarhet Den traumatiserte plages av fortiden men frykter framtiden

32 En utrygg verden Erindring, tenkning og persepsjon organisert omkring det som kan være farlig Svekket mentaliseringsevne (evne til å forstå egne og andres mentale tilstander)

33 Tidlig traumatisering – senere traumatisering
”Jeg var kjemperedd for far som pleide å slå min mor, mine brødre og søstre og meg. Når politiet tok meg trengte de bare å rasle med nøklene for å få den samme frykten opp i meg”

34 Konsekvenser av mangel på ivaretakelse etter traumatisering
Indre verden Relasjoner Arbeid/læring Glede Begrenset Vanskelige Begrenset pga kognitive problemer og manglende energi Sjelden

35 Traumatiserende overgrep og svikt kan forårsake
Indre utrygghet: ingen å stole på Svikt i jeg-funksjoner: integrerende evne, persepsjon, hukommelse Svikt i evne til regulering av følelser

36 Etter traumatisering Indre støttende/trøstende relasjoner fungerer dårlig - relasjon til andre blir forstyrret Relasjon til andre preget av mistillit Forsvar, spesielt dissosiasjon, kan fragmentere opplevelse og erfaring Dette kan føre til etablering av traumerelaterte og/eller kompensatoriske indre scenarioer som bestemmer opplevelse og atferd

37 Traumatisering en skade i selvet og i relasjonen til andre
Å bli behandlet inhumant innebærer: a. En erfaring av å være utenfor b. En erfaring av å være ingenting verdt c. En erfaring av å kunne bli brukt d. En erfaring av å kunne bli ødelagt og kastet

38 Hvordan huskes traumatisering
Traumatisering er en kroppslig/sanselig erfaring og huskes gjennom kroppslige og sanselige fenomener: traumatisering sitter i kroppen, kroppen husker Språket perverteres De sentrale aspekter registreres i den nonverbale (procedurale) hukommelse

39 Hvordan ”huskes traumer”
Autobiografisk hukommelse Implisitt hukommelse/kroppslig hukommelse

40 Elenas arbeide Finne navn for smertene og de vanskelig følelsene.
”Finne tiden”, dvs, finne ut at fortid var fortid og at det etterpå er en framtid der ting kan være annerledes Gjenetablere en personlig historie som før var delvis fragmentert, delvis fraværende Gjøre et arbeid med sin identitet som eksilert, hjemmearbeidende hustru Sørge over det tapte og over de som hadde dødd.

41 Elena faser i terapien Lettelse, første forsøk på å fortelle, sette ord på: idealisering av terapeut Skuffelse over terapeut: avvisning, devaluering, utagering Differensiering av følelser, se sammenhenger, gjennomarbeiding

42 Dimensjoner Dissosiasjon Affekter - følelser
Overføring - motoverføring Det terapeutiske felt Emosjonelle transaksjoner

43 evnen til å oppleve følelser
evnen til å se og tenke over at man føler evnen til å relatere følelser til minner, søke betydninger: reflekterende evne som innebærer et hukommelsesarbeid. (narrative funksjonen eller the working memory)

44 Et terapeutisk forløp Positive følelser skuffelse negativ aktualisering gjennomarbeiding Noen vil lytte terapeutisk reaksjon Enactment stabilisering

45 Kultur og individ Kroppen og andre Individ og gruppe Direkte påvirkning Indirekte påvirkning

46 Det terapeutiske møtet
Tradisjoner: Intim relasjon Gruppe/familie Kulturell forståelse av nærhet, sykdom med mer. Pasient Terapeut Overgangs område

47 Living Morten Søndergaard
Vi Liv Living I live Vi er i live Vi går live Vi lever Vi er i livet Som i et hus Vi er i huset Vi lever i huset Vi elsker i huset Vi sover i huset Vi efterlader vores ting i huset Vi lever og forlader huset Vi lever Vi vil gerne at huset består Vi vil være Ligesom husene Vi vil ind i vores tilværelser