FORSØK MED EN ELLER TO KARAKTER

Presentasjon om: "FORSØK MED EN ELLER TO KARAKTER"— Utskrift av presentasjonen:

1 FORSØK MED EN ELLER TO KARAKTER
Trondheim desember 2013 VURDERINGSORDNINGA I NORSK FORSØK MED EN ELLER TO KARAKTER Ingrid Metliaas

2 NETTVERK? Asker vgs. To karakterer Akershus
Bjertnes vgs. Én karakter Akershus Bodin vgs Nordland Charlottenlund vgs. Én karakter Sør-Trøndelag Elverum vgs. To karakterer Hedmark Fana gymnas Én karakter Hordaland Firda vgs. Én og to karakterer Sogn og Fjordane Kongsbakken vgs. Én karakter Troms Oslo Handelsgymnasium To karakterer Oslo Romsdal vgs. To karakterer Møre og Romsdal Røros vgs. Én karakter Sør-Trøndelag Stabekk vgs. Én karakter Akershus Trondheim katedralskole Sør-Trøndelag Ullern vgs. Én karakter Oslo Valdres vgs. To karakterer Oppland Verdal vgs. Én karakter Nord-Trøndelag

3 DELE ERFARINGER OG GODE IDÉER:

4 Oppdragsbrev 42-10: «…læreplanen i norsk gjennomgås for hele opplæringsløpet for at den skal fremstå med et tydeligere språkopplæringsperspektiv.» «…med særlig fokus på at opplæringen skal legge til rette for at alle elever kan utvikle sine grunnleggende språkferdigheter – å lese og uttrykke seg muntlig og skriftlig – grundig og systematisk gjennom hele opplæringsløpet.»

5 FORUM FOR NORSKFAGET 1.3.1 Ein karakter (hovudmål, sidemål, munnleg)
Klipp fra delrapport:  1.3.1 Ein karakter (hovudmål, sidemål, munnleg) LK06 innførte ny struktur i læreplanen, men vidareførte ordninga med to skriftlege karakterar og ein munnleg. Status i 2010/2011 er derfor ein læreplan med ulik struktur i forhold til R94, men likevel i hovudsak same vurderingsordningane som i R94. Ein revisjon av læreplanen bør ha som mål å få vurderingsordningar som i større grad samsvarer med kompetansemåla og strukturen i læreplanen. Eit norskfag med ein karakter etter kvart (hovud)trinn vil ha fordelar både sett i lys av fag, didaktikk og vurdering. Utfordringane med ein felleskarakter er at delar av faget (munnleg? sidemålet?) kan bli skubba til sides, gøymt og gløymt.

6 1.3.3 Argument for å ta munnlegkarakteren inn i ein felleskarakter
• Dei fleste munnlege tekstene elevane produserer er i praksis fleirmediale (støtteark, powerpoint og liknande). Ein felleskarakter løyser problemet med kvar lærar og elev skal "plassera" vurderinga av samansette tekstar. • Dei tradisjonelle ”skriftleg-munnlege” prøvene ville få ein annan funksjon enn reine kunnskapsprøver. Vurderinga ville i ei revidert vurderingsordning kunna omfatta både fagkompetanse og formidlingskompetanse.

7 2.3 Vidaregåande opplæring
Ein felleskarakter i hovudmål og sidemål. Vilkår: Dersom norskfaget skal gå frå den gamle ordninga med tre karakterar til ein felleskarakter, må sidemålseksamen etter studieførebuande Vg2 bli obligatorisk. Forumet vurderer det slik at dersom sidemålet blir borte frå den formelle dokumentasjonen på gjennomgått opplæring, vil det lett kunna forsvinna frå opplæringa. Sidemålseksamen etter studieførebuande Vg2 kunne i så fall vera ei prøve i utvalde kompetansemål frå Vg1 og Vg2 (både skrivemål og kunnskapsmål)

8 Fra høringsbrevet: Felles grunngiving for å foreslå færre standpunktkarakterar (alternativ 2 og 3) «Derimot har skriveopplæringa i hovudmål og sidemål så mange felles kompetansemål at dei etter vår vurdering bør kunne reknast som to sider av den same felles skrivekompetansen. Vi meiner at vi ikkje bør vekte hovudmål og sidemål innanfor ein felles karakter, fordi ei prosentvis vekting i praksis vil vere det same som å ha to skilde karakterar. Det er den samla kompetansen i norsk skriftleg som skal vurderast.»

9 Utdanningsdirektoratets anbefalinger til endringer i læreplaner for gjennomgående fag – oppdrag 42-10 2. Kort om høringen Høringen ble gjennomført i perioden 5. desember 2012 til 5. mars Vi mottok til sammen nesten 900 høringsuttalelser fra ulike instanser, fordelt på grunnskoler, videregående skoler, kommuner, fylkeskommuner, direktorater, departementer, universiteter, høgskoler, nasjonale sentre, diverse interesseorganisasjoner og privatpersoner. Høringsuttalelsene åpner for å kombinere elementer fra de tre hovedmodellene som er sendt på høring for å ivareta flere hensyn. Direktoratet foreslår to standpunktkarakterer etter 10. årstrinn, en i skriftlig og en i muntlig. Direktoratet foreslår videre én felles standpunktkarakter i norsk for Vg2 yrkesfag, en standpunktkarakter i norsk skriftlig etter Vg2 på studieforberedende programområder, og standpunktkarakterer i norsk skriftlig og muntlig for Vg3 på studieforberedende programområder. Vi foreslår også å videreføre gjeldende eksamensordning etter ungdomstrinnet og å innføre en obligatorisk eksamen i norsk skriftlig på sidemål etter Vg2. Direktoratets konklusjon etter at de tre forskjellige alternativene ble sendt ut på høring. Et overveldende flertall stemte for dette forslaget – og som vi vet ble et totalt oversett da revidert læreplan kom den 20.juni. Samme dag gikk Elisabeth Aspaker ut (Dagsrevyen) og saa ar Høyre vilel fjerne sidemålseksamen hvis de kom i regjering, og de ville ha en ny norskplan høsten 2014.

10 FORSØK MED EN ELLER TO KARAKTERER:
Innholdet i forsøket Forsøket dreier seg om å endre karaktersystemet i norskfaget de første to årene. Det er ingen endringer i hva elevene skal lære. Elevene skal ha tre standpunktkarakterer på vitnemålet etter Vg3 som uttrykk for den fagkompetansen de har oppnådd etter de tre årene. Dette er elevens sluttvurdering, som ikke er påvirket av forsøket. Med tre karakterer i underveisvurderingen arbeider man hele tiden parallelt med norsk hovedmål, norsk sidemål og muntlig. Forsøket åpner for større lokal frihet til å organisere arbeidet med læreplanen slik skolen finner det formålstjenlig. Elevene får opplæring i alle kompetansemålene, men det kan variere i løpet av skoleåret hva som blir mest vektlagt.

11 KRAV TIL SKOLENE De skolene som har valgt å delta i forsøket, skal lage en plan som viser hvordan forsøket kan bidra til bedre norskopplæring for elevene. Forsøket skal evalueres av Utdanningsdirektoratet. Evalueringen vil blant annet ta sikte på å avdekke hvordan skolene har brukt forsøket til å endre praksis i norskfaget, og hvilke grunner de har hatt for disse endringene

12 NY REGJERING om skole: Sette ned et utvalg som skal vurdere norskfaget med sikte på å styrke faget som språkfag, gjøre sidemålsundervisningen mer engasjerende for elevene og forbedre karaktersettingen. om kultur: Støtte opp under begge målformene som hovedmål. Erstatte dagens rett til å få svar på egen målform med en rett for ansatte i staten og språknøytrale kommuner til å bruke sin egen målform.

13 «Ei hovudoppgåve for skulen er å gje elevane eit solid kunnskapsgrunnlag i faga og å gjere dei i stand til å støype kunnskapane i ei tenleg form.» (Visjonstekst Firda-Verdal)

14 Færre karakterer – større handlingsrom for å styrkes språkopplæringsperspektivet i norskfaget?