Strukturrasjonalisering – medisin eller gift for landbruket?

Presentasjon om: "Strukturrasjonalisering – medisin eller gift for landbruket?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Strukturrasjonalisering – medisin eller gift for landbruket?

2 Norsk landbruk Gardsbruk 72 435 46 384 -26 051 -36 % Mjølk (mill. lt)
1995 2008 Endring % Gardsbruk 72 435 46 384 -36 % Mjølk (mill. lt) 1 712 1 527 -186 -11 % Svin (tonn) 94 988 27 342 29 % Storfe (tonn) 83 993 86 097 2 104 3 % Fjørfe (tonn) 29 099 83 983 54 884 189 % Sau (tonn) 24 767 23 638 -1 129 -5 % Total kjøttproduksjon 83 201 36 % Kilde: Resultatkontrollen

3 Hvor er gardsbrukene lagt ned?
1995: : (- 36%) – (- 42 %) – 7 271(- 43 %) – (- 34 %) Jæren, Oslofjord, Trondheimsfjorden (- 31%) – (- 35%) Kilde: SLF

4 Antall mjølkekyr Kilde: SLF 4

5 Antall storfe Justert for Ølen kommune Kilde: SLF 5

6 Antall sauer Kilde: SLF 6

7 Hvordan lager vi maten? Kilde: Totalkalkylen

8 Ressursbruk Kilde: SSB

9 Kjernen i norsk landbrukspolitikk
Kraftfôr: Import Kraftfôr: Norsk produksjon Kan ikke økes! Kan økes mye! Kan økes mye! Kan økes noe! Gras: Innmark/grovfôr Gras: Utmarksbeite

10 Økonomi Kilde: SSB, Totalkalkylen

11 Overføringer og inntekt
* Beregning Kilde: LMD og Totalkalkylen

12 Pris til bonden Kilde: Totalkalkylen

13 Kommer det an på størrelsen?
339 mjølkebruk Kilde: Driftsgranskingene 2008

14 Timeinntekt, størrelse og tilskudd
Justert: Max 500% tilskudd, min -200kr/t Kilde: Driftsgranskingene 2008

15 Timeinntekt, størrelse og tilskudd
Justert: Max 500% tilskudd, min -200kr/t Kilde: Driftsgranskingene 2008

16 Strukturrasjonalisering - medisin eller gift?
Løpende kr-verdi Kilde: Totalkalkylen

17 Strukturrasjonalisering – bra for hvem?
Kilde: Totalkalkylen

18 Strukturrasjonalisering – bra for noen
Kilde: Totalkalkylen, SSB

19 Suksesshistorien om norsk landbruk
Kilde: Totalkalkylen, SSB,SLF

20 Gjengroing og fallende inntekt
Norske bønders arbeidskraft Jordbruksareal i Norge Beitebasert matproduksjon Kapital (økt gjeld, kostnader, større bruksenheter og importert kraftfôr) Billig utenlandsk arbeidskraft Kraftfôrbasert matproduksjon Jordbruksareal i utlandet Inntekt:↓ Norske ressurser: ↓

21 Hvorfor har det blitt sånn?
”Forskjellen mellom Ap og Sp sin landbrukspolitikk, er om Vestlandslandbruket er avvikla om 10 eller 12 år

22 Investeringspolitikken
* eks. samdrifter og hagebruk Kilde: SSB

23 Mjølkekyr Kilde: SSB

24 Tilskuddspolitikken Kilde: Håndbok for driftsplanlegging
Tilskudd med strukturprofil: husdyrtilskudd, areal og kulturlandskapstilskudd, driftstilskudd, avløsertilskudd Kilde: Håndbok for driftsplanlegging

25 Gulrot eller ond sirkel?
Mer penger Økte ”investeringer” Færre bønder Økt produksjon

26 Så hva vil vi med jordbruket?
”om målet med landbruket er å produsere mest mulig billig mat, så er politikken ekstremt vellykket Riksrevisor Jørgen Kosmo ”måloppfyllelsen av landbrukspolitikken har vært meget god.  Faktisk har vi truffet med innertier for både sysselsetting og effektivitetsutvikling Tidl. Dep.råd Per Harald Grue ”så lenge norske bønder er villig til å produsere mer mat enn vi trenger for under halvparten av det vi andre krever i lønn, så er det ingen behov for å endre dagens landbrukspolitikk NILF-direktør Ivar Pettersen ”å opprettholde antall bruk er uoppnåelig. Bygdesosiolog Reidar Almås

27 Fortsette i samme spor? = Marked Produksjon RESSURSGRUNNLAG Marked
Areal Marked Produksjon Arbeidskraft = Kapital RESSURSGRUNNLAG Marked Areal Arbeidskraft Kapital 1) Dagens politikk Norge Reduseres Reduseres Økes 2) Frihandel Verden Reduseres Reduseres Reduseres 3) ”Ny politikk” Norge Økes Økes Reduseres