Sosial ferdighetstrening

Presentasjon om: "Sosial ferdighetstrening"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sosial ferdighetstrening
Handlingskomponenten Lærer deltakerne hva de bør gjøre! Sosial ferdighetstrening

2 Mål Styrke sosial kompetanse Erstatte aggressiv atferd med
sosialt akseptabel atferd

3 Definisjon sosial kompetanse
En person fremviser sosial kompetanse når han/hun i gitte sosiale situasjoner, med stor sannsynlighet, oppnår egne mål på måter som også ivaretar samhandlingspartnernes grunnleggende rettigheter, tilfredsstiller eksplisitte kulturbestemte regler og implisitte normer for oppførsel som (Gundersen & moynahan 2003) Filmlink; manglende sosial kompetanse Husk å få med poeng om at det går an å mangle kompetanse ved å tenke ”for mye på seg selv også”

4 Hensikt med treningen? Nye ferdigheter trenes og repeteres gjennom
ulike rollespill og senere i naturlige omgivelser. Med dette utvikles nye ferdigheter som gir deltakeren flere handlingsalternativer. Å kunne velge rett atferd i ulike sosiale situasjoner er barnets/ ungdommens ansvar.

5 Trening av sosiale ferdigheter
Framgangsmåten for innlæring av sosiale ferdigheter kan sammenliknes med introduksjon av en ny ferdighet i for eksempel fotball: 1. Trener introduserer / forklarer 2. Trener demonstrerer 3. Deltakerne øver 4. Deltakeren får positiv tilbakemelding på atferd som gradvis blir mer og mer perfekt

6 3 viktige forutsetninger for sosial kompetanse (Argyle -67)
Sosial oppfattelse Evne til å oppfatte og tolke verbale og nonverbale sosiale signaler Har redusert evne til å velge ut og tolke sosiale signaler (Zelli, Dodge, Lochman og Laird 1999) Svakere til gjenkjenne følelser som glede, sinne og frykt (Ref, Hollin, 1991). Seksuelt aggressive menn misoppfatter sosiale signaler (Lipton, McDonel og McFall 1987)

7 Sosial kognisjon Sosial utøvelse
forts. Forutsetninger for sosial kompetanse Sosial kognisjon Har mindre relevante valgalternativ i sosiale situasjoner (Palmer & Hollin 1996) Valgene er preget av fastlåste ”skjema” Problemer med å oppfatte tilbakemeldinger på egen atferd, vurdere ulike sosiale strategier og mål (Akhtar & Bradley 1991) Sosial utøvelse Mindre øyekontakt Større kroppsbevegelser Generelt mindre sosiale ferdigheter (om ikke mønster) (Spence 1981) Velger gamle reaksjonsmønstre (flukt – angrep)

8 Prinsippene for innlæring er bl. a
Prinsippene for innlæring er bl.a. basert på atferdsanalytiske prinsipper: Sd O Sr Foranledning Atferd Konsekvens All atferd er lært; man gjør det som tidligere har ledet til forsterkning (belønning) Etablerte atferdsmønstre kan avlæres eller endres ”Kjeding” Splitter opp ferdighetene i systematiske trinn og øver inn hvert trinn for seg ”Promptfading” Man gir den hjelp som er nødvendig for at atferden skal lykkes og trapper gradvis ned hjelpen ”Shaping” Man forsterker opp vellykkede forsøk på atferd som likner mer og mer på målatferd

9 …og sosial læringsteori (Bandura -77)
Stedfortredende forsterkning Direkte forsterkning Selvforsterkning Fortell meg og jeg glemmer! Vis meg og jeg husker! La meg gjøre det og jeg lærer!

10 ART – 50 sosiale ferdigheter
Gruppe 1: Grunnleggende ferdigheter Å lytte Å gi komplement (osv) Gruppe 2: Avanserte ferdigheter Å be om hjelp Å følge instruksjoner Å be om unnskyldning (osv) Gruppe 3: Ferdigheter i å håndtere følelser Å forstå andres følelser Å handskes med redsel (osv)

11 forts. ART – 50 sosiale ferdigheter
Gruppe 4: Ferdighetsalternativ til aggresjon Å hjelpe andre Å utøve selvkontroll (osv) Gruppe 5: Ferdigheter for å handskes med stress Å framføre en klage Å møte anklager Å handskes med gruppepress Gruppe 6: Planleggingsferdigheter Å sette opp et mål Å finne årsaken til et problem Å konsentrere seg om en oppgave

12 Valg av sosiale ferdigheter
Aldri Nesten aldri Noen ganger Ofte Nesten alltid 1 Hører jeg etter når andre snakker til meg? 2 3 4 5 Starter jeg samtaler med andre? Snakker jeg med andre om emner som interesserer oss begge? Spør jeg når jeg trenger eller vil vite noe? Sier jeg takk når noen gjør meg en tjeneste? 6 Blir jeg kjent med nye personer? 7 Hjelper jeg andre med å bli kjent med hverandre? 8 Forteller jeg andre at jeg liker dem eller liker noe de har gjort ? 9 Spør jeg om hjelp når noe er vanskelig? 10 Prøver jeg å bli med når noen gjør noe jeg vil være med på? 11 Forklarer jeg andre på en forståelig måte hvordan de bør gjøre ting? 12 Utfører jeg beskjeder fra andre på en rask og korrekt måte? 13 Sier jeg unnskyld når jeg har gjort noe galt? 14 Prøver jeg å overbevise andre om at mine forslag er bedre enn deres? Valg av sosiale ferdigheter Baseres på resultater fra sjekklister. Hvilke ferdigheter opplever ungdommen, foreldre og skole at det er behov for å trene på?

13 Strukturen i treningen
YTRE STRUKTUR Velkomst Følgende kan inngå i velkomsten: Hilse (med tilstandssjekk) Presentere gjester ART- rop, Hook up eller liknende Minne om regler Tilbakeblikk fra forrige trening i samme komponent Gjennomgang av trenings- oppdrag fra forrige trening i samme komponent YTRE STRUKTUR fortsetter Treningsoppdrag til gruppa (dersom det ikke er gitt på punkt 8) ART- lek (her eller tidligere i treningen) Tilbakeblikk fra denne treningen Orientering om neste trening Avslutning Følgende kan inngå i avslutningen: Evalueringsrunde evt. ”vennskapsrunde” Anerkjennelse / diplomer ART- rop INDRE STRUKTUR Definer ferdigheten HVA BETYR DET? TRINNENE Demonstrer ferdigheten Diskuter behov for ferdigheten HVORFOR? NÅR KAN DEN BRUKES? Velg hovedaktør og medaktør Planlegg rollespillet og del ut observasjonsoppgaver Gjennomfør rollespill Tilbakemeldingsrunde Treningsoppdrag individuelt Repeter punktene 4-8 Film fra Lindøy som illustrasjon av struktur. Den viser gangen fra starten av indre struktur og ut treningen

14 Indre struktur 1. Definer ferdigheten 2. Modeller ferdigheten
Når og hvorfor kan ferdigheten anvendes (skriv opp) 4. Velg hovedaktør/ medaktør 5. Planlegg rollespillet Medtrener hjelper (hvor / hva / trinnene) Trener deler ut observasjonsoppgaver 6. Gjennomfør rollespillet Forklar settingen ”buble talk”

15 . Forts. Indre struktur 7. Tilbakemeldingsrunden
Medaktør  Hovedaktør Observatører  Hovedaktør (medaktør) Treneren(e)  Hovedaktør (medaktør) Hovedaktør  Hovedaktør 8. Individuell treningsoppdrag 9. Ny hovedaktør .

16 Tilbakemeldingsrunde
Det er 3 elementer i ART som er viktigere enn noen andre: Modellering Rollespill med tilbakemelding Generalisering Tilbakemeldingsrunden er trening på å rose seg selv og en viktig forutsetning for at ferdighetene blir generalisert. Lag en rød tråd for å illustrere hvorfor oppbygningen er som den er og hvordan tilbakemeldingsrunden er en trening på å rose seg selv ved gode forsøk, noe som er helt avgjørende for å få ferdighetene generalisert.

17 Arbeidsfordeling hovedtrener og medtrener
Hovedtrener har først og fremst ansvar for innhold og struktur Lede treningen fra foran gruppen Være hovedaktør under demo Andre roller ut fra det som er funksjonelt i forhold til gruppen (f.eks notere på tavla) Medtrener Medtrener har først og fremst ansvar for relasjon og sitter i gruppen Støtte hovedtrener ved å være tilgjengelig med spørsmål og innspill Vær aktiv deltaker hvis gruppa er lite aktive. Demonstrere medaktør. Ansvar for planlegging av treningen (dette er til forskjell fra ART-boka). Klargjøre situasjon, gangen i treningen og at trinn /tema kommer godt fram. Medaktøren skal gi hovedaktør opplevelse av at ferdigheten ga positivt resultat. Ha ansvar for deler av timen (f.eks lek, overraskelse, skrive på tavla osv). Gjennomføre utvisning eller ”walk and talk” (gå en tur ut og prate med en elev som enten er urolig, men som ikke bør utvides, eller som har gjort noe spesielt bra).

18 Nr 9 Å be om hjelp 1. Avgjør hva problemet er.
2. Bestem deg for hva du vil ha hjelp til. 3. Tenk på hvilke personer du tror kan hjelpe deg med problemet, og velg en av dem. 4. Fortell hva du trenger hjelp til og spør om han eller hun kan hjelpe deg. Filmsnutt; toilette. Alt man kan klare å få til i livet dersom man kan be om hjelp på en bra måte

19 Sosial ferdighetstrening – et heldøgnsprogram
Husk at sosial ferdighetstrening er et heldøgnsprogram. Forsterkning av prososiale ferdigheter utenom treningssituasjonen er minst like viktig som i ART timen. Omgivelsenes holdninger og reaksjoner er derfor helt avgjørende for at programmet skal bli vellykket. Tilrettelegge miljøet slik at ønskede atferdstyper leder til forsterkning. Det er derfor viktig å informere og instruere alle viktige personer i deltakernes nettverk; foreldre, lærere og ikke minst venner. Dersom disse ikke viser komplementære ferdigheter som forsterker deltakernes bruk av pro ferdigheter, vil deltakeren ved en senere anledning muligens ikke bruke denne ferdigheten.

20 Det er nå jobben begynner!
Lykke til med trening i trenerpar!