Mappevurdering i it’s learning

Presentasjon om: "Mappevurdering i it’s learning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Mappevurdering i it’s learning
Nils Hjelmervik, pedagogisk veileder it's learning as

2 Hovedprinsippet En elev En mappe En lærer/veileder Mappevurdering

3 Hovedprinsipp 2 (tradisjonelt)
MEN Det finnes mange veier til Rom Elev/student arbeider og vurderer eget arbeid Arbeid samles i mapper Ferdige Underarbeid Lærer er med å veileder/setter premisser /vurderer

4 Mappevurdering – hva er det?
En vurderingsform? Med utgangspunkt i mappene kan aktørene* i læringssituasjonen vurdere: de ulike ”elementene” som er del av mappen Mappene som helhet Prosesser som er knyttet til arbeid med mappene *som aktører kan en regne alle som har en tilknytning til elevarbeidet. Normalt sett vil dette gjelde elev og lærer, men en kan og tenke seg at aktører som foreldre, sensorer, PPT osv kan kunne være med i slike prosesser. Det finnes mange formeninger om hva mappevurdering er, men i utgangspunktet kan en si at det dreier seg om en vurderingsform.

5 Mappevurdering – hva er det?
Hva skal vurderes – prosess eller produkt? Mappevurdering er oppstått som arbeidsmåte fordi en i større og større grad har hatt behov for en systematisk metode som tar inn i seg en prosess vurdering. Likevel er det for mange lærere produktene som vurderes. Prosess og produkt knyttes ofte til vurderingsformene formativ og summativ vurdering, der gjerne formativ fremheves i mappevurderings-sammenheng.

6 Mappevurdering – hva er det?
En arbeidsform? Ser en på mappevurdering som arbeidsform/metode blir vurderingen en del av metoden. På mange måter kan en si at vurderingsformen mappevurdering har avlet fram metoden og blitt en del av den. Mappevurdering som arbeidsform setter store krav til både lærer og elev. Dette gjelder spesielt i forhold til Organisering av arbeidet Refleksjon rundt eget arbeid (gjelder både for elever og lærere)

7 Kjennetegn Samling faglig arbeid gjort over en lenger tidsperiode
Dysthe/ Engelsen 2003 Samling faglig arbeid gjort over en lenger tidsperiode Mappen kan romme arbeider av ulike sjangere, utført av eleven eller som et produkt av et samarbeid med andre. Grunnlaget for vurderingen blir med dette bredere. Kan inneholde alle typer arbeid.

8 Kjennetegn Mappebegrepet blir knyttet opp mot refleksjon.
Dysthe/ Engelsen 2003 Mappebegrepet blir knyttet opp mot refleksjon. Refleksjon rundt faget/fagstoff Refleksjon av egen arbeidsprosess Prosess og produkt – formativ- / summativ vurdering Valg av vurderingsform vil virke inn på arbeidsform og vise versa.

9 Noen prinsipper! Eleven skal i mye større grad enn tradisjonelt trekkes med i vurderingen av eget arbeid. Mer vekt på underveisvurderingen enn vurdering av endelig produkt. Eleven skal synliggjøre sin egen læring ved å for eksempel loggføre arbeid. Oppgaver og arbeid har ofte et lenger tidsaspekt enn tradisjonelt  Prøve – retting - utlevering

10 Prinsipper - Mål Arbeid i mappene knyttes gjerne til mål, for eksempel en læreplan. Ved å jobbe mot mål, vil en kunne strukturere arbeidet til eleven på enn ny måte. En vil i mye større grad ansvarliggjøre elever ved å synliggjøre målene som elevene jobber mot. Elevene vil også få muligheten til å ”spesifisere” innenfor et bestemt mål. Sette personlige mål!

11 Kunnskaper tilknyttet elektroniske mapper.
I tillegg til de kunnskapen som en regner som generelle for mappevurdering på tvers av medium vil en gjennom elektroniske mapper……. (Polinoli 2000) Opparbeide teknologiske ferdigheter i en relevant sammenheng Eliminere lagringsproblemer Bruke mappen ikke bare i en opplærings-/utdanningssammenheng Köster & Ritzen 2002 peker også på: Eiendomsretten til mappen blir hos eleven Elektroniske mapper gir større rom for elevens kreativitet – spesielt ift struktur, visuelle virkemidler. Mappen ivaretar kommunikasjonen mellom studenter seg imellom og mellom studenter og veiledere/lærer.

12 Hva skjer med rollene Når en jobber med mapper har det tradisjonelle rollemønstretret som en finner i skolen en tendens til å endres. Læreren går over i en veilederrolle Student blir mer ansvarliggjort

13 Hva skal mappen hete? Kjært barn har mange navn, og begrene som brukes og er blitt brukt viser dette tydelig. Dette har ført til at det hersker en del forvirring rundt dette. Eksempler på navn som er i bruk: Portfolio Kompetansemappe Vurderingsmappe Læringsmappe Læringsbok (Udir) Lærings- og vurderingsmappe Arbeidsmappe Utvalgsmappe De forskjellige betegnelsene har ofte til hensikt å fremheve hvilke funksjon mappen har i arbeidet.

14 Dette gjorde vi med it’s learning
Eksisterende plattform med eksisterende funksjonalitet Plattform med verktøy for mappemetodikk integrert

15 Tanker rundt funksjonene?
Tre hovedområder Arbeidsmappe / Utvalgsmappe med funksjoner som kan støtte opp rundt arbeidet i mappene Mål som skal kunne knyttes til arbeid og mapper ePortfolio en overbygning som kan ta inn i seg mange mapper med mer. Målet har hele tiden vært at dette skal bygge opp rundt pedagogiske tanker om bruk av mapper, men i en elektronisk arena.

16 Mappestrukturen i it’s learning
Arbeidsmappe: Lærerens innhold i faget Evt. tilleggsstoff til spesifikk elev Elevens eget arbeid Logg Gjøremålsliste Mål oversikt Lukket Utvalgsmappe Elevens utvalgte arbeid Kategorisering Kan være åpen ePortfolio Kommentarer Skins  utseende Visningsmodus ePortfolio: Samling av utvalgsmapper Studentens egne mapper Blogg Kommentarer Skins Fleksibel åpenhet I arbeidsmappen legges alt arbeid. Både arbeider som ikke er startet på, som er underveis, og de arbeider som kan sees på som ferdig. I Utvalgsmappen legges tradisjonelt de arbeidene som kan sees på som ferdige. Eleven velger selv å legge et arbeid her. Det betyr ar det er denne mappen som en lærer gjerne vurderer ved slutten av et år eller en termin. En ePortfolio i it’s learning ser jeg ofte på som en samlemappe som viser frem alle de utvalgsmappene og andre mapper som elevene har. En arbeidsarena for dokumentasjon av studentens arbeid.

17 Hovedstrukturen

18 Ulike digitale mapper Lukkede mapper Åpne mapper
I sin egenart lukket for andre enn eier og evt. lærer.Dvs. det er bare elev og lærer som kan se innholdet i mappen. Arbeidsmappen i it’s learning er en typisk lukket mappe. Styres med tilganger til mappen. Åpne mapper I sin egenart åpen for alle. Typisk eksempel er Utvalgsmappe med internett-tilgang i it’s learning, hjemmeside, blogg.

19 Struktur i digitale mapper
Vevstruktur (digital mappe)

20 Veien videre – konsekvenser?
Hvilke konsekvenser kan utvidet bruk av elektroniske mapper ha? Livslang mappe Bedre digital dokumentasjon Dokumentasjon mellom skoler (f.eks: u.skole - vgs) Eksamensgjennomføring? Som hjelpemiddel (digital læringsbok) Mappen ligger til grunn for sluttkarakter Sensorer trenger ikke reise Aftenposten Min elektroniske CV Kan man se for seg at denne type dokumentasjon ikke bare kan brukes i utdanning, men også på andre arenaer? Eks: Jobbsøking, forskningsarbeider med mer.

21 Hvorfor skal vi sette i gang….
Hvorfor skal en sette i gang med mappevurdering? Hvilken gevinst har det?

22 Tja…… Elever som i større grad tar ansvar for egen læring….etter en tid. En skolehverdag som gir rom for en annen type oppfølging. Vurdering av arbeid som ikke bare ser på ”der og da”. Elevene blir vurdert mer helhetlig.

23 Litteratur Dysthe/ Engelsen 2003: Mapper som pedagogisk redskap, Abstrakt forlag Polinoli 2000: Defining the role of the digital portfolio in teacher education, WVNET 2000 conference, 14th Nov 2000 Köster & Ritzen 2002 A & B: EFA’s digital portfolio, ”Paper” Joint Northumbria/EARLI- Assessment confrense.

24 For mer informasjon Kontakt:
Nils Hjelmervik, kurs og opplæring e-post: tlf: (+47) Web: