Mobbing.

Presentasjon om: "Mobbing."— Utskrift av presentasjonen:

1 Mobbing

2 Hva er mobbing? Gruppevold; fysisk eller psykisk vold som en eller flere personer i fellesskap retter mot enkelt (Pedagogisk-psykologisk ordbok ) En person blir mobbet når han/hun, gjentatte ganger og over tid, er utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer (Olweus ) Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene gjentas over tid. (SAF ) 5

3 Typer mobbing Direkte mobbing Forholdsvis åpne angrep Verbal mobbing
Hviske Spre rykter Herme Sende lapper osv Fysisk mobbing Utslag i fysisk smerte Kan ofte kamufleres i idrett Indirekte/relasjonell mobbing Sosial isolering Kroppsspråk Himle med øynene Sukke Får man ikke puste en gang lenger Sende foraktelige blikk Overse

4 Relasjonell mobbing Atferd som skader/truer med å skade Relasjoner
Følelsen av å være akseptert vennskap inklusjon i en gruppe Omfatter manipulerende atferd som: Kontroll Sosial eksklusjon Ryktespreiing og utestenging

5 Relasjonell mobbing Mest vanlig på de øverste trinnene
Ofte betraktet som jentefenomen, men ikke bare det Jentene opplever frustrasjon, psykologisk smerte, sosialangst, tap av selvtillit. Krever kunnskap om samspill ”Jentemobbing” er ingen konflikt Vanskelig å komme ut av slike situasjoner uten hjelp

6 Ulike type aggressivitet
Proaktiv aggressivitet Utadrettet aggresjon for Å oppnå sosiale gevinster Makt Fellesskap Reaktiv aggressivitet Sinne i møte med frustrasjoner 8

7 Kjennetegn ved mobbere
Ofte sammenheng med negative hjemmeforhold Guttene er ofte litt fysisk sterkere enn medelevene Guttene litt under gjennomsnitt i skoleprestasjoner Ikke spesielle ytre kjennetegn Støtte fra mindre krets av elever Proaktivt aggressive, noen ganger kombinert med reaktiv aggressivitet

8 Kjennetegn ved mobbeofre
Ikke spesielle ytre kjennetegn Viser avmaktssignaler i sosiale situasjoner Ofte under gjennomsnitt i skoleprestasjoner Svakere selvbilde enn normalt Mer engstelige og ensomme Gutter litt fysisk svake

9 Skoleforhold Urbaniseringsgrad spiller liten rolle for utbredelse
Skolestørrelse spiller liten rolle, men det er betydelige forskjeller mellom skolene Klassestørrelse spiller liten rolle, men det er til dels store forskjeller mellom klasser på samme alderstrinn Forskjellen mellom skoler har sammenheng med svak ledelse og dårlig samarbeidsklima

10 Skjulte drivkrefter bak mobbing
Maktbehov Kan være et aggressivt barn der aggresjonen rettes mot alt og alle Gjennom å få makt over en annen kan mobberen få kontroll over sin aggresjon Mobberen står i stadig redsel fro å miste sin makt Bruker makt til å kompensere for egen maktesløshet Redsel Mange medløpere er redd for selv å bli mobbet Redselen for å falle utenfor gruppen kan være så sterk at man til og med utsetter bestevennen for mobbing Gruppepress Mobberen er sjelden ensom om sine handlinger Alltid noen som oppmuntrer (aktivt eller passivt) Taushet kan være et aksepterende signal

11 Skjulte drivkrefter bak mobbing
Misunnelse Forsøker å forminske offeret Gjøre det mindre vellykket Lederen gjør ofte dette for å gjenvinne en kontroll hun/han føler hun er i ferd med å miste. Projeksjoner Overfører egne egenskaper til mobbeofferet Mobberen må få utløp for sine egne krenkelser Mobberen har ett problem, men det er er offeret som får problemet Forakt for svakhet Barn som vokser opp i et fiendtlig miljø kan begynne å se seg selv som en fiende

12 Hvordan kan man se at noen blir mobbet
Mobbing kan generelt sett være vanskelig å oppdage Offeret sier sjelden noe Da blir det bare verre Man skammer seg over å bli mobbet Mobberen bortforklarer Hvem? Jeg? Det var bare fleip Det var han som begynte Medelevene tier Det var ikke så farlig Hvis jeg sladrer går det ut over meg Hvor går skillet mellom sladring og nødvendig informasjon? Hvordan skal jeg gå fram

13 Hvordan kan man se at noen blir mobbet
Egenvurdering av læringsmiljø Logg Klassesamtale Egenvurderingsskjema Sosiogram

14 Hvordan kan man se at noen blir mobbet
Observasjon av elevene i frie aktiviteter Er noen mye alene Er det noen som venter i det lengste med å gå ut i friminutt eller lek Er det elever som stadig klager over vondt i magen for å få være alene inne Elevsamtale Finnes det noen i klassen som ikke har det bra? Er det noen i klassen som alltid skal bestemme? Jeg har merket at Per er mye alene og virker trist. Kan du fortelle noe om det?

15 Hvor i modellen vil dere
Et klassehierarki Kongen og dronningen Hvor i modellen vil dere begynne å jobbe? Hva vil avgjøre valget deres? Lakeier og hoffdamer Gråsonen De ensomme ulvene

16 Mobberens forklaringsmodeller (Roland)
fordreining av referanserammen alt får forskjellig betydning for oss alt etter hvilke motiver vi tror motparten har mobberen legger ofte negative motiver i offerets atferd gir seg selv anledning til å sette igang represalier provoserer offeret for å kunne sette situasjonen inn i en negativ referanseramme tåkelegging og bortforklaring brukes hos mobberen selv for å unngå skyldfølelse forsvarsmekanismer rasjonalisering egenskapsforklaringer gruppemekanismer (Olweus) sosial smitte det var de andre som begynte redusert følelse av individuelt ansvar jeg turde ikke la være å delta gradvise forandringer i oppfatningen av mobbeofferet når hun gjorde slik mot Else, da fortjente hun det som kom

17 Tiltak mot mobbing Samtale med offer
Hovedregel: DET ER IKKE OFFERET SOM HAR GJORT NOE GALT Mange mobbeoffere ledes til å tro det er dem det er noe grunnleggende galt med. Arbeide for å få bort eventuell uheldig framferd og forsterke positiv atferd Situasjonsbeskrivelser Tenk deg at du ser noen barn som leker noe og du har lyst til å være med. Hva gjør du da? Trening av gunstige situasjoner der positiv og negativ atferd blir snakket om. Samtale med eleven om hvordan verden forholder seg Avtale et diskret møte forklare grunnen til samtalen oppleve lærerens støtte. framheve at plagerne ikke blir kontaktet ennå, mobbeofferet skal få vite det før det skjer. avtale oppfølging i forhold til mobbeofferet. sette tidspunkt for en ny samtale Utfordring: Barnet kan svartmale situasjonen for å få oppmerksomhet og sympati Balansegang mellom nøkternhet og støtte Observasjon/Logg som utgangspunkt for samtalen.

18 Samtale med plagerne møte plagerne i individuelle samtaler først
forpurre relasjonene mellom gruppemedlemmene Kan være en fordel med to voksne Være beskrivende og direkte i kommunikasjonen "Jeg vil snakke med deg om Jens, som blir plaget en hel del. Jeg vet også at du deltar i plagingen Vi har lagt merke til at… Fortell hva skolen mener om mobbing Dette er uakseptabelt Fortell hva skolen tenker å gjøre Hvis du fortsetter vil vi … Plageren vil sannsynligvis Tåkelegge rettferdiggjøre Bagatellisere Legge skyld på offer Spør mobberen hva han vil gjøre Hva ville du foreslå for å få slutt på plagingen? Lag en kontrakt for det videre arbeidet Er det mulig å få mobberen til å stå fram med sine nye holdninger?

19 Samtale med medløperne/andre plagere
Bør skje umiddelbart etter samtale med lederen Ikke gi elevene tid til å snakke sammen Vær oppmerksom på at mange av medløperne føler seg presset til å delta Kan kanskje ha størst påvirkningskraft på disse Hvis de med tydelig atferd viser at de ikke aksepterer mobbing, kan mobberen bli isolert Gruppesamtale med plagere referere hva som er kommet fram i de individuelle samtalene Orientere om at læreren har tatt opp saken med mobbeofferet denne er informert om den samtalen som nå finner sted. understreke at det er læreren - ikke offeret, som har tatt initiativet. forespeiling

20 Forespeiling Forespeiling er forventning av et individ eller gruppes atferd formidlet til personen eller gruppa i den hensikt å hindre justere eller forsterke den forventede atferd (Roland) handler om å forutse hva mobberen vil gjøre etter samtalen og signalisere dette i hvilke situasjoner kommer våre avtaler til å bli vanskelig å gjennomføre hvem kommer du til å fortelle om denne samtalen? hva vil du gjøre neste gang du treffer Jens

21

22 Samtale med hjemmet til plagerne
Hvordan unngå at foreldrene går i forsvar Kan risikere at de legitimerer barnets atferd ved å fortelle alle hvor umulig offeret og familien er Victor har vært litt tøff mot Alice i det siste, men han har lovet å slutte nå og har selv tatt på seg ansvaret for å få slutt på dette. Kunne dere tenke dere å hjelpe oss med å få dette til? Stille seg lyttende til foreldrenes argumentasjon Understreke at foreldrene ikke må straffe barnet anmode foreldrene om å snakke alvorlig med sine barn Oppfordring om at de gjør det som er mulig for at barnet skal slutte med mobbingen Be dem være aktivt observerende i nærmiljøet og gripe inn dersom de ser antydninger til negativ atferd Gjøre avtaler om oppfølging og hva som kan sies videre

23 Samtale med offerets foresatte
En annen kontrakt for denne samtalen en samtalen med plagernes familier Vil antakelig være positive til samarbeid MÅL: Få supplerende opplysninger om om barnets sosiale funksjonsnivå Hovedregel å lytte nøye og respektfullt til foreldrene, garantere at skolen skal ta fatt i problemet og gjøre en klar avtale om hvordan en skal gå fram videre. Forebygge overdrevne bindinger mellom foreldre og barn Overdreven bekymring og omsorg Formidle at dette er helt normalt, men ikke nødvendigvis heldig Tilpasset forespeiling Oppfordre til sosiale støttepunkter Venner og deres barn