Å fortelle med bilder Sammensatt tekst, porteføljemetodikk, vurdering og animasjon Molde/Volda, april 2009 Tor Arne Wølner, Høgskolen I Vestfold, avdeling.

Presentasjon om: "Å fortelle med bilder Sammensatt tekst, porteføljemetodikk, vurdering og animasjon Molde/Volda, april 2009 Tor Arne Wølner, Høgskolen I Vestfold, avdeling."— Utskrift av presentasjonen:

1 Å fortelle med bilder Sammensatt tekst, porteføljemetodikk, vurdering og animasjon Molde/Volda, april 2009 Tor Arne Wølner, Høgskolen I Vestfold, avdeling for lærerutdanning

2 Den kulturelle skolesekken
Stortingsmelding nr. 38 ( ) – om den kulturelle skolesekken: ”Å uttrykkje seg med levande bilete og forstå visuell kommunikasjon kan i dagens samfunn sidestillast med å lese og skrive. Til L97 Stortingsmelding nr. 38 ( ) – om den kulturelle skolesekketn ”Å uttrykkje seg med levande bilete og forstå visuell kommunikasjon kan i dagens samfunn sidestillast med å lese og skrive.

3 Data og animasjon er gøy

4 Uten mål og mening. Dabladet 19. januar 2008: ”Å bruke PC i skolen er visst veldig viktig. Det er bare ikke helt klart hvorfor.” (Andreas Wiese)

5 ”Å sette barn eller ungdom til å ”ta ansvar for egen læring” med en nett-tilkoblet PC er som å be noen gjennomføre slankekur midt i en gratis godtebutikk” (Andreas Wiese)

6 For å unngå dette, er det nødvendig med en metodikk som setter faget og læringen i førersetet.
Det må legges en plan ut fra fag, LK06, lokale mål og elevens ståsted.

7 Lær å lære – en porteføljemodell av Ian Fox
Kjennetegn på måloppnåelse Læringsstrategi Refleksjon Egenvurdering Tydelige vurderingskriterier Formativ og summativ vurdering. Autentiske læringsprosesser Samarbeid skole hjem

8 Modeller for felles kjennetegn på måloppnåelse.
Utdanningsdirektoratet har kalt de ulike måtene å arbeide med felles kjennetegn på måloppnåelse på for modeller. Utprøvingen omfatter fire modeller innenfor i norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse på årstrinn med kompetansemål på barnetrinnet. A, B og C. A. Skolene utvikler selv og prøver ut kjennetegn på høy og lav måloppnåelse B. Skolene prøver ut ferdigstilte eksempler på kjennetegn på høy måloppnåelse C. Skolene prøver ut ferdigstilte eksempler på kjennetegn på høy og lav måloppnåelse D. Skolene utvikler selv og prøver ut kjennetegn på måloppnåelse i ulike fag knyttet til karakterskalaen. Det skal utvikles nasjonale kjennetegn felles for karakterene 6 og 5, felles for karakterene 4 og 3 og for karakteren 2. Det skal ikke utvikles kjennetegn for karakteren 1. (Heftet Vurdering – et felles løft for bedre vurderingspraksis. Udir 2007)

9 Begreper i vurderingsarbeidet Mål
Kompetanse evnen til å møte komplekse utfordringer Kompetansemål Hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike årstrinn Kjennetegn på måloppnåelse I pedagogisk sammenheng brukes begrepet om standarden som danner grunnlag for vurdering

10 Begreper i vurderingsarbeidet Vurdering
Underveisvurdering (formativ vurdering) Hensikt å fremme læring, utvikle kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring Sluttvurdering (summativ vurdering) Informativ om elevens nivå ved avslutningen av en opplæring Norm- eller gruppebasert vurdering Rangeres og tildeles karakter etter plassering i forhold til andre Mål eller kriteriebasert vurdering Vurdering bestemmes av kvalitet på den enkelte elevs resultat på grunnlag av elevens måloppnåelse, og uavhengig av andre.

11 Opplæringsloven I forskrift til opplæringsloven § 3-4 og § 4-5 står det at elevene skal delta i vurderingsarbeidet. Skolen skal altså legge til rette for at lærere og elever kan samarbeide om vurdering. Gjennom et slikt samarbeid kan elevene utvikle bedre innsikt i egne læringsprosesser. Mange undersøkelser viser at dersom elevene kjenner vurderingsgrunnlaget og deltar i vurderingsarbeidet, virker det motiverende på læringsarbeidet. Elevene forstår bedre hva de skal arbeide med, hvilke mål de skal nå og hva de blir vurdert i forhold til.

12 Tenke sjæl En dag er det slutt, så står du der helt aleine Du kan ikke gå til skolen mer nå. Du må starte sjæl Skaffe’ræ klær aleine Finne’ræ jobb aleine For da får’u fri, får’ru prøvd hva du vil bli Tenke sjæl og mene. Måtte stå for det du sa Ikke vri deg unna, ikke være likeglad Ikke late som du ikke mente det du sa Ikke si som andre Du må tenke sjæl

13 Vurdering for læring Den vise veileder fører meg ikke inn i sin egen visdoms hus, men leder meg til min egen klokskaps dørterskel. Søren Kierkegaard

14 Eksempler på hvor det kan brukes målark, refleksjon og egenvurdering?
Det kan være situasjoner hvor vi delvis oppløser den faste timeplanen og undervisningen til fordel for: Tverrfaglig arbeid Fag/tema organisering Temabasert opplæring Storyline Prosessorientert skriving og andre skriveprosesser – for eksempel rapporter i natur og miljø Arbeid med sjangere i norsk Språk - lese og skrivetrening Prosjekt Presentasjon og fremføring i alle fag PBL

15 Animasjon Tålmodighetens kunst
Å skape liv gjennom animasjon er noe som dekker over mange forskjellige teknikker. Det kan være fra det helt enkle til det kompliserte gjennom tegnefilm dukkefilm osv Det kan være med kompliserte eller enkle verktøy med animasjon og bruk av digitalt fotokamera digitale videokamera Webkamera Og ved bruk av forskjellig typer videoredigeringsprogram eller program for animering Animasjon kan være noe det arbeides med innenfor et fag eller det kan være i tverrfaglig sammenheng. Animasjonene kan være for å fortelle en historie,

16 Dramaturgi Dramaturgi på en måte
Det er flere og mer kompliserte måter å sette opp dette på

17 Dokumentasjon for prosess Vises i elevenes portefølje
Idédugnad på hva som skal være med med i filmen. Utgangspunktet – ide, premiss og pitch Synopsis Manuskript Bildemanuskript (storyboard) Dreiebok

18 Fra ide til Synopsis Utgangspunktet – ide, premiss og pitch
Premiss: påstanden som skal vises gjennom filmens handling og hovedkarakterens utvikling så presist som mulig. Få fram kjernesetningen handlingen skal bygge på Pitch: Kjernespørsmålene handlingen skal bygge på. Hvem skal filmen handle om? Hva er hans/hennes dilemma ? Hva nytt og uventet skjer ? Hvordan løses det? Hvordan ender det? Premiss: påstanden som skal vises gjennom filmens handling og hovedkarakterend utviklng – så presist som mulig Pitch Kjernespørsmålet handlingen skal bygge på. Hvem skal filmen handle om, hva er hans/hennes dilemma, Hva nytt og uventet skjer. Hvordan løses det. Hvordan ender det

19 Fra ide til Synopsis Synopsis –
Kort skriftlig fremstilling av filmens innhold og form, og det første steget i en produksjon. Fremstilles i stikkordsform, men det skal si noe om tema og handling, personer som skal være med i produksjonen og lignende. Tanker om filmen fremstilt på mindre enn en halv side. Kan tankekart være et middel for nedtegning av synopsis?

20 Manuskript Da er handling og replikker på plass
Skriv handlingen slik at man kan se for seg hva som skjer Viktig at manus blir et dokument for bruk i arbeidet – ikke bare notat for notatets skyld.

21 Manuskript Et eksempel
Kjerstis opptur  Onsdag den 14.juli var det fest på gården oppe på Vårtun. Mye folk skulle komme både fra Asphaug og andre kanter. Dette var virkelig en dag til å feste på. Sola skinte, syriner og epletrær blomstret, lufta var full av fuglesang. Hele Vårtun var vakker som en drøm, der den lå på haugen sin. Og tunet var nyrakt, huset skurt i alle kroker og maten ferdig. Til og med flaggstangen var nypusset. Far Olav hadde gnidd og gnugget på den i mange timer og nå stod den og skinte så en rent skulle tro den var laget av sølv. Pus var også fornøyd. Den koste seg ute på tunet, hoppet etter sommerfugler og lekte med alt som rørte på seg. Plutselig kjente den at magen rumlet og den vendte snuten mot hovedhuset på gården. Lett sprang den av gårde. Kanskje vanket det noen godbiter i dag? Brått stoppet den opp. Et brøl bredte seg ut over gården. Kattepus ble fryktelig redd, satte halen til værs og løp av gårde. Maten fikk vente. Osv osv

22 Storyboard/bildemanus
Storyboard (tablåhefte) På et storyboard er alle bildene i filmfortellingen tegnet. Det blir som en stor tegneserie. Til forskjell fra tegneserien er det oftest langt mer kontraster i storyboardet når det gjelder bildenes utsnitt, vinkler osv., fra hver situasjon eller sekvens gjennom hele fortellingen. Lyden er notert ved hvert bilde, som en bildetekst

23 Storyboard

24 Dreiebok For å få oversikt over alle scenene som skal animeres og alt som foregår der, er det vanlig å lage en dreiebok eller opptaksbok/opptaksskjema. Både regissør, fotograf og lydtekniker kan ha sine egne opptaksbøker. Det er for å huske på hva som skal skje når animasjonens scener skal spilles inn. Dreieboka består kun av ord Vad är nu storyboard för nåt? En storyboard är ett bildmanus. I detta översätts ett skrivet manus i sekvenser av bilder. Din kreativa förmåga i att skapa bilder kan här få sitt utlopp. Storyboarden ligger till grund för hur serier, multimedia, dataspel, film, video, reklam blir till. Den hjälper regissörer och kameramän att i förväg få ett hum om hur en scen skall se ut. Alle produksjoner begynner her og det er derfor en viktig del av produksjonsprosessen. Dette er "arbeidstegningen" til produksjonen. Legger man god tid i denne prosessen slipper man kjedelige stopp i produksjonen fordi den ikke var planlagt godt nok Filmmanus og dreiebok Begrepene dreiebok og filmmanus brukes om hverandre. Om å gjøre om et manus til en dreiebok eller et filmmanus, bruker man uttrykket å brekke om. Dreieboka består kun av ord. Hensikten er å se hva som kommer samtidig i bildene, altså hvilke hendelser som skjer samtidig med hva slags lyd som skal følge handlingen. I en dreiebok kan arkene være delt i spalter slik at det man ser, står i en spalte (for eksempel: TOT, Tilt ned), mens det man hører i dialog, fortellerstemme, beskrivelse av handling står på samme linje, men i en annen spalte: LEVENDE BILDER Eksempel Scene 1: Ola og Kari møtes i skuret bak skolen. Kveld. Kun lys fra gatelyktene nede fra gaten. Storyboard (tablåhefte) I et storyboard er alle bildene i filmfortellingen tegnet. Det kan virke som en stor tegneserie. Men til forskjell fra tegneserien er det oftest langt mer kontraster i storyboardet når det gjelder bildenes utsnitt, vinkler osv., fra hver situasjon eller sekvens gjennom hele fortellingen. Lyden er skrevet ned til hvert bilde som en bildetekst. God uttegning krever at man er nøye med å få med riktige synsvinkler og bildeutsnitt. I løpet av en god tegneprosess lærer du mye om hvordan du kan sette sammen bilder, altså hvordan du vil redigere de virkelige opptakene til filmen din. En måte å arbeide på er å fotografere enkelte sekvenser for så å tegne dem av etterpå. 280 Bilde nr. Handling, dialog Bildebeskrivelse 1a, b Kari i nærbilde går mot kamera. HNB (halvnært bilde). Ola ses i bakgrunnen. Han nærmer seg Kari, som snur seg. Kjøring til venstre. Kjøring rundt Kari. Ola og Kari i profil. HTOT (halvtotalt bilde). Kari: Hei. Ola : Hei. Trafikkstøy overdøver samtalen.

25 Opptaksskjema Utfyllende handling om hva figuren gjør bevegelser 103
Tittel Scene Animatør Side Kjerstis opptur 1 Student 1 4 Bilde Handling Dialog 3 2 1 Bakgrunn Kamera 101 Utfyllende handling om hva figuren gjør 4B 102 Lyd eller Kameraets bevegelser 103 dialog 104 Rute for rute 105 for eksempel Zoom fra 107 5 - 10

26 Bildekomposisjon Visuelle virkemidler For å styre leserens/seerens
For å styre leserens/seerens oppmerksomhet i en bestem retning, kan man bruke visuelle virkemidler. Da er det mulig å skape den opplevelsen du ønsker og tegnefilmens/animasjonens ”språk” blir mer variert. Visuelle virkemidler For å styre leserens/seerens oppmerksomhet i en bestem retning

27 Bildeutsnitt Bildeutsnitt

28 Syns-/kameravinkel Synsvinkel (kameravinkel)

29 Ideelt ett sekund = 24 bilder.
Enkeltbildesystem Ideelt ett sekund = 24 bilder. Hvert bilde er på skjermen 1/24 dels sekund) Forenkling: Samme bildet vises to eller tre ganger etter hverandre (ett sekund = 12 bilder). Hvert bilde er på skjermen 2/25 dels sekund Enkeltbildesysytemet ”Stop-motion” (Ideelt ett sekund = 24 bilder. Hvert bilde er på skjermen 1/24 dels sekund) Forenkling: Samme bildet vises to eller tre ganger etter hverandre (ett sekund = 12 bilde. Hver bilde er på skjermen 2/25 dels sekund

30 Lyssetting

31 Tilbake til manuskriptet Et eksempel
Kjerstis opptur  Onsdag den 14.juli var det fest på gården oppe på Vårtun. Mye folk skulle komme både fra Asphaug og andre kanter. Dette var virkelig en dag til å feste på. Sola skinte, syriner og epletrær blomstret, lufta var full av fuglesang. Hele Vårtun var vakker som en drøm, der den lå på haugen sin. Og tunet var nyrakt, huset skurt i alle kroker og maten ferdig. Til og med flaggstangen var nypusset. Far Olav hadde gnidd og gnugget på den i mange timer og nå stod den og skinte så en rent skulle tro den var laget av sølv. Pus var også fornøyd. Den koste seg ute på tunet, hoppet etter sommerfugler og lekte med alt som rørte på seg. Plutselig kjente den at magen romlet og den vendte snuten mot hovedhuset på gården. Lett sprang den av gårde. Kanskje vanket det noen godbiter i dag? Brått stoppet den opp. Et brøl bredte seg ut over gården. Kattepus ble fryktelig redd, satte halen til værs og løp av gårde. Maten fikk vente. Osv osv

32 Storyboard

33 Kjerstis opptur

34 Bildeutsnitt igjen Bildeutsnitt

35

36 Snakke

37 Animasjon og tale fra Nyttige Nyheter

38 Todimensjonale teknikker
Cut-out og tegning Todimensjonale teknikker cut-out

39

40 Tegnefilm. Rekkefølge på tegninger (bevegelse)

41 Tegnet animasjon

42 Bevegelse uten bakgrunn

43 Bevegelse med bakgrunn

44 Valg av kjennetegn på måloppnåelse for arbeid med sjangere og animasjon
Hvilke kjennetegn på måloppnåelse bør velges, for at elevene skal bli oppmerksomme på egen læring? Kvantitative kjennetegn på måloppnåelse? Kvalitative kjennetegn på måloppnåelse? Ferdighet som kjennetegn på måloppnåelse?

45 Ian Fox, Aukland NZ – artikkel 2008
Porteføljemetodikken er i første rekke en arbeidsmåte som skal hjelpe elever og studenter med å forstå at læring er noe de gjør, og ikke noe som gis til dem, og det er ikke vurdering av læring, men for læring. Læring er et samarbeidsfellesskap mellom den lærende, læreren og familien, og på en slik måte at hvert medlem av fellesskapet har en nøkkelrolle for å sikre den lærendes suksess. Den lærende må aktiveres og involveres i læringsprosessen. (Fox, 2003).

46 Eksempel 1 - Lyrikk I hverdagsspråket bruker vi ordene lyrikk, dikt og poesi som mer eller mindre synonyme ord. I fagspråket brukes lyrikk vanligvis om selve sjangeren, dikt om det enkelte diktet og poesi om det spesielle språket som gjør for eksempel et dikt lyrisk. Teksten er hentet fra læreverket Tema, utgitt på Det Norske Samlaget

47 Virkemidler for arbeid med lyrikk Gjennomgått i undervisning
Bruke par-rim Bruke kryssrim Bruke tiraderim Bruke omsluttende rim Bruke balladerim Bruke sekvensrim Bruke det litterære virkemiddelet bokstavrim Bruke det litterære virkemiddelet rytme Bruke det litterære virkemiddelet linjedeling/linjelengde Bruke humor Bruke onomatopoetikon Skrive et dikt i bunden form Skrive et dikt i ubunden form Bruke det språklige bildet metafor Bruke det språklige bildet sammenligning Bruke det språklige bildet symbol Bruke det språklige bildet besjeling/personifikasjon Bruke det litterære virkemiddelet gjentakelse Bruke det litterære virkemiddelet kontrast Bruke det litterære virkemiddelet enderim

48 Mål 4: Diktet vårt skal bestå av en strofe
MålMeny C. Velg ut de mål du ønsker å sette deg for dette arbeidet (kopier målene over til målskjemaet ditt, som ligger i ”Lyrikkprosjekt”-mappen på Fronter) MÅL INNEN NORSKFAGET: Mål 1: Vi vil skrive et dikt der jeg tar i bruk 1 virkemiddel (notér ned hvilket virkemiddel og hvorfor du velger det) Mål 2: Vi vil skrive et dikt der jeg tar i bruk 2 virkemidler (notér ned hvilke virkemidler og hvorfor du velger disse) Mål 3: Vi vil skrive et dikt der jeg tar i bruk 3 eller flere virkemidler (notér ned hvilke virkemidler og hvorfor du velger disse) Mål 4: Diktet vårt skal bestå av en strofe Mål 5: Diktet vårt skal bestå av 2 strofer Mål 6: Diktet vårt skal bestå av 3 eller flere strofer Mål 7: Vi vil definere mitt/mine eget/egne mål … (nóter ned hvilket /hvilke mål du her tenker på)

49 MålMeny C. Velg ut de mål du ønsker å sette deg for dette arbeidet (kopier målene over til målskjemaet ditt, som ligger i ”Lyrikkprosjekt”-mappen på Fronter) Ferdighetsmål for arbeidet med lyrikk: Mål 1: Vi vil skrive inn diktet på bloggen Mål 1: Vi vil skrive inn diktet, samt lese inn og legge ut lydfil på bloggen Mål 2: Vi vil skrive inn diktet og vise animasjon/digital fortelling med innlest tale på bloggen Mål 3: Vi vil skrive diktet på ark og illustrere med tegninger. Skanne inn og vise på blogg. Mål 4: Vi vil skrive inn diktet, som tegneserie, og vise den med innlest tale på veggen i klasserommet Mål 5: Vi vil definere mitt/mine eget/egne mål … (nóter ned hvilket /hvilke mål du her tenker på)

50 MålMeny C. Velg ut de mål du ønsker å sette deg for dette arbeidet (kopier målene over til målskjemaet ditt, som ligger i ”Lyrikkprosjekt”-mappen på Fronter) MÅL INNEN FAGET KUNST & HÅNDVERK: Mål 1: Vi vil lage en animasjon i presentasjonen av vårt dikt Mål 1: Vi vil presentere vårt dikt gjennom en tegneserie Mål 2: Vi vil bruke bilder og digital historiefortelling i vår presentasjon av diktet. Mål 3: Vi vil ta bilde(r) selv for så å manipulere disse Mål 4: Vi vil tegne illustrasjon(er) selv Mål: 5: Vi vil definere mitt/mine eget/egne mål .. (notér ned hvilket/hvilke mål du her tenker på) MÅL INNEN MUSIKKFAGET: Mål 6: Vi vil hente ut fri musikk fra internett Mål 7: Vi vil hente ut fri musikk fra internett for så å manipulere denne Mål 8: Vi vil komponere/spille inn/synge inn egen musikk for dette prosjektet Mål 9: Vi vil legge inn allerede kjent musikk vi selv spiller/synger Mål 10: Vi vil definere mitt/mine eget/egne mål .. (notér ned hvilket/hvilke mål du her tenker på)

51 MålMeny C. Velg ut de mål du ønsker å sette deg for dette arbeidet (kopier målene over til målskjemaet ditt, som ligger i ”Lyrikkprosjekt”-mappen på Fronter) MÅL INNEN FAGET KUNST & HÅNDVERK: Mål 10: Vi vil lage en animasjon i presentasjonen av vårt dikt Mål 11: Vi vil presentere vårt dikt gjennom en tegneserie Mål 12: Vi vil bruke bilder og digital historiefortelling i vår presentasjon av diktet. Mål 13: Vi vil ta bilde(r) selv for så å manipulere disse Mål 14: Vi vil tegne illustrasjon(er) selv Mål: 15: Vi vil definere mitt/mine eget/egne mål .. (notér ned hvilket/hvilke mål du her tenker på) MÅL INNEN MUSIKKFAGET: Mål 16: Vi vil hente ut fri musikk fra internett Mål 17: Vi vil hente ut fri musikk fra internett for så å manipulere denne Mål 18: Vi vil komponere/spille inn/synge inn egen musikk for dette prosjektet Mål 19: Vi vil legge inn allerede kjent musikk vi selv spiller/synger Mål 20: Vi vil definere mitt/mine eget/egne mål .. (notér ned hvilket/hvilke mål du her tenker på)

52 Målark

53 Dette skal jeg arbeide med:
I lyrikkprosjektet skal vi skrive et dikt og lage en animasjon for å presentere diktet. Målene med arbeidet er: 1. Skrive et dikt hvor vi tar i bruk virkemidlene par-rim og kryssrim. Vi skal skrive diktet i bunden form, fordi vi mener det blir lettere å skrive med parrim og kryssrim, og fordi vi da har en forholdsvis fast oppsett å holde oss til. 2. Vi vil bruke både parrim og kryssrim, fordi vi tror det blir enklere enn å bruke bare en av dem. Med parrim mener vi aabb og kryssrim abab sammen med dikt på bunden form. 3.Temaet i diktet skal være om følelser, mobbing og vennskap. Budskapet er å gjøre mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg selv. 4. Vi vil skrive inn diktet og vise animasjon/digital fortelling med innlest tale på bloggen 5. Vi vil presentere diktet i klassen og fortelle om tema og budskap virkemidlene vi har brukt, etter at vi har spurt klassen om de kan se hva har brukt. Klassen skal deles i grupper, og hver gruppe skal snakke om virkemidler, tema og budskap i filmen. Deretter skal gruppene rekke opp hånden for å svare.

54 Lyrikk

55 Strategi for måloppnåelse – Begreper og ferdigheter - matematikk

56 Undervisning – tema trekanter og konstruksjon

57 Mine mål for perioden - trekanter
Lære først (Lav måloppnåelse) Gjengi egenskaper ved noen geometriske begreper. Gjennomføre arbeid med enkle tegninger og konstruksjoner. Måle lengde, bredde og omkrets. Lære videre (Høy måloppnåelse) Gjengi og analysere egenskaper ved sentrale geometriske begrep og utnytte sammenhenger mellom dem Kunne konstruer, tegne og forklare utførte konstruksjoner og beregning av areal, sider, omkrets osv

58 Måloppnåelse for vurdering innenfor et tema/emne Matematikk
Lære videre Jeg skal kunne forklare hovedforskjellene på likesidet, likebein og rettvinklet trekant. Jeg skal kunne konstruere og gi forklaring på konstruksjon av 60° og 90° vinkler Jeg skal kunne konstruere og gi forklaring på konstruksjon av 30 ° og 45 ° vinkler Jeg skal kunne konstruere og gi forklaring på halvering av en vinkel Jeg skal kunne regne ut arealet av en trekant Jeg skal kunne forklare hva det er som kjennetegner en rettvinklet likebeint trekant Lære først Jeg skal vite kjennetegnene på likesidede trekanter Jeg skal vite kjennetegnene på likebeinte trekanter Jeg skal vite kjennetegnene på rettvinklede trekanter Jeg skal kunne bruke formelen og regne ut arealet av en trekant Jeg skal kunne tegne 60° og 90 ° vinkler med gradskive Jeg skal kunne tegne 30 ° og 45 ° graders vinkler med gradskive

59 Individuelle mål til målark/arbeidsplan Kvalitet eller kvantitet?
Jeg skal kunne forklare hovedforskjellene på likesidet, likebein og rettvinklet trekant. Jeg skal kunne forklare fremgangsmåte og konstruere 60° og 90 ° vinkler Jeg skal kunne forklare fremgangsmåte og konstruere 30 ° og 45 ° vinkler Jeg skal kunne konstruere og forklare halvering av en vinkel Jeg skal kunne konstruere 60° og 90 ° vinkler Jeg skal kunne konstruere 30° og 45 ° vinkler Jeg skal kunne regne ut arealet av en trekant Jeg skal kunne forklare hva det er som kjennetegner en rettvinklet likebeint trekant Jeg skal vite kjennetegnene på likesidede trekanter Jeg skal vite kjennetegnene på likebeinte trekanter Jeg skal vite kjennetegnene på rettvinklede trekanter Jeg skal kunne bruke formelen og regne ut arealet av en trekant Jeg skal kunne tegne 60° og 90 ° vinkler med gradskive Jeg skal kunne tegne 30 ° og 45 ° graders vinkler med gradskive

60 Gjennomføringsfasen for et enkelt arbeid med 60° vinkel
Arbeidsplan Måldokument Refleksjon Aktivitet Veiledning Refleksjon Dokumentasjon Veiledning Refleksjon Vurdering

61 Kjennetegn på måloppnåelse for vurdering i et arbeid
Individuelle mål og målark/arbeidsplan som utgangspunkt for refleksjon og/eller egevurdering/kameratvurdering, og elevene får trening i å velge egne mål

62 Å konstruere vinkel på 60°
Madsebakken på Wikispaces

63 Har jeg nådd mine mål i emnet?
Navn: Klasse: Fag: Hva jeg har arbeidet med: Mine mål var: 1. 2. 3. 4. 5. Jeg har nådd mine mål: Mål 1: Mål 2: Mål3 : Mål 4: Mål 5: Helt Delvis Nei/Ikke Jeg nådde/nådde ikke målene mine fordi: Føre refleksjonslogg og kunne se egne læringsstrategier. Utgangspunkt for refleksjon er eget målark

64 Å konstruere vinkel på 60° på nytt

65 Grunnskoleelevene sier:
Å lage animasjon var veldig spennende opplegg! Ut i fra det vi har gjort har jeg blitt inspirert til å finne på flere slike ting Mest nøye var vi på at 60 graders vinkelen skulle bli ordentlig presentert og var ikke like nøye med resten Jeg tror det er smart å gjøre sånne ting innimellom. Det er fordi jeg tror at elever og lærere kan slappe av litt, ha det gøy å få litt ro i kroppen Jeg har lyst og håper at vi kan gjøre dette igjen snart og at vi får nytte av det senere De hjemme fikk se animasjonen og synes det var veldig bra. Håper vi kan gjøre det mange ganger i det siste året på skolen.

66 Videreføring av matematikkprosjekt i Kongsberg
Skavanger skole – 7. klasse Vi setter kjennetegn på måloppnåelse for arbeidet Vi vurderer manuskript, storyboard og animasjon ut fra de valgte mål som er satt. Digital mappe i Fronter utvides gjennom bruk av verdensvevens bloggteknologi.

67 Kompetansemål – LK06 etter 2. trinn
uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser etter 4. trinn gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TV-programmer etter 7. trinn presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett

68 Eventyrsjanger, porteføljemetodikk og digitale mapper
Vi arbeider med arbeider med eventyr Undervisning Det var en gang – at handlingen ikke skulle tidfestes og at det skjedde på et ubestemt sted Prøvelser – Det skulle handle om en helt som dro ut i verden og måtte bestå noen prøver. Tretallet – Et sentralt tall med for eksempel tre søstre, tre brødre, tre prøvelser osv. 3, 6, eller 9-tallet går igjen i eventyret Gjentagelser – lik ordbruk med små variasjoner, 3, 6, eller 9 ganger Harmonisk slutt – Eventyrene ender som regel godt, og det gode seirer over det onde. Helten får prinsen eller prinsessa og halve kongeriket

69 Manuskript, dreiebok og/eller Storyboard
Bildemanus Stopryboard er på en måte et manus hvor de enkelte sekvensene (scenene) blir beskrevet. Viviser scenen i bildet og beskrivelse av henelsen/aktiviteten. Dessuten angis tid og lyd/monolog/dialog som skal inn g når.

70 Refleksjonslogg for arbeid med Eventyr
Veiledning Refleksjon Refleksjonslogg for arbeid med Eventyr Navn: Halvor Klasse: Dato: Jeg arbeidet alene/sammen med andre fordi: Jeg arbeidet alene fordi læreren sa vi ble mer kreative når vi arbeidet sammen Jeg valgte denne arbeidsformen fordi: Jeg liker ikke å tegne på datamaskin. Derfor laget jeg tegningene min på papir og skannet dem inn. Jeg valgte å presentere arbeidet på denne måten fordi: Jeg fikk lov til å fortelle om eventyret å vise det på Smart board Dette syntes jeg var vanskelig/lett: Hva fant du i eventyret ditt?: Innledning?  Helten?  Den Onde?  Hjelpere?  Hvor mange ganger skjer det noe?_____Hvilke tall er brukt?____ Hvor er spenningen?_________________________ Hvordan ender det?__________________________ Dette har jeg lært: Jeg har lært at eventyret har innledning, hoveddel og avslutning og avslutningen skal helst være bra. Det skal være noe med tallet tre og samme ord brukes litt forskjellig 3, 6 eller 9 ganger. Det kan være tre søstre eller tre brødre. Den snille vinner over den slemme.

71 Kompetansemål – LK06 etter 10.klasse
gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder

72 Porteføljemetodikk og eventyr
Vi arbeider med arbeider med eventyr Undervisning Det var en gang – at handlingen ikke skulle tidfestes og at det skjedde på et ubestemt sted Prøvelser – Det skulle handle om en helt som dro ut i verden og måtte bestå noen prøver. Tretallet – Et sentralt tall med for eksempel tre søstrer, tre brødre, tre prøvelser osv. 3, 6, eller 9tallet går igjen i eventyret Gjentagelser – lik ordbruk med små variasjoner, 3, 6, eller 9 ganger Harmonisk slutt – Eventyrene ender som regel godt, og det gode seirer over det onde. Helten får prinsen eller prinsessa og halve kongeriket osv.

73 Eventyr som ungdomstrinnet ville gjort det
Arbeidsplan Måldokument Refleksjon Aktivitet Veiledning Refleksjon Dokumentasjon Veiledning Refleksjon Hele kursmodellen med lærere som gjennomfører i mellomperioder med faglærer som observatør. Deretter videre spredning i regionder med resultat økt selvbestemt bruk av Lærerikt og nye potensielle studenter til studium i IKT i læring.

74 Manuskript Storyboard Refleksjon

75 Musikk, animasjon og digital portefølje
Arbeidsplan Måldokument Refleksjon Aktivitet Veiledning Refleksjon Dokumentasjon Veiledning Refleksjon Hele kursmodellen med lærere som gjennomfører i mellomperioder med faglærer som observatør. Deretter videre spredning i regionder med resultat økt selvbestemt bruk av Lærerikt og nye potensielle studenter til studium i IKT i læring.

76 Porteføljemetodikk og musikk
Lage musikkvideo Tone Steiro 2006 Student USA

77 Måloppnåelse for vurdering
Lav måloppnåelse Jeg vil vite hva virkemidler i reklame er Jeg vil kunne noe om virkemidler i en reklametekst Jeg vil kunne noe om virkemidler i bilder og reklame Jeg vil kunne noe om virkemidler i reklamefilm Jeg vil kunne noe om språklige virkemidler i reklame Jeg skal lage en reklamefilm med lyd og bilde, som inneholder minst tre kjente virkemidler Høy måloppnåelse Jeg vil kunne analysere en reklametekst kunne fortelle om virkemidler og budskap Jeg vil fortelle om budskapet i en reklamefilm Jeg vil lage en reklame og fortelle om hvordan jeg bruker blikkfang, komposisjon og språklige virkemidler. Jeg vil lage en reklamefilm og fortelle om bildeanalyse, bildets språk, bildets retorikk og varemerkebygging

78 Forslag til mål – om reklame
Jeg vil vite hva virkemidler i reklame er Jeg vil kunne noe om virkemidler i en reklametekst Jeg vil kunne noe om virkemidler i bilder og reklame Jeg vil kunne noe om virkemidler i reklamefilm Jeg vil kunne noe om språklige virkemidler i reklame Jeg vil fortelle hva jeg mener budskapet er i en reklametekst Jeg vil kunne analysere en reklametekst kunne fortelle om virkemidler og budskap Jeg vil fortelle om budskapet i en reklamefilm Jeg vil fortelle hvilke virkemidler som blir brukt i en reklamefilm Jeg vil kunne analysere en reklamefilm kunne fortelle om virkemidler og budskap Jeg vil kunne noe om datamanipulasjon for å endre et reklamebudskap Jeg skal lage en reklamefilm med lyd og bilde, som inneholder minst tre kjente virkemidler Jeg vil skrive en reklametekst som har med minst tre språklige virkemidler. Jeg vil lage en reklame og fortelle om hvordan jeg bruker blikkfang, komposisjon og språklige virkemidler. Jeg vil lage en reklamefilm og fortelle om bildeanlyse, bildets språk, bildets retorikk og varemerkebygging

79 Forslag til norskfaglige mål
Og så noen spesielle mål for skriving Jeg skal ha stor bokstav etter punktum. Jeg skal arbeide spesielt med dobbelt konsonant Jeg skal lære mer om kommaregler. Jeg skal mestre ortografi og tegnsetting Jeg skal ha et variert ordforråd Jeg skal arbeide spesielt med bruk av ulike setningskonstruksjoner

80 Arbeid med reklame Gullhår shampoo

81 Verktøy til til animasjon
Microsoft Photo Story MS Moviemaker Audacity Microsoft PowerPoint Monkey Jam CamStudio Screenhunter Image Resizer Wiki-teknologi Blogg

82 Noen ord om rettigheter
Viktig: Mange digitale historier på nett inneholder bilder og lyd, funnet med vanlige søkemotorer. Mye av det som finnes der ute er ikke kommersielt, men likevel er det viktig å ta hensyn til kopieringsrettigheter. Bruk kun det du har fått tillatelse til å bruke, og det som er merket for fri bruk på nettet.

83 Arbeide med animasjon Kort visning av Moviemaker
Hent informasjon om oppgaven på Les oppgaven på bloggen i Wordpress

84 http://www.makemovies.co.uk/ Bevegelse
Raskt eller sakte? Om en figur beveger seg raskt eller sakte, avhenger av hvor mye figuren forandres fra bilde til bilde.

85 Litteratur til ”Å fortelle med bilder” og
”Didaktikk for Digital kompetanse

86 Litteratur Håndbok i animasjon, Marit Bakken, Herbjørg Clifford og thor Sivertsen, Gan forlag

87 Tegneserie og tegnefilm