PERSONER MED DEMENS; JURIDISKE OG ØKONOMISKE FORHOLD

Presentasjon om: "PERSONER MED DEMENS; JURIDISKE OG ØKONOMISKE FORHOLD"— Utskrift av presentasjonen:

1 PERSONER MED DEMENS; JURIDISKE OG ØKONOMISKE FORHOLD
Morten Røed Sykepleier i Tromsø kommune

2 Det blir flere personer med demens
Folk lever lenger Større andel av befolkningen gamle Demens øker med alderen

3 Utfordring Personer med demens vansker med å ivareta sine rettigheter
I mange tilfeller: Pårørende må finne fram i systemet og hevde rettighetene både til den demenssyke og seg selv som pårørende

4 Tre viktige lover Pasientrettighetsloven Kommunehelsetjenesteloven
Sosialtjenesteloven

5 Overordnet mål i Norge Enhver har rett på nødvendig helsehjelp
Kommunen skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen (Kommunehelsetjenesteloven, Pasientrettighetsloven) Dette innebærer ikke ”fritt valg” mellom ulike tilbud som kan være aktuelle eller ønskelige Kommunen kan bestemme hvordan helsehjelpen skal gis, men hjelpen må uansett være faglig forsvarlig ut fra en medisinsk og sykepleiefaglig vurdering. Dette betyr at man for eksempel ikke kan kreve en plass på et sykehjem dersom nødvendig og forsvarlig helsehjelp etter en helsefaglig vurdering kan gis i hjemmet eller i omsorgsbolig.

6 Sosialtjenesteloven Alle som ikke kan dra omsorg for seg selv eller som er helt avhengige av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål har krav hjelp De sosiale tjenester omfatter: Praktisk bistand dersom man særlige hjelpebehov Avlastning til personer og familier som har særlig tyngende omsorgsarbeid Støttekontakt Plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til den som har behov for det Lønn til personer som har særlig tyngende omsorgsarbeid.

7 Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig (Helsepersonelloven) Arbeidsgiver og leder har ansvar for å legge forholdene til rette slik at det er mulig å utøve forsvarlig virksomhet

8 Statens tilsynsorganer
Skal sikre at personer med demens får de tjenestene de har krav på Helsetilsynet driver tilsyn/kontroll og behandler klager etter helselovene Pårørende kan klage hit Når det gjelder vedtak fra kommunen om hjemmesykepleie, sykehjemsplass mv gjelder egne klageregler som finnes i kommunehelsetjenesteloven § 2-4. Klage skal her sendes til oppgitt organ i kommunen, for en ny behandling, før den eventuelt sendes videre til Helsetilsynet i fylket

9 Pasientombudet Pasient- og brukerombudet kan gi råd, veiledning og informasjon om rettighetene til pasient, bruker eller pårørende Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i tjenestene.

10 En historie for å vise hvordan lovene virker i praksis
Margot er 85 år gammel. Hun bor i Harstad Hennes datter Petra bor og arbeider i Oslo

11 Margot og hennes datter Petra
I sommerferien kommer Petra på besøk til sin mor i Harstad. Hun finner henne liggende i senga avmagret og forvirret Det er mye rot i leiligheten. I kjøleskapet finner hun gammel og muggen mat Naboene fortelle at Margot sjelden går ut og at posten hennes hoper seg opp i postkassa Petra tar kontakt med fastlegen og ber om en helseskjekk Deretter henvender hun seg til omsorgstjenesten i kommunen og ber om at kommunen stiller opp med hjelp selv om moren ikke ønsker noe hjelp Datteren krever å bli holdt informert om hva som skjer videre i forhold til mora

12 Aktuelle lovbestemmelser
Akutt hjelp: Alle pasienter har rett til øyeblikkelig hjelp Helse- og omsorgstjenesten plikter å undersøke saken og de kan ikke forlate eller la noen forbli i en hjelpeløs tilstand. Øyeblikkelig hjelp skal gis av helsepersonell når dette er påtrengende nødvendig. Dette gjelder også om pasienten motsetter seg hjelpen (Helsepersonelloven/straffeloven) Annen helsehjelp: Alle pasienter rett til nødvendig helsehjelp Dersom det ikke er snakk om øyeblikkelig hjelp og Margot er i stand til å forstå sin egen situasjon gjelder selvbestemmelsesretten (Pasientrettighetsloven) Nærmeste pårørende Dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes Nærmeste pårørende er den som pasienten oppgir og som har hatt varig og løpende kontakt med pasienten (Pasientrettighetsloven) Øyeblikkelig hjelp: Når det kan føre til alvorlig skade eller fare for liv og helse å utsette behandlingen. I noen situasjoner må helsepersonell ta raske avgjørelser. De har ikke tid til å innhente samtykke verken fra personen selv eller pårørende. Eks. akutt hjertesvikt eller mistanke om lårhalsbrudd Nødvendig helsehjelp Pasienter har rett til nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten. Det vil si at kommunen plikter å legge til rette for forebyggende helsetjenester, behandling av sykdom, medisinsk habilitering og rehabilitering og pleie- og omsorgstjenester. Retten til nødvendig helsehjelp er begrenset av de ressurser kommunen har til rådighet, men kommunen må holde et forsvarlig minstenivå på den helsehjelp som gis. Akkurat hvilken helsehjelp man som pasient vil ha krav på, vil bl.a. bero på et medisinsk skjønn Nærmeste pårørende Det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner,1 personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, myndige barn, foreldre eller andre med foreldreansvaret, myndige søsken, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller hjelpeverge.

13 Margot får demenssykdom
Etter behandling for en alvorlig urinveisinfeksjon, god ernæring og tilsyn kommer Margot seg såpass at hun opptar de fleste av sine daglige gjøremål. Et halvt år seinere er det likevel klart at Margot er blitt svært glemsk. Hun utredes for dette hos sin fastlege og får en demensdiagnose. Hun begynner å ta alzheimermedisin Margot får innvilget hjemmesykepleie til å dele ut medisin til henne hver morgen og to timer hjemmehjelp hver tredje uke. Hun samtykker til dette. Datteren får melding om dette, men er likevel misfornøyd med oppfølginga av mora. Hun skriver en klage. Petra spør også hjemmetjenesten hvilke økonomiske støtteordninger som kan være aktuelle for Margot

14 Enkeltvedtak Når kommunen innvilger eller avslår en søknad om hjemmesykepleie eller hjemmehjelp fattes et enkeltvedtak . Dette innebærer at det stilles bestemte krav til saksbehandlingen: Kommunen har plikt til å gi informasjon og veiledning. Søker har krav på foreløpig svar i løpet av en måned Vedtak skal være skriftlig og med en begrunnelse Søker har tre ukers klagefrist (Forvaltningsloven) En diagnose gir ingen rett til tjenester. Grunnlaget for å få tildelt helse og sosialtjenester er den enkeltes behov for disse tjenestene Forvaltningsloven gjelder den virksomhet som drives av forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov. Som forvaltningsorgan regnes i denne lov et hvert organ for stat eller kommune Enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer Loven pålegger kommunen strenge saksbehandlingsregler i slike saker. (For å få et tilbud om hjelp fra kommunen må personen søke om dette. Tromsø kommune har en felles egensøknad som gjelder de fleste tilbud. Behov kartlegges. Ut fra dette gjøres det en vurdering og et vedtak fattes. Når det gjelder eldre utføres disse oppgavene på det enkelte hjemmetjenesteområde. Noen kommuner har et eget tildelingskontor som fatter alle vedtak)

15 Kan pårørende klage på vegne av pasienten?
For at pårørende skal kunne klage: Enten pasienten må skrive en fullmakt som gir pårørende tillatelse til det Eller pasienten er ikke er i stand til å ivareta sine interesser (Forvaltningsloven og Pasientrettighetsloven) Eks. pasienten har en demensdiagnose og forstår ikke hva saken gjelder eller ikke skjønner ikke konsekvensene av vedtaket Samtykkekompetanse Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Klage på hjemmesykepleie, hjemmehjelp, avlastning, omsorgslønn og sykehjemsplass sendes til etaten som gjorde vedtaket. Hvis vedtaket opprettholdes kan en klage til Helsetilsynet

16 Eksempel på fullmakt Jeg gir med dette min datter Petra Nilsen
fullmakt til å hjelpe meg med min søknad om hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Hun kan få alle de opplysninger om meg som hun trenger for å hjelpe meg i min sak. Margot Nilsen En fullmakt vil normalt ha gyldighet selv om den som har undertegnet den senere skulle miste evnen til å handle fornuftsmessig pga demens. Det er derfor viktig å ordne fullmakt så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. Eks. tilgang til den demenssykes konto. Fremtidsfullmakt Når du har fått en demensdiagnose åpner det seg mange spørsmål om fremtiden, f. eks tanker om hva som vil skje når du ikke lenger kan ta vare på seg selv? Mange ønsker derfor å snakke om og planlegge fremtiden. En god løsning for å påvirke sitt fremtidige liv kan være å skrive en fremtidsfullmakt. Dette kan være en støtte for deg og dine pårørende når beslutninger senere skal tas. En fremtidsfullmakt kan vedrøre både pleie, behandling, økonomiske og juridiske forhold. En fremtidsfullmakt er kun veiledende. Med det menes at fullmakten ikke kan følges uten at forsvarligheten og endrede forhold vurderes.

17 Økonomiske støtteordninger
Grunnstønad: gjelder tilbakevendende utgifter som direkte følge av en medisinsk tilstand Eks. spesiell diett pga matintoleranse (dekkes av folketrygden) Hjelpestønad: stønad til personer som må ha særskilt tilsyn og pleie. Skal dekke utgifter til et privat pleieforhold Omsorgslønn: Ment for omsorgsytere som har særlig tyngende omsorgsarbeid Lovbestemt at kommunen skal sette av penger, men søkeren har ingen ubetinget rett til dette. Kommunalt skjønn avgjør. (sosialtjenesteloven og Rundskriv I-42/98) Blå resept: For kronisk syke . Gjelder bestemte diagnoser. Vedkommende får refundert 36% av reseptbeløpet. Alzheimermedisin faller innenfor ordningen. Grunnstønad: Utgifter som er stadig tilbakevendende. Eks. slitasje av klær Hjelpestønad: Gjelder lidelse som varer i to-tre år eller lenger Det er en forutsetning at du har et privat pleieforhold eller at hjelpestønaden setter deg i stand til å opprette et slikt privat pleieforhold. Forutsetninger for omsorgslønn: Personen er helt avhengig av andres omsorg Omsorgsarbeidet foregår i eget hjem Den omsorgstrengende og kommunen vurderer denne omsorgen som nødvendig og den beste løsningen Det er kommunen som avgjør om det skal gis omsorgslønn til de som søker og hvor høy omsorgslønna skal være. Blå resept gjelder også bleier ved inkontinens Transporttjeneste: Fylkeskommunen har ansvaret for transporttjenesten for funksjonshemmede (TT-ordningen). Formålet med transporttjenesten er å gi et transporttilbud til mennesker som pga.en varig funksjonshemming, er helt eller delvis avskåret fra å bruke ordinære kollektive transportmidler. Transporttilbudet gis i form av dør-til-dør-transport, slik at de har muligheter til å delta i aktiviteter i nærmiljøet på lik linje med den øvrige befolkning. Tildelingen er ment å være et kontanttilskudd for transportkostnader til fritidsreiser og ikke for bruk på reiser til lege/ fysioterapi og eller andre tjenester som dekkes av folketrygden.

18 Tannbehandling Når eldre, langtidssyke og uføre har hatt hjemmesykepleie eller har vært i institusjon i minst 3 måneder, skal tannlegebehandling være gratis i den offentlige tannhelsetjenesten. (Tannhelsetjenesteloven)

19 Har Margot rett til en individuell plan?
Petra leser i et ukeblad om at det finnes noe som heter individuell plan Hun ringer hjemmetjenesten og spør om ikke hennes mor har rett til å få dette

20 Individuell plan Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan (pasientretthetsloven) Innhold og utarbeidelse En individuell plan er en overordnet plan Den skal gi en oversikt over hva slags tjenester den enkelte mottar Samtidig skal planen være såpass konkret at den gir svar på når de ulike tiltakene skal gjennomføres og hvem som har ansvar for å gjøre det Det skal være en koordinator som har hovedansvaret for oppfølgingen av planen En individuell plan gir i seg selv ikke større rett til de enkelte tjenestene Eks. bruker får hjemmesykepleie, går på dagsenter, har støttekontakt og har jevnlig avlastningsopphold i sykehjem. Lite brukt i forhold til eldre demente Tjenestemottakerens mål, ressurser og behov for tjenester skal avklares på forhånd. Den individuelle planen skal utarbeides i samarbeid mellom deg og de instanser du mottar tjenester fra Pårørende skal trekkes inn i arbeidet i den utstrekning tjenestemottakeren og pårørende ønsker det. Dersom en pasient ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten.

21 Margot og hennes økonomi
Petra får beskjed fra hjemmetjenesten om at Margot har fått større og større problemer med å ta hånd om sin økonomi. Purring på ikke innbetalte regninger kommer i posten og en dag leveres et flott teppe på døra som Margot ikke kan huske å ha bestilt Margot har ei hytte på fjellet. Hun ønsker å testamentere denne til en nevø hun er veldig glad i

22 Hjelpevergeordningen
Formålet: Å hjelpe personer som ikke selv kan ivareta sine egne interesser Vilkår: Noen må begjære oppnevning av hjelpeverge Legeerklæring om demensdiagnose og at pasienten som følge av dette ikke kan ivareta sine interesser Samtykke fra den det gjelder; hvis ikke må det gå fram av legeerklæringen at innhenting av samtykke er umulig Må være et konkret behov for hjelp Hjelpeverget oppnevnes av overformynderiet i kommunen Det gjøres avtale om et avgrenset ansvarsområde Omfatter som oftest hjelp til å bestyre økonomi Personen blir ikke umyndiggjort (Vergemålsloven) En hjelpeverge er i hovedsak en økonomisk forvalter og rettslig representant. Ofte er det en i familien som oppnevnes, men det kan også være en venn eller advokat Dersom mindre inngripende ordninger for eksempel avgitt fullmakt fungerer er det ok og kan fungere fint. Da ikke noe konkret behov. Dersom ikke i stand til å gi en fullmakt, dersom det ikke finnes noen som kan hjelpe, ved salg av eiendom bør hjelpeverge oppnevnes eller ved konflikter innad i familien Hjelpevergeordningen: kan også omfatte helsehjelp eller ivareta sine rettigheter i forhold til det offentlige

23 Å gjøre en handel Avtaleloven
en handel kan omgjøres dersom noen utnytter en annens forstandssvakhet

24 Testamente Hvis personen vil skrive et testamente bør dette gjøres på et tidlig stadium – snart etter diagnosen er satt og det bør legges ved en legeuttalelse som bekrefter at personen har innsikt i det som blir gjort Testamentet er ugyldig ved uhederlig påvirkning eller misbruk av testators lettsinn, veikskap eller avhengige stilling (Arveloven) Er personen i stand til å uttrykke sin vilje med hensyn til fordeling av sin formue? Har personen oversikt og forståelse? Ta viktige beslutninger nå! Det er lurt å ta viktige avgjørelser som gjelder økonomi, testament og fullmakt tidlig.

25 Margot er mye alene En dag når hjemmesykepleien kommer på besøk gir Margot uttrykk for at alle som kommer innom har det så travelt. Hun føler seg ensom og ville gjerne hatt noen å prate med Hjemmesykepleieren vet at Margot også har store problemer med å opprettholde en normal døgnrytme Hun tenker at kommunens dagsenter eller en fast støttekontakt måtte være et godt tilbud for Margot

26 Dagsenter og støttekontakt
En plass på dagsenter er en tjeneste man må søke om og få vedtak på, på lik linje med andre tjenester i kommunen Dette er ikke en tjeneste kommunen er lovpålagt å ha. Kommunen avgjør hvem som får tilbudet og hvor mye. Støttekontakt: Loven pålegger kommunen å ha støttekontaktordning Mål med ordningen: Hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid. Dagsenter Betaling: Kr 69,- pr dag Støttekontakt: Ordningen er gratis

27 Margot på sykehjemmet På våren får Margot et lårhalsbrudd. Hun er redusert og klarer ikke lenger å ta vare på seg selv. Etter et kort besøk på sykehuset innvilges hun et korttidsopphold på sykehjemmet I løpet av korttidsoppholdet på sykehjemmet innser helsetjenesten at Margot ikke kan flytte hjem igjen. Hun er for pleietrengende. Margot skriver under på søknaden om langtidsplass og får denne innvilget Hun får plass på en skjermet enhet for personer med demens Petra ringer kommunen og spør hva det koster for Margot å bo på sykehjemmet

28 Korttidsplass og avlastningsplass
Korttidsplass: Målrettet og tidsavgrenset opphold i institusjon for å opprettholde eller bedre muligheten til å bo hjemme. Avlastningsplass: hensikten å gi avlastning til omsorgsperson Kommunen plikter å ha avlastningstilbud til personer og familier som har særlig tyngende omsorgsarbeid (sosialtjenesteloven) Betaling: Avlastningsopphold er gratis, mens man betaler døgnpris for korttidsopphold. (Forskrift om vederlag for opphold i institusjon) Ved søknad om avlastningsopphold er nærmeste pårørende part i saken og kan underskrive søknaden Vederlagets størrelse ved korttidsopphold (Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v) Kommunen kan ta betaling med inntil kroner 129 pr. døgn for korttidsopphold Etter 60 dager pr kalenderår gjelder betalingsregler som for fast institusjonsplass.

29 Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie.
For å flytte inn på skjermet enhet for personer med demens: Personen må ha en demensdiagnose En beboer kan flytte ut når vedkommende selv ønsker det. For beboer som er senil dement eller som av annen grunn ikke kan ivareta sine egne interesser må ønsket utflytting besluttes i samråd med eventuelle pårørende. Utflytting mot beboerens ønske kan bare finne sted når faglige grunner taler for det og det er ordnet med annet opphold.

30 Vederlag for langtidsopphold på sykehjem
Utgangspunktet er at vederlaget uansett ikke skal overstige de reelle oppholdsutgiftene Regelen, som ofte blir omtalt som 85 % regelen, innebærer (med visse modifikasjoner) at kommunen kan kreve inntil 85 % av pasientens inntekt som vederlag for sykehjemsoppholdet. Inntekt i forskriftens forstand omfatter blant annet pensjonsutbetalinger, andre løpende trygdeytelser, eventuelle leieinntekter og avkastning av formue. Kommunen kan ikke ta beslag i fra selve formuen (Rundskriv om vederlag for opphold i institusjon ) Dersom den som oppholder seg i institusjon har hjemmeboende ektefelle skal det gjøres fradrag i beregningsgrunnlaget. Fradraget skal minst tilsvare de brutto pensjonsytelser ektefelle ville fått fra folketrygden dersom institusjonsbeboeren var død. Dersom ektefelle/barn mottar egen arbeidsinntekt eller pensjon fra folketrygden, skal de beregnede brutto pensjonsytelser reduseres krone for krone mot ektefelle/barns arbeidsinntekter eller pensjon fra folketrygden. I tillegg gjøres det fradrag med et beløp som tilsvarer 50% av beboerens brutto pensjoner Omsorgsbolig: skal minst sitte igjen med

31 Petra kommer på besøk på sykehjemmet
Petra er misfornøyd med pleien som gis hennes mor Særlig misliker hun at Margot må ligge i sengen utover formiddagen før hun får stå opp, og at tilbudet om sosiale aktiviteter og muligheter til å komme seg ut i frisk luft er svært begrenset Hun klager til avdelingsleder Personalet forklarer situasjonen med lav bemanning

32 Sykehjemsforskriften
Sykehjemmet skal ha det antall personell som er nødvendig for å sikre beboer nødvendig omsorg og bistand

33 Kvalitetsforskriften
Kvalitetsforskriften skal sikre at personer som mottar helse- og omsorgstjenester: får ivaretatt sine grunnleggende behov får tjenester i rett tid får en helhetlig, samordnet og fleksibel tjeneste gis medbestemmelse For å løse de oppgaver som er nevnt foran skal kommunen utarbeide skriftlige nedfelte prosedyrer Kommunen skal etablere et system av prosedyrer som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester, og eventuelt pårørende/verge/hjelpeverge, medvirker ved utforming eller endring av tjenestetilbudet Pårørende eller hjelpeverge har en rett til å bli tatt med på råd ved utforming eller endring i tjenestetilbudet.

34 Hva menes med grunnleggende behov?
Mulighet for å ivareta egenomsorg Tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise Få ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjoner Tilpasset hjelp ved av- og påkledning Normal døgnrytme og unngå uønsket og unødig sengeopphold Mulighet for ro og skjermet privatliv, selvstendighet og styring av eget privatliv Mulighet for samvær og sosial kontakt Tilpassede aktiviteter både ute og inne Nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling Nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene Verdig livsavslutning (Kvalitetsforskriften) Oppleve trygghet, forutsigbarhet og respekt i forhold til tjenestetilbudet Valgfrihet i forhold til mat

35 Margot nekter Etter en stund på sykehjemmet opplever personalet at Margot vegrer seg for ta i mot hjelp til personlig hygiene. Hun er etter hvert blitt inkontinent for urin og avføring og personalet mener de noen ganger må tvinge Margot til å skifte klær og vaske henne Margot har tidligere vært svært nøye med renslighet

36 Pasientrettighetsloven kapittel 4A
Lovhjemmel for behandling av pasienter som mangler samtykke-kompetanse og som motsetter seg behandlingen Samtykkekompetanse Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Dette er aktuelt dersom personen ikke forstår hva saken gjelder eller ikke skjønner konsekvensene av sine beslutninger

37 Formål Yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade
2. Forebygge og begrense bruken av tvang Helsehjelpen skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig være i overensstemmelse med pasientens selvbestemmelsesrett. 37

38 Vilkår – tillitskapende tiltak
Hovedregel: Før det kan ytes helsehjelp som pasienten motsetter seg, må tillitskapende tiltak ha vært forsøkt Personlig hygiene: når er pasienten mest opplagt, velge ut pleier som har mest tillit, bruke tid på å skape en god kontakt først, forklare enkelt, finne fram klær personen liker å ha på seg, sørge for at det er varmt på badet,, ikke blottstille pasienten, gå rolig frem 38

39 Tre andre vilkår, som alle må være oppfylt
En unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade for pasienten Helsehjelpen anses nødvendig Tvangstiltaket må stå i forhold til behovet for helsehjelpen Vesentlig helseskade: Blodprøve, smertelindring, skifte på et sår, regelmessig tannpuss, vask og stell av inkontinent, tvungen innleggelse i institusjon pga psykisk syk av å være alene. Nødvendig helsehjelp: Helsehjelpen er nødvendig for å hindre vesentlig helseskade Eks: Lure i pasienten antibiotika tablett. Må stå i forhold til behovet for helsehjelpen: Veie for og i mot. Eks: Låse ytterdør: personen kan ikke ta vare på seg selv, tar ikke hensyn til trafikken, kan gå ut tynnkledd vs. Pasienten føler seg i et fengsel og blir irritabel, han går ikke så langt, går ut over andre. 39

40 Hva slags rolle har nærmeste pårørende?
Før det blir truffet vedtak om helsehjelp, skal man der det er mulig innhente informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket seg Der pasienten ikke kan ta vare på egne interesser, har de nærmeste pårørende rett til nødvendig informasjon, – og rett til å medvirke ved gjennomføringen av helsehjelpen Pasient og nærmeste pårørende kan klage på vedtaket 40

41 Klage på vedtaket Klagefrist er 3 uker
Klagen skal være skriftlig og undertegnet av klager Klagen rettes til Helsetilsynet i fylket, men sendes til virksomheten som har fattet vedtaket Hvis en ikke får medhold oversendes klagen til Helsetilsynet

42 Margot blir urolig og faller
Margot blir etterhvert mer desorientert, oppkavet og amper. Hun skaper mye uro i avdelinga Sykepleier ringer legen som bestemmer å sette Margot på beroligende medisin en fredags ettermiddag I helga er det mange ufaglærte på jobb. De må lure i henne medisinen. Margot blir sløv, fjern og ustø utover helga Søndags kveld faller hun Vakthavende sykepleier blir ikke tilkalt da Margot ikke klager på smerter Mandags morgen har hun så vondt i hofta at hun ikke klarer å stå på foten Hun sendes til sykehuset. Der påviser de et brudd i lårhalsen Petra informeres ikke før hun kommer innom for å se til Margot på sykehjemmet på ettermiddagen.

43 Hvem har ansvaret? Boformen skal ha tilknyttet
en lege som skal ha ansvaret for den medisinske behandling en offentlig godkjent sykepleier som skal ha ansvaret for sykepleien (Sykehjemsforskriften)

44 Krav til helsepersonell
Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. (Helsepersonelloven) Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.

45 Skade og komplikasjoner
Dersom pasienten blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner, skal pasienten og pasientens nærmeste pårørende informeres om dette. (Pasientrettighetsloven) Ønsker pasienten at andre personer skal være til stede når helsehjelp gis, skal dette imøtekommes så langt som mulig. Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, har pasientens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med pasienten.

46 Pasientrettighetsloven
De viktigste rettigheter til pasient og pårørende i denne loven: Rett til informasjon Rett til medvirkning ved behandling Krav om samtykke ved behandling (gjelder kun pasienten) For pasienter over 18 år som mangler samtykke kompetanse er det helsepersonell som til sist avgjør om pasienten skal behandles Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Slik helsehjelp kan besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå av journalen hva pasientens nærmeste pårørende har opplyst, og hva annet kvalifisert helsepersonell har hatt av oppfatninger.