Konsekvenser av vold i nære relasjoner

Presentasjon om: "Konsekvenser av vold i nære relasjoner"— Utskrift av presentasjonen:

1 Konsekvenser av vold i nære relasjoner
Psykolog Per Isdal ATV

2

3 Oslo Asker/Bærum Skedsmo Drammen Tønsberg Porsgrunn Arendal Kristiansand Stavanger Bergen Tromsø Täby Nacka Kalmar Jønkøping Roskilde Åland Reykjavik

4 Ha med seg et lite barn de har møtt i hodet gjennom dagen, tenk på dette barnet og den situasjonen det er i.

5 Ha med seg et lite barn de har møtt i hodet gjennom dagen, tenk på dette barnet og den situasjonen det er i.

6

7 Mening og vold Det finnes en mening i alt – alt henger sammen!
Vold er ofte sentralt i barns liv og utvikling Mennesker må skape mening på alt Vold er i sin natur meningsløst Det vi ikke forstår konstruerer vi en mening på Den meningen vi skaper former og styrer vår opplevelse og våre liv

8 MENINGEN MED VOLDEN: Jente 21 år – ”DEN GODE MOR”
GRAVID VIL ADOPTERE BORT BARNET OG TA SITT LIV ”JEG ER OND” (selvbildet) Store atferdsproblemer siden 12 års alder TORTURERER OG DREPER SIN KANIN AVMAKTEN OVER Å VÆRE VITNE TIL FARS VOLD

9 UTFORDRING Denne jenta har vært enormt synlig i kommunen. Mange steder og mange ganger skole; skoleproblemer, skulking, beteendeproblemer, aggresjon og vold Barnevern Lege (kjønnssykdom) Sykehus (pumping for alkoholforgiftn.) Allmenlegen Politi Osv. Ingen har sett henne og volden. Hva slags kompetanse trenger kommunen for å se denne jenta tidligere?

10 Ligninger med en ukjent
Barn + x = problemer Hva er x Hva er den ukjente (Det er lett når vi sitter med fasit: Patrick Sjøberg)

11 Barns symptomer er et uttrykk
VOLD AVLER VOLD: VOLDEN KOMMER UT ET ANNET STED ENN DER DEN KOMMER INN  Vold inn vold ut  UTFORDRINGEN ER Å KLARE Å SE SAMMENHENGEN Barn tar ut sine reaksjoner der det ikke er farlig

12 Fokus på symptomet Barns uttrykk blir det vi kaller symptomet
Symptomet skal ikke tas bort – det skal brukes som barnets stemme Hva er det symptomet forteller, hva er det barnet prøver å uttrykke? Fra løsningsfokus til meningsfokus

13 35 land i verden forbyr vold mot barn

14 Vold i barns liv Dr. Murray Strauss (University of New Hampshire, ”Violence in American Families” – SAGE, 94% av amerikanske barn utsatt for voldelig oppdragelse (corporal punishment) Topppunkt mellom 2 og 4 år (83% av barn på 24 mnd) ½-parten mer enn 3g. Pr uke 27% med bruk av gjenstander 23% fortsatt når 14 år

15 Hva opprettholder vold?
Murray Strauss viser at det er to myter som opprettholder foreldres bruk av vold i oppdragelsen Vold virker (bedre enn andre oppdragerformer) Vold skader ikke barn Carl I. Hagen: ”jeg er glad for den volden jeg fikk, og den har ikke skadet meg” (fritt konstruert sitat)

16 Forskning: Vold virker ikke
Murray Strauss gjør kontrollerte eksprimenter med oppdragelsesformer 1 gruppe oppragervold, 1 gruppe rolig verbal irettesettelse, 1 gruppe ikke-reagere Hva er best, mest effektivt jfr. Endring i barnets atferd Helt klart at vold ikke er mer effektivt/kortvarig virkning på kontroll – ikke generalisert læring

17 Forskning: Vold skader
Følger opp barn: 4 grupper: null vold, litt vold, mer vold og mye vold. Studerer effekt. Klare resultater på gruppenivå Sammenheng til mer aggressiv og problematisk atferd utenfor hjemmet Sammenheng til senere voldsbruk og kriminell atferd Sammenheng med rusbruk/rusproblemer Sammenheng med kognitiv utvikling: dårligere skoleprestasjoner og lavere intelligens (5 IQ- poeng) = 5 IQ-poeng lavere snitt

18 VOLD MOT MOR ER VOLD MOT BARN
Rammer det viktigste i barnets liv Det er kanskje verre å bevitne vold enn å bli dirrekte utsatt for volden Læringseffekten (voldelig og utagerende atferd) er større Skole i relasjoner og kjærlighet

19 Symptomer blant barn vitne til og/eller direkte utsatt for vold
Adferd Fysiologisk Emosjonelt Kognitivt Aggresjon Søvnløshet Angst Dårlige skole-resultat Stille og innesluttet Endokrine utfall Depresjon Språkproblem Utagering Spiseproblem Uro Taleproblem Lav impulskontroll Psykosomatiske symptom Lavt selvbilde Skriveproblem Skoleproblem Sengevæting Sinne Feilattribusjon Motoriske problemer Lav aktiverings-terskel (PTSD-Symptom) Problemer med oppmerksomhet Subkultur-tilhørighet Vegetative symptomer Tilknytningsforstyrrelser Vansker med aktiv problemløsn Rus/krim. affektlabilitet Evaluere sit Alternativ til Vold (

20 MANNEN: HVEM ER HAN? ALLE TYPER MENN
OVERHYPPIGHET AV ALVORLIG VOLD I LAVESTE SOSIALE KLASSE (sammenheng mellom voldsform, sosial status og utdanning) OVERHYPPIGHET AV ALVORLIG VOLD HOS MENN MED PROBLEMER (rus, arbeidsledighet, uten fast bolig, kriminalitet osv.) SOSIAL ARV 70% en egen historie på vold Psykiske problemer 70% med en diagnose eller mer Personlighetslidelse 15 – 20% av de vi møter Rusproblemer 20% av dem vi møter HOLDNINGSPROBLEM (”DET ER MIN RETT”)

21 ”stemplingsklokken” I begynnelsen er frykten – en redd mann
En mann kan ikke være redd Hun er problemet Omfattende kontroll Stemplingsklokken Han skaper bekreftelse av sin usikkerhet ”Før var jeg en skogens mann” (gråter) Han ser ikke seg selv – bare henne. Han ser ikke at det han gjør er vold og at det er han og hans følelser er problemet. Han tar ikke ansvar for sine handlinger og for sine følelser

22 Familiekart Voldens mest typiske trekke er at den usynliggjøres: skam og fare Har vi kart eller metoder til å synliggjøre vold og dermed få et ekte bilde av virkeligheten? Behandling krever en aktiv vilje til å spørre fram vold Volden «viser seg» gjennom familiens synlige symptomer

23 EVA JAN

24 EVA JAN

25 Vold i familien Voldelig mann Voldelig kvinne
Par som begge bruker vold Voldelig mann og kvinnens forsvarsvold Voldelig mann og far Voldelig mann og voldelig mor Søskenvold Når voldsrollene snur Lite, mye, ofte, sjelden, farlig, angst, ikke angst, fysisk, psykisk, seksuell, materiell osv. osv.

26

27 HVA ER EN GOD VOLDELIG FAR ?
HVA ER EN GOD VOLDELIG MOR?

28 GOD FAR/GOD MOR Stopper å bruke vold Innrømmer volden Tar ansvar for volden: volden handler om meg og den er feil og den er min skyld Viser det motsatte av vold; trygghet, forutsigbarhet, pålitelighet og omtanke Støtter mor/far

29 To utryggheter/traumer
To forhold skaper utrygghet i barn/blir traumatiserende En aggressiv, voldelig, skremmende eller truende omsorgsgiver En redd, utrygg omsorgsgiver

30 ACE-studien Vincent Felitti
The Adverse Childhood Experiences (ACE) Study er en av de største undersøkelser som noen gang er gjort på sammenhengen mellom “childhood maltreatment og senere helseplager og velvære N 17000

31 Hva er en ACE? Growing up experiencing any of the following conditions in the household prior to age 18 1. Recurrent physical abuse 2. Recurrent emotional abuse 3. Contact sexual abuse 4. An alcohol and/or drug abuser in the household 5. An incarcerated household member 6. Someone who is chronically depressed, mentally ill, institutionalized, or suicidal 7. Mother is treated violently 8. One or no parents 9. Emotional or physical neglect

32 Skåring Når du svarer ja på en kategori får du skåren 1
0 betyr at du ikke har opplevd noen slike barndomstraumer Toppskåre er 9 (utslag på alle områder)

33 funn Funnene fra ACE-studien viser at “negative barndomsopplevelser” (adverse childhood experience) er hovedrisikofaktorer for de største årsaker til sykdom og død, samt lav livskvalitet, I USA. Progress in preventing and recovering from the nation's worst health and social problems is likely to benefit from the understanding that many of these problems arise as a consequence of adverse childhood experiences.

34 korrelasjon alcoholism and alcohol abuse
chronic obstructive pulmonary disease (COPD) depression fetal death health-related quality of life illicit drug use ischemic heart disease (IHD) liver disease risk for intimate partner violence multiple sexual partners sexually transmitted diseases (STDs) smoking suicide attempts unintended pregnancies

35

36 For those with up to a maximum of 4+ ACEs, the following risk factors and disease conditions were found to be substantially more common (compared to those persons with 0 ACES): Cigarette Smokers to 2+ times (x) those with no ACEs. IHD 2.2 x Severe obesity 1.6 x Cancer 1.9 x No leisure time physical activity 1.3 x Stroke 2.4 x Depressed 2 weeks 4.6 x COPD 3.9 x Suicide attempt 12.2 x Diabetes 1.6 x Alcoholic 7.4 x Broken bones 1.6 x Illegal drug use 4.7 x Hepatitis/jaundice 2.4 x Injected drugs 10.3 x Fair/poor health 2.2 x Had an STD 2.5 x 50+ intercourse partners 3.2 x

37 Volden er enormt dyr for våre samfunn
Sterkeste grunn til: Beroende/alkoholisme Psykiske problemer Beteendeproblemer (også ADHD) Psykosomatiske lidelser Selvmord hos kvinner og barn/ungdom Menn i fengsel Sykefravær og uførhet hos voksne kvinner Vold (barnaga) reduserer barns intelligens Osv.

38 ? Å stoppe volden er vårt samfunns viktigste form for forebyggende helsearbeid! Hva trenger kommunen av kompetanse for å stoppe vold?

39 HENRIK 6 ÅR ET VOLDELIG BARN 50 VOLDSEPISODER PR. DAG
HVER GANG HAN SKAL SPISE MAT BARNETS SYMPTOM FORTELLER EN HISTORIE VOLD INN ET ANNET STED ENN VOLD UT DEN ”GODE FAR” OG DEN ”DÅRLIGE MOR”

40 DEN SÅRBARE HJERNEN BARN ER FØDT MED EN SVÆRT UFERDIG HJERNE, HJERNEN UTVIKLES GJENNOM ERFARING (STIMULERING) HJERNEN UTVIKLES PÅ DEN MÅTEN AT DE DELER SOM BRUKES/STIMULERES VIL VOKSE, DE SOM IKKE BRUKES VIL IKKE UTVIKLE SEG. Bruce Perry – Child Trauma Academy (USE-DEPENDENT) HVORDAN BLIR HJERNEN TIL TRAUMATISERTE BARN (mennesker som har opplevd mye/sterk utrygghet og fare)

41 Nervøs aktivering LIMBISK SYSTEM + FRONTAL- LAPP -

42 EFFEKT AV STERKE/GJENTATTE TRAUMER:
KRONISK FYRING OG OVERAKTIVITET I DET LIMBISKE SYSTEM  PÅVIRKER OG SENKER AKTIVITET I FRONTAL CORTEX LIMBISK SYSTEM AKTIVERERIDEAKTIVERER OMRADER AV HJERNEN KNYTTET TIL FAREBEREDSKAP

43 Effekt på hjernen (forts.)
- VARIG UTSKILLELSE AV STRESSHORMONER SOM CORTISOL PÅVIRKER FUNKSJONSNIVÅ FOR EKSEMPEL I CORPUS CALLOSUM OG HIPPOCAMPUS - høy utskillelse av endogene opiater av betydning for funksjon og hjerneutvikling

44 Karakteristika ved traumatiserte barn
(Bruce Perry/Leonore Terr) Dokumentert historie på vold (den skjulte volden) Økte symptomer ved ”re-exposure” til trauma spesifikke stimuli Hyperarousal i det autonome nervesystem (puls, blodtrykk, muskelspenning, fordøyelse, pupiler, oppmerksomhet osv.)

45 Frykt hemmer utforsking
The threatened child rarely explore Children living in chronically threatening situations will be less likely to explore, discover, master or find pleasure in play SAFE environments and living groups facilitate cognitive growth and creativity Per Isdal

46 Vold – ADHD - tilknytning
Julia J. Rucklidge, Deborah L. Brown, Susan Crawford and Bonnie J. Kaplan “Retrospective Reports of Childhood Trauma in Adults With ADHD” Journal of Attention Disorder 2006; 9; 631 Gjennomgår forskningen som klart viser sammenheng mellom vold og ADHD-diagnose Refererer også til forskning som viser at 70% av barn til ikke- voldsutsatte mødre viser trygg tilknytning (B) Mens 50% av barn av mødre som har blitt mishandlet viser disorganisert tilknytning (C)

47 VOLDSPREGEDE BARN En oppvekst i vold preger barnet og barnets HJERNE
Barn fungerer ut fra sine hjerner Voldspregede barn viser UTTRYKK (atferdsproblemer, impulsivitet, konsentrasjonsproblemer, lærevansker, uro, stressbarhet ETC.) som er sårbare for en viss type diagnostisering : ADHD RITALIN kan også ha effekt på voldspregede barn (sentralstimulerende medikament som bl.a. øker aktivisering i synapsene i frontallappen) PROZAC SENKER LIMBISK AKTIVERING NÅR MEDISINEN VIRKER BEKREFTES DIAGNOSEN!

48 Alternativ til Vold (www.atv-stiftelsen.no)
”Bryt voldsarven” Jeg var redd for mine foreldre – mine barn skal ikke bli redde for meg! Alternativ til Vold (

49 MOTTGIFT MOT VOLD KALLER VOLD FOR VOLD PLASSERER ANSVAR RETT STED BEARBEIDER OPPLEVELSEN

50 Motgift mot vold SNAKKER MED BARNET ETTER VOLDEN OM VOLDEN PÅTAR SEG ANSVAR OG MARKERER AT VOLD ER GALT VISER OMSORG FOR BARNET OG DETS REAKSJONER

51