Klimautfordringer som drivkraft for fremtidsrettet samfunns- og næringsutvikling Ørlandet, 10. juni 2009 Harald Gether, Grønn Innovasjon, NTNU, harald.gether@ntnu.no,

Presentasjon om: "Klimautfordringer som drivkraft for fremtidsrettet samfunns- og næringsutvikling Ørlandet, 10. juni 2009 Harald Gether, Grønn Innovasjon, NTNU, harald.gether@ntnu.no,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Klimautfordringer som drivkraft for fremtidsrettet samfunns- og næringsutvikling
Ørlandet, 10. juni 2009 Harald Gether, Grønn Innovasjon, NTNU, tel:

2 Innhold Innledning – størrelser og mangel på tid
Klimautfordringer i bredt perspektiv – den store verden griper tak i oss… Drivkrefter – grønn innovasjon og hvordan få til resultater som monner Fremtidsrettet bærekraftig samfunns- og næringsutvikling – noen norske illustrasjoner Konklusjoner og tanker videre

3 Noen betydelige utfordringer…
NASA: FN anslår jordens befolkning til 9,1 milliarder mennesker i år År 2000 var det 6.07 milliarder mennesker, i dag 6,77 milliarder. I dag mangler rundt 2 milliarder mennesker tilgang til elektrisitet. Forsyningssikkerhet – hvordan skaffe energi til alle på fredelig vis? Hvordan få til en overgang fra et fossilt regime til et som er bærekraftig og samtidig ivareta økonomisk godt fungerende samfunn?

4 Beslutninger og tidsperspektiv
1900 2000 2100 Finansiell rapportering fra bedrifter (kvartal) Økonomisk planleggingshorisont for bedrifter Maktperiode for politikere valgt i 2009 Typisk forskningsprosjekt Levetid for termisk kraftverk online 2009 Levetid for vannkraftverk online 2009 Levetid for vindkraftverk online 2009 Økonomisk horisont for termisk fossil energi Økonomisk horisont for fornybar energi Levetid for et barn født i 2009 Levetid for en bygning Svært kort tidshorisont I det daglige liv for bedrifts eller politiske ledere. Konsekvensen er imidlertid meget langvarige. Et bygg står minst I 100 år, og det er ikke så enkelt å endre på... (Merk Johans poeng om at familieeide bedrifter ikke nødvendigvis gjør det dårlig – noe til neste generasjon? – Generasjonstenkning?) Generasjoner: Beste- foreldre Foreldre Barn Barnebarn (Following Meadows et al, 1992; by J. J. Gether)

5 Utfordring på verdensbasis
Verdens oljeressurser er begrenset – Vi finner mindre enn det som forbrukes En finner bare 1/3 nytt av hva som forbrukes. Etterspørselen vokser eksponensielt. Det er en betydelig risiko å fortsette som nå.

6 “Peak Oil” – tidsestimater og tid til omstilling
Variasjon i anslagene om gjenværende ressurser og utvinnings-hastighet, men slående enighet om utviklingen på litt lengre sikt. Robelius, F., Uppsala 2007, p. 131 Global oljeproduksjon estimert fra store felt Kjøpers marked Selgers marked

7 Utfordringer for Norge
Norsk oljeproduksjon er falt med rundt 1/3 siden år 2000. Gigantiske investeringer og hurtig fall – en olje som ikke er der kan en ikke leve av 2001 Norge må snart ha noe mer å leve av… Netto årlig oljeproduksjon fra norsk kontinentalsokkel Kilde: Oljedirektoratet

8 Ytterligere utfordringer…
Kina økte sitt energiforbruk med 60 % fra 2002 til /3 av Kina sin energiproduksjon er basert på kull. Halvparten av verdens byggeaktivitet finner sted i Kina – rundt 2 milliarder kvm. årlig …og det fører til varig økt energiforbruk. Landbruk slås ut gjennom klimapåvirkning – gir ”failed states” med omfattende sosial uro og folkevandringer som resultat…

9 Utslippsreduksjoner i en skjev verden
Rike land: 16 tCO2-e per år og person Fattige land: 4 tCO2-e per år og person Anta: 50 % reduksjon i globale utslipp Like per capita utslipp (med dagens befolkning) Da må: Rike land redusere 82 % Fattige land redusere med 6 % Kilde: Alfsen, K. H., Cicero, 2008

10 Nåværende strategi – svakheter og konklusjon
Internasjonale forhandlinger, uten mulighet for strenge sanksjoner, kan vanskelig tenkes å lede til de nødvendige forhandlede reduksjoner (jf. Kyoto-prosessen). Ambisjonsnivået bestemmes av ”dagens teknologi”. Samlet gjør dette det lite trolig at markedet i seg selv vil være i stand til å utløse nødvendig investering i teknologiutvikling. Det offentlige må ta ansvaret for nødvendig teknologiutvikling Kilde: Alfsen, K. H., Cicero, 2008

11 Økonomiske modeller Virkelighetens økonomi Modell Forutsetning for å bruke modeller er at de samsvarer med virkeligheten. Det er da de er nyttige! Stephen J. DeCanio, 2006

12 Samsvar virkelighet - modeller?
Virkelighetens økonomi Måleparametere som bruttonasjonalprodukt tar ikke hensyn til bærekraft, og er heller ikke forberedt på et nytt og annerledes ”energiterreng” i morgen. Nåverdi, diskontering og manglende langsiktighet… Stephen J. DeCanio, 2006

13 Innovasjon Innovasjon er å ta oppdagelser og oppfinnelser i bruk.
Innovasjon kan studeres som system(er) og mekanismer av drivkrefter og barrierer. Grønn innovasjon ser vi som industriell tilnærming til storskala bærekraftig energiomlegging Teknologisk innovasjon er hovedkilden til økonomisk vekst. De verdiskapende aktiviteter som blir valgt (oftest i markeder) i en innovasjonsprosess styrer hvilke bedrifter og samfunn vi får. Innovasjon skjer ikke i vakuum – det skjer i kontakt med mennesker, ressurser, organisasjoner og samfunn. Viktig! Hovedpoenget er at bedrifter MÅ være lønnsomme hele tiden I en meget travel og konkurranseutsatt verden for dem. Her kan en bruke staten og dens ettersprøs til å forestå skift. Men det må en også forstå…

14 Innovasjon for bedrifter og samfunn
Bedriftene har sine mål og samfunnet sine. Bærekraft betyr forandring fra situasjonen i dag og vil måtte innebære innovasjon og ny verdiskaping: På bedriftsplan: Bedrifter må være lønnsomme hele tiden Hver bedrift leverer varer og tjenester innenfor et avgrenset område, og har kompetanse i forhold til dette, ikke nødvendigvis for fellesoppgavene. På samfunnsplan: En kan se på bedriftene som samfunnets verktøy til å skaffe frem varer og tjenester for å utvikle felles velferd og oppnå bærekraft. Trenger insentivmekanismer for å få bedrifter til å velge prosjekter som også oppfyller samfunnets målsetninger Eks. Hvordan få bort det gamle, når en fortsatt tjener penger på det? Viktig! Hovedpoenget er at bedrifter MÅ være lønnsomme hele tiden I en meget travel og konkurranseutsatt verden for dem. Her kan en bruke staten og dens ettersprøs til å forestå skift. Men det må en også forstå…

15 Dynamikk ved industriutvikling
Kilde: E. S. Reinert, 2004 Industriell utvikling og konkurransefortrinn – flexifuel

16 Innovasjon og konkurransedyktighet
Utvikling av Vestas turbiner Subsidiering eller strategisk investering? Vellykket innovasjonsforløp må sørge for konkurransedyktighet i markeder for hvert øyeblikk under hele utviklingsperioden 16

17 Innovasjon og næringsutvikling
F & U programmer Offentlig anskaffelse, støtte til demonstrasjon Lovbestemte forpliktelser + tilskudd, skatteinsentiver, offentlig anskaffelser Skatteinsentiver f.eks. drivstoffstøtte Selvgående gitt miljøskatt, regulering eller sertifikater Markedsgjennomslag (indikativ) F&U Demonstrasjon Pre-kommersiell Støttet kommersiell Fullt kommersielt Grønn innovasjon Ingen bærekraft før de bærekraftige løsninger er tatt I bruk! Da måp vi som mnasjon også investere ikke bare I å finne på noe å se om det virker, men også sørhge for at de faktiskt blir tatt I bruk – forøvrig det som gjør at vi tjener på våre egne oppfinnelser… Innovasjonsforløp – endring, volum og betydning Teknologisk modning og utbredelses i ”trinn” (Following ICCEPT, 2003)

18 Drivere for teknologisk endring
”Omsorgsmarkeder” i varighet og størrelse: Tysk vindkraft: – 15 år, 20 MW Tysk solkraft: – 25 år, 50 MW Svensk økologisk melk: – 15 år, – tonn (22,000 kyr) Svenske mobiltelefoner: – 24 år, < 30,000 abonnenter Where does TGC come in then in this sequence of market foramtion? Pilot project and demo programs build nusring markets as do segments with special utility profiles TGC come in much later – at best at then end of bridinging amrket but expect more mass market – citation next page. Feed in can come in much earlier and stimulate technical change. – second cittion next page. Induce a technology follower strategy and not one driving technical change!! Kilde: Staffan Jacobsson

19 Hvordan innovasjon kan arte seg...
Eksempel viser utvikling og vekst av mobiltelefoner i Sverige

20 Vitenskapelig kunnskap åpen og tilgjengelig for ny teknologi
Tidsvinduer for verdiskaping TID GRAD AV MODENHET Introduksjon Moden Rask vekst Utruging Paradigme skift Radikal innovasjon Tilgang til kunnskap og know-how for modne teknologier Økende privatisering know-how av kunnskap, erfaring og Vitenskapelig kunnskap åpen og tilgjengelig for ny teknologi DE SOM IKKE ER MED FØR TAKE-OFF MØTER HØYE BARRIERER MULIGHETSVINDUER KOMMER OG GÅR GJENNOM EN TEKNOLOGIS LIVSSYKLUS SKAL DET BLI BÆREKRAFTIG ENERGIOMLEGGING ER DET BÆREKRAFTIG INDUSTRI SOM MÅ VINNE IGJENNOM Carlota Perez, Cambridge

21 Ny teknologi versus etablert
Kostnader ved etablert teknologi stiger ved ressursknapphet Stern Report, 2006

22 Nåværende energisystem
”Lock-in” i fossile energiteknologier. Ambisjonsnivået bestemmes av ”dagens teknologi”. Nåværende produksjon og forbrukssystemer er optimalisert og svært krevende å endre: ”Billig” og velfungerende teknologier Etablerte interesser i disse teknologiene Reguleringer og skattesystemer designet for disse teknologiene Markeder og forbrukere vel kjent med disse teknologiene Spesifikk utdannelser relatert til disse teknologiene Forskning og utviklingsstrukturer med base i disse teknologiene Fundamentalt ved energiomlegging er at ny teknologi langt fra er ”optimalisert”. Den er tvunget til å konkurrere med et effektivt, velfungerende bestående energisystem – og det er ikke lett! Resultatet er treghet mot endring. Ref. Carbon lock-in, Unruh, 2000

23 MOTSTAND Motstand mot forandring
...møte enorm MOTSTAND Fordi det er så omfattende endringer som må til, vil den neste teknologiske revolusjon fra institusjoner fra folk fra etablerte firma VIKTIG! MOTSTAND. All endring av betydning, spesielt den som gjør at en ikke får utnyttet sine investeringer til fulle, er preget av enorm motstand. Akkurat som Carlota skriver. som alle er dypt tilpasset det eksisterende paradigme Carlota Perez, Cambridge

24 Marginalkostnad for utslippsreduksjon av CO2
5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 -200 200 400 600 800 1000 Sluttbruk- effektivisering Kraft-sektoren Industri fuel- switching og CCS Transport, alternativt brensel Marginal cost [USD/t CO2] 2050 Utslippsreduksjon fra basislinje [Gt CO2/år] IEA, okt. 2008 Usikkerhet

25 Gratis ”drivstoff” (i hovedsak kapitalkostnader)
Potensial ved havbasert vindenergi Utbygging: x 80 km - tilsvarer energien fra norsk vannkraft Stort potensial - hvor mye er realistisk? - like mye som oljen?? Storskala produksjon - betydelig CO2 gevinst ved elektrifisering av sokkel. - energieksport til Europa. - industrialisering i Nord og Vest. - teknologi for et verdensmarked. 125 TWh Source - Map: Hydro Gratis ”drivstoff” (i hovedsak kapitalkostnader)

26 Bærekraft som vei ut av finanskrisen...
Individer sparer ved å redusere konsum Når alle sparer på en gang synker etterspørselen og dermed produksjon og verdiskaping Samfunnet ’sparer’ ved å investere i varige goder Bærekraftig energiforsyning er nå et viktig varig gode - og det er mulig og viktig å få til lokalt … som ved elbiler i hjemmetjenesten, bytting av vinduer til markedets beste for energieffektivisering for slik å skape nye standarder osv…

27 Regjeringens Energiråd
”Den samfunnsøkonomiske verdien av en spart kWh kan i mange sammenhenger likestilles med verdien av en kWh produsert.” Dette betyr at en bedre isolert bygning er likeverdig med et lite kraftverk. Høyisolerende vinduer tilsvarer et slikt kraftverk som produserer ca 24 kWh elektrisk kraft i døgnet for en typisk enebolig vinterstid. Energieffektivisering eliminerer alle oppstrøms tap.

28 Bærekraftig samfunn- og næringsutvikling
Regjeringens Energiråd: ”I tiden frem til 2020 har EU satt 20 % som mål for energieffektivisering i forhold til det en normal utvikling skulle tilsi. … Dersom NVEs håndbok og metode for nåverdi­beregning av energiprosjekter legges til grunn, vil en måloppnåelse på dette nivå [for Norge vil 20 % tilsvare 36 TWh] kunne bidra til å generere samfunnsøkonomiske verdier på over 250 milliarder kroner. Disse milliardene representerer forretningsmulighetene og investeringspotensialet innen energieffektivisering. Bygg- og eiendomssektoren representerer et energiforbruk på om lag 82 TWh. En energieffektivisering på 20 % basert på dagens forbruk vil frem til 2020 bety en energieffektivisering på hele 16 TWh. Dette betyr at samfunnet vil være tjent med en investering på over 100 milliarder kroner for å oppnå dette”. EUs målsetning ble vedtatt som EU-direktiv den

29 Energibruk i norske bygg
Kilde: NVEs Byggoperatør

30 Arealutvikling: boliger og næringsbygg
Bygg varer lenge - også energiløsninger valgt etter bruk av nåverdiberegninger En må i inngrep med eksisterende bygningsmasse Kilde: NVEs Kraftbalansen i Norge mot år 2015

31 Tradisjonelt svar på økt energibehov
Energibehovet vokser. Det må skaffes mer kraft ved utbygging. Det allokeres kapital (gjennom å ta opp lån) til å bygge nytt (gass-) kraftverk. Verket kjøper inn brensel og produserer kraft. Verket selger kraften til et energiselskap som betaler produsenten for kraften. Verket bruker pengene til drift og brensel, til renter og avdrag på lån, samt til fortjeneste til eierne. Energiselskapet leverer kraft til sluttbrukere og fakturerer disse for mottatt kraft. Sluttbrukerne betaler energiselskapet. Pengene går delvis tilbake til kraftverket. Noe blir igjen i energiselskapet. Sum: Sluttbrukerne får energi til å holde huset varmt, og en regning hvert kvartal. Hvis den ikke betales stenges strømmen av. Kapitalen får en renteavkastning (om en har vurdert lønnsomheten riktig).

32 Bærekraftig svar på økt energibehov
Når energiforbruket vokser isolerer en hus. De er like varme som før, men bruker mindre energi. Energien som frigjøres brukes til nye formål. Den enkelte sluttbruker finansierer effektiviseringen. Finansiering kan være konvensjonell via egne midler/lån, men her foreslås et startbatteri for energieffektivisering med basis i de store samfunnsgevinstene som effektiviseringen leder til: Det offentlige stiller et beløp, startbatteriet, til disposisjon for hver sluttbruker, via bank eller energiselskap. Bank/energiselskap godtgjøres for administrasjon ved direkte betaling. Beløpet tilbakebetales gjennom en egen post i strømregningen. Det tilbakebetalte beløpet benyttes til nye startbatterier. Sum: Sluttbruker betaler et fast løp i kvartalet på samme måte som for gasskraft, og har varmt hus som før, også nøyaktig som for gasskraft.

33 Karakteristiske forhold ved bærekraft
Energieffektivisering har nesten ikke negativ økonomisk risiko. Sluttbruker betaler et fast, kjent beløp, og reduserer risiko for stigende energipris i en stadig mer uoversiktlig energifremtid. Samfunnet (alle, uavhengig av markedet) oppnår miljøgevinster, får hjul i sving og folk i arbeid, og har en langt sikrere, fornybar og bærekraftig energiforsyning. Gassen som ikke brennes i kraftverket (eller tilsvarende ved andre løsninger med fossilt brensel for oppvarming) kan nasjonaløkonomisk selges og gi inntekter. Disse bør avregnes mot kostnadene som startbatteriene impliserer.

34 På rett spor…? Fattige land må få utvikle seg uten å måtte bruke våre teknologiske løsninger som har gitt dagens problemer. Trenger et demokrati som evner se ”en usynlig fiende”, ta den på alvor og gjøre bærekraft til ”mainstream” politikk. Dagens store energiprodusenter ikke nødvendigvis de sterkeste talspersonene for morgendagens løsninger. Det kreves en bevissthet i det å ta bort ”gårsdagens” løsninger. Det å skape uavhengighet for forskning og utvikling i forhold til finansiering fra bestående er viktig for et mangfold av robuste fremtidsløsninger. Det er mye bærekraft og verdiskaping ved å ta tak i utfordringene. Vi har noen og trenger flere mennesker til å gyve løs på dem!

35 På nye stier… ”The ideas which are here expressed so laboriously are extremely simple and should be obvious. The difficulty lies, not in the new ideas, but in escaping from the old ones, which ramify, for those brought up as most of has been, into every corner of our minds.” John M. Keynes, Introduction to ”The General Theory of Employment, Interest and Money”, 1936