Flytteprosjekt – Lysaker Park

Presentasjon om: "Flytteprosjekt – Lysaker Park"— Utskrift av presentasjonen:

1 Flytteprosjekt – Lysaker Park
Presentasjon Tradebroker Ole Th. Ruud

2 Lysaker Park før byggestart
Storebrands hovedkontor i 2009 Lysaker Park har visuelt sett en av landets mest sentrale plasseringer. Dette gir Storebrand en unik mulighet til å være synlig. Etter ombyggingen skal bygget fremstå som helhetlig og nytt, og med en nyskapende arkitektur som gjenspeiler Storebrands identitet, kjerneverdier og betydning i norsk næringsliv. Det stilles høye miljøkrav til bygget, og rehabiliteringen vil gjøre mye for energiforbruk, lysinnslipp, sol- og støyskjerming samt vedlikehold. En av målsettingene er lavest mulig energiforbruk, av hensyn til både miljø og kostnader. Arkitekturen i seg selv skal løse mye av byggets behov, slik at behovet for energikrevende tekniske hjelpemidler som romoppvarming, kunstig belysning og mekanisk kjøling reduseres.

3 Hvorfor flytter Storebrand?
Behov for større plass Arealer tilpasset våre arbeidsprosesser Kostnadsbesparelser

4 Hvorfor Lysaker Park? Sentral beliggenhet og god kommunikasjon
Realiserer kostnadsbesparelser God helhetsløsning for konsernet Mulighet for tilpasning til dagens og fremtidige arbeidsprosesser kvadratmeter tilgjengelig

5 Mål for flytteprosjektet
Overordnet mål er å skape en enda bedre arbeidsplass for medarbeiderne i Storebrand Hovedkontoret skal være åpent og inkluderende Mennesket i sentrum – trivsel og samarbeid Arbeidsprosesser – fleksibilitet og tilgjengelighet Bygget skal være Nøkternt, i moderne Skandinavisk design ”Best i klassen” på helse, miljø og sikkerhet (HMS) Maksimal fleksibilitet over tid i forhold til arbeidsprosesser og endringer i organisasjonen Moderne teknologi Storebrands nye hovedkontor skal bidra til å realisere vår visjon som: ”Norges fremste og mest respekterte samarbeidspartner innenfor langsiktig sparing og forsikring”. Samtidig skal det støtte opp under våre kjerneverdier: Muliggjørende, til å stole på, enkel å forholde seg til, fremtidsrettet. Lysaker Park skal bli et godt eksempel på hvordan man kan oppgradere et eldre bygg på en miljømessig og estetisk svært god måte. Fasaden vil vise nyskapende arkitektur, og ikke minst vil rehabiliteringen gjøre mye for energiforbruk, lysinnslipp, sol- og støyskjerming samt vedlikehold. For de innvendige arealene er det et viktig prinsipp at de skal være så fleksible som mulig med hensyn til arbeidsprosesser, organisering, flytting og utvidelser. Prinsipper for fasade og arealfordeling blir nærmere omtalt senere i presentasjonen.

6 Rammer og premisser Pris, tid og kvalitet
Byggeprosjekt gjennomført på budsjett Innflytting medio desember 2009 Kvalitetsplan: - Komfort - Miljø - Robusthet - Universell utforming - Estetikk Prosjektgruppens deltakere representerer til sammen hele konsernet. Gruppen har i tillegg med seg TU, hovedverneombud, informasjonsansvarlig og ekstern rådgiver. Prosjektgruppen er oppdatert for å ivareta ny konsernstyringsmodell fra januar 2008. På intranettsiden – Flytting HK, under Organisering – finner du navn på flere involverte medarbeidere knyttet til de ulike enhetene. Deltakerne i prosjektgruppen er med i en eller flere arbeidsgrupper. Disse gruppene involvere også flere andre medarbeidere i konsernet: Funksjonselementene: Ole Ruud, Elsa Jensen, Hilde Marit L. Hengebøl (AMU) Designelementene: Anne Grete Wardeberg, Nina E. Smeby (Ole Ruud) IT Infrastruktur: Rune Jørgensen, Kjell P. Almli, Karl Vilhelm Piene, Dag Nordlund Lysaker infrastruktur: Yngvar Christiansen (Kristin V. Tønnessen) Utleie: Ole Ruud, Ann-Kristin Aasvang, Eyvind Rustad Drift: Sjur A. Brekke, Anne-Kristine Baltzersen, Yngvar Christiansen Miljøråd: Elin M. Myrmel-Johansen, Hanne Rye, Frode Åsenden og Ole Ruud

7 Nøkkelinformasjon Total rehabilitering til et moderne kontorbygg hvor miljø har stått i fokus. Energiforbruket er mer enn halvert fra før rehabiliteringen, og fra tidligere hovedkontor på Aker Brygge. Ny fasade med glasslameller (colt fasade) står for en del av energibesparingen. Ligger 90 grader på solen hele tiden. Slipper inn dagslys og beholder utsyn, men holder solvarmen ute og reduserer kjølebehovet. Alle materialer i bygget er vurdert ut i fra sine miljøegenskaper, og vi har blant annet valgt svanemerket maling og møbler. Alle ansatte i åpent landskap, også konsernsjefen. Utdype hva som ligger i 40 mill. besparelse

8 Nøkkeltall Kostnadsbesparelser om lag 40 mill. kroner pr. år
m2 inkl garasje, ca m2 med ”lyse” bruksareal . 1 600 arbeidsplasser 160 stillerom møterom 60 printrom 37 minikjøkken Utdype hva som ligger i 40 mill. besparelse

9 Hvorfor teamarbeidsplasser og åpne løsninger?
Større fleksibilitet for organisasjonsendringer og flyttinger Fremmer kompetansedeling og –overføring Informasjonsflyt og kommunikasjon bedres betraktelig Større åpenhet i arbeidet Øker tilgjengeligheten til ledere og medarbeidere Reduserer møtebehov og lange møter Økt trivsel og fellesskapsfølelse Tilrettelegger for prosjektarbeid Utdypende om noen av punktene: Større fleksibilitet for organisasjonsendringer og flyttinger: Dette inntreffer stadig, og vi vet at det også vil gjøre det fremover. Fremmer kompetansedeling og –overføring: Undersøkelser viser at opplæringstiden kan mer enn halveres når erfarne og unge sitter sammen. Samtidig bygger det systemverdi – arbeidsprosesser tilpasses slik at ikke enkeltpersoner sitter på kunnskap alene. Større åpenhet i arbeidet: Cellekontorer understøtter byråkrati. Øker tilgjengeligheten til ledere og medarbeidere: Lederne blir mer operative i tråd med vår LEAN-tankegang. Tilrettelegger for prosjektarbeid: Prosjektarbeid tiltar, og krever fleksibilitet i organiseringen.

10 Utfordringer med åpne løsninger – hva gjør vi?
Konsentrasjonsarbeid: Tilstrekkelig antall møterom og stillerom i flere varianter. Støyproblematikk: Møter med eksterne og på tvers i organisasjonen holdes i møteromsavdelingen i 1. etasje. Sikkerhet og konfidensialitet: Begrenset tilgang og låsbare skap. Private og personlige samtaler: Må tas i stillerom og fellessoner. Ny tenking og utfordring for HR/linjeledere. Skille mellom arbeidsplass og sosiale soner. Bekymring for ”detaljert overvåking” av medarbeidere: Krever spilleregler og oppfølging av resultater. Støyproblematikken: Gode tepper i kontorarealene. Støyabsorberende himlinger og skillematerialer. Opptattsignal/-markering og felles spilleregler – respekt for hverandre. Bedre og romsligere plass enn i dagens landskap. Mindre enheter og avskjerming mellom avdelingene. Sikkerhet og konfidensialitet: - Kun tilgang i sonen for de som bor der. Må avtale på e-post/telefon for å komme inn til andre enheter. Låsbart skap til alle for konfidensielt materiale hver gang arbeidsplassen forlates.

11 UNIVERSELL UTFORMING Ledelinjer for synshemmede Alternativ inngangsdør
Skilting, tydelig og logisk plassert Dører tilpasset rullestolbrukere Heis med talefunksjon Del av resepsjonsdisk tilpasset rullestolbrukere med lavere høyde Fri gulvplass for snuareal og enkle trafikklinjer

12 Miljø Energibruk Max 125 kWh/m2 år ihht NS 3031 Lavt reelt forbruk
Bruk av fornybare energikilder Synlige tiltak

13 Valgte energitiltak Redusere kjølebehovet (utv. solskjerming, red. internlaster) Akseptere noen timer med temp > 26°C dvs. mindre areal med kjøletak Behovsstyring av tekniske anlegg God varmegjenvinning på ventilasjonsanlegg ~ 0,83 Effektive ventilasjonsvifter ~ 1,8 – 2,0 (3,0 A-blokk) Naturlig ventilasjon i atrier Passiv kjøling via nattkjøling Dobbeltfasade ved inngangsparti God utvendig solskjerming Vinduer med lav U-verdi (0,9) Etterisolering der mulig Fokus på tetthet (0,5) Solpanel til varmvannsoppvarming (B-blokk)

14 Miljøvennlig materialbruk
Svanemerkede produkter Sjekk av sikkerhets- datablader Kreve miljø- dokumentasjon

15 Erfaringer Forankring av mål hos alle involverte har stor betydning for prosess og resultat Se etter muligheter – ikke begrensninger Miljø-/kvalitetskoordinator bør ha en sentral rolle Integrert energidesign kan også gjennomføres i rehabiliteringsprosjekter Sørg for oppfølging av kvalitetsmål gjennom hele prosjekterings- og byggeprosessen Still spørsmål – den største utfordringen er “pleier å gjøre”/ ”etablert praksis” Gjennomfør kurs og workshops for prosjekteringsteam og bygningsarbeidere Energieffektiv og miljøvennlig rehabilitering er mulig