1) Likestilling og utradisjonelle valg

Presentasjon om: "1) Likestilling og utradisjonelle valg"— Utskrift av presentasjonen:

1 1) Likestilling og utradisjonelle valg
Nfk: Strategi for skoleringstiltak av rådgivningstjenesten. Prioriterte områder: 1) Likestilling og utradisjonelle valg 1) Likestilling og utradisjonelle valg 2) Arbeidslivets behov for kompetanse I tillegg til temaet ”arbeidslivets behov for kompetanse” som har fått mye plass på agendaen i dag, ønsker Nordland fylkeskommune å rette nærmere fokus på temaet ”likestilling og utradisjonelle valg” i forbindelse med rådgivning i grunnskole og vgs. I det følgende skal vi se på hvorfor akkurat det er nødvendig og hva som er på gang ift. dette feltet i regi av fylkeskommunen som framhever dette som et satsningsområde i form av: SKOLERING AV RÅDGIVNINGSTJENESTEN. Likestilling, kjønn og utradisjonelle valg? GAMMELT NYTT? Både ja og nei – skal vi se. Vi som rådgivere trenger, kontinuerlig påminnelse, bevisstgjøring, diskusjon omkring egen praksis på dette feltet og vi trenger kompetanseheving (rett og slett). Dette gjelder imidlertid også på systemnivå (skoleledelse/politikere). (Obs! Tema 1 og 2 henger sammen)

2 Skolering av ”rådgivningstjenesten”
Rådgivningstjenesten omfatter alle pedagogisk ansatte i begge skoleslag, inkludert ledelsen – (men med særlig vekt på rådgiverne). Skolering er også aktuelt for samarbeidspartnere som: Karrieresentre, Opplæringskontor, PPT, NAV og partene i arbeidslivet. Som resultat av kompetanseheving og tiltak i skolen: sette fokus på temaet i samhandling med foreldre/foresatte og bedrifter/virksomheter. (Slik arbeidsgruppe Nfk ”definerer” det) VIKTIG!: OT er ikke nevnt spesifikt her, da vi tenker OT som en naturlig del av skolens rådgivningstjeneste (eller elevtjeneste).

3 Likestilling som satsningsområde er godt representert i utdanningssektorens styringsdokumenter gj. f.eks: Likestillingsloven § 1 a - Plikt til å arbeide for likestilling pålegger fylkeskommunen å: ”arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder”. I henhold til § 6 - Lik rett til utdanning fremgår det at: ”Kvinner og menn har samme rett til utdanning. Arbeidsgiver skal likestille kvinner og menn når det gjelder opplæring, videreutdanning og permisjon i forbindelse med utdanning o.l” . I forskrift til opplæringsloven, § 22.1 fremgår det at: Eleven skal få den hjelpa han/ho treng for å utvikle og utnytte sine eigne ressursar, utan omsyn til tradisjonelle kjønnsroller”. Generell del av læreplanen: Oppfostringen skal fremme likestilling mellom kjønn og solidaritet på tvers av grupper og grenser. Prinsipper for opplæringen: Uavhengig av kjønn, alder, sosial, kulturell eller språklig bakgrunn skal alle elever ha like gode muligheter til å utvikle seg gjennom arbeid med fagene i et inkluderende læringsmiljø. LIKESTILLING/KJØNN og UTRAD VALG ER ABSOLUTT I VINDEN: Politikk, forskning og media: St.mld, NOU, Diverse Innstillinger, kvinneutvalg, NIFU STEP, SINTEF, kampanjer etc. MEN HAR VI IKKE HØRT DETTE FØR???? HVORFOR ER LIKESTILLING PÅ NY ET HETT TEMA I ET AV VERDENS MEST LIKESTILTE LAND???? Skolene og skoleeier er altså gjennom lovverk og læreplanverk pålagt å arbeide med likestilling som tema, både i fagene og innen rådgivingstjenesten. I tillegg til lovverk og forskrifter er det i stortingsmeldinger og handlingsplaner gitt føringer på hvordan arbeidet med likestilling bør forankres og tilrettelegges i utdanningssektoren. Samtidig fikk Norge et likestillingsombud som skulle følge opp denne loven og sørge for at den ikke ble overtredd.

4 Hva sier forskningen. ”Kjønn i skolens rådgivning – et glemt tema
Hva sier forskningen? ”Kjønn i skolens rådgivning – et glemt tema?” (2010) Der spørres det bl.a. om: I hvilken grad er kjønnsperspektivet ivaretatt i rådgivingen i skolen i forbindelse med unges valg av yrke og utdanning? Er kjønn et tema når rådgivere skal hjelpe elevene å gjøre sine yrkesvalg? Er rådgivingen i skolen bevisst på hvordan arbeidsmarkedsstrukturen blir reprodusert gjennom de unges valg? GJENNOMGÅENDE NEGATIVE SVAR PÅ DISSE SPØRSMÅLSSTILLINGENE: Vi er visst ikke så oppmerksomme på dette… eller vi gjør i allefall ikke noe særlig med det… Et ”ikke-tema” i skolens karriereveiledning Ikke bare et rådgiveransvar, men på ledelsesnivå skole – politikere SINTEF (!) – Ikke bare rådgivernivå, men også på skoleledelsenivå og politikernivå

5 Det norske likestillingsparadokset
”Selv om Norge troner øverst på FN´s likestillingsindeks, har vi et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder” (NOU 2008:18). La oss google litt… Manglende fokus på ”kjønnsnøytrale utdanningsvalg” i rådgivningen (og i skolen generelt sett) forplanter seg som en selvforsterkende spiraleffekt i samfunnet (individ/samf). VI VELGER SVÆRT TRADISJONELT IFT: KJØNN I NORGE – TIL TROSS FOR AT VI ER KOMMET LANGT I LIKESTILLINGEN MELLOM KJØNNENE GENERELT: ALLE HAR (I PRINSIPPET) LIK RETT TIL VGO:/UTDANNING, OG ELEVER SVARER AT DE OGSÅ OPPLEVER AT DE HAR LIKE MULIGHETER FOR UTDANNINGSVALG – LIKEVEL VELGER VI VELDIG ”STYRT” OG TRADISJONELT I NORGE NÅR DET KOMMER TIL UTDANNING OG YRKE – OG DET KAN VÆRE MANGE OG SAMMENSATTE ÅRSAKSFORKLARINGER PÅ NETTOPP DET. SOM RÅDGIVER KAN VI I ALLEFALL TA TAK I DENNE PROBLEMSTILLINGEN I FT EGEN PRAKSIS OG VÆRE OSS DETTE BEVISST, MENS DET PÅ LEDER- OG SYSTEMNIVÅ (GENERELT) OGSÅ MÅ TAS GREP! SSB: Høyere utdanning generelt: ,1% kvinner ,1% Fagområdet helse-, sosial- og idrettsfag er svært kvinnedominert. I 1980 var kvinneandelen omtrent 70 prosent, men den har økt enda mer de senere årene. Her finner vi i tillegg til de typiske kvinnefagene sykepleie, vernepleie, sosialfag og tannpleie, også fag hvor det tidligere har vært flest menn, som medisin, veterinær og odontologi. På disse studiene er det nå flest kvinner. På veterinærstudiet for eksempel, er kvinneandelen 79 prosent og 64 prosent av medisinstudentene er kvinner. (Her er det mye tekst, men primært for egen refleksjon) Konsekvenser av kjønnsrettede utdanningsvalg i Norge på nasjonalt nivå: LIKESTILLINGSPARADOKSET Likestillingsparadokset er en nasjonal begrunnelse for å fremheve og vektlegge likestilling og utradisjonelle valg som en sentral del av skolens rådgivning. …. LA OSS GOOGLE LITT: HER GÅR JEG PÅ NETT OG BENYTTER JEG GOOGLE ”PICTURE/BILDE”, OG ”GOOGLER” 1) ”Sykepleier” og vi ser at det stort sett er ”kvinner” som vises på bildesøket. PRØVER SÅ: 2) ”Bilmekaniker”… for å illustrere den tydelige tendensen til TRADISJONELLE UTDANNINGSVALG (HVIS DU IKKE ØNSKER Å GJØRE DETTE KAN DU BARE TA DET MUNTLIG – SOM ET EKS). Dette illustrere de strukturene vi møter på i samfunnet allerede som barn, og som gjennom sosialiseringen er med på å forme våre valg (i barnehagen møter vi ”barnehagetanter” på bilvekstedet møter vi menn etc. (eller er det bare slik at vi i vårt velferdssamfunn bare gjør det vi ønsker ut i fra genetisk disposisjon – at vi er født sånn…eller kombinasjon???). Den skjeve kjønnsfordelingen som preger arbeidslivet i dag, påvirker igjen den enkeltes valg mellom ulike utdanninger og stillinger – og omvendt, og bidrar slik sett til å reprodusere det kjønnssegregerte arbeidsmarkedet. Elevenes valg formes i stor grad av de bildene de har av hvem som jobber i de ulike yrkene, og det er derfor viktig å jobbe med holdninger og å utfordre di ”bildene” vi har vedr. dette. Gjennom skolering av rådgivingstjenesten får en bl.a. sjansen til å fokusere på bevisstgjøring og refleksjon omkring hvordan vi som voksne – det være seg rådgivere, lærere eller foreldre – formidler holdninger om kjønn og likestilling. Det gjøres ofte på en ubevisst måte, som i enkelte tilfeller kan bidra til å sette uformelle hinder for et individs mulighet til å foreta utradisjonelle valg.

6 Hvorfor et manglende fokus på likestilling og utradisjonelle valg i skolen?
”Kjønnssegregeringen i utdanning og arbeidsliv framstår pr. i dag langt på vei som et gitt fenomen – et faktum – som ikke påkaller seg særlig oppmerksomhet lenger, og som bidrar til å stenge for en dypere forståelse av hva det hele dreier om.” Likestillings- fella! HVORFOR ER FOKUSET PÅ LIKESTILLING I RÅDGIVNINGEN FORTSATT FRAVÆRENDE ETTER FLERE TIÅR MED KAMP FOR ØKT LIKESTILLING I SAMFUNNET??? HAR VI SOM SAMFUNN BLITT FOR ”METTE”? HAR VI GITT OPP MULIGHETEN FOR MER LIKESTILLING? TRENGER VI DET IKKE? Som samfunn – sier SINTEF – har vi visst gått i selveste ”likestillingsfella”. (Solheim og Teigen, 2006:7).

7 Nordland fylkeskommune 2012: tiltak
BAKGRUNN FOR TILTAK (nfk): Nordland fylkeskommune 2012: tiltak Som oppfølging av FT-sak 166/11 – ”Likestilling i tilbudsstruktur og rådgivning i videregående opplæring i Nordland” – vedtok fylkestinget blant annet følgende: ”Fylkeskommunen må påse at likestilling integreres i rådgivningen i skolen slik at ungdom får hjelp til å foreta utradisjonelle utdanningsvalg. Likestilling og utradisjonelle valg må settes på dagsorden i møter mellom fylkeskommunen og arbeidslivet. Det må arbeides for å øke kvinneandelen innenfor lærlingordningen”. UNDER FØLGER LITT MER OM BAKGRUNNEN FOR NFK´s ARBEID PÅ DETTE FELTET (TRENGER IKKE SITERES). « I Nordland som ellers i landet er det kjønnsdelt utdanningsvalg i yrkesfaglige utdanningsprogram. Tilbudsstrukturen og lærlingordningen gjenspeiler et tradisjonelt mønster hvor noen yrkesfag fortsatt er «guttedominert» og jentedominert». Samtidig er søkningen styrende for dimensjoneringen av utdanningstilbudene. Dette er med på opprettholde tradisjonelle rekrutteringsmønstre og et kjønnsdelt arbeidsmarked». (Innstilling fra arbeidsgruppe om tilbudsstruktur og rådgiving i videregående opplæring i Nordland, 2011) Et sentralt grep fra utdanningsavdelingens side (Nfk), er etableringen av en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til tiltak (og innhold) for kompetanseheving av rådgivningstjenesten på dette området

8 Arbeidsgruppe 2012 Mandat:
Deltakere: Else Lindvig – utdanningsavdelingen, Liv Hov – NHO, Oddmar N. Sjåvik Karrieresentret Mo i Rana, Geir Otto Hjemaas - Fauske videregående skole Mandat: Lage innhold i skoleringstiltak for rådgivningstjenesten som bl.a. skal: Gi innspill til arbeidsmåter, metoder og verktøy som kan brukes for å motivere unge og voksne til i større grad å foreta utradisjonelle valg. OBS! DEFINISJON: RÅDGIVNINGSTJENESTEN: Arbeidsgruppa anbefaler at målgruppen for skoleringstiltakene er rådgivingstjenesten, og retter seg primært til grunnskolen og videregående opplæring. Rådgivningstjenesten omfatter alle pedagogisk ansatte og ledelsen i begge skoleslag, men skoleringstiltakene bør også omfatte sentrale samarbeidspartnere som: Karrieresentre, Opplæringskontor, PPT, OT (Obs! OT = naturlig del av skolens rådgivningstjeneste/elevtjeneste), NAV og partene i arbeidslivet. Arbeidsgruppens tilrådninger i denne rapporten dreier seg om tiltak for skolering av rådgivingstjenesten på skolenivå, men det må jobbes systematisk med dette feltet i alle deler av skolesystemet i Nordland. Med en styrket rådgivingstjeneste på disse feltene kan en også inkludere og bevisstgjøre viktige aktører innen lokalt arbeidsliv, og ikke minst foreldre/foresatte i unges planlegging av utdanning

9 «Jeg er først og fremst artist – og ikke først og fremst kvinne».
Arbeidsgruppen har fokusert mye på ”kjønnsperspektivet”- som nøkkel til forståelse og tiltak ift. likestilling og utradisjonelle valg «Jeg er først og fremst artist – og ikke først og fremst kvinne». KUN TIL INFORMASJON: Sundfør ga ut sitt selvtitulerte debutalbum mars 2007, og fikk for det Spellemannprisen 2007 i klassen kvinnelig artist. Hun fortsatte under Spellemannprisutdelingen en debatt Ane Brun startet, da hun i takketalen sin kun sa: «Jeg er først og fremst artist – og ikke først og fremst kvinne». Brun hadde uken før utdelingen sagt at kjønnsskillet i prisene var «antikvarisk». For albumet ble hun også nominert til årets nykommer under Spellemannprisen 2007 og til Alarmprisen 2007 i klassene pop og nykommer. Susanne Sundfør (2007)

10 Grunntanken «Målet er ikkje å få like mange menn og kvinner i alle yrka, men å bryte med dei synlege og usynlege barrierane som hindrar jenter og gutar i å ta utradisjonelle val.». HER SKAL VI BEGYNNE:::DET BETYR IMIDLERTID IKKE AT DET ER LETT::: Det kan synes som om våre sosialt konstruerte bilder av maskulinitet og femininitet fortsatt er så sterke, at forestillingen om «jente- og guttefag» og «manne- og kvinneyrker» lever i beste velgående, om enn noe mer tilslørt enn før? Det kan også virke som at våre «frie utdanningsvalg» er hemmet av mer eller mindre ubevisste og kollektivt konstruerte psykologiske barrierer. Dette kan f.eks. dreie seg om vår nedarvede forståelse av kjønnsidentitet og roller med røtter i kultur/tradisjon/(religion). Kunnskapsdepartementets handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring

11 Kjønnsbrillene må på! Kompetanseheving
GENERELL OPPFORDRING: Skal rådgiveren kunne veilede elevene til å ta utdanningsvalg uavhengig av kjønn, fordrer det at rådgiverne har kunnskap og kompetanse om likestilling og kjønn. Rådgiver må ha en forståelse av hvorfor likestilling og frie valg er viktig og hva det innebærer, både for den enkelte og samfunnet. – Dette krever en strategi for kompetanseheveing! Den nye valgfriheten som følger med det moderne samfunnet, samt de økte mulighetene til å aktivt velge sin egen identitet og å skape sitt eget livsløp, anses som et stort privilegium i vår tid og vårt samfunn. Men de ”uendelige” mulighetene skaper også nye utfordringer preget av tvetydighet og kompleksitet, slik at det også oppstår nye former for usikkerhet for individet. Alt rådgivningsarbeid, både sosialpedagogisk og utdannings- og yrkessmessig, vil møte disse utfordringene og kjønnsperspektivet er alltid til stede i dette arbeidet (Solheim og Teigen, 2006). Kjønnsperspektivet og utradisjonelle valg – må inn som fast del av egen praksis Utfordre grunnleggende forestillinger om hva det vil si å være jente og gutt, kvinne og mann: Hva det vil si å ta frie og likestilte valg? Fokusere på mot til å gå egne veier (karriereveiledning i et livslangt perspektiv)

12 INNSPILL TIL OPPDRAGSGIVER (FRA ARBEIDSGRUPPEN) Strategi for kompetanseheving?
1) Generell kompetanseheving – rådgivere - i tråd med Udir´s anbefalte kompetansekrav til rådgivere (for de som trenger det: kartlegging!) 2) Kompetansehevings arenaer: (m/ Fokus på likestilling og utradisjonelle valg / arbeidslivets behov for kompetanse) Via regionale rådgivernettverk Via rådgivernettverket på fylkesnivå Via regionale rådgiversamlinger i regi av Nfk. Via skole-/rådgiverkonferanser etc. Ledersamlinger/Samarbeidsutvalg ledere etc. Tema på planleggingsdager (hele skolen) etc. Annet: Samhandling skole – næringsliv (partnerskap), samt ulike initiativ fra andre samarbeidspartnere: Karrieresenter, Kunnskapspark, Opplæringskontor, PPT etc. 3) Sikre integrering av temaene i lærerutdanning (?), videre- og etterutdanning (rådgivning, entreprenørskap etc.) DETTE ER EKSEMPEL PÅ INNSPILL FRA ARBEIDSGRUPPEN RETTET MOT UTDANNINGSAVDELINGEN – FYLKE Det må ligge en plan bak og sikre at hele fylket får god tilgang på kompetansehevingstiltak. Andre grep: NAV/Opplæringskontor inn i rådgivernettverkene Andre aspekter: Ytterligere avklaring av rådgivers nye rolle, tidsressurs for rådgivere er uendret siden 70-tallet…

13 Systemnivå – Helhet, plan og samhandling
Hjem Barnehage Barneskole Mellomtrinn Ungdomstrinn Vgo. Høyere utdanning Offentlig/privat arbeidsliv Alle nivå og instanser må iverksette tiltak og ”samvirke”. STATUEN ILLUSTRER AT MAN FORT KAN BLI MOTLØS NÅR EN SER HVOR STORT ET SLIKT ”PROSJEKT” ER: Å påvirke unge og voksnes holdninger – eller å påvirke et samfunns holdninger – i forhold til et gitt fenomen/objekt, vil i stor grad avhenge av helhetlige og systematiske tiltak på alle nivåer i samfunnet. EN UTFORDRING PÅ SYSTEMNIVÅ (Politikk/ledelse): KJEDEDE TILTAK – HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID PÅ MANGE ARENAER SKAPE BEVISSTHET – OG UTARBEIDE STRATEGIER PÅ BAKGRUNN AV BEVISSTHET OG KUNNSKAP HVEM SKAL GJØRE HVA NÅR? ANSVAR? ETC… MED FARE FOR Å MISTE MOTET….

14 Kompetanseheving: Ingen snarveier… Eksempler på viktige tema:
Holdninger/ holdningsendring Kjønnsroller Identitet/ Kjønnsidentitet Valg i et livslangt perspektiv Mot til å gå egne veier! Frie valg? Arv vs. miljø Hva påvirker oss? Samfunns- utvikling Verdier Stigmatisering Gruppepress Kjønnsperspektivet (!) En spennende innfallsvinkel til mange ”tverrfaglige” tema i skolen, relevant for både elev og rådgiver/lærere MANGE STORE TEMA – SPENNENDE TEMA – som kan behandles i mange fag? (Spesielt Utdanningsvalg/PTF) Holdninger og holdningsendring: Hvordan formidler vi holdninger om kjønn og likestilling? Hvor bevisste er vi i vår formidling av holdninger? Hvordan kan holdninger endres over tid? (ind/samf). Identitet; er ikke lenger noe som overføres ”automatisk” fra generasjon til generasjon, men noe som aktivt velges og skapes i langt større grad enn tidligere etc. Ulike forståelser av kjønn, kjønnssidentitet og roller: Muligheter og begrensninger Ungdomstid i vår tid? Hva vil det si å være ungdom i dag? Mot! Mot til å gå mot strømmen! Mot til å følge egne drømmer! Vs. konformitetspress, påvirkning, normer etc. Samfunnsutvikling: Fra skjebnesamfunn til valgsamfunn, fra vi til jeg? Frie valg? Er vi født sånn, eller er vi blitt sånn (arv og/el. miljø) Rådgivere/lærere ønsker praktiske hjelpemidler: verktøy/metodikk – Ja, og det trengs! Men det trengs også teoretisk påfyll av kunnskap Kjønnsperspektivet kan lede til en rekke interessante og viktige diskusjonstema som berører mange fag og i det hele tatt det å være ungdom i vår tid - VIKTIG Redskaper, metoder og verktøy? Ikke mye som er utviklet… hvorfor? Kanskje grunnet at vi har gått i den berømte likestillingsfella? Du skal tidlig krøkes…

15 «Menn tør ikke velge kvinneyrker…»,
KJØNNSPERSPEKTIVET BYR PÅ MANGE SPENNENDE OG RELEVANTE TEMA VERDT Å REFLEKTERE OVER OG VÆRE SEG BEVISST, F.EKS: Kjønn som begrensende faktor i valg av utdanning og yrke? F.eks påstand: «Menn tør ikke velge kvinneyrker…», - uttrykker lederen for Reform - ressurssenter for menn; Per Kristian Dotterud «…fordi menn er livredde for å bli oppfattet som feminine». MANGE SPENNENDE OG INTERESSANTE TEMA SOM ENGASJERER UNGE OG VOKSNE: F.eks det overstående og det som følger: Risiko for tap av mannlighet (konformitetspress): Det er risikabelt for en mann å bli oppfattet som umandig eller feminin. Det er risikabelt både overfor andre menn og overfor kvinner. Vi har alle et sett med forestillinger, tanker og meninger på det bevisste og ubevisste plan for hvordan man skal være mann eller kvinne. Når noen bryter med disse forestillingene, risikerer man ikke å bli anerkjent eller akseptert. Barnehagen og barna trenger ikke en bestemt type mann, men mange forskjellige. Vi trenger musikeren, filosofen, poeten, vi trenger den lekende og empatiske, og gjerne også speideren, men han bør ikke representere den eneste mannsfiguren. Vi skal se senere i heftet hvorfor nettopp speideren er den mest representerte mannsfiguren i barnehagene. Det skjer en forenkling av maskulinitetsbegrepet. Menns verden har vært preget av strenge ideer om hvordan en mann skal være, og tanken om ethvert brudd på denne ideen er en risikoatferd som kan føre mannen inn i umannlighetens sumpete tilværelse (Jørgen Lorentzen, Maskulinitet, s ). ET VIKTIG SPØRSMÅL BLIR: HVORFOR VELGER VI TRADISJONELT? (KJØRER ”SAFE”) ”GUTTEJENTE” VS. ”JENTEGUTT”: - Hva blir mest akseptert av disse to ”kategoriene”?

16 Kjønnsidentitet og forbilder
Eksempel på tema: Kjønnsidentitet og forbilder DER NOEN OPPLEVER ”KJØNN” SOM BEGRENSENDE FAKTOR; GJØR ANDRE - LEK MED KJØNNSIDENTITET - TIL EN viktig del av sin KARRIERE. EN MOTSTRIDIG PROSESS: Samtidig som eksperimentering med kjønnsidentitet/roller er mer vanlig og akseptert i vår tid, finns det også meget tydelige miljøbetemte holdninger og normer knyttet til hva som er ok og ikke ok når det kommer til feminitet/maskulinitet/kjønn. I tillegg er dette kanskje blitt vanskeligere enn før? (Jfr. norm-/rolleforrvirring, mangfold etc.) Å utforme og bli trygg på sin egen identitet kan i dagens samfunn være et krevende prosjekt for mange, og slik valg av utdanning og yrke også handler om identitet og mening, handler yrkesvalg også om kjønnsidentitet. Våre oppfatninger om kjønn får altså betydning for hvilke muligheter vi som individer opplever å ha til å forme egen identitet og til å foreta personlige utdannings- og yrkesvalg. Når fag, utdanningsveier og yrker i vårt samfunn i sterk grad tillegges kjønn - dvs. at de tillegges maskuline og feminine verdier – kan det å velge utradisjonelt dermed bli vanskelig for mange, og virke direkte truende i forhold til eget selvbilde, i jakten på en trygg kjønns- identitet (Solheim og Teigen, 2006). ”… hvilket rom gutter og jenter, kvinner og menn har til å utforme sin egen kjønnsidentitet avhenger av blant annet hvordan barnehage og skole formidler kjønn, hvilke rom som finnes for mangfold i arbeidslivet, og kvinner og menns økonomiske situasjon”. Regjeringens handlingsplan for likestilling (2014)”

17 Er vi født sånn eller er vi blitt sånn?
Eksempel på tema: Er vi født sånn eller er vi blitt sånn? Hvordan ville Jan Thomas sitt liv fortonet seg for hundre år siden? TRADISJONELLE ELLER FRISATTE VALG? –kultur/tradisjon – vs. selvrealisering: biologi/personlighet: Utfordrende spørsmål for både lek og lærd. For dagens ungdom handler det ikke nødvendigvis bare om hva man skal bli og hva man ønsker å gjøre, men like mye om hvem man er, skal bli og ønsker å være og med den kulturelle frisettingen i større grad blitt et individuelt anliggende, der personen er løsrevet fra familiens sosiokulturelle utgangspunkt. Vi lever i dag i større grad ut våre naturlige tilbøyeligheter. En homofil, skravlete og sosialt anlagt mann som i 2010 lever med sin mannlige kjæreste i byen og jobber med noe som interesserer ham, ville for 100 år siden, med nøyaktig samme genetiske utgangspunkt, sannsynligvis levd i et delvis arrangert ekteskap med en kvinne og jobbet med et fysisk arbeid han ikke likte. Hadde Jan Thomas vært født i 1866 i stedet for 1966, ville han ikke fått realisert sine medfødte egenskaper i samme utstrekning som i dag. Til tross for at vi føler at vi lever et liv lenger fra vår opprinnelige naturtilstand enn noen gang, tror vi at biologi er blitt mer relevant for å forstå oss selv og dagens Norge. ”…Dette høres mystisk ut. Men se for deg to 18 år gamle jenter i en norsk bygd for 100 år siden - fra et småbruker- eller arbeiderklassehjem. Den ene er utadvendt, intelligent og promiskuøs. Den andre innadvendt, lite skoleflink og frigid. I 1910 ville disse jentene høyst sannsynlig endt opp ganske likt. Som voksne damer ville livene deres rett og slett sett ganske identiske ut. I dag er det ikke sånn. I dag vil deres medfødte evner og anlegg føre dem til helt ulike steder - både hva gjelder bosted, yrke og partnervalg. Dette har vært hovedbudskapet i NRK-serien ”Hjernevask (2010). Og sitatene er hentet fra ” Kronikk Aftenposten Harald Eia (programleder Hjernevask/sosiolog og humorist) og Ole Martin Ihle

18 Viktigheten av gode rollemodeller!
F.eks. Siri Kalvig-effekten… DET ENE(STE) VERKTØYET? BRUK AV ROLLEMODELLER: OM Å UTFORDRE VÅRE MENTALE BILDER AV ””MANNE-OG KVINNEYRKER”, ETC: All forskning vedr. kjønnsperspektivet og utradisjonelle valg trekker fram viktigheten av å bruke gode rollemodeller for å støtte utradisjonelle utdanningsvalg! Ved informasjon fra rådgivere fra vgs – i grunnskole: elever og foresatte (ha med lærlinger – der noen også har valgt utradisjonelt). Karrieremesse: Utrad-patrulje? ROLLEMODELLBYRÅET: SE NESTE LYSARK Etc. Mamma, kan menn også bli lege? Gudrun

19 ALFA Rollemodellbyrå Nasjonalt rollemodellbyrå med realister og teknologer i stallen Rollemodeller bestilles til skolebesøk – gratis for skolene Rollemodellene gjennomfører minst to skolebesøk pr år à 1 skoletime Byr på seg selv – personlig møte Kort avstand skole – arbeid/studie-sted ALFA Rollemodellbyrå ble tilgjengelig for bestilling høsten 2011 Ca 200 rollemodeller pr i dag I Nordland: Under oppbygging (rekruttering)

20

21 Tiltak individnivå – Elev: Individuell veil
Tiltak individnivå – Elev: Individuell veil. / gruppeveiledning Kjønnsperspektivet bør integreres som del av all veiledning I TILLEGG TIL GENERELL KOMPETANSEHEVING: SELVKVALIFISERING I ARBEIDSLIVET!!! (ALLES ANSVAR!!!)

22 Trenger vi nye/flere arenaer, tiltak og verktøy?
Hva med å bruke - og bli gode på - de tiltak, verktøy og arenaer som allerede finnes? ALTSÅ INTEGRERE TEMA SOM LIKESTILLING/KJØNN OG UTRADISJONELLE VALG SOM DEL AV ALLEREDE UTVIKLEDE TILTAK OBS: NOEN BENYTTER ARBEIDSHEFTET ”MIN FRAMTID”: HER BEHANDLES DETTE TEMAET (OPPGAVE) RETTET MOT 10. TRINN, DEL 2, S: 6

23 Hvorfor menn i barnehagen?
Eksempel på at det allerede jobbes på flere arenaer/nivåer, med dette temaet Hvorfor menn i barnehagen? ”Mannlige ansatte i barnehagen er ikke et mål i seg selv. Det er et mål for å oppnå et annet mål, målet om en best mulig barnehage. Barnehagen skal gi barna mulighet til å møte og skape et likestilt samfunn, slik blir barnehagen  en  viktig likestillingsarena. Personalets betydning som rollemodeller er viktig for at barnehagens verdigrunnlag skal kunne etterleves i praksis.”. ! Målet videre blir å jobbe for bedre samhandling mellom skole og arbeidsliv –SAMHANDLINK KNYTTET TIL utradisjonelle valg og likestilling og å kunne se det i sammenheng med arbeidslivets behov for kompetanse Etc. DETTE GIR EKSEMPEL PÅ HVORDAN DE TO SATSNINGSOMRÅDENE utradisjonelle valg/likestilling og arbeidslivets behov for kompetanse HENGER SAMMEN! Lisbet Strickert, Leder, Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag

24 Arbeidsgruppen: Rapport m/ ressursbase
Felles ressursbase for: ”Samarbeid skole – arbeidsliv: arbeidslivets behov for kompetanse” Likestilling og utradisjonelle valg (!) Arbeidsgruppen har erfart at det er vanskelig å oppdrive veiledningsverktøy som er skreddersydd spesifikt ift. utradisjonelle valg og likestilling

25 Rådgiverrollen under krysspress
Ivareta både ungdommenes/individenes og samfunnets/arbeidslivets behov, i skjæringspunktet mellom identitet og økonomi. Hvem vil vi være som veileder? En …som skaper et åpent rom? …som lukker mulighetene? …som utfordrer kategoriene?

26 Veien videre… Skolen bør arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene og samarbeide med alle samfunnsområder Helhetlig, systematisk og sammenhengende arbeid på flere nivåer over tid (implementering/ansvar) Kjedede tiltak som er formelt forankret på ledelsesnivå: plan, samhandling, dialog og strategi, ansvarsfordeling – mål Samhandling: skole/arbeids-/næringsliv/hjem: tverrsektorielt, offentlig/privat etc. Ta i bruk eksisterende arenaer/nettverk, metoder, redskaper og verktøy – Tilpass! (videre-)utvikle Likevel: Alltid med rom for nytenkning og nyvinninger for å kunne ivareta satsningsfeltet i tiden frammover Samfunnsansvar og ivaretakelse av individet ”Kjønnsperspektivet er alltid tilstede i rådgivningsarbeidet”