Etikk – ”Best Practice” for industrijurister

Presentasjon om: "Etikk – ”Best Practice” for industrijurister"— Utskrift av presentasjonen:

1 Etikk – ”Best Practice” for industrijurister
Merete Smith Industrijuristseminaret 2012 Har dere en tittle på presentasjonen?

2 Temaet Jurister og advokater
Regler for god advokatskikk gjelder advokater For jurister kan RGA være rettesnor for god praksis Praktisk tilnærming med utgangspunkt i særlige utfordringer for bedriftsadvokater I tillegg kan nevnes at du vil bruke spørreundersøkelsen for bedriftsadvokater til å illustrere den faktiske situasjonen på noen punkter. (Bedriftsadvokatrollen er mangeartet)

3 Hvorfor ansette en advokat?
Større forhandlings-kraft internt Hvorfor ikke ansette en jurist? Regler for god advokatskikk Taushetsplikt Uavhengighet Prosess Det gir autoritet til stillingen Gjennomslags-kraft I spørreundersøkelsen på spørsmål om hvorfor de har aktivisert bevillingen, svarer en del at en del av begrunnelsen for dette er at advokattittelen gir «slagkraft» både internt og utad. I den andre enden, er det noen som svarer at det strengt tatt ikke er nødvendig med aktivisert bevilling i stillingen – og at advokattittelen benyttes først og fremst etter eget ønske.

4 Hvorfor ansette en advokat? (forts.)
Hvorfor ikke kjøpe eksterne advokattjenester? Kjennskap til bedriften Økonomi Tilgjengelighet og terskel for bruk av advokattjenester Legal risk management Forretningsorientert fokus, ikke bare unngå å gjøre feil

5 Særlige problemstillinger for bedriftsadvokater
Uavhengighet Taushetsplikt Compliance Styreverv

6 Uavhengighet

7 independent legal profession…”
Basic Principles on the Role of Lawyers ...requires that all persons have effective access to legal services provided by an independent legal profession…”

8 Hvorfor er uavhengighet viktig?
Den enkelte advokat og advokatstanden Regulatorisk /institusjonelt Klientens interesser skal settes fremst Hvorfor er uavhengighet viktig også for bedriftsadvokaten? Advokater skal fremme den lovmessige opptreden Rettspolitisk perspektiv Skal en advokat være faktisk uavhengig, må man ha regler som fastslår dette, og man må organiseres på en måte som gjør advokaten uavhengig. Dette gjelder både den enkelte advokat – som jeg skal snakke om i det følgene. Men det gjelder også advokatstanden som sådan. Nevne foreningens kritikk av dagens tilsyns- og disiplinærsystem. Ad Rettspolitisk perspektiv: Er oppfatningen at bedriftsadvokater ikke er uavhengige nok, kan bedriftsadvokater i fremtiden risikere å miste sin status som vanlige advokater. Manglende uavhengighet var begrunnelsen for at EU-domstolen i Akzo Nobel-avgjørelsen (som vi kommer tilbake til) ikke anerkjente at bedriftsadvokaters råd var beskyttet av beslagsfriheten som ellers gjelder for advokater. I Sverige er situasjonen slik at det er uaktuelt å kalle bedriftsjurister for advokater: De er per definisjon ikke uavhengige nok.

9 Er bedriftsadvokater uavhengige?
Den siste tids debatt Internasjonalt Eksistensen av bedriftsadvokater i andre land Uttalelser i Akzo Nobel-avgjørelsen: “…the concept of the independence of lawyers is determined not only positively, that is by reference to professional ethical obligations, but also negatively, by the absence of an employment relationship.” Til første kulepunkt: 3 hovedkategorier av oppfatninger: Bedriftsadvokater kan gjennom sitt ansettelsesforhold umulig være uavhengige Privatpraktiserende advokater sliter minst like mye med sin uavhengighet – fast lønn fra klienten gir mer uavhengighet enn salær og innsalg av nye oppdrag Det er fullt mulig å være uavhengig som bedriftsadvokat Andre kulepunkt: I følge Generaladvokaten kan bedriftsadvokater ikke være medlem i landets advokatforening i 15 av EUs 27 medlemsstater. Disse er Bulgaria, Tsjekkia, Estland, Hellas, Frankrike, Italia, Kypros, Luxembourg, Ungarn, Østerrike, Romania, Slovenia, Slovakia, Finland og Sverige. Bedriftsadvokater er inkludert i sine lands advokatforeninger i følgende 12 land: Belgia, Danmark, Tyskland, Irland, Latvia, Litauen, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Spania og Storbritannia. I Akzo Nobel-avgjørelsen sier EU-domstolen litt om bedriftsadvokater og uavhengighet. (saksforholdet i saken kommer du tilbake til ifm taushetsplikten). Sentralt bak beslutningen om å ikke anse internadvokatens korrespondanse med selskapsledelsen for å være beslagsfri, var at domstolen mente at internadvokaten ikke var uavhengig: Domstolen sluttet seg til generaladvokaten og uttalte: “As the Advocate General observed in points 60 and 61 of her Opinion, the concept of the independence of lawyers is determined not only positively, that is by reference to professional ethical obligations, but also negatively, by the absence of an employment relationship. An in-house lawyer, despite his enrolment with a Bar or Law Society and the professional ethical obligations to which he is, as a result, subject, does not enjoy the same degree of independence from his employer as a lawyer working in an external law firm does in relation to his client. Consequently, an in-house lawyer is less able to deal effectively with any conflicts between his professional obligations and the aims of his client.” (avsnitt 45)

10 Er bedriftsadvokater uavhengige? (forts.)
Situasjonen i Norge: Bedriftsadvokater er likestilt med privatpraktiserende advokater Samme krav til uavhengighet Unntak i dstl. § 233 for bedriftsadvokater fra kravene til eierskap og styrerepresentasjon i § 231 Den sentrale bestemmelse i domstolloven 231 lyder (som det er unntak fra for bedriftsadvokater): «I selskaper som driver advokatvirksomhet, kan bare personer som utøver en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i selskapets tjeneste, eie andeler eller inneha verv som styremedlem eller varamedlem til styret.»

11 Er bedriftsadvokater uavhengige? (forts.)
Alternativer Prosent Verdi 1. I ingen grad 0,6 % 2 2. I liten grad 2,0 % 7 3. I moderat grad 18,3 % 63 4. I stor grad 50,0 % 172 5. I svært stor grad 29,1 % 100 Total 344

12 Advokatenes plassering i organisasjonen
Plasseringen kan gjøre det enklere å håndtere uavhengigheten Plasseringen kan sørge for at rådene gis større slagkraft Er man høyt oppe i hierarkiet--

13 Deltakelse i ledelsen Alternativer Prosent Verdi 1 Ja 20,9 % 72
2 Nei 79,1 % 272 Total 344

14 Deltakelse i ledelsen (forts.)
Alternativer Prosent Verdi 1 Ja 12,5 % 43 2 Nei 87,5 % 301 Total 344

15 Forretningsmessige beslutninger
Konsekvenser for uavhengigheten? Alternativer Prosent Verdi 1 Aldri 31,1 % 107 2 Sjelden 39,8 % 137 3 Regelmessig 29,1 % 100 Total 344

16 Arbeidsgivers instruering av advokaten
Arbeidsgivers alminnelige instruksjonsrett Instruering av advokatens faglige utførelse Domstolloven § 232 første ledd i.f: «Selskapet kan ikke instruere den utpekte advokaten om den faglige utførelsen av oppdraget.» Domstolloven § 233 tredje ledd: «For advokatvirksomhet som nevnt i første ledd bokstav a gjelder reglene i § 232 første til fjerde ledd bare for bistand som ytes til andre enn advokatens arbeidsgiver og selskaper som tilhører samme konsern.» Neppe lovgivers intensjon at bedriftsadvokater skal kunne instrueres. Begrunnelse: Forarbeidene er tause, men likevel: RGA gjelder også for bedriftsadvokater (udiskutabelt). RGA forhindrer advokaten fra å blindt følge klientens krav. At advokater skal følge RGA følger av dstl. § 224. Dermed forankring på samme trinnhøyde som unntaksregelen i § 233. Skal bedriftsadvokaten følge RGA, er det uforenelig med systemet at bedriften skal kunne instruere advokaten. Formodningen mot seg at når advokater (typisk partnere) i et advokatfirma ikke kan instruere sine ansatte advokater at ikke-jurister i en bedrift skal kunne gjøre dette. Konklusjon: Det bør kunne hevdes at 232 første ledd siste setning utilsiktet «fulgte med på lasset» da unntaksregelen i 233 ble utformet. Etter dette kan ikke manglende imøtekommelse av arbeidsgivers instruksjon vedr den faglige utførelse danne grunnlag for saklig oppsigelse alene.

17 Om forslaget om å lovfeste at bedriftsadvokater ikke kan instrueres om den faglige utførelsen av arbeidet av sin arbeidsgiver

18 Hva hvis dine råd ikke blir fulgt?
Alternativer Prosent Verdi 1. Aldri 0,0 % 0 2. I liten grad 0,6 % 2 3. I moderat grad 2,6 % 9 4. I stor grad 33,4 % 115 5. I svært stor grad 57,3 % 197 6. Alltid 6,1 % 21 Total 344

19 Hva hvis dine råd ikke blir fulgt? (forts.)
«Det er uproblematisk så lenge det ikke er i strid med lov, etikk osv.» Her følger ulike uttalelser i spørreundersøkelsen.

20 Hva hvis dine råd ikke blir fulgt? (forts.)
«Sørger for at de involverte er oppmerksom på de mulige juridiske konsekvenser av deres beslutning. Dersom jeg anser at den juridiske risikoen ved å ikke følge mitt råd er svært høy, vil saken tas opp med relevante overordnede.»

21 Hva hvis dine råd ikke blir fulgt? (forts.)
«Jeg har orientert min leder om det skriftlig.»

22 Hva hvis du oppdager noe ulovlig ved driften?
Enkelttilfelle Eksempler Kontraktsvilkår i salgsavtale Brudd på anbudsregler ved inngåelse av handel Generelt ved driften Drift i strid med konsesjon/utover konsesjon Arbeidstidsbestemmelser

23 Hva hvis du oppdager noe ulovlig ved driften? (forts.)
«Jeg ville tatt dette opp med ledelsen samt compliance-f1unksjonen (og evt. konsernrevisor avhengig av type sak)» «Jeg ville konsultert leder/juridisk direktør» «Sørget for at mitt råd nedfelles skriftlig, slik at notoritet sikres.» Eksempler på svar i sp.undersøkelsen. Rød: Boble: Pass på (dette kan bli bevis) – vurder dette nøye før det gjøres (vurderes opp mot beslagsfriheten)

24 Hva hvis du blir instruert til å gjøre noe ulovlig?
Eksempler: Si opp ansatt uten saklig grunn. Avtale om prissamarbeid Ulovlig skatteplanlegging Salg av produkter som ikke møter myndighetenes krav SAS: Felt av Konkurransetilsynet for konkurranseskadelig underprising på ruten Oslo – Haugesund (Coast Air var offer). Tilsynet konstanterte brudd på konkurranseloven § 11, men trakk tilbake kravet om gebyr for overtredelsen. A-pressen – Edda Media: Her er nå gitt et pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud etter oppkjøpet: «A-pressen AS og Mecom Europe AS (Edda Media AS) forbys å iverksette integrasjon av selskapene inntil Konkurransetilsynets endelige avgjørelse i saken foreligger. Dette innebærer at selskapene i denne perioden må opptre helt uavhengig av hverandre, både seg i mellom og i forhold til kunder, leverandører og andre. Vedtaket trer i kraft fra dags dato og gjelder frem til endelig vedtak eller avgjørelse etter konkurranseloven § 16 foreligger.» Hva hvis man blir bedt om å gjøre noe i strid med dette? Oppdiktet eksempel – forurensning i grunn En byggherre skal utvikle boliger på en gammel industritomt. Det er regler om bortkjøring og deponering av forurensede masser. Det er mye dyrere å kvitte seg med slikt enn vanlige masser uten forurensning. På tomten er det på forskriftsmessig måte gjennomført undersøkelser og bortkjøringen er startet på normal lovlig måte. Under arbeidet avdekkes det masser som inneholder forurensning av svært skadelig art som det vil bli mye dyrere å bli kvitt. Entreprenøren som har oppdraget med å kjøre bort massene melder fra om massene og sier at deponering av disse ikke er omfattet av kontrakten. På et møte hvor daglig leder for byggherren og advokaten er til stede, tilbyr entreprenøren seg å fjerne de sterkt forurensede massene sammen med den øvrige massen mot et lite påslag. Lederen må gå fra møtet, og ber advokaten bli enig med entreprenøren om detaljene (ingen skriftlighet).

25 Best practice – uavhengighet
Rutiner som klargjør bedriftsadvokatens rolle Juridiske råd avgjørelser om forretningsdriften Policy i bedriften om bruken av advokattjenester Klargjøring av oppdraget ved behov Due Dilligence av selskapet før ansettelse Til første kulepunkt (fra sp.undersøkelsen): 14. Er det vedtatt rutiner vedrørende advokatrollen i bedriften (som eksempelvis sier noe om rapporteringslinjer, når advokaten eventuelt utfører annet enn advokatoppgaver, om advokaten kan ha interne styreverv mv)? Ja 34,6 % 119 Nei 49,1 % 169 Vet ikke 16,3 % 56 Total 344 Til andre kulepunkt (fra sp.undersøkelsen): 12. Er det vedtatt en juridisk policy i bedriften (som eksempelvis avklarer når advokat skal konsulteres, når saker skal settes ut eksternt og hvem som kan beslutte valg av ekstern advokat)? Alternativer Prosent Verdi Ja 55,2 % 190 Nei 38,4 % 132 Vet ikke 6,4 % 22

26 Juridisk policy Alternativer Prosent Verdi 1 Ja 55,2 % 190
2 Nei 38,4 % 132 -1 Vet ikke 6,4 % 22 Total 344

27 Taushetsplikt

28 Innledningsvis om taushetsplikten
Hensyn Klienten Rettspleien Samfunnet Hjemmel Ingen positiv hjemmel Strl. § 144 RGA pkt Klienten: Behov for gode råd – forutsetter fortrolighet Rettspleien: Systemet er lagt opp slik at advokatene på grunnlag av et godt opplyst faktum fremfører argumentene gjennom kontradiksjon, slik at dommeren får grunnlag for å treffe den materielt riktige beslutningen Samfunnet: Materielt riktige råd fra advokat fører til at klienten følger samfunnets vedtatte og villede regler Strl. § 144: Rettstridig åpenbaring av hemmeligheter som advokaten er betrodd i stillings medfør. Bøter, fengsel 6 mnd. RGA pkt : «En advokat skal overholde den taushetsplikt som han er pålagt gjennom lovgivningen». Dessuten fortrolighetsplikt, jf bestemmelsens andre ledd.

29 Innledningsvis om taushetsplikten (forts.)
Vitne- og beslagsforbud Tvl. § 22-5 Strpl. §§ 119 og 204 Unntak fra taushetsplikten - eksempler Må ha hjemmel Forebygging av alvorlig kriminalitet, strl. § 139 Hvitvaskingsreglene om mistenkelige transaksjoner, hvvl. § 18 Bokettersyn, lignl. § 4-10 Vitne- og beslagsforbud: Forbud for retten å ta i mot vitnemål om noe som er betrodd advokaten Beslagsforbud: Forbud for politiet å ta beslag. Retten avgjør hvor beslaget er omtvistet. Til «må ha hjemmel»: Er ikke hjemmel oppgitt: Spør om hjemmel!

30 Bedriftsadvokaters taushetsplikt
Balder- saken, Rt s (kjennelse) «Det avgjørende må være om advokaten utfører et arbeid for sin oppdragsgiver eller for det selskapet vedkommende er ansatt i, som er av en slik karakter at det må anses som advokatvirksomhet.» Akzo Nobel, storkammeravgjørelse, EU-domstolen, 14. september 2010 Balder: Fastslår at bedr-adv har taushetsplikt: Utdraget fra Lovdata: I en ny omfattende sak ble forgjeves krevet at et såkalt internt strategidokument skulle fremlegges, jfr. tvistemålsloven § 250. Det sentrale spørsmål var om dokumentet inneholdt « noget, som parten etter reglerne om vidnesbyrd vilde være utelukket fra eller fritat for at gi forklaring om », jfr. tvistemålsloven § 205. Bestemmelsen må også omfatte utenlandske advokater og advokater som er ansatt i et selskap. Det avgjørende må være om advokaten utfører et arbeid for sin oppdragsgiver eller for det selskapet vedkommende er ansatt i, som er av en slik karakter at det må anses som advokatvirksomhet. Akzo Nobel 14. september fastslo EU-domstolen i en storkammeravgjørelse at dokumenter utarbeidet av bedriftsadvokater ikke er omfattet av beslagsfriheten når Kommisjonen foretar bevissikring i konkurransesaker. Saken hadde sitt utspring i at EU-kommisjonen kom på kontrollbesøk hos Akzo Nobel i Storbritannia for å undersøke om det forelå brudd på konkurransereglene. Kommisjonen kopierte under besøket e-poster som var utvekslet mellom bedriftsadvokat og selskapets ledelse. Domstolen opprettholdt beslaget. Domstolens syn er at bedriftsadvokater ikke har den samme uavhengighet som eksterne advokater. Det ble bl.a. vist til at det foreligger en økonomisk avhengighet mellom advokat og bedrift, at det er nære bånd mellom dem, og det ble hevdet at det foreligger en begrenset mulighet for advokaten til å håndtere eventuelle konflikter mellom advokatetikk og forretningsstrategi.

31 Bedriftsadvokaters taushetsplikt (forts.)
Betydningen av Akzo Nobel-avgjørelsen for norske bedriftsadvokater Rettslig Konkurransesaker, men avhengig av hvilke prosessregler som gjelder Praktisk Skriftlighet Ekstern advokat Rettslig betydning: Avgjørelsen kan få betydning i saker hvor EFTAs overvåkningsorgan selv etterforsker brudd på EØS-avtalen. I slike tilfeller vil EØS-avtalens prosessregler kunne få anvendelse. En slik løsning er imidlertid også skissert i juridisk litteratur for saker hvor Konkurransetilsynet bistår ESA/Kommisjonen ved deres etterforskning, jf foredragsholder Siri Teigum (på seminar for bedriftsadvokater). Hvor Konkurransetilsynet selv håndhever EØS-reglene eller innhenter opplysninger i stedet for at ESA selv gjør det, utøves myndigheten med grunnlag i norsk lov, og EU-domstolens avgjørelse i Akzo Nobel-saken har her ikke betydning. Praktisk betydning: Avgjørelsen i Akzo Nobel-saken bør tas i betraktning ved bedriftsadvokatens generelle håndtering av konkurranserettslige saker selv om ikke en konkret etterforskning er satt i gang: En slik etterforskning kan komme en gang i fremtiden. Bedriftsadvokaten bør derfor være bevisst på hva som produseres av skriftlig materiale og alltid vurdere om en sak bør settes ut til eksterne advokater, som ikke er omfattet av avgjørelsen.

32 Innvendinger mot at bedriftsadvokater har taushetsplikt
Muliggjør beskyttelse av ulovlig virksomhet De har ikke en klar advokatfunksjon De bidrar til sammensatte dokumenter Muliggjør beskyttelse av ulovlig virksomhet: Detter er feil: Det er unntak fra vitne- og beslagsforbudet der advokaten er mistenkt for det samme straffbare forhold De har ikke en klar advokatfunksjon: Dette kan ikke begrunne at bedriftsadvokater ikke skal ha taushetsplikt. Hvorvidt en advokat har taushetsplikt, beror alltid på en konkret vurdering av om vedkommende er blitt betrodd en opplysning i stillings medfør. Dette er således ikke noe spesielt for bedriftsadvokater. De bidrar til sammensatte dokumenter: Dette kan for så vidt også gjelde privatpraktiserende advokater. I Balder-saken ble dette håndtert helt fint: HR stilte seg spørsmålet om hvilke deler av dokumentet som inneholdt advokatråd. I saken ble de sidene som advokaten hadde skrevet ansett som omfattet av taushetsplikten. (Derfor alltid en god idé å ha advokatrådene i egne kapiteler/avsnitt/på egne sider i dokumentet).

33 Best practice - taushetsplikt
Separat arkiv – fysisk adskilt fra øvrig virksomhet Merking av e-post Kontorlandskap – adgangskontroll Konkurransesaker Til Separat arkiv: Først og fremst: Skal hindre tilgang for uvedkommende For det andre: Ved bokettersyn kan servere speilkopieres for medbringelse til Skatteetaten. Hvor juridiske dokumenter ligger på samme server som det materialet ligningsmyndighetene er ute etter, følger de juridiske dokumentene med til etaten. Til Merking av e-post: Bevisstgjør politi at dette er beslagsfritt (sammenlign med rådene foreningen har gitt ifm kommunikasjonskontroll) Til Kontorlandskap – adgangskontroll: Etikkutvalgets anbefaling: Uheldig med kontorlandskap. Ikke tilrådelig mtp taushetsplikt og fortrolighetsplikt. Til Konkurransesaker: Vurdere å gi råd muntlig, og sette ut saken til ekstern advokat som har taushetsplikt, ref Akzo Nobel Til Avklare omfanget: Hvis du er i tvil om hvem du kan snakke med saken om (hvem i bedriften, f.eks.): Spør! Klienten kan frita advokaten fra taushetsplikt, og kan dermed lage klare kjøreregler for advokaten i den enkelte sak.

34 Compliance ? OK?

35 Bedriftsadvokater og compliance
Alternativer Prosent Verdi Ja 56,6 % 194 Nei 40,2 % 138 Vet ikke 3,2 % 11 Total 343 «Hva faen betyr compliance»

36 Bedriftsadvokater og compliance (forts.)
Hva er compliance? Utarbeidelse av compliance-programmer/-rutiner Operativ compliance Betydning for uavhengigheten? Svar fra sp.undersøkelsen om du synes at bedriftsadvokater bør drive med compliance: (De aller fleste svarer ja på spørsmålet): «Nei. Bedriftsadvokater kan bistå compliance med å klarlegge juridiske spørsmål, men ikke drive operativ compliance. En slik blanding av roller medfører uryddige linjer og medfører at uavhengigheten blir uthulet.»

37 Bedriftsadvokater og styreverv
Styre: Peder Ås Daglig ledelse Jur.avd: Advokat Peder Ås

38 Bedriftsadvokater og styreverv (forts.)
Hovedstyrets anbefaling om kombinasjonen advokat og styremedlem for samme selskap Utredning av professor dr.juris Johan Giertsen Ingenting om bedriftsadvokater spesielt Aksjelovene har ingen rettslige hindre Corporate Governance ikke til hinder Advokaten ikke inhabil når egne juridiske råd behandles av styret, jf. asl./asal. § 6-27: Ingen «fremtredende … særinteresse» Opp til eierne å vurdere hensiktsmessigheten Anbefalingen er fra Utredningen til Giertsen er fra Begge deler ligger på nettsidene. Kombinasjonen styremedlem/advokat kommer ikke i konflikt med prinsipper for god eierstyring/"Corporate governance" slik de er definert av bl.a. et utvalg nedsatt av EU-kommisjonen, New York-børsen (NYSE), Nasdaq og Oslo Børs. Advokaten er ikke inhabil når styret behandler egne juridiske utredninger, fordi advokaten ikke vil ha en særinteresse/interesse som går på tvers av selskapets interesser i slike utredninger. Men det forekommer enkeltsaker i et styre hvor advokaten blir inhabil i behandlingen, i første rekke ved forhold knyttet til egen oppdragsavtale. I slike tilfeller fratrer styremedlemmet behandlingen av den konkrete saken. Det er opp til selskapets eiere å vurdere om advokatens kombinasjon av roller er hensiktsmessig i det enkelte tilfelle.

39 Bedriftsadvokater og styreverv (forts.)
Styreverv og advokatens uavhengighet Uavhengigheten utfordres særlig når advokatens råd behandles Identifikasjon med klient – bildet utad Hovedstyrets anbefaling: Advokaten må selv vurdere om det oppstår konflikt med kravet til uavhengighet Bør bedriftsadvokater være ekstra varsomme med å påta seg styreverv for klient? Til første kulepunkt: Fra RGA-kommentaren (om privatpraktiserende advokater – overføringsverdi til bedriftsadvokater): «Spørsmål om uavhengighet oppstår særlig i de tilfelle hvor advokatoppdraget har en tilknytning til en sak som advokaten har vært med på å behandle som medlem av styret. Advokaten vil da for det første kunne ha en nærhet til saken som svekker hans evne til å opptre som en objektiv rådgiver for selskapet. Dernest vil advokaten kunne ha en egeninteresse i å forsvare de beslutninger eller disposisjoner han har foretatt som medlem av styret. I slike tilfelle vil advokaten ikke kunne påta seg oppdraget uten å komme i strid med kravet til uavhengighet i Regler for god advokatskikk pkt. 2.1.» Til andre kulepunkt: Fra RGA-kommentaren (om privatpraktiserende advokater – overføringsverdi til bedriftsadvokater): «Et annet forhold som skal nevnes er forholdet til Regler for god advokatskikk pkt. 1.2 tredje ledd. Det vil kunne være vanskelig for advokaten å påberope seg at han ikke skal identifiseres med sin klient når han er medlem av klientens styre. Også i forhold til rollen som styremedlem kan spørsmålet om uavhengighet og habilitet oppstå. En viktig styreoppgave er å føre kontroll med administrasjonens virksomhet. Mottar man oppdrag fra administrasjonen i selskapet, får man et forretningsmessig forhold til administrasjonen som kan være vanskelig å forene med vervet som styremedlem» Til tredje kulepunkt: Fra RGA-kommentaren (om privatpraktiserende advokater – overføringsverdi til bedriftsadvokater): «Det er her [i HS’ anbefaling] understreket at dersom en advokat som er styremedlem, eller det advokatfirma som advokaten er tilknyttet, blir anmodet om å utføre ordinær advokatbistand for selskapet, bør advokaten nøye vurdere om en slik kombinasjon kan oppfattes å komme i konflikt med kravet til advokaters uavhengighet. Det bør særlig utvises varsomhet med å påta seg advokatoppdrag i slike tilfelle hvis det er tale om børsnoterte selskaper eller andre større selskaper med spredt aksjonærkrets eller hvis advokaten er valgt som styremedlem etter ønske fra en bestemt aksjonærkrets.»

40 Bedriftsadvokater og styreverv (forts.)
Alternativer Prosent Verdi 1. Ja, i selskapet jeg er ansatt i 4,1 % 14 2. Ja, i øvrig selskap(er) i konsernet 21,8 % 75 3. Nei 75,3 % 259 Total

41 Etiske problemstillinger for alle advokater
De overordnede rettesnorene Fremme rett og hindre urett, RGA pkt. 1.2 Ivareta klientens interesser, RGA pkt Saklig og korrekt opptreden, RGA 1.3 Ivareta klientens interesser: «En advokat skal gi råd til klienten og ivareta hans interesser raskt, samvittighetsfullt og påpasselig. Advokaten er personlig ansvarlig for å utføre de oppgaver han påtar seg. Han skal holde klienten underrettet om sakens gang.» Saklig og korrekt opptreden: «En advokat skal i sitt virke opptre saklig og korrekt. Advokaten må unngå en opptreden som er egnet til å skade standens og yrkets anseelse.» Kommentar: En sekkebestemmelse. Hvor advokatene bryter øvrig regelverk (utenfor advokatetiske regler), benyttes gjerne denne. Her kommer også språkbruk inn.

42 Etiske problemstillinger for alle advokater (forts.)
Forholdet til domstolene og konfliktløsende organer Opptreden overfor retten, RGA pkt. 4.1 Rettferdig rettergang, RGA pkt. 4.2 Forsvarlig oppdragsmengde, RGA pkt. 4.4 Forlikstilbud, RGA pkt. 4.5 Forholdet til vitner mv, RGA pkt. 4.6 Saker hvor advokaten kan bli ført som vitne, RGA pkt. 4.7 Opptreden overfor retten: «En advokat skal opptre korrekt i forhold til prosesslovgivningen. Advokaten skal vise retten respekt og høflighet, men samtidig forsvare sin klients interesser ærlig, uten frykt og uten hensyn til egne interesser eller konsekvenser for seg eller andre. Advokaten har både rett og plikt til å utøve kritikk av retten i en sømmelig form.» Rettferdig rettergang: «Enhver sak skal opplyses ved åpen og saklig bevisførsel og ved prosedyre for den samlede rett. Advokaten må ikke på noen måte søke å påvirke rettens medlemmer underhånden. En advokat skal ikke bevisst gi uriktige eller villedende opplysninger til retten.» Forsvarlig oppdragsmengde: «Advokaten bør påse at oppdragsmengden ikke utvikler seg slik at det hindrer ham i å oppfylle et rimelig krav til tempo under saksforberedelse, eller til å kunne ta berammelse av rettsmøter i løpende saker.» Forlikstilbud: «En advokat må i en prosess ikke uten motpartens samtykke påberope seg forlikstilbud som er fremsatt av motparten eller dennes advokat, eller nevne at disse har sagt seg villig til å forlike saken. Dette gjelder enten motparten eller dennes advokat har tatt slikt forbehold eller ikke. En advokat har alltid adgang til å påberope seg forlikstilbud som han selv har fremsatt, hvis det ikke er sluttet avtale om noe annet. Forutsetningen er dog at egne forlikstilbud fremsettes i en slik form at eventuelle forlikstilbud fra motparten eller dennes advokat ikke røpes.» Forholdet til vitner: «En advokat har adgang til å henvende seg til enhver tredjemann som kan tenkes å ha opplysninger å gi av betydning for en sak, uansett om vedkommende allerede er oppgitt av motparten som vitne. Gjelder det vitner som har særlig tilknytning til motparten, bør henvendelse ikke skje uten at motpartens advokat er varslet på forhånd. I tvistemål bør henvendelse til oppnevnt sakkyndig skje gjennom retten. Direkte henvendelse kan dog skje hvis det etter forholdene er ubetenkelig og en henvendelse gjennom retten byr på vanskeligheter. Retten og motparten må i så fall samtidig underrettes om henvendelsen og må også meddeles svaret.» Saker hvor advokaten kan bli ført som vitne: «En advokat bør vise varsomhet med å motta verv som prosessfullmektig i en sak hvor det på forhånd må anses sannsynlig at han vil kunne bli ført som vitne i saken.»

43 Etiske problemstillinger for alle advokater (forts.)
Forholdet mellom advokater Kollegial tillit, RGA pkt. 5.1 Henvendelser til motpart, RGA pkt. 5.3 Tvist mellom advokater, RGA pkt. 5.4 Utilbørlig påvirkning, RGA pkt. 5.5 Opplæring, RGA pkt. 5.6 Forholdet til advokatfullmektig, RGA pkt. 5.7 5.1 Kollegial tillit Kollegial tillit og samarbeid mellom advokater er nødvendig så vel i klientenes interesse som for å unngå unødige tvister. Overfor kolleger skal en advokat alltid opptre med den hensynsfullhet og imøtekommenhet som er forenlig med klientens interesse. 5.3Henvendelser til motpart En advokat skal ikke henvende seg direkte til motparten når denne er representert ved advokat i den sak henvendelsen gjelder, uten at sterke grunner taler for det og det ikke har vært mulig å få kontakt med advokaten, som snarest skal orienteres om henvendelsen og grunnen til den. 5.4Tvist mellom advokater Hvis en advokat finner at en kollega har handlet i strid med regler for god advokatskikk, skal han gjøre kollegaen oppmerksom på dette. Kritikk av kollegers arbeid må være saklig og korrekt. Tvister mellom advokater av yrkesmessig karakter bør søkes løst i minnelighet. Rettssak om forhold som nevnt ovenfor mot utenlandsk kollega bør ikke innledes før de respektive advokatorganisasjonene er blitt orientert og har hatt mulighet for å bidra til en løsning av tvisten. 5.5Utilbørlig påvirkning En advokat må ikke reise spørsmål om ansvar for en kollega, for derved å søke å influere på hans forsvarlige ivaretakelse av en klients tarv. 5.6Opplæring For å opprettholde og styrke advokatstandens faglige og etiske standard plikter en advokat å sørge for at hans ansatte medhjelpere får nødvendig opplæring og utviklingsmuligheter. 5.7Fullmektig Mellom advokat og fullmektig uten egen advokatbevilling skal det være et reelt ansettelsesforhold. Fullmektigen skal arbeide på prinsipalens kontor. Det skal foreligge et skriftlig kontraktsforhold hvor fullmektigen bl.a. sikres en fast rimelig avlønning. Prinsipalen må føre tilsyn med fullmektigens virksomhet, og sørge for at han får en forsvarlig veiledning i sitt arbeid.