Jonny Nersveen Førsteamanuensis HIG/NBF

Presentasjon om: "Jonny Nersveen Førsteamanuensis HIG/NBF"— Utskrift av presentasjonen:

1 Jonny Nersveen Førsteamanuensis HIG/NBF
Universel utforming – fra visjon til praktisk handling Synets betydning for Universel utforming Jonny Nersveen Førsteamanuensis HIG/NBF

2 Innhold Tønna mi Synet for svaksynte (er det bare disse som trenger lys?) Skadestatistikk (ikke bare for svaksynte) Hvilken rolle spiller synet i livet vårt Grunnleggende behov (balanse, hormoner, å kunne lese, gå, mental stimulering) Døve Nedsatt funksjonsevne Hva er viktig (kontraster, farger, tilpasning)

3 Tønna mi For mennesket er lys kommunikasjon:
Visuelt handler det om å se Hormonelt handler det om naturens livgivende rytme Kilde: J. Nersveen

4 Noen synlige sammenhenger

5 Synsprosessen Kilde: J. Nersveen, Dr.ing.avhandling. Kvalitetskriterier og helhetlig planlegging av innendørs belysningsanlegg. NTH 1991.

6 Synsprosessen trinnvis
Lysstimuli i form av luminanser, kontraster og farger Klassifisering av synsinntrykk _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ Affeksjon Kilde: J. Nersveen, Dr.ing.avhandling. Kvalitetskriterier og helhetlig planlegging av innendørs belysningsanlegg. NTH 1991.

7 Klassifiseringsprosessen
Innkommende stimuli til øyet fører til en form for sortering eller klassifisering. I dette tilfeller klassifiseres bildet som en stjerne _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ Kilde: J. Nersveen

8 Dette bildet klassifiseres som en gruppe av stjerner
Dette bildet klassifiseres som en gruppe av stjerner. Fordi antallet er så stort, så oppfatter vi ikke antallet uten å telle. _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ Kilde: J. Nersveen

9 Dette bildet kan bli klassifisert som en ring med stjerner, eller som EU-flagget.
_________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ _________________________________________________________ Kilde: J. Nersveen

10 Noen synslidelser

11 Macula degenerasjon Visuell oppfattelse uten synsskade
Visuell oppfattelse med macula degenerasjon Kilde: Norges blindeforbund

12 Kilde: www.Blindeforbund.no

13 Diabetes retinopati Blødninger kan oppstå på netthinna og framkommer som mørke flekker i synsfeltet. Størrelsen på flekkene kan variere og kan komme og gå. Kilde: Alt du bør vite om synet ditt, Norges blindeforbund

14 Kilde: www.Blindeforbund.no

15 Kilde: www.Blindeforbund.no

16 Albinisme Ved albinisme mangler fotopigmentet melanin.
Dette fører til at iris rundt pupillen lekker lys inn i øyet, og at øyets evne til å tilpasse seg lys er redusert. Dette gir såkalt kraftig synsnedsettende blending. Både mennesker, dyr og planter kan mangle fotopigmentet. Kilde: nordinho.com , grandpacliff.com og Albinism, Wikipedia.com

17 Bortfall av deler av synsfeltet grunnet skader i synssenteret i hjernen etter slag
Bollefatet kan bli borte, hvis synsskaden sammenfaller med fatets plassering i synsfeltet. Det vil se ut som et tomt bord. Kilde: Bildet til venstre er fra Skeidars produktkatalog. Bildet til høyre er samme bildet, men manipulert

18 Normal alderssvekkelse av synet
Kilde: Lys=å se eller ikke se, Norges blindeforbund Synsrest 100% Synsrest 40% Synsrest 21%

19 Utbredelse av øyelidelser
Type synslidelse Utbredelse i Norge Albinisme Glaukom (grønn stær) Ca 1,7% av befolkningen over 40 år (ca ) Diabetes retinopati Ca 1/3 av alle med diabetes Katarakt (grå stær) Så godt som alle over 70 år (ca ) Retinitis pigmentosa (tunnelsyn) Ca 1.500 Aldersrelatert maculadegenerasjon (AMD) Ca 10% av alle over 70 år (ca ) Aldersrelatert normal synssvekkelse Så godt som alle over 60 år. (Ca ) Kilde: J.Nersveen

20 Kroppsskader relatert til det bygde miljø i Norge, fra mai 2007 til april 2008
Synovate, 2008 1,2 millioner uhell eller farlige situasjoner generelt. 650 tusen uhell eller farlige situasjoner grunnet trapper eller avsatser 574 tusen uhell eller farlige situasjoner grunnet ujevnheter eller hull i gangareal 160 tusen uhell eller farlige situasjoner grunnet glassflater. Synovate. Befolkningsundersøkelse. Uhell og farlige situasjoner på grunn av bygningsmessige forhold, 2008.

21 Av disse fikk: 120 tusen personer ryggskader 95 tusen personer kneskader 90 tusen personer brudd 75 tusen personer hodeskader Sum 377 Regner vi et snitt på kr 5000 per behandling, blir dette 1,9 milliarder kroner per år. Synovate. Befolkningsundersøkelse. Uhell og farlige situasjoner på grunn av bygningsmessige forhold, 2008.

22 Hvorfor kommer skadene?
To hovedgrunner til skader: Forventningen stemmer ikke med virkeligheten Kan påvirkes med bedre kontraster, bedre fargesyn og tydeligere merking Dårlig belysning gir dårlig balanse Kan påvirkes med bedre kontraster og mer lys

23 Hvem har nytte av bedre belysning?
Alle grupper, inklusiv handikappede, har nytte av bedre belysning

24 Hørselshemmede er avhengig av tydelig kroppspråk, spesielt mimikk i ansiktet. Tegnspråk forutsetter godt lys og gode lys-/skyggeforhold i ansiktet. Kilde: Aftenposten.no Wikipedia.org

25 Synet er et korrelat til balanseorganet i øret
Synet er et korrelat til balanseorganet i øret. Dårlig belysning gir derfor mer ustøhet, spesielt for dem som allerede har dette som problem. Økt modellering, kontraster og lysnivåer gir bedre balanse. + = god balanse Kilde: Bilder fra Trondheim øyelegesenter og Den norske legeforening

26 Svaksynte har endrede terskler for fargesyn og svekket evne til å oppfatte kontraster
Kraftigere kontraster, godt avblendet belysning og økt lysnivå er den beste resepten. Dimming gir mulighet for individuell tilpasning, og bør deles ut på blå resept. For den som ser dårlig er dimmere, hvor du kan føle dimmetilstanden med fingrene, å foretrekke.

27 Generelt Generelt gjelder at behovet for lys er svært individuelt. Økte kontraster er positivt for alle, uavhengig av handikap. God modellering er også positivt for alle. Inntakt fargesyn er positivt for alle. Kraftig belysning kan være en plage for noen. Derfor trenger vi fleksible løsninger, med dimmemuligheter. I områder med kraftig lys, bør denne skjermes for dem som ikke trenger stor lysmengde.

28 Oppsummering Samlet ser vi at uansett handikap har belysning betydning for deres funksjonsevne. Belysning som virkemiddel i Universell utforming, er derfor ikke spesielt for svaksynte. Det gjelder for alle.