Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater, videre arbeid

Presentasjon om: "Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater, videre arbeid"— Utskrift av presentasjonen:

1 Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater, videre arbeid
Mye snakk om energi – glad for at også klima er et tema i dag. Jordens klima har alltid vært i endring gjennom de 4,6 milliarder år kloden har eksistert. Likevel er dagens klimaendringer dramatiske, fordi de er store, de er globale, de skjer hurtig. I følge IPCC er det meget sannsynlig at de er menneskeskapte (>90 prosents sannsynlighet). Disse menneskeskapte klimaendringer blir framhevet som en av de største miljø- og samfunnstruslene man står overfor i dag. Interngovernmental Panel on Climate Change, Klimagassutslipp skyldes arealbruksendr. som reduserte skogsarealer, oppdyrking og gjenbygg. av naturlige økosyst., og lokalisering av bygg og forbrenning av fossilt brensel som olje, gass, mv. , Zdena Cervenka, seniorrådgiver Statsbygg, Forskning og samfunn Utviklingsavdelingen

2 Klimautfordringen er global => +2°C
Norge: -95% Globalt: -85% From 4 to 0,4 tonnes per capita – global Move the rich world from 17 to less than 0,4 tonn/person Norske politikeres ambisjoner: Kytoforpliktelsen ( ) er skjerpet med -10%poeng Kutte utslippene med 30% i fht innen 2020 (inkl. kvotekjøp) Karbonnøytralt innen 2030

3 Hvordan kan vi få det til?
Hvilken kilde gir størst utslippsbidrag i bygget? Hvilken bygningsdel gir størst bidrag? Hvilken type transport gir størst bidrag? Hvilken energibruk gir størst bidrag? Har alle bygg det samme utslippsmønsteret? Hva med benchmarking? Kan karbonfotavtrykk lett beregnes? Hvilke valg kan vi gjøre for å redusere utslippene? … ? Her er klimagassutslippene fordelt som andeler mellom de ulike kildene/fasene. NB! Utslipp fra anleggsfasen er ikke beregnet for dette prosjektet. VENSTRE FIGUR viser andeler hvis det beregnes utslipp fra elektrisitetsbruk HØYRE FIGUR viser andelene hvis det ikke beregnes utslipp fra elektrisitet. Begge resultater viser at transport ved drift av bygget er en betydelig bidragsyter uansett regnemåte. Det samme må man også si om utslipp fra materialproduksjon. Stasjonær energi varierer mer fordi så stor andel er basert på elektrisitet. Figuren der utslipp fra el er inkludert viser den globale betydningen av å redusere denne energibruken Et annet utbyggingsprosjekt vil kunne gi helt andre resultater avhengig av materialvalg, beliggenhet og energi- og transportløsninger. Flere eksempler er nødvendige før man kan nærme seg muligheten for benchmarking.

4 Klimagassregnskap for bygg (www.klimagassregnskap.no)
Anleggs-arbeidet Rivearbeid ”Byggegrop” Massehåndtering Transport Konstruksjons Material-bruk Råvarer Produksjon av basismaterialer Ikke binding Energi-bruk i drift Energibehov Energiløsninger Energikilder Transport i drift Personer Varer Reisemidler ”Kjt.km/2” Vegeta-sjons-endring

5 Resultater - eksempler
Boliger Barnehager Universitet Transport St.energi Materialer Inkl. utslipp fra El.

6 Energi og materialer Hundsund barnehage Storøya barnehage
Areal: kvm Energibehov: 120 kWh/m2 (TEK) Betong, stål, tegl, glass i Al-karm Storøya barnehage Areal: kvm Energibehov: 65 kWh/m2(Passivhus) Mye trekonstruksjoner

7 Utslipp fra transport ved ulik lokalisering
Høgskolen i Bodø - perifer lokalisering Ligger 5 km fra sentrum med dårlig utbygd kollektivsystem Utslipp: 23 kg CO2-ekv./m2/år Norges musikkhøgskole – sentral lokalisering Ligger på Majorstua Utslipp: 6 kg CO2-ekv./m2/år 4 ganger høyere utslipp fra transport for perifer lokalisering

8 Hovedkonklusjoner Viktigste faktorene slik det ser ut i dag:
Lokalisering og transportløsninger Energiløsninger Byggets funksjon / bruk /styring Materialer blir viktigere når de andre utslippene reduseres Eksemplene viser i tall: 40 til 90 kg CO2 per m2 per år (NB!10-15 kg CO2 innen 2050) Sentrumsnær kollektivbetjent lokalisering kan redusere transportutslippet med mer enn prosent Energieffektivt bygg og fornybare energikilder kan redusere utslippet med mer enn 50 prosent Rehabilitering kan redusere utslipp fra materialer med prosent

9 Videre arbeid med Klimagassregnskap
Levetidsfunksjoner for materialer Flere materialer inn i databasen og verifisere utslippsdata CO2 - binding i materialer Riving - gjenbruk/gjenvinning Gjennomsnittlige transportavstander for materialer inn i databasen Dynamiske transportberegninger – teknologiutvikling Trolig en modul for endret arealbruk – vegetasjon og opptak/utslipp Nytt grensesnitt sammen med ny versjon Et planleggingsverktøy: kobling Klimagassregnskapet og BIM

10 Klimagassregnskap.no - hva har det gitt oss?
Økt forståelse og kunnskap ! Redskap til å se vårt bidrag i et utvidet perspektiv Redskap for å generere nye typer mål Brukes til å sette nye mål og endre adferd. Sette klimamål for bygningers: Energibruk Transportgenerering Materialvalg Klimautfordringene for Statsbygg

11 Takk for oppmerksomheten
Klimautfordringene for Statsbygg