Fra Nato depot til datasenter

Presentasjon om: "Fra Nato depot til datasenter"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fra Nato depot til datasenter
Ommund Vareberg- Rennesøy kommune

2 Hodneanlegget Bygget beg av 60 tallet
For tidligere Vest Tyskland gjennom Nato m2 fjellhaller Lagring av alt fra knapper og synåler til torpedoer og miner. Sykehus Over 100 ansatte på det meste. (i tillegg til Fjøløy fort og Åmøy depot) Betydelige oppgraderinger på begynnelsen av 90 tallet for flere hundre mill 2012 kroner.

3 Avhendingsprosessen Høsten 2007 ble det klart at Hodne anlegget skulle avvikles. Første møte med Forsvarsbygg november 2007 Skifte og Rennesøy kommune startet dialogen høsten 2008. Våren/sommer 2009 avklaring ift forkjøpsrett- Rennesøy kommune hadde mange befaringer med private interessenter. Takst på 26,2 mill. Årlige driftskostnader for å holde anlegget på ca 4-5 mill. Kjøp uten leietaker var umulig for Rennesøy kommune Interessenter: lagring av lavradioaktivt materiale, lagring av beredskapsutstyr, museumslager, opphugging av olje rigger etc, avfallshåndtering materiale fra nordsjøen. Lite interessant for Rennesøy kommune

4 Rennesøy kommune får napp
2 uker før forkjøpsretten utgår kommer Smedvig Eiendom, Lyse og IBM på banen. 48 timer etter første kontakt starter forhandlingene om langtidsleie. Negativt næringsliv til offentlig eierskap Skeptisk kommunestyre. Skifte Eiendom- profesjonelle, velvillige og forståelsesfulle. ”no hard feelings” På overtid inngås avtale om 70 års leie. Rennesøy dekker sine finanskostnader+++ og etter 20 år er leieinntektene ren netto – ” utleid som det er”

5 Reklamepause 

6 Datasentre er svært energikrevende
Datamengdene i verden dobler seg hver 18. måned Sterk økning i behovet for prosesserings- / behandlings-kapasitet Datasentre er energikrevende - de europeiske landene vil i år 2015 vil bruke anslagsvis 100 TWh på drifting av datasentre. (Den totale norske produksjonen er på ca. 130 TWh) 25-30% av energiforbruket til norske næringsbygg går til IT Normalt brukes 50-60% av den tilførte energien til et datasenter til kjøling. Bredbånd infrastruktur gjør at datasentre kan plasseres på mest energieffektive steder (ut av byene/nær produksjonssted). Dataindustrien står i dag for 2 % av de samlede CO2-utslippene i verden, dvs. tilsvarende flyindustrien. (Kilde: Gartner Group)

7 Grønn IT – Et datasenter kan sies å være grønt når:
Energieffektiviteten er høy, og Senteret anvender fornybar energi Hva er avgjørende for energieffektivitet: Kort avstand fra energikilde – dvs. lavt transporttap Tilgang til kjølemedium (kaldt vann) for kjøling, og/eller God utnyttelse av varmen som genereres når datasystemene kjøres God fysisk plass til utstyret Gode datatekniske løsninger, systemer som bruker minst mulig energi per operasjon Det kan her sies at det er en internasjonal trend å flytte datasentre nordover på grunn av kjøligere klima og dermed billigere kjøling. I USA er Oregon og statene helt nord mot Canada blitt stedet der man plasserer datasentre. Island satser mye på å få datasentre plassert hos dem. I finland og Sverige er myndighetene aktive for å tiltrekke seg datasentervirksomhet. Norge har naturgitte fortrinn Norge har fornybar energi (vannkraft) til drift Kan redusere energibehovet ved å bruke sjøvann/innsjø til kjøling -ca. 50% Stabil geologi I tillegg stabilt politisk og økonomisk

8 Plassering Sandnes

9 Lokalitetsoversikt Ca. 21.500 m2 gulvarealer inne i fjellet
Adm. bygning Lager bygning 3 x 2 Fjellhaller 2 Fjellhaller

10 Dypvannskai med ro-ro rampe
Noen bilder…. 6 haller a 11,3 x 164 m = m2 Dypvannskai med ro-ro rampe Fjellhall a m2

11 Noen bilder…. Adkomst tuneller 2 fjellhaller a 19 x 82 m=1.546 m2

12 Plassering i fjell nær kraftproduksjon er ideelt for datasentervirksomhet
Det sikreste datasenteret i Norge er i dag plassert i fjellanleggene på Gjøvik. De sikreste sentrene i de fleste land er plassert i fjellanlegg eller under jorden. God fysisk sikkerhet Jord-/fjelloverdekking beskytter mot elektromagnetiske pulser (EMP) Energien fra slik stråling absorberes av fjellmassene. Det anbefales normalt min. 6 m jordoverdekking EMP - Elektromagnetisk stråling Solvind – solstormer kan slå ut datasystemer Andre atmosfæriske forhold kan utløse EMP Vulkanutbrudd – Dersom Katla på Island får et utbrudd vil dette sannsynligvis føre til at datasystemer i Norge slås ut. EMP utløst som sabotasje /terrorvirksomhet Atombombe Annet

13 Hendelsesforløp vs. CERN
Smedvig hos CERN CERN besøk til Rennesøy 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2008: Det identifiseres at CERN har behov for et stort datasenter 2009: Smedvig / Ipark i Stavanger etablerer kontakt med CERN. Første løsnings-forslag oversendt. Plassering – Ullandhaug. 2009 -høst: NATO anlegget på Rennesøy kommer for salg. Rennesøy kommune kjøper anlegget. Smedvig inngår langsiktig leieavtale med Rennesøy kommune. 2010-vår: Smedvig sender nytt tilbud på datasenter plassert i fjellanlegget på Rennesøy. 2010–vår: CERN ønsker å etablere seg på Rennesøy - ber om hjelp fra norske myndigheter for å plassere senteret i Norge– ingen respons. 2010–Sommer: CERN sender ut til alle medlemsland–Request For Proposals. 2010-Høst: Smedvig, nå Green Mountain sender revidert tilbud. 27 tilbydere fra hele Europa. Rennesøyprosjektet er ett av de ledende. 2011: CERN varsler at de vil sende ut tilbudsforespørsel i Juni -11. 2012: Beslutning om valg skjedde i februar : Bygging av datasenteret uten CERN som kunde 2013: Åpning av datasenter.

14 Utfordringer underveis vedr. CERN
Meget positiv respons hos CERN Fraværende respons fra norske myndigheter i tidlig fase Stor mediaoppmerksomhet i Norge fører til at mange norske aktører vil delta i konkurranse om å få anlegget plassert hos seg 7 Norske tilbydere – 27 totalt Norske aktører samarbeider gjennom IKT Norge – felles front. Norske myndigheter melder seg på! Forskningsministeren avviser at dette har noe med forskning å gjøre Positiv uttalelse fra Regjeringen Statssekretær besøker CERN for å tale Norges sak I nasjonal politisk sammenheng oppleves det som en ulempe at prosjektet har lokalisering i Rogaland.

15 Hva skjer nå? Investeringsbeslutning er tatt hos Green Mountain
Anleggsvirksomhet i full sving. Ny infrastruktur, kjøleanlegg, tekniske rom etc På 20 år 3-5 mrd i investeringer 5-8 mrd i drift. 20-30 årsverk knyttet direkte til anlegget- Ringvirkninger??? 40 MW oppvarmet vann rett i fjorden liter pr sekund når anlegget er fullt utbygget. Dagens teknologi på 20 grader, fremtiden på 60?? Nok varme til å holde 2 x Drammen oppvarmet.

16 Næringslivet åpner øynene

17 Hva er negativt? Ikke flere forsvarsanlegg igjen å kjøpe i Rennesøy