Et eksempel fra HO, Sentrum videregående skole, Kongsvinger

Presentasjon om: "Et eksempel fra HO, Sentrum videregående skole, Kongsvinger"— Utskrift av presentasjonen:

1 Et eksempel fra HO, Sentrum videregående skole, Kongsvinger
«HVORDAN BIDRA TIL HELHET OG SAMMENHENG I UTDANNINGEN, GJENNOM PTF OG SAMARBEID MED BEDRIFTENE?» Kari Glasø

2 « En kjede er aldri sterkere enn sitt svakeste ledd»
SKOLE/BEDRIFT Forskjellige kulturer? Spenn mellom undervisning og produksjon Skolen har ansvar for de første to, bedriften for de to siste OPPFYLLE LOVER/FORSKRIFTER! KRITISKE OVERGANGER MELLOM VG1-VG2-VG3-YRKET HVEM VET HVA HELSESEKTOREN HAR BRUKT FOR AV KOMPETANSE? Elevens rettigheter Kari Glasø

3 Organisering av PTF innen HO på Sentrum videregående skole
Alle elevene er ute i bedrifter i fem forskjellige kommuner. Radius opptil ca 4 mil fra skolen Kontaktlærerne har faget PTF… Vi har partnerskapsavtaler som gir rammer for hvilke utplasseringsplasser vi ”disponerer”. Kari Glasø

4 | Vi tar telefonkontakt om direkte forespørsler som følges opp av mail for å gjøre konkrete avtaler Lærerne på VG1 har elevene på VG1 og lærerne på VG2 har VG2. Lærerne følger ikke fra Vg1 til Vg2 Vi lærere fordeler oss geografisk ut fra hvor vi selv bor (lokal tilhørighet) Lærerne VG1 og VG2 samarbeider om å kontakte bedriftene (spør om/for VG1- og VG 2 elever samtidig) Kari Glasø

5 Hvordan vi organiserer?
VG1 – 168 årstimer 6 skoletimer hver onsdag. Elevene velger blant aktuelle yrker i helsesektoren ut i fra ønsker. Mange yrker oppleves det vanskelig å få lov å prøve ut. Fokus: å prøve ut yrker i aktuelle lærefag (yrkesorientering)ved å jobbe med noen aktuelle mål fra VG3 ut i fra lokal læreplan Elevene ”må” velge et annet yrke neste termin Kari Glasø

6 Hvordan vi organiserer
VG2 – 253 årstimer 9 skoletimer i uka. Praktiseres som 17 hele arbeidsdager per termin. Elevene er utplassert på steder helsefagarbeiderne kan få læreplass. En oppstartsuke deretter enkle dager Fokus på: å få erfaring fra yrket (arbeidslivspraksis) ved å jobbe med enkelte mål på VG3 nivå ut i fra lokal læreplan Trene litt på å være lærling Kari Glasø

7 HELSEARBEIDERFAG ARBEIDSTID I PTF Kari Glasø UKE Dato Vakt Timer
Timerammen for prosjekt til fordypning VG2 er 253 årstimer per skoleår. 126,5 t per termin. Med arbeidsdager på 7,5t blir det ca 17 dager. UKE Dato Vakt Timer Dag nr. Merknader 38 Man 17.sept 7.5t 1 Praksis starter Tirs 18.sept 2 Ons 19.sept 3 Tors 20.sept 4 Fre 21.sept 5 39 Tors 27.sept 6 40 Tors 04.okt 7 41 - HØSTFERIE 42 Tors 18.okt 8 43 Tors 25.okt 9 44 OPERASJON DAGSVERK 45 Tors 08.nov 10 46 Tors 15 nov 11 47 Tors 22.nov 12 48 Tors 29.nov 13 49 Tors 06.des 14 50 Tors 13.des 15 Fre. 14.des 16 51 Tors 20.des 17 Alt fravær er fravær, uansett grunn. IKKE TIL STEDE : TIMER DAGER Veileder : Lærer: Kari Glasø

8 Hvordan organiserer vi lærersamarbeidet på HO i forhold til PTF?
Har delt bedriftene mellom lærerne når vi kontakter dem for forespørsel om plass til elev Har sammen (VG1 & VG2) (og med bedriftene) valgt ut felles aktuelle kompetansemål for helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider (= de to VG2 tilbudene vi har) De samme har laget eksempler på progresjon i elevenes læringsmål Kari Glasø

9 Eksempel fra Barne og ungdomsarbeiderfaget
Kompetansemål hentet fra læreplanen for Vg3 Gjøremål på Vg1 Gjøremål på Vg2 Kommunisere og samhandle med barn, unge og foresatte Delta i daglige rutinesituasjoner med barn og unge. Snakke med barn på deres nivå. Opptre høflig og med respekt overfor foreldre og ansatte. Holde taushetsplikten. Delta i daglige rutinesituasjoner med barn og unge. Lære navn på barn/unge. (Måltider, garderobe, stell). Snakke med barna på deres nivå. Lese høyt for barn. Opptre høflig og med respekt overfor foreldre og ansatte. Stille faglige spørsmål. Veilede barn og unge i påkledning som passer for den enkelte aktivitet, årstid og værforhold Hjelpe barn i garderoben. Være god rollemodell ved selv å ha riktige klær som passer til årstid og værforhold. Være aktiv og hjelpe barn i garderoben. Være en god rollemodell ved selv å ha klær som passer til årstid og værforhold. Foreslå tiltak som fremmer hygiene, forebygger sykdommer og hindrer smitte Håndvask før måltider og etter toalettbesøk. Vaske leker. Håndvask før måltider og etter toalettbesøk. Vaske leker. Skifte bleier. Legge til rette for lek ut fra den betydningen lek har for barns læring, utvikling og sosialisering Observere og delta i barns lek. Delta i lek og aktiviteter Forstå den voksnes rolle. Sette grenser for barna. Ha ansvar for å sette i gang leker og få med barn i leken. Passe på at ingen barn blir utenfor i leken. Planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere pedagogiske aktiviteter tilpasset alder, funksjonsnivå, kulturtilhørighet og livssituasjon Planlegge og lede en minst en aktivitet i hver termin Skrive en pedagogisk plan. Skrive egenvurdering etter at aktiviteten er gjennomført. Bruke observasjon og motivasjon som redskaper i planleggingen og gjennomføringen av arbeidet Bruke observasjonsmetoder og observere barns lek. Kjenne igjen alderstypiske trekk og kunne ta hensyn til disse i planlegging og gjennomføring av aktiviteter. Kunne iverksette tiltak som bidrar til å styrke barn og unges sosiale kompetanse Observere og kjenne igjen ulike aktiviteter som fremmer sosial kompetanse. Delta i lek og sosiale aktiviteter med barn og unge. Kari Glasø

10 Sentrum videregående skole Prosjekt til fordypning ( PTF ) – lokal læreplan
Helsearbeiderfag Kompetansemål i læreplanen, VG3 Gjøremål VG1 Gjøremål VG2 Utføre grunnleggende sykepleie Klare å berøre/ ta på mennesker Re seng, rydde opp og holde orden Hjelpe til / utføre stell Mating av bruker Dusje bruker Utføre personlig hygiene/ hjelpe pasienter i stellet Kunne dusje pasienter Bidra til en positiv spisesituasjon/ mating Bidra til aktivitet for pasientene Følge gjeldende regelverk for hygiene på arbeidsplassen Utføre god håndhygiene Behandle rent/ urent tøy Kunne følge regler for arbeidsantrekk­­ Utføre god håndhygiene og vite når Behandle rent / urent tøy Kunne følge regler for arbeidsantrekk Ivareta brukerens hygiene på riktig måte Kunne utføre oppgaver på skyllerom­­­ Kommunisere med brukere med ulik kommunikasjons- evne Hilse/ presentere seg for brukerne Sette seg ned og kommunisere med brukerne Kommunisere ved nedsatt hørsel Kommunisere ved nedsatt hukommelse Afasi ( språkproblemer ved hjerneslag) og talevansker Vise respekt for pasient, pårørende og kolleger Kari Glasø

11 Planlagt som uker eller enkeltdager? Fordeler for hvem?
Begrensninger i timeplanen Fellesfag de fleste dager, timer elevene må ha Kan løses ved å løse opp timeplanen og ”ploge” Mange bedrifter ønsker PTF organisert mer sammenhengende for mer kontinuitet Økt læring???? Eleven ikke ny hver uke? Elevene får da mange skoleuker uten utplassering Kari Glasø

12 Organisering, forts. Vi bruker «opppstarts-uke» og deretter en ukedag (Elevene blir raskt.. litt kjent) Fordel: Timeplanmessig og får spredt PTF utover året. Elevene liker forandring i skoleuka og lærerne kan lett flette programfag (konkretisere) med eksempler fra PTF Ulempe: Elevene oppleves som om de bare er innom i bedriften. Lite kontinuitet. Elevene «nye» og ukjente hele tiden Kari Glasø

13 UTFORDRINGER Elever som skal til påbygg (75%?)
Plassere de som skal bli lærlinger strategisk? Elever det er ”vanskelig å plassere ut”. Elever som ikke møter eller har «diagnoser» Faglig: «Transformasjon» Omsette det de har «lært» på skolen til bruk i praksis ! Kari Glasø

14 Krav om dokumentasjon i faget og på vurderingen som gjøres
Ut fra forskrift om PTF skal alle lokale læreplaner inneholde kompetansemål om dokumentasjon (kilde: Udir veileder s.19) Krav om dokumentasjon i faget og på vurderingen som gjøres En måte å oppfylle «grunnleggende ferdigheter» på også (vise at de kan utrykke seg skriftlig/muntlig) Kari Glasø

15 Fra lokale læreplaner til kompetansebevis
Lokal fagplan (felles for HO, justert VG1 og Vg2) Lokal læreplan for den enkelte elev Den lokale læreplanens kompetansemål fra VG3 og elevens læringsmål som har vært til gjenstand for vurdering i faget, føres på kompetansebeviset Kompetansebevis har funksjon som dokumentasjon, som vedlegg til vitnemålet. Oppleves lite kjent?? Kari Glasø

16 Hvilken dokumentasjon av prosjekt til
Hvilken dokumentasjon av prosjekt til fordypning skal vedlegges elevens kompetansebevis og hvem har ansvaret for å oppbevare vedleggene? «Den lokale læreplanen skal være ett vedlegg til elevens kompetansebevis, jf. forskrift for prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglig utdanningsprogram. Dette innebærer at skolen må arkivere den lokale læreplanen som et vedlegg til elevens kompetansebevis. Elevens øvrige dokumentasjon i faget kan enten oppbevares av skolen eller av eleven.» (kilde: Kari Glasø

17 Vurdering i PTF Vurdering for og vurdering av
Utgangspunkt: Valgte kompetansemål og læringsmål fra elevens læreplan for faget Sluttvurdering skal gis av faglærer Vurdering skal fremme læring, motivere til innsats og dokumentere kompetanse Kari Glasø

18 Vurderingsformer vi bruker
Underveisvurdering (§ 3-11) Mellom veileder – elev Mellom lærer – elev Av eleven selv Egenvurdering (§ 3-12) Påbudt ved som en del av underveisvurderingen (ganske nytt) Halvårsvurdering og sluttvurdering (§ og § 3-17) Kilde:FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA Kari Glasø

19 Kjennetegn på måloppnåelse?
«Eleven skal ha høve til å forbetre kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsett. Eleven skal bli gjort kjend med kva det er lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter.» §3-18 Utarbeide «gode» kjennetegn en utfordring!!! Vi er i en prosess. Har planlagt og avtalt med bedrifter at det er tema og oppgave på neste felles samling Det vi har i dag er bare midlertidig og ikkje felles på HO Kari Glasø

20 Kjennetegn på måloppnåelse, et eksempel, skal reforhandles i høst
Lav måloppnåelse (karakter 2) Middels måloppnåelse (karakter 3-4) Høy måloppnåelse (karakter 5-6) Eleven gjør det han blir bedt om. Utfører oppgaver under instruksjon. Deltar i utførelsen av oppgaver. Eleven utfører enkelte arbeidsoppgaver på egenhånd. Begynner å ta initiativ. Eleven viser selvstendighet i forhold til arbeidsoppgavene. Eleven ser hva som kan gjøres. Ser sammenheng mellom teori/praksis Eleven kan begrunne valg av handlinger i yrkesutøvelsen. Eleven kan gjengi fagstoff i oppgaver. Eleven kan fortelle hva han har gjort av arbeidsoppgaver i logg/oppgaver. Eleven kan anvende fagstoff. Eleven kan i oppgaver vise at han forstår fagstoff i logg/oppgaver ved å bruke egne ord om yrkesutøvelsen. Eleven kan reflektere over og vise til sammenhenger i yrkesutøvelsen i logg/oppgaver. Begrunner «Det skal vere kjent for deltakaren kva som er måla for opplæring og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse.» Forskriften §4-1 Kari Glasø

21 Hva blir vurdert? Hvilken dokumentasjon bruker vi?
«Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser kompetansen eleven har i faget.», jf. § 3-3 og §3-18  »Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket» jf. § 3-3 og § 3-17 Logger Referater fra veiledningssamtaler, hvor egenvurdering og underveisvurdering blir referert Elev, veileder og lærer eller elev- lærer Oppgave: «Vis hva du kan» Tilbakemeldingssjemaet (OBS innhold) Kari Glasø

22 Ekstra utfordringer mht vudering……. Dilemmaer???
Bedriftene kan være mer opptatt av personlig kompetanse enn av måloppnåelse i forhold til lokal læreplan (se s 21 og s 22 i Udir- veil. Hefte) Hva måler vi på «tilbakemeldingsskjemaet»? Hva er «Dialog om annen utvikling- vurdering uten karakter»? (se Udir s 21 og 22) Kari Glasø

23 Hvilken kompetanse søker bedriftene etter fra en framtidig yrkesutøver??
«Samtaler om hvordan eleven tilpasser seg et arbeidsfellesskap, samarbeider med andre og medvirker til et godt arbeidsmiljø, står sentralt i faget. På de fleste arbeidsplasser inngår disse tingene i grunnlaget for vurdering av yrkesutøvelsen, men i prosjekt til fordypning skal de ikke inngå som en del av det faglige vurderingsgrunnlaget.» (Udir. Veil. s.21, nederst) § 3-5. Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd « …….Grunnlaget for vurdering i orden er knytt til om eleven er førebudd til opplæringa, og korleis arbeidsvanane og arbeidsinnsatsen til eleven er. Det inneber mellom anna om eleven er punktleg, følgjer opp arbeid som skal gjerast, og har med nødvendig læremiddel og utstyr……. Vurderinga av orden og åtferd skal haldast åtskild frå vurderinga av eleven sin kompetanse i fag.» (forskrift til Opplæringslova)       Kari Glasø

24 Partnerskapsavtaler Vi har mer eller mindre formaliserte partnerskapsavtaler med de aller fleste bedriftene vi benytter i PTF. Avtaler foreligger på forskjellige nivå, fra kommuneledelse til institusjonsnivå Unntak: Apotek?, Små private bedrifter. For eksempel hudpleiesalong etc Avtalene fornyes årlig eller for 2 år Kari Glasø

25 Lurt å bygge videre på Flere felles arenaer med bedriftene
At lærerne har ”faste” bedrifter Tenke helhet og sammenheng! Vise kreativitet i måter å samarbeide på Kari Glasø

26 Samarbeidsmuligheter vinn-vinn!
Hospiteringsordninger (Hedmark har) «Kurs/samlinger for våre veiledere» (Har) Lærere (og elever) deltar på bedriftsinterne kurs. (Har) Vi har kurslokaler, de har penger til foredrag (Har) Bruke ansatte fra bedriften som lærere mot at vi gjør «tjenester» for bedriftene. (Har) Stiller med elever når de har ekstra behov. Vinn -Vinn Lærere underviser på personalmøter (Har startet et prosjekt på dette) Åpne for at lærlinger/ansatte kan komme inn igjen på skolen på ressursforelesninger Juleverksted på sykehjemmet? Bake julekaker med dem (Har) Samarbeide med instruktørene Felles kommunikasjonsplattform (ikke kommet i gang) OBS Skolen må ta ansvar for initiativ for samarbeidet Kari Glasø

27 KILDER FORSKRIFT OM PTF VEILEDER FRA UDIR OM PTF OPPLÆRINGSLOVEN FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN RETNINGSLINJER FOR PTF FOR HEDMARK Masteroppgave, HIAK. 2009, Kari Glasø : «En kjede er aldri sterkere enn sitt svakeste ledd» Hvordan kan skole og bedrift samarbeide slik at helsefagarbeideren får den helhetlige yrkeskompetansen som helsevesenet har bruk for? Kari Glasø