Ny hverdag - nye utfordringer

Presentasjon om: "Ny hverdag - nye utfordringer"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ny hverdag - nye utfordringer
E-logg som læringsressurs i et sosiokulturelt læringsmiljø i grunnskolen Ida M. Knudsen Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Bergen NVU konferanse: Ny hverdag - nye utfordringer Grimstad mars. Sammendrag: Krav til kompetanse både i og utenfor skolen endres i takt med tilgang til ny kommunikasjonsteknologi. I nyere norske læreplaner[1] for grunnopplæringen skal IKT- kunnskap, såkalt ”digital kompetanse” [2] utgjøre et eget kompetanseområde. I tilknytning til et pågående 3 årig forskningsprosjekt i regi av NFR; Læring med IKT i skole og bibliotek/LISBET [3], har forskere fra Høgskolen i Bergen i samarbeid med forskningsmiljøer i Oslo (UiO og HiO) foretatt observasjoner av elevers bruk av IKT i skolen. To læringsressurser; Norskverkstedet og Naturundring, bygd på tekster og illustrasjoner, med video og lyd, blir prøvd ut med elever på 5-7 klassetrinn i tidsrommet I tillegg benyttes e-Logg, et verktøy utviklet i tilknytning til ITU – prosjektet: Dramaturgi i distribuert læring[4] ITU , et verktøy som baserer seg på prinsippene for weblogger og gir muligheter for personlig publisering med elementer fra ”blogg” kombinert med muligheter for samskriving med lærerstyrt strukturering. Så langt i studiet har vi kunnet fastslå at det finnes betydelige forskjeller mellom elevers bruk av Norskverkstedet og deres posteringer på e-Logg. Vi har funnet at mens den første kan gi høy kompetanse innenfor programmets journalistisk orienterte sjangrer, tilbyr e-Logg færre skrivemodeller men gir dermed mer rom for tekstlig selvfremstilling ved at elever i stor grad personliggjør grensesnittet. E-Logg slik den brukes i prosjektet gir elevene et læringsmiljø med muligheter for sosialt samspill og kommunikasjon på tvers av skolekultur og fritidskultur. Vårt spørsmål er på hvilke måte elevene benytter disse mulighetene i læringsarbeidet i skolen. Nøkkelord: 1. Digital kompetanse, 2. Nettbaserte læringsressurser, 3. Blogg /eLogg, 4. Sosiokulturelt læringsmiljø, 5 Læring i nettverk. 6. Grenseobjekter, 7 Kontekstuelle overganger. 8. Literacy. [1] "Kultur for læring"[1] (St.meld. nr 30 / ) Kunnskap, mangfold og likeverd [2] Digitak kompetanse - Utredningen Digital skole hver dag ITU 2005 [3] LISBET; KUL: Kunnskap, utdanning og læring: Norges Forskningsråd program [4] Dramaturgi i distribuert læring ITU

2 LISBET PROSJEKT Læring med IKT i skole og bibliotek
KUL: Kunnskap, utdanning og læring: Norges Forskningsråds program Deltakere: Universitetet i Oslo Høgskolen i Bergen Høgskolen i Oslo Kringlebotn skole Ila skole Deichmanske bibliotek Elever: 5-7 klassetrinn Ca 75 elever og deres lærere Fokus: i klasse med lærer 8 elever Introduksjon Datainnsamling har foregått med videoobservasjoner og samtaler (intervju) med elever og lærere og ledelsen ved to skoler i Bergen og i Oslo og har omfattet hele klassetrinnet på 75 elever på hver skole. Det har vært et tett samarbeid mellom forskergruppene og de aktuelle lærerne på klassetrinnet (Aksjonsforskning[1]). I forståelse med de involverte lærerne har forskergruppen gått inn for å øke elevenes kunnskaper om bruk av nettbaserte læremidler. Vi har gitt opplæring i bruk av digitalt opptaksutstyr som foto – og videokamera, og oppmuntret elevene til å finne informasjon og lagre arbeidene på Internett. De tre nettbaserte læringsressursene som har vært brukt i prosjektet er utviklet ved Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen. Dette gjør det mulig for forskergruppen å fortløpende forbedre ressursene når dette er ønskelig. I denne presentasjonen vil jeg gi et innblikk i prosessen med innføring av en av ressursene, eLogg, og hvordan vi har erfart at lærere og elever tok denne i bruk på en av skolene. [1] Argyris, C & Schön, D: 1978

3 Læringsressurser Problemstilling: Læring med IKT. Norskverkstedet
Emner: Egypt Fotokurs Møte med mennesker Myter og magi Lenkesamling Tema Norge-100år Narturundring eLogg /blogg Personlig grensesnitt Kollektiv publisering Utprøving med 250 elever fra barnetinn til ungdomstrinn i prosjekt: Dramaturgi i distribuert læring ITU I tillegg: Klassens webside og LMS Læringsressursen eLogg eLogg slik den er utviklet for bruk i skolen, er et skrive- og publiseringsverktøy på nett for lærere og elever, hvor kommunikasjon foregår innen et lukket områd på Internett. Grunnfunksjonene i eLogg er først og fremst å binde sammen mennesker og klasser ved hjelp av det elevene presenterer gjennom tekst og bilder, evt ved bruk av andre medier. Eleven skal kunne se hverandres tekster og hva de ulike deltakerne gjør med dem. eLogg har ikke innebygget de faglige ressursene en finner i vanlige nettressurser for skolebruk, som for eksempel i norskverkstedet. Dermed kan eLogg minne om de typene læringsplattformer som i dag brukes i mange skoler (LMS), ved at den danner en form for læringsarena på Internett. Men i motsetning til LMS hvor elevers læringsaktivitet administreres inne utdanningsinstitusjonens ramme, fungerer eleven selv som inngang til eLogg, et personlig grensesnitt. Videre ser vi at på de fleste læringsplattformer som i dag er i bruk i skolen (Fronter, Its learning m.fl), fungerer lærer som den faglige koordinator for aktiviteter, mens eLogg er elevbasert og gir stor frihet for hver enkelt elev til å styre aktiviteten. Her kan de selv ta initiativ til samhandling med andre elever og med lærere. Strukturen er enkel og fungerer nærmest som en dagbok med muligheter for å skrive og komme i dialog med andre ved å kommentere eller kople seg til andres e-Logg.

4 Forskningsfaglig innfallsvinkel
Pedagogikk Norsk Mediekunnskap Informatikk Leder: Professor Svein Østerud UiO Eevi Beck UiO Margareth Sandvik HiO Liv Merete Nielsen HiO Leikny Øgrim HiO Ida M. Knudsen HiB Jostein Saakvitne HiB Ture Schwebs Håvard Skaar (Stipendiat ) ULIK FORSKNINGSINTERESSE!!

5 Fellesfokus 1 Samfunnsplan: Nye læreplaner, utfordringer.
Rammebetingelser: Kunnskapsløftet / nye læreplaner. Basiskompetanse: Uttrykke seg muntlig Lese Uttrykke seg skriftlig Regne Bruke digitale verktøy Hvordan lærer elevene med data? Utgangspunkt for studiet Et av våre utgangspunkt for KUL/LISBET prosjektet har vært at skolen slik den er i dag ikke i tilstrekkelig grad kan fremme IKT- kompetanse knyttet til læring gjennom dialog og i samspill med andre (sosiokulturelt læringssyn, Vygotsky m.fl.). Forsøk gjort i skoler i Norge de siste årene viser til at en slik kompetanse bør styrkes (ITU Monitor 2004 m.fl.)- [1]. Elever må få erfaring med kommunikasjon ut over skolekonteksten. Her vil mestring av teknologi for kommunikasjon være spesielt viktig. Vårt spørsmål er om bruk av nye kommunikasjonsverktøy som eLogg kan fremme en slik kompetanse. I LISBET- prosjektet ønsker vi å undersøke om det kan være spesielle trekk ved læringssituasjoner og kommunikasjonen i elevgrupper som kan fremme eller hindre deltakelse i sosiale IKT- fellesskap også ut over institusjonskonteksten? Utfordringer for skolen Når en i grunnopplæringen blir pålagt å fokusere på elevens basiskunnskaper, så innebærer det bl.a. utvikling av grunnleggende ferdigheter som sosial kompetanse og evne til å utvikle egne læringsstrategier. Digital kompetanse defineres som en basiskompetanse på linje med lesing, skriving og regning og blir ofte omtalt som digital literacy[2]. Dette innebærer noe mer enn bare å lese og motta informasjon. Elever må og kunne prosessere informasjon, velge ut informasjon i gitte sammenhenger og skrive egne tekster hvor de gjøre rede for tanker og egne behov. Innen norsk utdanning har det i likhet med andre land vært satset på å utforske og prøve ut de muligheter for læring som ligger i de nye kommunikasjonsmediene. Det rapporteres av IKT bruk i skolen ofte begrenser seg til bruk av digitale verktøy og ikke utvikling av en bredere digital kompetanse (ITU Monitor 2005) [3]. [1] ITU Monitor (2004)- Skolens digitale tilstand 2003: ITU Universitet i Oslo m.fl. [2] Med literacy mener vi ikke bare evnen til å bruke skriftspråket og dataverktøyet, men også evnen til å mestre de kulturelle kodene eller reglene som gjelder for ulike medier, sjangrer og modaliteter. Østerud, Svein (2004) [3] ITU Monitor 2005: ITU, Universitetet i Oslo .

6 Fellesfokus 2 Institusjonsplan Rammer for undervisningen: Fysiske rammer for data i skolene PCer på datarom, i klasserom, nærhet til annen aktivitet m.m.?

7 Delta og observere lærernes planlegging Møter med skoleledere
Fellesfokus 3 Klasse/gruppe/plan: Organisering av undervisningen, lærernes praksis og perspektiver, skoleledernes syn på lærerrollen, foreldres bakgrunn og holdninger m.m. Intervju med lærere Delta og observere lærernes planlegging Møter med skoleledere Møter med foreldre Spørsmål til elevene om PC bruk hjemme AKSJONSFORSKNING

8 Metodedrøftinger Hvor, når, med hvem? Hva ser vi etter.
Hvordan samler vi data? Hvordan bearbeider vi data?

9 Prosessuelle studier, hvordan skape mening?
Kunnskapsinteresse: Både mennesket og media. Datainnsamling: Media- etnografisk metode: Prosessuelle studier, hvordan skape mening? Symbolske prosesser. Sosiale situasjoner. Holistisk tilnærming Uttrykksformer

10 Forskerrollen: Instruerer, observerer, filmer, noterer, prater med, hjelpe……..

11 Eksempel på ulike fokus Gruppen i Bergen
Jostein: Fokus på læringsressursen og tilgang til teknologi. Hvordan fungerer ressursene, hva kan endres? Integrering av barns ideer og tanker i læringsressursene. Ture: Fokus på nettressursen, tilrettelegging for tekstproduksjon i skolen ? Ida: Fokus på enkelteleven i og på tvers av kontekst. Hvordan blir mening mottatt, fortolket og produsert når elever gjør erfaringer med web-baserte læringsressurser. Hva fremmer og hva hindrer interaksjon, læring og holdning til undervisning?

12 Læringssyn og forskningsobjekt
Sosiokulturelt læringssyn læring er sosiale fenomener motivasjon er av en indre karakter læring i nettverk Kunnskapsdeling 1. Sosiale relasjoner som stimulans for læring Kommunikasjonskompetanse Kvalitet i dialog Relasjoner og samspill / kjønnsroller Etisk perspektiv 2. IKT, skaping av tekst og læring i dialog ut over skolekonteksten. Kunnskap innen og på tvers av kontekst Ut over rom- og tidsdimensjonen Kontekstuelle overganger Grenseobjekter Se etter: Hvordan elevene presenterer seg selv Hvordan elever bruker Internett Skole – hjem- fritidssfære Endringer i tekster på tvers av kontekst Sikkerhet, etikk

13 ITU: Digital kompetanse, 4 dimensjoner
Ferdigheter med bruk av IKT IKT bruk i ulike fagområder Læringsstrategier. Metakognitive evner Kulturell kompetanse, digital dannelse E-Logg: kulturelle, kommunikative, identitetsskapende delen av IKT aktiviteten i skolen. På ITUs nettside[1] presenteres begrepet digital kompetanse og målsetting for utredninger og begrepsanalyse innen 4 dimensjoner: Ferdigheter med bruk av IKT IKT bruk i ulike fagområder Læringsstrategier. Metakognitive evner Kulturell kompetanse, digital dannelse Innen disse områdene vil noen problemstillinger være knyttet til den kulturelle, kommunikative, identitetsskapende delen av IKT aktiviteten i skolen. Disse finner vi i størst grad i den fjerde dimensjonen, IKT og den kulturelle kompetanse, hvor en bredere kulturell og kommunikativ kompetanse er i fokus. Viktige aspekter her vil være at elever gjøres i stand til å motta informasjon og produsere egne tekster (literacy). Videre vil det kreves at eleven blir i stand til kompetent deltakelse i sosiale fellesskap ut over hjem og skole, et aspekt som og er inkludert i ITU kategori 2, som del av IKT i fag. I ITUs definisjon er kulturell kompetanse og digital kompetanse beskrevet på følgende måte. Dimensjon 4: IKT og den kulturelle kompetanse Denne dimensjonen er definert som en bredere kulturell kompetanse enn de foregående, og er derfor vanskeligere å spesifisere. Det handler om å fungere optimalt i kunnskapssamfunnet og kunne forholde seg til de teknologiske rammer som preger vår kultur. Slik sett går denne dimensjonen på tvers av de foregående og kan sies å være integrert i disse. Men samtidig kan det være behov for å løfte de mer allmenne betraktninger knyttet til digital kompetanse ut for nærmere belysning, spesielt knyttet til de utfordringer som ’kunnskapssamfunnet’ stiller oss overfor. Digital dannelse gir uttrykk for en helhetlig forståelse av hvordan barn og unge lærer og hvordan de utvikler sin identitet. I tillegg vil begrepet også omfatte hvordan ferdigheter, kvalifikasjoner og kunnskaper anvendes i kulturen. Digital dannelse peker mot en integrert helhetlig tilnærming som setter oss i stand til å reflektere rundt den innvirkning IKT har på ulike kvalifikasjoner som kommunikativ kompetanse, sosial kompetanse, elevenes kritiske holdninger m.m.(ITU 2006). I tråd med dette, har vi i prosjektet valgt å følge eLogg- aktiviteten ut fra noen innfallsvinkler til en slik helhetlig tilnærming knyttet til elevenes personlige publisering, sosialt samspill og arbeid på tvers av ulike kontekster. [1]

14 eLogg / blogg et læringsrom
SKOLEN oppgaver fra læreren, elevprosjekter, arbeidsmappe, medelever. Arbeid med tekst, bilde,video m.m. MEG PERSONLIG PRESENTASJON Bilde Profil Oppslagstavle / meldinger Trykkfølsomt bilde av eleven Liste over hans egne kategorier og arkiv Valg av ”drakt” KOMMUNIKASJONS- DE ANDRE LINKER TIL ANDRE pekere til medelevers tekster elevens og skolens pekere ut i verden FUNKSJON eLogg som støtte for en bredere kulturell kompetanse Enkelt kan vi fremstille funksjonen i eLogg slik: SKOLENoppgaver fra læreren, elevprosjekter, arbeidsmappe, medelever. MEGPERSONLIG PRESENTASJONTrykkfølsomt bilde av elevenLeder til bloggeierens egen profil, en kort presentasjon skrevet av ham selvoppslagstavle med meldinger til hamliste over hans egne kategorier og hans arkiv.valg av ”drakt”SISTE INNLEGGDato, navn, temaDE ANDRELINKER TIL ANDREpekere til medelevers teksterelevens og skolens pekere ut i verden Av de tre hovedelementene i eLogg er det to aspekter ved læring som kommer til syne når elevene bruker eLogg, det personlige elementet (meg) kommunikasjonsgrensesnittet (de andre) med mulighet for å inngå i sosiale relasjoner og kommunikasjon i nettverk. I tråd med et pedagogisk grunnsyn hvor elevens aktivitet er i fokus og hvor samspill med andre i læringsprosessen står sentralt, vil fokus på eLogg posteringen; ”meg og de andre” kunne knyttes til en sosiokulturell tenkning om skole og undervisning, hvor læring sees i forhold til de sosiale og materielle sammenhenger den er del av (Vygodsky, Leontjev m.fl).

15 Meg og de andre Teoretisk innfallsvinkel; det sosiokulturelle og det kontekstavhengige i skolesituasjoner. Ut fra at en sosiokulturell tenkning om skole og undervisning, vil vårt utgangspunkt være en oppfatning av at tenkning og læring er sosiale fenomener og at motivasjon er av en indre karakter. I prosjektet har vi derfor valgt å se eLogg som et læringsmiljø og en møteplass for elever og lærere. Stikkord her er læring i nettverk (Bundsgaard, Jeppe 2005). Vår oppmerksomhet rettes mot det elevene og lærerne foretar seg på nettet, hvordan de bygger opp relasjoner og vennskap, hvordan de deler kunnskap med hverandre, motiverer hverandre og hvordan de evner å ta i bruk de muligheter som ligger i læringsarealet. Sammenfattet betyr dette: 1. Sosiale relasjoner som stimulans for læring innen elevgrupper ved bruk av IKT. Stikkord her er: Sosiokulturelt perspektiv, kommunikasjonskompetanse, kvalitet i dialog, relasjoner og samspill også innbefattet kjønnsroller. Forventninger vil være at elever skal lære i et sosialt felleskap gjennom å dele kunnskaper med hverandre, motivere hverandre og veilede og støtte hverandre. 2. IKT og læring i dialog ut over skolekonteksten. Vi vil forvente at aktiviteten, bruk av eLogg, sammen med tilrettelegging av rammer for en slik aktivitet, vil stimulere til at elevene utvider sitt ”læringsareale”. Vi vil se om dette kan føre til en faglig refleksjon i et videre samfunnsmessig perspektiv når rom- og tidsdimensjonen i læringen utvides. For å nyttiggjøre seg kunnskap innen ulike kontekster, vil det kreves en annen kommunikasjonskompetanse enn den som benyttes når eleven fungerer i atskilte kontekster (skolespråk, fritisspråk). Elevene må bli i stand til å foreta kontekstuelle overganger med bruk av grenseobjekter (Ludvigsen, S.R.2000) som kan lette overgangen fra en kontekst til en annen. I første omgang vil vi studere hva som skjer når en del av kommunikasjonen og dialogen innen skolekonteksten, blir supplert med kommunikasjon i nettverk på Internett. Kan bruk av en læringsressurs som eLogg fremme en pedagogikk som i større grad gir rom for dialog og samspill lærere og elever imellom og utad mot andre personer og institusjoner som konstituerer barnas fritid, deres livsverden?

16 Drakter Funn I denne korte presentasjonen vil vi konsentrere oss om erfaringer vi til nå har høstet med eLogg, den siste av flere læringsressurser som har vært prøvd ut i prosjektet. Her konsentrerer vi oss om enkeltelevers presentasjoner på e-Logg, samspill i elevgruppen og sosiale relasjoner (inkludert kjønnsroller) slik de synliggjøres i tekstproduksjon på eLogg. Analyse av det innsamlete materialet viser så langt at bruk av IKT i undervisningen virker svært stimulerende og aktiviserende. Nesten uten unntak svarer de ca 75 elevene som har vært spurt etter arbeid med de ulike læringsressursene, at de synes det er kjekt å jobbe ”på data”. Det er for tidlig å si noe om dette kan bevirke at elevene lærer mer eller bedre ved bruk av data, men at databruk er en sterk motivasjonsfaktor for skolearbeid, ser vi mange eksempler på. Vi ser eksempler på at elever med svært ulik faglig kompetanse makter å samarbeid og hjelpe hverandre når de jobber med IKT. Kanskje denne sterke motivasjon for data kan bidra til mer kompetansedeling og utvidet samarbeid mellom elever selv der hvor de har ulike forutsetninger. Tekstproduksjon i nettverk ut over skolens tidsrammer Vi ser at elever i arbeid spesielt med eLogg, har fortsatt å bruke denne ressursen ut over ordinær undervisningstid ved at de har lagt inn nye innlegg på eLogg i fritimer eller hjemmefra. I disse tilfellene fungerer læringsarealet (eLogg) som en utvidelse av undervisning og den vanlige kontakten ansikt til ansikt i klassegruppen, bundet i tid og sted. Her ligger store utfordringer for elevene, slik vi ser det. Ved at det gis mulighet for kommunikasjon i nettverk kan de følge med hva andre skriver og kanskje lære av det. Vi så fra starten at elevene fort oppdaget mulighetene de hadde til å gå inn og kommentere andres arbeid. Dette brukes flittig av de fleste elevene vi til nå har observert.

17 Kjønnsroller og IKT Fra forskning vet vi at aldersgruppen åringer viser kjønnsspesifikke trekk i sin omgang med jevnaldrene barn. Dette gjelder både interesser, symbolbruk og i stor grad vennskapsforhold. I denne aldersgruppen velges oftest venner av samme kjønn. Gutter danner ofte større kameratgrupper med klare hierarkiske mønstre og de samles omkring noen sterke felles interesser (fotball, spill o.l.), mens jenter vektlegger relasjoner til noen få med praktisering av ulike former for utestengingsmekanismer. Videre vil mange gutter i omtale av seg selv fremstå med urealistisk positive selvbilder, som slett ikke alltid stemmer med den kompetansen de har i ulike sammenhenger. Jenter er ofte mer forsiktige med å fremheve seg selv og egne forser (Imsen 2000). I tilknytning til studier av det sosiale miljøet i elevgruppene, var vi interessert i å se om samme trekk kunne gjenkjennes i elevenes IKT bruk og da spesielt når de brukte eLogg som kommunikasjonsplattform. Så langt i forskningen vår har vi funnet mange eksempler som viser klare kjønnskiller ved gutter og jenters symbolbruk, presentasjon av seg selv på eLogg og referanser til interesser og vennskapsforhold. Mens guttene bruker kallenavn som ”Super- King” og ”Hans- den kule” osv, holder jentene seg stort sett til brukte eget navn og fremstilte seg selv i nøkterne former. Utsagn som ”jeg er kul”, ”alle digger meg”, var vanlig blant guttene, mens jentene henviste til interesser, familie og bestevenner. Adgangsbegrensing som maktfaktor I e-Logg finnes der en funksjon hvor elevene kan velge om de ønsker å vise det de skriver til andre, enten til alle elevene som deltar fra de to skolene, eller bare til egen klasse. De kan og velge å skrive kun for læreren eller bare for seg selv. Vi oppdaget at flere av elevene ble opptatt av at de her kunne ha kontroll over hva de valgte å presentere. Vi ser eksempler på at bruk av e-logg kan og gi elever en følelse av selvstendighet og makt, ved at de selv kan gi eller la være å gi andre adgang til eget området og holde det de skriver for seg selv. Spesielt guttene syntes å være opptatt av denne kontrollfunksjonen i eLogg.

18

19 Elevene lærer Lære IKT for å bruke Lære fag ved hjelp av IKT
Lære å lære hvor IKT inngår. Digital kompetanse?

20 Funn ”Data er gøy” motivasjon ”Dette er meg” selvpresentasjon
”Både tekst og video!” sammensatte tekster Ulike sjangre på tvers av kontekst Gutt og jente kjønnsforskjeller Læring i nettverk kommentere hverandre Hvilke potensial finnes i det nye læringsarealet? Når vi ser elevers skriftlige prosuksjon på eLogg, så er inntrykket at elever står frem med tydelige trekk og personlighet. Også relasjoner i klassen som vennskapsforhold m.m., blir synlige. Forskere som har sett på kommunikasjonsmønstre i skoleklasser[1] og også hvordan elever jobber sammen på Internett (Dysthe, Løkensgaard Hoel m.fl.), påpeker hvor viktig det er at enkeltelevers ”stemme” blir hørt, og at alle får anledning til samspill med andre elever. eLogg skulle kunne gi gode muligheter for å få dette til, da alle elevene blir synlige gjennom det de presenterer, uten at noen direkte kan ”overdøve” andre. Lærer har anledning til å utfordre elever til å kommentere andre elevers arbeid og oppfordre til at elevene hjelper hverandre (kunnskapsdeling). Det burde kunne spore til mer selvstendig aktivitet i elevgruppen og avlaste lærer i veiledningsarbeidet. [1] Hoem, Jon 2005: ”Kommunikasjonsmønstre i digitale læringsressurser” <

21 Lærer UH- sektoren noe ? Støtter dette et sosiokulturelt læringsparadigme? Ut fra den begrensete erfaringen vi har med noen måneders bruk av eLogg på to skoler, er vårt umiddelbare inntrykk at her ligger et stort potensial for å kunne skape et læringsmiljø som støtter en sosiokulturell tilnærming til undervisning og læring. Vi ser positivt på de muligheter et slikt verktøy kan gi, hvis en med sosiokulturell tilnærming til undervisning mener at individet i møte med omgivelser, hendelser og utfordringer, skal finne fram til redskaper og samspillspartnere som kan stimulere og hjelpe dem i læringsprosessen. For at dette skal skje må elevene bli kjent med det nettbaserte læringsarealet, personene som befolker det og mulighetene som finnes der. Dette ser ut til å skje når elevene selv utforsker og gjør oppdagelser. Personer og hendelser trer frem for elevene når det formuleres med ord og tegn eller med bilder og symboler. De vil og ha anledning til å gå tilbake og gjenoppleve situasjoner, ved at eLogg er tilgjengelig døgnet rundt. Ved at sosiale mønstre og ulik kompetanse blir så tydelig som vi har sett det hos elevene vi har studert, skulle det for lærere som bruker eLogg være gode muligheter for å veilede enkeltelever og oppfordre elevgrupper til å søke kunnskap hos medelever med ulik kompetanse. Vi mener samtidig at skal en lykkes med å få e-logg til å fungere, kreves det god tilrettelegging fra lærers side. Det vil være viktig at responser ikke bare går mellom lærer og enkeltelever etter tradisjonelle læringsmodeller, men at lærer evner å spille på gruppens kompetanse slik at elever blir i stand til å utfordre hverandre i et ”flerstemming klasserom”. Her blir kommunikasjonskompetanse et nøkkelord. Målet må være å oppnå kommunikasjon og samspill mellom elever og mellom lærer og elever, som kan virke befordrende på læringsprosesser som motiverer elever til læringsfremmende aktivitet. I våre studier i LISBET- prosjektet vil slike spørsmål være i fokus. Vår analyse viser at bruk av IKT i undervisningen har stimulerende og aktiviserende virkning på elevene. Vi ser også eksempler på at elever med svært ulik faglig kompetanse makter å samarbeide og støtte hverandre når de jobber med IKT. Det er en utfordring for oss å finne ut om dette er gjennomgående mønster, og i hvor høy grad bruk av IKT stimulerer til kunnskapsdeling mellom elever med ulike faglige forutsetninger.

22 Lærer NVU noe???? Litteratur
Argyris, C & Schön, D: (1978) Organizational Learning. Reading, MA: Addison-Westey Bundsgaard, Jeppe: (2005) Bidrag til danskfagets it-didaktik. Med særlig henblikk på kommunikative kompetencer og på metodiske forandringer af undervisningen. Ph.d.-afhandling Danmarks Pædagogiske Universitet Forlaget Ark Dysthe,O.: Ulike teoriperspektiver på kunnskap og læring ( larerlag.no). Hoel, Torlaug Løkesgard (2000) Skrive og samtale. Responsgrupper som læringsfellesskap. Oslo: Gyldendal Akademisk Hoem, Jon 2005: ”Kommunikasjonsmønstre i digitale læringsressurser” Hoem, Jon & Ture Schwebs 2005: “Personal Publishing and Media Literacy. Designing a virtual learning arena based on weblogs and wikis” Paper til 8. IFIP World Conference on Computers in Education, WCCE 2005, Cape Town, Sør Afrika Imsen, G: (1998) Elevens verden. Tano Aschehoug, Oslo ITU Monitor (2004)- Skolens digitale tilstand 2003: ITU Universitet i Oslo ITU Monitor 2005: ITU, Universitetet i Oslo (under publisering). Koschmann, T.(1996): Paradigm shifts and instructional technology: an introduction. i Koschmann, T. (1996) (ed) CSCL: Theory and practice of an emerging paradigm. New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates Inc. KUF L97 Leontjev, A.N.: (1981) The problem of activity in psychology. I Wertsch, James V. (ed.): The Concept of Activity in Soviet Psychology. N.Y., M.E. Sharpe. Ludvigsen, S.R. (2000) ITU-rapport nr. 8, Læring av og med teknologi. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, læring og klasserommet. Oslo Ludvigsen, S.R. (2000): Veien videre: Læring i et nytt millennium. In: Ludvigsen, S.R & Østerud, S,: Ny teknologi - nye praksisformer. ITU skriftserie nr. 8 , Oslo. Unipub forlag. Lund, A (2004a) The Teacher as Interface. Teachers og\f EFL in ICT-Rich Environments: Beliefs, Practices, Appropriation. Doctoral Dissertation (online) department of Teachers Education and School Development. University of Oslo. St.meld. nr 30 / ) Kultur for læring Kunnskap, mangfold og likeverd. Utdannings- og forskningsdepartementet. Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97). Vygotsky, L.: (1978) Mind and Society, The Development of Higher Psychological Processes. Cambridge, Harvard Un. Press. Wertsch, J.V. (1991) Voices and mind. A socio-cultural Approach to Mediated Action. Cambridge, Harvard Un. Press. Østerud, Svein (2004) Utdanning for informasjonssamfunnet: Den tredje vei. Universitetsforlaget.