Barnet som subjekt i teologi og kirke

Presentasjon om: "Barnet som subjekt i teologi og kirke"— Utskrift av presentasjonen:

1 Barnet som subjekt i teologi og kirke
Elisabeth Tveito Johnsen Høgskolelektor i religionspedagogikk/ doktorgradsstipendiat i barneteologi Det praktisk-teologiske seminar (PTS) Universitetet i Oslo Fagdag i Storhamar kirke, Hamar biskop, 12.sept 2007

2

3 1. Barneteologi er: ”Å anerkjenne at barn og unge allerede er fullt ut mennesker, allerede mennesker fullt ut; at enhver som er døpt, allerede er en troende og fullverdig borger av Guds rike.” (Sturla Stålsett 2007) ”Det medfører en overgang fra lydig underordning til en situasjon hvor gjensidig ansvarlighet i jeg-du-møtet danner kriterium for vokses naturgitte ansvar for barna” (Dagny Kaul 2007)

4 Hva er barneteologi? Synet på barn som subjekter # objekter
”Det tredje leddet” - barns perspektiv på trosopplæringen Barns perspektiv # perspektiv på barn Fortolke den kristne tro og bibelske tekster sammen med barn Barneteologi # miniatyrteologi

5 Barneteologi er ikke: At voksne skal slutte å være subjekter
At voksne skal slutte å utvikle teologi for barn At voksne skal abdisere fra sin voksenrolle At barn ikke skal lære noe At barn skal bestemme alt At barn skal bli akademiske teologer

6 2. Fra minst til størst Plan for dåpsopplæring i Den norske kirke 1991
Hovedformulering: ”Hjelpe den døpte” Fremtidsperspektiv mer enn nåtidsperspektiv Liten vekt på barn og unges bidrag Fokus: hva barn skal lære av voksne Bibelsteder, salmer, og bønner Barnet som objekt for opplæring? Miniatyrteologi? Forenkle… Barnet som samtalepartner?

7 ”til et åpent liv i tro og tillit” NOU 2000:26
Fortsatt hovedfokus: hjelpe den døpte Tilleggsfokus: ta barn og unge på alvor Kan peke i barneteologisk retning ”Barn har en kompetanse på sitt eget liv som det er viktig blir tatt på alvor. Dette gjelder også i dåps- og konfirmasjonsopplæringen. Det må være viktig å lytte til og leve sammen med barn og unge og legge til rette for blatn annet deres troserfaringer.” (NOU 2000:26:45)

8 ”Størst av alt” Barn som dagens kirke, ikke bare morgendagens
”Subjekt i egen læring” Hva barn kan hjelpe kirken til å bli Åpning for en barneteologisk refleksjon og praksis i DnK

9 Synet på barn i Dnk: 1991: ”få hjelp til å leve i menighetens fellesskap 2000: ”bli tatt på alvor med den livserfaring og livstolkning de har” : ”er dagens kirke”

10 Utviklingspsykologisk paradigme:
Har vært det dominerende synet på barn i samfunnet Fokus: hva barn ikke er eller ikke kan – jfr. skolen Å være voksen som idealet og malen Barndommen som noe som går over Barn definert i kontrast til voksne Barndomssosiologi/psykologi NÅ: barn som aktive, handlende individer og som meningsbærende og meningsskapende subjekter

11 Utviklingspsykologi i kirken
Har vært det dominerende synet på barn i kirken Muliggjorde en teologi som betrakter barns tro som en mindre fullverdig tro Barnetro ble noe en skulle vokse av seg Dåps/trosopplæring: hjelpe barnet inn i voksentro Voksentro som den idealtypiske tro som all annen tro måles mot Men, utviklingspsykologi kan være et verktøy som kan hjelpe voksne til å innta et barneperspektiv på trosopplæringen!

12 Kan barn tro? Fortsatt et stykke igjen… Kan spedbarn tro?
Den frelsende tro som personlig tro? Personlig tro som voksentro? Voksentro fortsatt ideal? Tro som kognitivt innhold? Tro på… Henger kirken igjen i den tidlige utviklingspsykologien i sitt syn på barn?

13 Barnetro som fullverdig tro
Den kristne tradisjon har et helt bud annet på hva som er mønstergyldig tro: ”Den som tar imot Guds rike som et lite barn” undergraver idealisering av voksentro Trosopplæringens mål er ikke å gjøre barn mer og mer opplyste troende. Troen er ikke et kognitivt innhold som kan utporsjoneres litt etter litt Troen har ulike skikkelser, men voksentro er ikke kvalitativt bedre enn barnetro

14 3. Fra ord til handling Å si at barn har subjektstatus
Å omsette ordene i praksis Må ikke bli en kirkelig klisjé! Behov for å konkretisere ordene

15 Observasjon av barn Observasjon: oppmerksom iakttakelse – å lære seg å se! Systematisk trening av førskolelærere i å se barnehagen ut ifra barns perspektiv Systematisk trening på PTS av prestestudenter til å se gudstjenester, trosopplæring og kirkelige handlinger fra barns perspektiv. Målsetning: Få bedre kontakt med hvordan det er å være barn i voksenverden. Bli berørt av barnet. Blir bedre kirkelige ansatte og frivillige!

16 4 åring på gudstjeneste ”Under dåpen ble alle barna tilbudt om å komme frem og se på. Da forsøkte hun å løpe frem med en eneste gang, men ble holdt av moren. Hun kjempet seg løs og kom likevel frem til døpefonten. Men hun ble holdt under god kontroll av moren særlig under bibellesningen.” ”På slutten var det mange som kom frem for å tenne lys, selvfølgelig kom hun også frem men lysgloben var så høy at hun ikke klarte å sette lyset på den, men hun nektet å bli løftet opp av sin mor og holdte på å brenne seg på dråper fra stearinlys før hun motvillig måtte gi lyset fra seg.”

17 5 åring i begravelse ”Jonas” sitt på fanget til faren sin. Eg startar observasjonen under tekstmeditasjonen til presten. Heile denne tida sitt Jonas uroleg på fanget. Han er helt stille, men gjør grimasar og bøyer hodet bakover og ser ut som om han prøver å viske noko i øret til faren.” (…) ”Når alle sett seg ned igjen for postludiet sett faren Jonas igjen på fanget sitt. No sitt Jonas mykje meir i ro, lener seg tilbake på faren sitt fang og lener hodet sitt så langt opp mot faren sitt kinn som han kan. Det trillar tårer nedover kinnet til Jonas, og han løfter den eine hånda opp og vil holde rundt halsen til faren. Bakfra ser eg nokre ristebevegelsar som minner om at han snufsar.”

18 Samtaler med barn Undersøke hvordan barn opplever trosopplæring, kirkelige handlinger og gudstjenester Tolke kristen tro og tradisjon sammen med barn Å lære seg å høre med alle sanser! Å forsøke å innta barns perspektiv Å bidra med egne ressurser og perspektiver

19 Romslige samtalemønstre (jfr. Bae)
Voksne og barn veksler mellom å være i subjekt (giver) og objektposisjon (mottager) Atmosfæren er preget av dialog og velvillig forståelse Aksept for ulik opplevelse og ulike perspektiver Den voksne lar seg avbryte for å være objekt for barnas formidling Legges vekt på at det ikke bare er en måte å se ting på Tillit til sitt eget ståsted og solidaritet med andres ståsted

20 Hvem er Gud? Barn1 (5): Er Gud i luften?
Voksen: Nei, Gud er ikke i luften, men han er litt sånn som luft. Barn 2 (4): Er Gud taket? Voksen: Nei, Gud er ikke taket, men har er litt sånn som taket Barn1: Er han en tjukk baby? Voksen: Nei, han er ikke en tjukk baby, men han ligner litt på en baby fordi han aldri blir gammel. Barn2: Er han usynlig? Voksen: Ja, det er han.

21 Forts… Barn 1: Er han som en tjukk baby med vinger som flyr rundt i luften? (alle ler) Voksen: Gud er litt lik tingene vi kan se, men han er ikke helt lik. Barn 2: Hvorfor ikke? Voksen: Fordi Gud er unik. Gud har ikke en kropp på en måte. Barn 1: Hvorfor har han ikke kropp? Voksen: Fordi Gud er en slags idè. Har ideer kropp? Barn 1: (Pause, latter) Nei! Voksen: Vel, Gud er litt sånn som en en veldig god idè!

22 John Hull: God-talk with young children
Å bevege barnet fra ideen om identitet til likhet (essens til bilde) Å oppmuntre barnet til å forfølge sine egen ideer, og bidra med egne ressurser Voksne må stole på at barn kan oppdage sine egne svar på sine religiøse spørsmål. Den voksnes rolle er primært å legge til rette for samtaler. Det viktigste er å støtte barn i utviklingen av sine religiøse forestillinger. Det er bedre for barn å ha for mange enn for få bilder av Gud og det guddommelige

23 Trange samtalemønstre: Jfr. Bae
”En jakt på ett svar” - spørsmålsrunden ”Mismatch”: Fokus på det saklige innholdet # opplevelsen Fokus på resultatet og definerende ros ”Overdosering” i møte med barnets spørsmål Forskjell: måten den voksne bruker seg på i samspillet Gir færre muligheter til å erfare seg selv som selvstendig subjekt og til å leve seg inn i andres verden

24 Utfarten fra Egypt Leder: (forteller) Den natten gikk det slik Gud hadde sagt. Den eldste gutten døde hos alle egypterne. Da sa Farao til Moses: ”Dere må dra med en gang!” Endelig fikk israelittene dra. Barn 1: (rekker ivrig opp hånda) Hvorfor måtte de som var snille dø? Det var jo litt dumt! Leder: Noen fortellinger er litt triste. I dag har vi noen slike fortellinger. (forteller videre) - Ett annet barn avbryter lederen etter at hun har fortalt at havet slukte egypterne. Barn 2: (avbryter) Levde de igjen? Leder: Nei, de døde. (forteller videre)

25 Trosopplæring med barn – en forstudie
Barna elsket å høre og se bibelfortellinger - på flanellograf Ofte interesse for sider ved fortellingene som lederen ikke fokuserte på Eksistensielle temaer som urettferdighet, venner, familie, døden. Ivrige på å rekke opp hånda på begynnelsen av spørsmålsrundene Ofte mye kroppslig uro knyttet til å repetere bibelfortellingene Lederen var opptatt av at fortellingene skal fortelles rett - og at barna skal huske dem korrekt Redd for å følge opp spørsmål som berørte problematiske sider ved bibelfortellingene. (Eks. barnedrap)

26 3. Gudstjeneste med barn Barn som problem? Gudstjenesten som problem?
Gudstjenestens hierarkiske verdensbilde: kjønn og alder Barn som objekt: Hvordan kan barna få noe ut av gudstjenesten? Barn som subjekt: Hva tilfører barn gudstjenesten? Barn gjør gudstjenesten menneskelig Jfr. Mänsklig gudstjänst av Martin Modèus 2005

27 ”Å lære dem å bruke Herrens nattverd…”
Første anledning var fastelavenssøndag for 1 ½ år siden. Vi holdt såkalt karnevalsmesse. (…) Jeg ble litt varm i hodet da det plutselig dukket opp en fjernsynsjournalist med digert filmkamera. Plutselig kjente jeg frykten for å stille barna ut og bruke dem som gisler for våre behov. Men heldigvis ble journalisten grepet av stundens hellige glede og alvor, og filmer barna med diskresjon og respekt. Og vi som sto sammen med dem og delte ut brødet, så at mange voksne bøyde seg respektfull og rørt. Dyppet brødet i vinen mens de tok i mot ordene – fra et barn: ”Dette er Jesu legeme.” (Sølvi Malmbekk 2006:92)

28 Trosopplæringens målsetning:
”Den norske kirke vil utvikle en systematisk trosopplæring som fremmer kristen tro, gir kjennskap til den treenige Gud og gir hjelp til livstolkning og livsmestring for alle døpte i alderen 0-18 år, uansett funksjonsnivå.”

29 Men hvem må lære mest? ”Prosessen kan like gjerne bil kalt avlæring. Noen må gi slipp på en oppfatning av hva menighet eller kirke skal være, for at andre skal bli invitert inn. De trosopplæringstiltak som skal åpne kirka for sine mange passive eller marginaliserte medlemmer setter dermed ikke først og fremst læringsprosesser i gang hos dem man har fokusert på, men i stedet er det menighetens tidligere aktive kjerne som må gjennom en krevende læringsprosess.” (Geir Skeie 2006:141)

30 Motstand mot barns medvirkning…
En mann sa følgende på en medarbeidersamling : ”Er det ikke lenger slik at det er noen godkjenning av nattverdutdelere? På en gudstjeneste nå nylig var det en eller annen barnehageunge som delte ut.” ”Jo”, sa jeg. ”Det er en godkjenningsordning. Og de to barna du sikter til var barn av våre faste utdelere. De var godt forberedt og presten hadde snakket med begge på forhånd. (case fra prosjektmenighet)

31 …i gudstjenesten Jeg opplever også jevnlig å få kommentarer som ”Det var så deilig og stille på søndag, det var jo nesten ingen barn der”, ”Det er så godt når søndagsskolen forvinner ut”, ”Noen må jo lære disse barna å oppføre seg i kirkerommet!” osv, da fra personer innefor denne ”kretsen” av trofaste og til dels aktive kirkegjengere. (Case prosjektmenighet )

32 De voksnes subjektstatus!
Trosopplæringsreformen lokalt er avhengig av frivillige støttespillere. Det å forstå deres motstand mot virkningene av trosopplæringen Gryende til voksende konflikter? Skadelidende: barn og unge mellom – og kirken forøvrig Oppfordring 1: Gudstjenestefornyelse med barn i liturgiske roller Oppfordring 2: Husk de frivilliges subjektstatus!