Læringsmiljø Hadeland - 2010/11 – 2013/14 Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker i samarbeid med Karrieresenteret OPUS Hadeland.

Presentasjon om: "Læringsmiljø Hadeland - 2010/11 – 2013/14 Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker i samarbeid med Karrieresenteret OPUS Hadeland."— Utskrift av presentasjonen:

1 Læringsmiljø Hadeland /11 – 2013/14 Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker i samarbeid med Karrieresenteret OPUS Hadeland og Høgskolen i Hedmark – Senter for praksisrettet utdanningsforskning

2 Bakgrunn Flerårig samarbeidet i forhold til Kunnskapsløftet avsluttes i løpet av skoleåret Det er et ønske fra samtlige skoler og kommuner om et fortsatt samarbeid om kompetanseutvikling Hva gjør vi nå?

3 Hva velger vi? Nasjonale føringer
Nasjonale satsing for utvikling av godt læringsmiljø 2009 – 2014 Psykososialt miljø (§9A) som nasjonalt tilsyn i 2009 Lokale føringer gjennom kommunenes planverk som vektlegger læringsresultater Læringsmiljø

4 Læringsmiljø Hadeland
Avtale med Utdanningsdirektoratet – ”Bedre læringsmiljø” - satsing over to år med mulighet for utvidelse to år til Anbudskonkurranse for å finne fagmiljø -> Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning Kontrakt inngås der Karrieresenteret OPUS Hadeland er felles avtalepartner på vegne av de tre kommunene

5 Læringsmiljø Hadeland - målsetting
«Skolene på Hadeland skal gjennom arbeidet med prosjektet ha videreutviklet kompetanse og strategier som har satt dem i stand til å utvikle et læringsmiljø ved den enkelte skole, med forbedret læringsutbytte og økt trivsel hos elevene som resultat.»

6 Læringsmiljø Hadeland – deltakere
3 kommuner 19 skoler (+ Voksenopplæringen fom høst 2012) 3 i Jevnaker, 4 i Lunner, 12 i Gran 3 rene ungdomsskoler, skoler, skole, skole, 12 rene barneskoler Skolestørrelse fra 50 til 400 elever 585 ansatte i skolene på Hadeland 420 lærere 140 assistenter, fagarbeidere og andre medarbeidere i skole og SFO 25 skoleledere

7 Læringsmiljø Hadeland – prosjektorganisering
Prosjektgruppe: Representanter fra de tre skoleeierne Rektorrepresentant fra hver kommune Representant fra fagorganisasjonen Representant fra Karrieresenteret OPUS Representant fra Høgskolen i Hedmark - SEPU Arbeidsgruppe: Møter: Prosjektgruppe – ca 2 møter pr semester Felles orienteringsmøte for rektorer + skolekoordinatorer – 1 møte pr semester

8 Læringsmiljø Hadeland – ressursbruk
Regional koordinator Rådgiver oppvekst i Lunner kommune har 20 % av stillingen avsatt til koordinering av prosjektet. Spleis fra de tre kommunene fordelt etter elevtallet. Skolekoordinatorer: Hver skole har en eller to skolekoordinatorer med 1-2 t/u nedsatt undervisningstid. Skal bistå rektor i organisering av arbeidet på egen skole og være kontaktperson for regional koordinator Gruppeledere: Hver gruppe har en gruppeleder. Gruppeleder har ansvar for å sette opp møteplan og fordele arbeidet i gruppa. Gruppeleder skal IKKE skrive referater ol. Gruppeleder belønnes med knapper og glansbilder.

9 Læringsmiljø Hadeland – organisering på skolene
Lærere: Alle lærere på alle skoler er delt inn i faste grupper. Sammensetning har vært på tvers av klasser eller rundt teamene Møte hver 14. dag – min 1 time - arbeidsplanfestet Andre medarbeidere: Alle har vært organisert i egne grupper eller knyttet opp mot lærergruppene på noen skoler Møtes til arbeidsøkt 3-4 ganger i året rundt et tema Skolelederne: 3 nettverksgrupper på tvers av kommunene Jevnlige møter med utgangspunkt i samme tema som lærere og andre medarbeidere

10 Læringsmiljø Hadeland – hvordan oppleves det?
Maren Hurum rektor Sanne skole, Gran 121 elever - barneskole

11 Læringsmiljø Hadeland – metode
Metode – ”blended learning” Tilførsel av oppdatert teori: Alle skal få tilført forskningsbasert kunnskap om temaene gjennom 2 fagdager og modulbaserte studier av tilrettelagt litteratur – e-læring. Refleksjon over teori + innsending av besvarelse som kommenteres av fagmiljø. Teori utprøves i praksis: Alle skal prøve ut teorien på egen praksis og bringe erfaringer tilbake til gruppa. Felles refleksjon rundt erfaringene og felles veiledning i forhold til ny utprøving. Alle lærergruppene skal ha besøk av veileder fra høgskolen

12 Apropos metoden….. «Arbeide for å heve kompetansen for ansatte i barnehage og grunnopplæring gjennom veiledning og profesjonsutvikling på arbeidsplassen, og legge til rette for en tilpasset, etter- og videreutdanning og systematisk lederutvikling i barnehage og skole..» Avtale mellom regjeringen og KS om kvalitetsutvikling i barnehagen og grunnopplæringen – 24. august 2011

13 Læringsmiljø Hadeland – tema 2010-2011
Tema 2010–2011: Klasseledelse og relasjonskompetanse Lærerne: Høst: Modul 1 – Hva er ledelse av klasser og elevgrupper? Modul 2 – Relasjoner mellom lærer og elev Videre arbeid: Forberedelse til arbeid med utvikling av egen klasseledelse – valg av personlig utviklingsområde Vår: Utvikling av egen klasseledelse med refleksjon over egen praksis i lærergruppene. Bruk av nasjonalt veiledningsmateriell. Besøk av veileder fra HiHM. Skolelederne: Modul 1: Innovasjonsprosess, strategier for implementering og utvikling av skolens kultur Modul 2: Implementeringsfase og institusjonaliseringsfase Videre arbeid i nettverksgruppene rundt implementering og institusjonalisering – kontakt med veiledere på e-post.

14 Læringsmiljø Hadeland – tema 2010-2011
Klasseledelse og relasjonskompetanse – fortst.: Andre medarbeidere: Modul 1: Relasjoner Modul 2: Ledelse av grupper Modul 3: Regler, konsekvenser og konflikthåndtering Film til hver modul Fagdager August: ”Klasseledelse og relasjoner”, Thomas Nordahl Januar: ”Utvikling av egen klasseledelse”, Anne Kostøl og Anne-Karin Sunnevåg

15 Eksempel – arbeid med tema - lærere

16 Eksempel – arbeid med tema - lærere

17 Læringsmiljø Hadeland – hvordan oppleves det?
Inger Johanne Tovstaul Lærer/skolekoordinator Toso skole, Jevnaker 253 elever - barneskole

18 Læringsmiljø Hadeland – tema 2011-2012
Vurdering for læring - inkl hefte Lærerne: Modul 1 – Vurderingskultur. Å skape en refleksjon rundt skolens vurderingskultur og lærerens egen vurderingspraksis. Å utarbeide et forslag til hvordan skolen kan forbedre egen vurderingskultur. Modul 2 – Vurderingsverktøy Involvering av elevene i vurderingsarbeidet? Anvendelse av tilbakemeldinger / fremovermeldinger? Bruk av informasjon fra vurderingsarbeidet til å endre lærerens egen praksis knyttet til faktorer i undervisningen og læringsmiljøet? Modul 3 – Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Bevisstgjøre lærerne om hvordan man kan jobbe med mål, kriterier og kjennetegn på måloppnåelse som et vurderingsverktøy. Å utveksle erfaringer og ideer som kan bidra til å styrke egen undervisningspraksis Utvikle et VURDERINGSBIDRAG -> VURDERINGSBANKEN

19 Læringsmiljø Hadeland – tema 2011-2012
Vurdering for læring forts Skolelederne: Modul 1 - refleksjon over egen skoles vurderingskultur Modul 2 - Følge opp arbeidet i lærergruppene, sette seg grundig inn i hva lærerne skal arbeide med i modul 3, involveres i gjennomgang av minst to opplegg i hver lærergruppe. Bringe disse erfaringene med seg inn i sitt eget skoleledernettverk. Innlemme arbeidet med Læringsmiljø Hadeland som en naturlig del av de ordinære medarbeidersamtalene ved egen skole. Andre medarbeidere: Modul 1 - Hva er en god veiledning – og tilbakemeldingspraksis og hvordan utvikle egen praksis på dette feltet. Hvilken rolle har vi som andre medarbeidere (assistenter, fagarbeidere m.m) i skolens vurderingspraksis i dag? På hvilke måter kan vår yrkesgruppe bidra til å forbedre skolens vurderingspraksis i vår direkte kontakt med elevene og i samhandling med lærerne? Modul 2 – Arbeid med utfordrende elever

20 Læringsmiljø Hadeland – tema 2012-2013
Pedagogisk analysemodell Hvordan sikre en god analyse av hva som skjer i undervisningssituasjonene slik at en kan sette inn riktige tiltak. Modell for systematisk analyse av situasjonen Fokus på ulike perspektiver Det kontekstuelle perspektivet Aktørperspektivet Individperspektivet Avdekking av «opprettholdende faktorer» Gruppene hjelper hverandre med analysen og kommer med forslag til tiltak Fokus på det som er mulig å gjøre noe med innenfor de rammene skolene har – spesielt det kontekstuelle Undervisningsmetoder Organisering

21 Læringsmiljø Hadeland – hvordan oppleves det?
Toril Johnsrud Lærer/skolekoordinator Harestua skole, Lunner 388 elever – 1. – 10. skole

22 Læringsmiljø Hadeland – tema 2013-2014
Skole/hjem-samarbeid – hvordan skal skolen og hjemmet sammen etablere en felles forståelse av betydning av skolegang og hvordan en i hver sine roller kan få til et best mulig samarbeid omkring den enkelte elev Sikre av videreføring av arbeidsmåter og kompetanse som er etablert og tilført Blended learning – forskningsbasert og med lokal refleksjon rundt egen praksis Ha relasjonell klasseledelse, god vurderingspraksis og et godt skole/hjem-samarbeid som fundament for skolene på Hadeland Sjekk: