Tar ansvar for sjøveien

Presentasjon om: "Tar ansvar for sjøveien"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tar ansvar for sjøveien

2 Historie De første bestemmelsene om losvirksomhet stammer fra Magnus Lagabøters by- og landslover fra slutten av 1200-tallet. Dessuten foreligger en del konglige retterbøter som kommenterer losenes rettigheter og plikter. Etter hvert behov for bedre organisering På 1720-tallet kom det i stand en prøveordning med statlig opplæring og organisering av loser.  Et statlig losvesen var kommet for å bli. Allikevel er det først etter den nordiske krig, som herjet tidlig i det attende århundre, at et organisert losvesen vokste frem. Losyrket er svært gammelt. I eldgamle lovskrifter finner vi bestemmelser om losvirksomhet i Norge – helt tilbake til 1200-tallet. Men mangel på opplæring og organisering gjorde at mange sjøfarende lenge hadde vanskeligheter med å få loshjelp, og mange drev derfor farefull ferd langs den værutsatte norskekysten vår. Det ble behov for bedre organisering På 1720-tallet kom det i stand en prøveordning med statlig organisering av loser.  Et statlig losvesen var kommet for å bli. Kanskje noen av dere har forfedre som har jobbet som loser i området her?

3 Konkurranselosing konkurrerte om oppdragene – den som ”kapret” innkommende skip først fikk losoppdraget! Statlig sertifikat men ingen fast utdanning . Til tross for at losvesenet ble organisert i statlig regi, ble ikke betingelsene for de enkelte losene særlig mye bedre. De var i en viss forstand selvstendige næringsdrivende, som konkurrerte om oppdragene – den som ”kapret” innkommende skip først fikk losoppdraget! Kan dere se det for dere? Flere loser ligger på sjøen eller står på land og speider etter båter som kan trenge loshjelp. Og styrter av gårde, kanskje i storm og høye bølger, nesten med livet som innsats, for å komme først frem til båten – for å bli den som fikk losoppdraget!!

4 Første los i Herøy. Den første fra Herøy som fikk lospatent og tittelen LOS er: Peder Jonson Sævik ( ) Han var 25 år når han fikk sitt lospatent. (Herøyboka bygdesoga 1) Han let på sommartinget på Nærøy i 1723 forkynne ”Sitt patent ved hvilken hånd er beskikket og indsat til lods, dat, 10 september Og utstedt af hr, capitain og oberloods: Jan Wessel.” Ved manglende farvannskunnskap, da ble losen pliktig til å bøte på skaden. Maktet han ikke dette: «da havde hand forbrudt sitt Liv» Rett til å lose ble gitt av Kongen ved losbrev. Det eldste losbrev vi kjenner til, stammer fra Dokumentet ble tildelt etter søknad.

5 Slik var losene selv ansvarlig for sin egen inntekt, mens det offentlige fastsatte regler, gebyrer og ga losene ”sertifikat”. ”Utdanningen” måtte de selv stå for, og ofte var losene selvlærte. Kunnskapen om farvannene de skulle lose i, fikk de gjennom egen erfaring, og at kunnskap gikk i arv innad i familier med lostradisjoner. Losyrket gikk nemlig ofte i arv ved at sønn fulgte far i tjenesten. Slik ble losvirksomheten drevet, uten betydelige endringer frem mot slutten av det nittende århundre. Dette er et maleri som henger på kystdirektørens kontor. Det er av ei gammel losskøyte. Før var de styrt med årer og seil. Den gang var kjennetegnet til losbåten rød stripe i seilet. Slik visste andre sjøfarende at dette var en båt som tilbød lostjenester. Kunnskap gikk i arv

6 Losing til felles kasse
Slutten av 1800-tallet: losene går sammen og forener seg. Færderlosenes forening stiftet i Fanesak: å revidere losloven, og å få vekk konkurranselosingen 1899: felleskasseprinsippet ble godtatt: Samarbeid om vakthold, skøytedrift og dele fortjenesten innad i loskretsen.  Mot slutten av 1800-tallet bredte deg seg ei ånd i Norge, der folk ville forene seg. De så at å gå sammen med andre som hadde samme ønsker og krav kunne, gjorde at de sto sterkere, og lettere kunne kjempe for sine fellessaker. Også losene så fordeler med å forene seg. Det ble organisert losmøter, som resulterte i at Færderlosenes forening ble stiftet i Deres fanesak var å revidere losloven, slik at konkurranselosingen kunne bli mykna opp – de ville heller at pengene for losing skulle gå til ei felles kasse som alle delte på. Etter 10 års kamp kom gjennombruddet – felleskasseprinsippet ble godtatt. Dette innebar at losene fra da av samarbeidet om vakthold, skøytedrift og delte fortjenesten innad i loskretsen. Endelig slapp de å konkurrere seg imellom! Her ser vi bilde av ei gammel losskøyte og en los som skal om bord en større båt.

7 1925: prinsippet om felleslosing innført.
1948: Losdirektoratet opprettet - losene ble statstjenestemenn. Staten tok over losbåtene Offentlige losbåtførere ansatt 1980: losene fikk regulativlønn Det tok tid før felleslosningen gjorde seg gjeldene over hele landet, men i 1925 var prinsippet om felleskasse innført. Men først i 1948 ble Losdirektoratet opprettet, og losene ble statstjenestemenn. Det skulle gå enda noen år før Staten tok over eiendomsretten til losbåtene, og det ble ansatt offentlige losbåtførere. Ikke før i 1980 fikk losene sin betaling gjennom regulativlønn (lønnsregler som andre statsansatte)

8 1974 / 1981: Fyrvesenet + Losvesenet + Havnevesenet = Kystverket
Historikk Det tok flere hundre år fra de første bestemmelser og reguleringer knyttet til Norges maritime infrastruktur, før det kom i stand noen form for organisering av de maritime virksomhetene. Fyr-, los- og havnevesenet utviklet seg i et vist slektskap, men først etter at disse ble slått sammen fikk Norge en helhetlig forvaltning av kystens infrastruktur. Kystdirektoratet ble etablert i Da ble Fyrdirektoratet, Losdirektoratet, og Havnedirektoratet slått sammen. Fra 1981 ble begrepet Kystverket innført. Da ble organisasjonen endra, slik ansvaret for de operative oppgavene rundt om i landet ble fordelt på fem Kystverksregioner. I en ny omorganisering i 2002 ble direktoratet flyttet fra Oslo til Ålesund, der det nå er. Fra 2007 forenklet man navnene, slik at det som før var Kystdirektoratet nå bare heter Kystverkets hovedkontor.

9 Kirsti Lovise Slotsvik
Kystverket - rådgivende og utøvende organ for Fiskeri- og kystdepartementet, ledet av kystdirektøren. Kystverkets hovedkontor får sine oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet og delegerer deler av dette til Kystverkets regioner med sine underkontor og ”utestasjoner”. Kystdirektør Kirsti Lovise Slotsvik Kystverket er et rådgivende og utøvende organ for Fiskeri- og kystdepartementet, og vi er ledet av kystdirektøren. Kystverkets hovedkontor ligger altså i Ålesund. Har noen av dere sett bygget på kaia ute i Brosundet? Kystverkets hovedkontor får sine oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet og delegerer deler av dette videre Kystverkets regioner med sine underkontorer og ”utestasjoner”.

10 Kystverkets regioner KV Troms og Finnmark KV Nordland KV Midt-Norge
De fem kystverksregionene har hvert sitt administrative senter, og disse regionkontorene ligger i Arendal, Haugesund, Ålesund, Kabelvåg og Honningsvåg. KV Sørøst KV Vest

11 Stort virkeområde Det norske fastlandet: kystlinje på ca km, inkludert øyer. Svalbard: km strandlinje.  tilsvarer mer enn to ganger omkretsen rundt ekvator! Storparten av befolkningen i landet vårt bor og arbeider langs kysten. Det fins ca fritidsbåter og et stort antall hytter langs kysten. Kystverket: den nasjonale etaten som har ansvar for bestemmelser som har med kystområder å gjøre. Kystverkets virkeområde er stort! Det norske fastlandet har en kystlinje på ca km, inkludert øyer. Svalbard har i tillegg km strandlinje. Det tilsvarer mer enn to ganger omkretsen rundt ekvator. Storparten av befolkningen i landet vårt bor og arbeider langs kysten. Det er ca fritidsbåter og et stort antall hytter langs kysten. Enkelt sagt så er Kystverket den nasjonale etaten som har ansvar for bestemmelser som har med kystområder å gjøre.

12 sjøsikkerhetsarbeid (herunder losing)
Vi forvalter: havner ”sjøveien” sjøsikkerhetsarbeid (herunder losing) beredskap mot akutt forurensing  ca ansatte Vi forvalter: havner infrastruktur for sjøtransport, eller det vi kan kalle sjøveien – (som kan sammenlignes med veier og parkeringsplasser og skilt osv. på land) sjøsikkerhetsarbeid (herunder losing) beredskap mot akutt forurensing Med på laget for å jobbe med dette er ca kystverkansatte rundt om langs hele kysten.

13 Alltid på vakt 85 av 270 statsloser 35 av 120 losbåtførere
5 losformidlere 8 av 42 trafikkledere 4 beredskapsvakter, forurensing 1 slepebåt (+2 fra Forsvaret) Natt og dag, hele året, har Kystverket folk som er på jobb. Når du sover, når du er på skolen, når det er helg og når det er ferie for familien din, så er det noen som er på vakt og som jobber med losing. Til enhver tid er det: 85 av 260 statsloser på vakt. 35 av 120 losbåtførere og 5 losformidlere I tillegg har Kystverket folk som steller med andre ting også hele døgnet: 8 av 42 trafikkledere er på vakt 4 beredskapsvakter, beredskap mot akutt forurensing 1 slepebåt (+2 fra Forsvaret) i Nord-Norge

14 Losplikt Geografisk område. 2011 ny foreskrift om losplikt.
Før: 500BT, nå losplikt for sikp over 70m. Resultatet er at en del skip kan gå uten farledsbevis eller los. Losplikt blir nå innført på fiskefartøy over 70m. Tidligere har alle fiskefartøy innenfor EU hatt fritak fra losplikten. Losloven gjelder innenfor det som kalles Norges territorialgrense. Vi har ”losplikt” i Norge. Det vil si at det ikke er valgfritt – visse båter MÅ bruke los. Bestemmelsene om hvem som er pliktig til å bruke los er knyttet til: * Hvor fartøyet skal bevege seg * Selve fartøyet – hvor stort det er. Fartøy ≥ 500 BT (Brutto Tonn). Fartøy som foretar slep hvor den totale lengden av slepet ≥ 50 m * Og lasten til fartøyet. Hvis det har last som kan være farlig, eller som kan forurense hvis det lekker ut, må bruke los. Atomdrevne fartøy Der finnes noen som er unntatt (nevn et par eks. – kort!) Hele lostjenesten er det vi kaller brukerfinansiert. Det vil si at alle som bruker los, betaler for tjenesten. Det kaller vi ”losgebyr”. Dette går til å lønne losene, losbåtførerne og losformidlerne; og sørge for utstyret og båtene de trenger for å utføre jobben. Det er Stortinget som bestemmer hvor store losgebyrene skal være.

15 Losplikten i Norge følges ved å
Benytte statslos Ha gyldig farledsbevis (PEC) Få dispensasjon fra losplikten for en enkelt reiser Brukerfinansiert Losplikten i Norge følges ved å - Benytte statslos - Ha gyldig farledsbevis (PEC) - Få dispensasjon fra losplikten for en enkelt reiser Lostjenesten er 100% brukerfinansier Inntektene kreves inn som losingsgebyr og losingsberedskapsgebyr (ca. 50 – 50 %) Fartøy som går med farledsbevis eller får dispensasjon fra losplikten betaler bare losingsberedskapsgebyr Istedenfor å betale for hver tur kan brukerne velge å betale et årsgebyr

16 Et losoppdrag Fartøy trenger los  Losformidlingen  los
Hvordan skjer losingen? Jo, et fartøy som trenger los kontakter først et av Kystverkets tre losformidlingssteder. Det gjør den ved å ringe, sende faks eller gå inn på Kystverkets nettsider. Disse tre losformidlingskontorene sitter og administrerer losoppdrag for hele landet. Et av de tre losformidlingsstedene mottar da ei losbestilling. Det er til sammen 26 losformidlere som jobber i Kystverket. Fartøyene bestiller los i god tid før de kommer til det stedet de trenger los fra. Når Losformidlingen får inn bestillingen, gir mannskapet på båten mange opplysninger om båten: størrelsen, hva slags last de har om bord, hvor de kommer fra, hvor de skal til osv, De som sitter på losformidlingen har oversikt over hvilke loser som er på jobb og hvilke oppdrag de har på programmet sitt. De finner så ut hvem som er ledig til å ta dette losoppdraget. Så ringer de til losen som skal ha oppdraget og sier ifra.

17 Losbåtførerne Der er 24 losstasjoner langs kysten, som har døgnvakt for å være til tjeneste. 270 loser og 140 losbåtførere har sin arbeidsplass på disse. Når det nærmer seg avtalt tidspunkt, kjører losbåtføreren losen ut til avtalt sted, der båten venter. Alle losstasjoner har altså egne losbåtførere. De går vakter på samme måten som losene. Når de ikke har oppdrag, er de ”stand-by” på losstasjonen. Losbåtførernes oppgave er å hente og bringe losen til losoppdragene. De som jobber som losbåtførere har langt erfaring og er veldig flinke til å kjøre båt.

18 Losmøtesteder Vet dere hva dette tegnet betyr? I norske sjøkart så finnes dette tegnet en del steder oppover kysten. Det markerer at dette er et losmøtested, eller losbordingssted. Det vil si at dette stedet brukes som møtested for losbåt og fartøy som skal ha om bord los, eller som har los som skal fra borde. Det er greit å ha faste slike steder, slik at båtene enkelt kan finne hverandre, og at man enkelt kan beregne ferden slik at man møtes til rett tid. Det kan også være greit at losbåtførerne kjenner dette stedet spesielt, slik at losens bording til fartøyet blir så trygg og rolig som mulig.

19 Losbåtbording Når losen er kommet om bord, og de er kommet frem til den båten som skal ha los, må losbåtføreren sørge for å kjøre båten forsiktig inntil den båten som losen skal om bord i. Så er det selve losbordingen som skal skje – Losbåtførerens viktigste oppgave er å sørge for at losen trygt kan komme seg om bord i båten han skal lose. Her ser dere bilder av en los som klatrer opp en taustige langs skutesida på en stor båt. En slik stige kalles ”leider”, og losene må være flinke å klatre i slike leidere. Ofte er det mørkt, dårlig vær eller høye bølger. Losene har på seg redningsvest for sikkerhets skyld, i tilfelle de skulle falle ned i vannet.

20 Helikopterbording Noen ganger er båtene så store at det ikke er trygt å bruke losleider. Det er spesielt noen steder i Norge, der det er mange slike store båter som frakter olje, for eks, at losene blir fraktet med helikopter til losoppdrag. Da blir de firt ned i tau på dekk. Så losene får være med på mye spennende! Når losen er kommet om bord, går han opp på ”broa” – der båten styres fra. Der oppe skjer den virkelige losingen. Og hva er det losen gjør da? Jo, han hjelper båtens skipper/kaptein med å føre fartøyet trygt til bestemmelsesstedet. (mer om dette på neste slide)

21 Om bord Planlegging og gjennomgang av seilasen. Losing.
Stikkord: Presisere at man er rådgiver, ikke ansvarlig. At man oftest kommuniserer på engelsk og hva man ev. diskuterer med båtens mannskap/ledelse

22 Navigasjonsutstyr Losen sitt hovedverktøy er Kystverkets egen los-pc, som hver enkelt los har og tar med seg om bord. Der fins fullt oppdaterte elektroniske sjøkart. I tillegg har losen med sin egen VHF – båtradio. men skulle all teknikk svikte, skal vi likevel kunne leia så godt i hodet, at vi skal kunne lose fartøyet trygt frem likevel. Det er derfor losutdanninga er lang og vanskelig. Ellers har losen sikkerhetsutstyr: redningsvest er påkrevd. Losene har egne uniformer som de alltid bruker når de er på jobb.

23 Når man kommer til avtalt sted, kan det hende losen hjelper til med å legge båten til kai. (bilde) Noen ganger må losen også administrere taubåter som hjelper til med å dra store tunge fartøy til kai. (bilde) Når båten er brakt til avtalt sluttsted for oppdraget, tar kapteinen over og losen ”kvittes” – han avslutter oppdraget og går fra borde. Snakk om hvordan man avslutter losoppdraget.

24 Historier som du som los selv kjenner: Fortelle eks
Historier som du som los selv kjenner: Fortelle eks. på når det ”nesten har gått galt” – eller anna historie som kan være spennende for barna å høre. Bildene illustrer: Dårlig sikt, småbåter som er vanskelig å se, trange farvann, is, taubåter, .. Det siste er fra Prestige-ulykken i Biscaya. Slik vil vi ikke at det skal gå!!

25 Etter oppdrag Gå fra borde (ved kai eller hentet av losbåt/helikopter)
Fakturere Hvile Nye oppdrag Når oppdraget er utført og båten er kommet til avtalt sted, går losen fra borde (ved kai eller hentet av losbåt) Da drar losen enten direkte videre til anna losoppdrag, eller tilbake til losstasjonen Der gjør han nødvendig etterarbeid som å fakturere – dvs sende regning for losoppdraget. Alle båter som tar om bord los betaler for det. Hvile (si noe om bestemmelsene) Nye oppdrag Si noe om hvor lenge du er på vakt (hvor mange dager) og hvor mange oppdrag du kan ha i løpet av den tiden Og si at oppdragene varierer i varighet og strekning – gi eks. på kort og langt.

26 Lokalhistorie Helt til 1996 var der losstasjon på Runde.
På Runde og Ålesund var der loser, dem hadde ca 700 losoppdrag i året, disse var fordelt mellom de 9 losene i Ålesund og de 4 på Runde. Med felles losbåt.

27 Ålesund losstasjon 16 loser 2500 losoppdrag i året
Fra 1996 har det vært losstasjon i Ålesund. Der er det 16 loser og stasjonen har ca 2500 losoppdrag i året. Så dette er min arbeidsplass – det er her jeg er når jeg ikke er ute og loser båter. (Her ser dere bilde av noen av meg og noen av de andre som jobber der) Og her er losbåten som vi bruker til og fra oppdrag. (si noe om hvor viktig det er at en losbåt kan finmanøvrere, og at losbåtføreren er god i sin jobb?)

28 Cruiseskiptrafikk Forventer 170 båt i Geiranger sommeren 2011.
Ålesund losstasjon har trafikk til: Hellesylt, Geiranger, Åndalsnes, Molde, Trondheim, Olden, Sogn og Bergen. Utfordring: - store, - trangt om plassen. - lasten er personer. Losene i Ålesund har ei viktig og stor oppgave, som det er mye av hver sommer. Det er ansvaret for losing av store cruiseskip i området vårt, og særlig til og fra Geiranger. I år er der 177 passasjerbåter som skal anløpe Geiranger. Utfordringen for oss losene, er at cruiseskipene er veldig store, at de ofte er tunge å manøvrere, og at der er ofte er flere slike store skip som vil besøke Geiranger samtidig. For å være sikker på at vi får plass til alle, og at vi får plassert dem slik at de ikke kommer borti hverandre, og at de får dra igjen på ønska tidspunkt, jobber vi frem noe vi kaller en ”ankerplan” for hver dag.

29 Ankerplan Slik kan en ankerplan se ut - som kart over en parkeringsplass nesten. Ser dere hvor mange skip vi har tegnet inn for denne dagen? (4) Hvor er det største skipet? På bildet ser dere hvordan det kan se ut når fire store skip ligger i Geiranger samtidig. Båtene blir akterfortøyd, dvs at der settes ut anker, og så settes båten fast i land med trosser (tjukke solide tau) fra bakdekket, slik at båtene ikke skal renne på land, eller flyte omkring og kanskje kollidere med hverandre. Slike ankringsplaner har vi får hver dag hele sommeren.

30 Kystlosing Alle loser må gå opp til prøve for å få sertifikat på ulike sjøstrekninger. Når de har fått et sertifikat, så betyr det at de kjenner det sjøområdet så godt at de får lov til å lose der. De som er loser ved Ålesund losstasjon har sertifikat for strekningen helt fra Stavanger til Trondheim. Det er et ganske stort område å skulle være lommekjent i! Hjemmedistriktet til Ålesunds losene er strekninga fra Måløy i sør til Kristiansund i nord. I det området er det 270 havner som er i bruk. Strekningen er på 860 nautiske mil, medregnet alle fjorder og leder Den er regnet som den vanskeligste strekningen langs hele norskekysten!

31 Her har vi en bulkbåt (dvs en båt som har last fylt i rom om bord)
Som skal legge til kai i Åheim. To taubåter hjelper til med det. Båtene som vi loser kan være opp i 200 meter lange og 45 meter breie.

32 Alle slepebåter som kommer med skrog til skipsverftene har los om bord
Alle slepebåter som kommer med skrog til skipsverftene har los om bord. Skrog er bare skall, som skal bli ferdige båter på skipsverft på Sunnmøre. Disse store og tunge skalla er altså fortsatt uten motor – og DET er selvfølgelig ei utfordring å skulle manøvrere på. Losene har den nødvendige kompetanse til disse oppdragene. På bildet ser dere taubåten Max mammut som hjelper til å hale et skrog til verft.

33 Største båt til Ålesund
Queen Mary 2 345 m lang og over 40 m bred 72 meter fra bunnen av kjølen til skorstein 13 passasjerdekk Plass til 2620 passasjerer og mannskap på 1253 Den aller største båten vi har loset her i området er; Queen Mary 2 345 m lang og over 40 m bred 72 meter fra bunnen av kjølem til skorstein 13 passasjerdekk Plass til 2620 passasjerer og mannskap på 1253

34 Queen Mary 2 har 15 restauranter og barer, 5 svømmebasseng, et kasino, ballsal, teater og planetarium. Her ser dere Queen Mary2 sammenlignet med den sagnomsuste Titanic-båten (i svart); med et fly (Airbus ..), en bus, en bil og en person. Queen Mary er som en diger boligblokk på sjøen – en liten flytende by! (ev. si noe mer om hvordan losoppdraget var – helt kort!!) Men i vårt område er det mest …. (fyll inn type, fartøystørrelse og last) vi loser.

35 Hvordan blir man los? Fartstid på sjøen som Kaptein / Overstyrmann
Sjøkapteinssertifikat. God helse, under 38 år, sikkerhetsklarert, arbeidspsykologisk test, intervju, og gode engelsk kunnskaper. Utdanning i Kystverket Losaspirant Ca. 3 års læretid Hvordan blir man los? Det er høye krav som stilles for å kunne bli los i Norge: Først av alt har man maritim utdannelse og lang fartstid på sjøen. Minimum 3 års fartstid som ansvarshavende navigatør En må ha god helseattest og være minst 38 år I tillegg må man ha sikkerhetsklarering fra staten. Kystverket gir kandidatene en arbeidspsykologisk test og siler ut kandidatene ved intervju. Rekruttering losaspiranter Det rekrutteres vanligvis 15 – 20 losaspiranter hvert år alt etter hvor mange loser som: går av med alderspensjon slutter og går over til andre jobber slutter av andre grunner Eller om behovet for antall loser endrer seg. De som kommer gjennom nåløyet og får bli losaspiranter, går gjennom Kystverkets egen losutdanning, Som er en kombinasjon av teoretisk opplæring, og praksis ved utplassert losstasjon. Losaspirantene er fullt utlært los etter ca. 3 år. Da får aspirantene tilbud om fast ansettelse.

36 Alle som bruker Kystverkets tjenester, blant annet lostjenesten, bruker Kystverket sine nettsider. Vil dere vite mer om Kystverket eller losing kan dere gå inn på hjemmesida vår: kystverket.no

37 Takk for oppmerksomheten
- tar ansvar for sjøveien Takk for oppmerksomheten. Takk for oppmerksomheten