Veilederkorpset 2012.

Presentasjon om: "Veilederkorpset 2012."— Utskrift av presentasjonen:

1 Veilederkorpset 2012

2 Program 31.01.13 Dag 1: 11.00 Velkommen ved UDIR
Dialog og samhandling; hvordan gjør vi det? v/ Dag Langfjæran 13.00 Lunsj 15.00 Gruppene jobber med å konkretisere ansvarsdialog i alle ledd (med veileder) v/ Dag Langfjæran Avslutning 19.00 Middag

3 Program 01.01.13 Dag 2 08.30 Lokale eksempler:
- Kommuneeksempel: Stryn kommune v/kommunalsjef Arne B. Berge og utvalgsleder Bernhard Hole - Kommuneeksempel: Marnardal kommune v/ kommunalsjef Rune Bruskeland og varaordfører Birte Usland 10.00 Arbeid i kommunegrupper (med veileder) 11.30 Lunsj Kafedialog (Hver gruppe jobber fram sin utfordring som de får innspill på gjennom to bordskifter, tilbake i gruppa planlegger de videre arbeid i lys av innspillene med veileder til stede) 14.00 Oppsummering i plenum 15.00 Vel hjem!

4 Undersøkelsen ble sendt ut til 146 deltakere og ble besvart av 61 respondenter, noe som utgjør en svarprosent på 42,1 prosent. Resultatene viser at respondentene i hovedsak var rektorer/enhetsledere og administrative ledere.

5

6 Evalueringen av Kunnskapsløftet
De ti prosjektene er: • Analyse av reformens forutsetninger • Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i reformimplementeringen • Sammenheng mellom undervisning og læring • Implementering av læreplanverket samisk • Struktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse • Sosiale forskjeller og læringsutbytte • Kunnskapsløftet – et løft for fag og yrkesopplæringen? • Evaluering av prosjekt til fordypning i yrkesfag • Evaluering av kompetanseutviklingsstrategien • Gjennomgang av spesialundervisningen Løfter fram noen funn som kan ha hatt betydning for skoleeiers implementering av Kunnskapsløftet

7 Analyse av reformens forutsetninger
Mangelfull støtte til skoleeierne fra nasjonalt hold. De lokale dokumentene var i stor grad gjentakelser av tekst fra sentrale styringsdokumenter. Ifølge forskerne sa de sentrale og lokale styringsdokumentene lite konkret om: • hvorfor det er nødvendig å endre praksis • hvordan den nye praksisen skal være • hva de ønskede endringene går ut på PFI, UIO PFI ved Universitetet i Oslo har undersøkt sammenhengen mellom målsettingene for reformen og virkemidlene som ble valgt for å nå målsettingene. Forskerne har blant annet undersøkt om styringsdokumentene og læreplanverket i Kunnskapsløftet er utformet på en måte som gir sammenheng og konsistens i reformen.

8 Analyse av reformens forutsetninger
I den andre delrapporten viser PFI at mange skoleeiere har en oppfatning av reformen som gjenspeiler sentrale intensjoner i styringsdokumentene. Flertallet av skoleeierne er enige i at resultatorientering og fokus på elevenes læring har verdi for norsk skole. I sluttrapporten analyserer PFI veiledningen i lokalt læreplanarbeid og veiledninger til læreplanen i norsk, samfunnsfag og matematikk, som Utdanningsdirektoratet utarbeidet i 2009. Intensjonen med veiledningene var å utvikle et felles læreplanspråk som kunne gjøre det lokale læreplanarbeidet lettere. Ifølge forskerne viser de utvalgte veiledningene bare i varierende grad hvordan dette læreplanspråket kan brukes i lokalt planleggingsarbeid i fagene.

9 Forvaltingsnivåenes og institusjonenes rolle i reformimplementeringen
Reformen har stilt nye krav til lærerne Variasjon i kompetansen til skoleeiere, skoleledere og lærere har vært en barriere for implementeringen av Kunnskapsløftet. Nasjonale myndigheter hadde ikke en helhetlig strategi for hvordan skoleeiere og skoler skulle settes i stand til å gjennomføre reformen. Hvordan fungerer ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene som skal innføre reformen, og hvordan har reformen endret styringsmodellen for norsk skole? Dette er spørsmål som NIFU og Institutt for lærerutdanning (ILS) ved Universitetet i Oslo svarer på i sin evaluering av forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i reformimplementeringen.

10 Flere funn i FIRE-prosjektet
For lite bruk av nettverk og dialog Tydeligere ansvarsfordeling med Kunnskapsløftet Lite reformrelatert kompetanseutvikling Varierende kvalitetsarbeid Økt oppmerksomhet om grunnleggende ferdigheter Store kommuner har kommet lengst i Kunnskapsløftet Forskning på reformimplementering har vist at dialog og samarbeid i nettverk må til for å skape endring. Ifølge NIFU og ILS har disse arbeidsformene blitt lite brukt under innføringen av Kunnskapsløftet. Forskerne finner at sterkere nasjonal styring har ført til en klarere rolle- og ansvarsfordeling mellom ulike nivåer i skolesektoren. Samtidig opplever både skoleeiere, skoleledere og lærere at de har fått mindre lokalt handlingsrom i løpet av reformen. Reformens intensjoner om desentralisering av ansvar og beslutningsmyndighet synes derfor ikke å være tilstrekkelig oppfylt. Skoleeiere forteller likevel at styringen av sektoren har blitt mer tydelig enn den var ved innføringen av reformen. Kompetanseutvikling har hatt en viktig plass i reformimplementeringen. NIFU og ILS konkluderer med at kompetanseutviklingen ikke har vært tilstrekkelig tilpasset til reformen eller rettet mot lærerne som faktisk skal bruke læreplanene. Vurderingsområdet er et unntak. Tilbakemeldingene viser at flere skoleeiere og skoler har utviklet en felles vurderingskultur på skolen, og at vurdering ikke lenger er et individuelt ansvar for den enkelte lærer. Det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering (NKVS) har bidratt til at rektorene har utviklet nye rutiner for resultatoppfølging. Men analysen viser at det er store variasjoner mellom skoler i hvordan informasjonen om resultater blir brukt. Ikke alle har kapasitet og kompetanse til å bruke resultatene. Kommunenes organisering og størrelse ser ut til å ha betydning for hva skoleeierne legger vekt på i reformen. Resultatene fra 2011 viser at store kommuner, i større grad enn små kommuner, erkjenner at reformen har ført til nye kompetansekrav. (FIRE)

11 Sammenhengen mellom undervisning og læring (SMUL)
God oppslutning blant lærerne om hovedprinsippene i Kunnskapsløftet. Elevene er fornøyde med opplæringen de får. De har et bevisst forhold til hva de skal lære, og hva de har lært. Forskerne finner imidlertid mye overflatelæring og ser få spor av opplæring som fremmer elevenes dybdeforståelse Forskerne ser heller ikke at det har skjedd vesentlige endringer i klasseromspraksisen siden 2007. Nordlandsforskning: Hvordan har Kunnskapsløftet endret undervisningen og måten lærerne tenker om undervisning på? Ifølge forskerne brukes kun en liten del av klasseromstiden til å diskutere emnene elevene jobber med. Lærerne legger liten vekt på oppgaver som utfordrer eleven til å gå i dybden eller eksperimentere. I stedet bruker lærerne mye tid på enkle oppgaver som å identifisere, produsere og registrere ord, begreper og fakta. Læreboken styrer mye av opplæringen Ifølge forskerne har læreboken en sterk stilling, og tavleundervisning er en vanlig undervisningsmetode. Datamaskinen brukes til presentasjoner, skriving og informasjonssøk på internett. Forskerne antyder at internett er i ferd med å erstatte bruken av faktabøker.

12 Mer om SMUL Et område som skiller seg ut, er vurdering og lærernes vurderingspraksis. Her har det skjedd endringer i lærernes holdninger og deres rapporterte praksis siden Kunnskapsløftet ble innført. Lærerne fastsetter mål for hva elevene skal lære Det har vært en klar tendens til at lærere i økende grad snakker med elevene om hva de ønsker å oppnå med opplæringen. De målene lærerne har for timene, er imidlertid knyttet til fagkunnskap og inkluderer i liten grad mål for grunnleggende ferdigheter og lære-å-lære-ferdigheter. Elevene er positive til læringsmål Elevene i undersøkelsen gir en gjennomgående positiv tilbakemelding på undervisningen, læremidlene og støtten de får av læreren. De er spesielt positive til forsøk i naturfag eller annet praktisk rettet arbeid som gjør skolearbeidet mer konkret. Elevene er generelt sett bevisste på læringsmålet for timen, og mener de sitter igjen med et læringsutbytte etterpå. Mer vekt på hva elevene skal lære Flertallet av lærerne er enige i at kompetansemålene i læreplanverket hjelper dem til å definere mål for den daglige opplæringen. Mange mener at de nye læreplanene (LK06) har endret måten de tenker om undervisning på. Tidligere var mange mest opptatt av hvilke oppgaver som skulle gjøres. Nå legger de større vekt på hva elevene skal lære. Lærerne er positive til satsningen på grunnleggende ferdigheter og læringsstrategi

13 Struktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse
Kompetanseoppnåelse på samme nivå etter Kunnskapsløftet Norge skiller seg ut med store kjønnsforskjeller (frafall) Manglende samsvar mellom tilbud og etterspørsel av læreplasser Liten effekt av strukturendringer i Kunnskapsløftet Negative konsekvenser av ny fagstruktur for tilbudene i formgiving og helsefag. Økt akademisering og kjønnstradisjonelle valg NIFU NIFU har fulgt tre elevkull fram til oppnådd studie eller yrkeskompetanse. Kullene som ble undersøkt var de to siste kullene før Kunnskapsløftet og det første etter reformen. Det er små forskjeller mellom de tre gruppene og den samlede andelen som oppnår studie- eller yrkeskompetanse til normert tid var 55,5 prosent for 2004-kullet, 57,8 prosent for 2005-kullet og 57,1 prosent for 2006-kullet. Når forskerne sammenligner Norge med andre land, finner de at norske gutter i svært liten grad fullfører til normert tid, mens jentene ligger noe nærmere et internasjonalt gjennomsnitt. Forskerne mener at noe av forklaringen på det høye frafallet kan ligge i at fag- og yrkesopplæringen har en hovedmodell med to år i skole og to år i bedrift. Det er i overgangen mellom det andre og tredje året at flest elever faller fra videregående opplæring. Det er for få læreplasser sammenlignet med antallet Vg2-elever og antallet som søker læreplass. Det er også mange elever som ikke søker læreplass og mange bedrifter som avviser søkere til ledige plasser. Omtrent hver tredje ungdom som var utenfor videregående opplæring ved starten av det tredje året etter grunnskolen hadde ikke søkt elev- eller læreplass. Reduksjonen fra 15 studieretninger til 12 utdanningsprogrammer skulle sikre at alle fylker kunne tilby alle utdanningsprogrammene. Reduksjon fra 90 VK1-kurs til omtrent 60 Vg2 programområder skulle gjøre overgangen fra skole til lære enklere. NIFU mener at endringene som kom med Kunnskapsløftet sannsynligvis ikke var store nok til å gi den forventede effekten. Forskerne mener det er slående hvor små endringene i realiteten ble, og ikke minst hvor få konsekvenser endringene i tilbudsstrukturen fikk for elevenes valg. Forskerne mener at elevenes preferanser ser ut til å være ganske motstandsdyktige mot denne typen strukturendringer. Flyttingen av det yrkesfaglige tilbudet tegning, form og farge til utdanningsprogrammet studiespesialisering førte til at elevtallet ble halvert. Endringen førte til svak søkning både til det nye Tilbudet om formgivingsfag på studiespesialisering og til design og håndverk. Fagmiljøet ble også svekket. Innføringen av det nye helsearbeiderfaget, som erstattet den tidligere hjelpepleierutdanningen med opplæring i skole og det mindre søkte omsorgsarbeiderfaget, har ført til at antallet som oppnår fagutdanning som helsefagarbeidere er halvert. De nye tilbudene ble valgt bort fordi de ikke framsto som like attraktive som de gamle. NIFU tror ikke at den økte akademiseringen skyldes reformen, men at den er et resultat av en trend. Utdanningsambisjonene ser ut til å stige for hvert elevkull. Det henger sammen med at utdanningsnivået i befolkningen generelt er økende. Ungdommer ønsker å ha minst like lang utdannelse som foreldrene. Gutter og jenter velger kjønnstradisjonelt når de begynner på videregående. Slik har det vært lenge, og denne tendensen er ikke svekket med Kunnskapsløftet. Helse- og oppvekstfag, utdanningsprogrammet der jentene dominerer, er også det programmet der spesielt mange velger påbygg for å skaffe seg studiekompetanse. Denne tendensen har økt mye etter Kunnskapsløftet og reformen har på denne måten bidratt til å styrke Akademiseringstrenden.

14 Kunnskapsløftet – et løft også for fag- og yrkesopplæringen?
Ingen store endringer for fag- og yrkesopplæringen Ulike forventninger til Kunnskapsløftet Fylkeskommunen og opplæringskontorenes rolle Endret vurderingspraksis Aktører i utdanningssystemet lokalt og regionalt hadde ulike syn på om reformen ville ha noen effekt på kvaliteten i opplæringen. Mange var skeptiske, og fryktet at den nye opplæringsstrukturen med brede fag på Vg1 og Vg2 i Kunnskapsløftet ville gå ut over spesialiseringen i yrkesfagene. Sintef ser at fylkeskommunene har tatt en mer aktiv rolle i fag- og yrkesopplæringen. Denne nye rollen er imidlertid ennå i liten grad synlig blant lærere i skolen. Opplæringskontorene, som ikke ble gitt noen ny eller spesiell rolle i reformen, har blitt en viktigere aktør. Kunnskapsløftet har ført til at lærebedriftene mener opplæringskontorene kan gi dem mer støtte, og at fylkeskommunene ikke alltid har ressurser til å fylle sin rolle. Evalueringen viser at vurderingspraksisen i fag- og yrkesopplæringen er i endring, og at vurderingssystemene i skoler og lærebedrifter blir gradvis mer like. Fag- og svenneprøven er derimot uendret. Endringene i vurderingsarbeidet og i regelverket har skapt behov for etterutdanning av instruktørene. Selv om de formaliserte halvårssamtalene regnes som viktige av instruktørene for lærlingens opplæring og læringsutbytte, viser Sintef at mellom 10 og 20 prosent av lærebedriftene ikke gjennomfører disse samtalene etter forskriften.

15 Faget utdanningsvalg ble innført for å styrke karriereveiledningen på ungdomstrinnet skulle redusere feilvalg og øke gjennomføringen i vgo Skoleledere i grunnskolen mener at faget vil bidra til å redusere feilvalg og frafall. Skoleledere i videregående er mer forbeholdne Lærerne som underviser i utdanningsvalg etterlyser tilbud om kompetanseheving. Det er elevene med svake skoleresultater som forteller at de får best nytte av faget utdanningsvalg Det er elevene med svake skoleresultater som forteller at de får best nytte av faget utdanningsvalg. Forskerne mener dette skyldes at skolene har klart å gjøre faget mer praksisorientert enn de teoritunge fagene. Både elever og lærere mener læremidlene i faget ikke er gode nok. Elevene forteller at de ikke hadde spesielt nytte av læreheftet og lærerne mener heftet stiller for høye krav til refleksjon over egne valg.

16 Sosiale forskjeller og læringsutbytte
Større forskjeller etter innføringen av Kunnskapsløftet NOVA slår fast at Kunnskapsløftet kun har medført små endringer. De små endringene peker i retning av økende sosial ulikhet. Forskerne vurderer at dette kan skyldes at virkemidlene i reformen ikke var spesielt innrettet mot utjevning. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring - NOVA, er det lite som tyder på at de sosiale ulikhetene i elevenes skoleresultater er blitt mindre etter innføringen av Kunnskapsløftet svak økende karakterforskjell mellom jenter og gutter. Sosioøkonomisk familiebakgrunn har fått litt økende betydning for elevens resultater. På skoler der mange av foreldrene har høy utdanning og/eller høy inntekt, er det en økende tendens til at alle elevene får bedre eksamenskarakterer, uavhengig av elevenes sosiale bakgrunn. Denne «skoleeffekten» er økende i årene under Kunnskapsløftet. På grunn av hyppigere bruk av toppkarakterer er det blitt større karakterforskjeller mellom elevene. Økningen i bruken av spesialundervisningen har medført at flere elever står igjen uten fullstendig vitnemål.

17 Gjennomgang av spesialundervisningen
Klar økning i spesialundervisningen i grunnskolen Store forskjeller mellom grunnskoler Få spor av tidlig innsats i grunnskolen Ingen endringer i videregående etter Kunnskapsløftet Høgskolen i Hedmark har sett på spesialundervisningen i grunnskolen, mens NIFU har evaluert spesialundervisningen i videregående opplæring. Forskerne finner en klar økning bruken av spesialundervisning i grunnskolen, både som del av det generelle pedagogiske tilbudet og i form av segregerte opplæringstilbud. Den politiske målsetningen om å redusere behovet for spesialundervisning og heller satse på tilpasset opplæring, har ikke ført til reduksjon av spesialundervisningen. Andelen elever som mottar spesialundervisning varierer i svært stor grad fra skole til skole, og forskerne mener dette har sammenheng med den generelle kvaliteten på undervisningen. På tross av en tydelig politisk intensjon om at flere elever skal få hjelp tidligere, har det vært en jevn stigning i antallet elever som mottar spesialundervisning utover grunnskolen. Forskerne finner ingen tegn på at skolene går over til å fokusere mer på spesialundervisning på lavere klassetrinn. Forskerne finner ingen endringer i spesialundervisningen i videregående opplæring etter innføringen av Kunnskapsløftet. Andelen elever som får spesialundervisning er lavere på studiespesialisering enn på yrkesfag. Tilhørighet i ordinære klasser er viktig. Elever som får spesialundervisning og har tilhørighet til ordinære klasser, oppnår bedre resultater enn elever som ikke går i ordinære klasser.

18 En helhetlig integreringspolitikk - mangfold og fellesskap Meld. St
Suksesshistorier 95% av minoritetsspråklige 5-åringer går i barnehage Høyt motiverte elever, stor innsats Norskfødte elever med innvandrerforeldre gjennomfører vgo i nesten like stor grad som andre elever Flere norskfødte ungdom med innvandrerforeldre tar høyere utdanning enn annen ungdom Et samarbeid mellom flere departementer: Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet Kunnskapsdepartementet

19 Vi må fortsette å jobbe for
Høyere deltakelse i barnehage (særlig blant de yngste barna) Bedre norskferdigheter for barn, unge og voksne Bedre læringsutbytte i skolen Bedre gjennomføring av vgo Bedre tilbud til elever som kommer til Norge underveis i skoleløpet Å legge bedre til rette for at voksne kan kombinere opplæring i introduksjonsprogram med grunnopplæring Bedre utnyttelse av medbrakt kompetanse

20 Prinsipper Mangfold og flerspråklighet som ressurs
Barnehagen, skolen og universitet og høgskoler skal formidle verdier som demokrati og toleranse Tidlig innsats hjelper Langvarig andrespråksopplæring Universelle tiltak skal ivareta minoritetsperspektivet

21 Utvalgte tiltak 30 mill kroner til nytt kompetanseløft på det flerkulturelle området for ansatte i barnehage, grunnskole, videregående opplæring, inkludert de som underviser voksne Forsøk med gratis deltids SFO på en skole Videreutvikle nettstedet morsmål.no Innføringstilbud: forbedre kunnskapsgrunnlaget og vurdere ytterligere tilpasninger for elever som kommer til Norge sent i skoleløpet med liten skolegang Utvide tilskuddsordningen for lærlinger med særskilte behov til også å omfatte dem med svake norskferdigheter og kort botid i Norge Utrede; hvordan bedre kombinere introduksjonsprogram med grunnskole og vgo, og overganger mellom introduksjonsprogram og kvalifiseringsprogram

22 Nettverk for ekstern skolevurdering
Tilbud til kommuner i 2013 Bevilgning på kr 80 000,- To dagers opplæring Tilbud om hospitering i eksterne skolevurderinger for lokale vurderere Forutsetninger: Flere samarbeidende kommunene søker direktoratet om slik støtte Dokumentert intensjon om å starte systematisk arbeid med ekstern skolevurdering

23 Framdriftsplan (forslag)
Frist Aktivitet Ansvar 1.mars Informasjon og rekruttering av kommuner FM i samarbeid med KS 1.april Samarbeid forankres i kommunene Kommunene i samarbeid med FM og KS 1.mai Plan for ekstern skolevurdering og søknad til Udir Kommunene Juni -sept Rekruttering av vurderere lokalt Sept/okt Opplæring av vurderere Udir/lokalt Sept - feb Hospitering Udir/nettverk Nov - jan Oppstart egen vurderingsvirksomhet

24 Revidert Ståstedsanalyse
Klar til bruk 1. august Prosessverktøy, vektlegge betydningen av å få hjelp til hvordan skolen kan ta i bruk dataene som finnes om skolen for å finne fram til utviklingsområde

25 Ledelse i skolen Krav og forventninger til rektor:
Elevenes læringsresultater og læringsmiljø Styring og administrasjon Samarbeid og organisasjonsbygging, veiledning av lærere Utvikling og endring Lederrollen Se brosjyre

26 Rektorutdanning Gi dine skoleledere nødvendig lederkompetanse!
Rektor forvalter landets viktigste verdier Ta rektorutdanningen! Søknadsfrist er 15. mars. udir.no/rektorutdanning Se brosjyrer

27 Nasjonal konferanse om skoleutvikling i praksis – fra kommunestyre og fylkesting til klasserom
Dato: april 2013 Målgruppe: Politisk- og administrativ skoleeier på nasjonalt og lokalt nivå, universitet og høgskolesektoren, arbeidstakerorganisasjonene. Hovedforelesere: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen, direktør Utdanningsdirektoratet Dag Thomas Gisholt, professor Michael Fullan, dr. Avis Glaza, professor Eirik Irgens. Sted: Radisson Blu Plaza, Oslo sentrum

28