Knut Erik Lie Utredningsleder GKRS

Presentasjon om: "Knut Erik Lie Utredningsleder GKRS"— Utskrift av presentasjonen:

1 Knut Erik Lie Utredningsleder GKRS
Nytt fra GKRS Knut Erik Lie Utredningsleder GKRS KomRev Trøndelag IKS - 9. og 10. desember 2013

2 Hvem er GKRS? Fagkomiteen Ingvar Linde (NKRF) – leder
Asbjørn O. Pedersen (NKK) Charlotte Herje (KRD) Even Vaboen (KRD) Jens Hertzberg (KS) Mette R. Hegdal (KS) Sidsel Schade (NKK) Trygve Nedland (FAD) Ann Katharine Gardner (NKRF) Observatører: Helge Holthe (Fylkesmennene) Britt Torunn Hove (DnR) Fanny Voldnes (Fagforbundet) Styret Svein Henry Berdal (NKK) – leder Thor Bernstrøm (KRD) Reidar Enger (NKRF) Rune Bye (KS) Ole Bernt Langset (FAD) Utredningsleder Knut Erik Lie KomRev Trøndelag IKS - 9. og 10. desember 2013

3 KRS 11 FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER
Høringsutkast april 2013 23 høringssvar Gjennomgang av høringssvarene i fagkomiteen i GKRS september og arbeid med endringer i oktober Fastsettelse som foreløpig standard i desember 2013 Virkning fra regnskapsåret 2014 Overgangsbestemmelse Gjennomgå eksisterende avtaler innen regnskapsavslutningen for 2014 Etablere sikringsdokumentasjon Omklassifisering av obligasjoner til forfall fra anleggsmidler til omløpsmidler Mange høringssvar og til dels omfattende Tydelig et tema som engasjerer mange og som er viktig i praksis Målet er å få fastsatt foreløpig standard i desember med virkning for regnskapsåret 2014 KomRev Trøndelag IKS - 9. og 10. desember 2013

4 Regnskapsføring av finansielle instrumenter - oversikt
Finansielle instrumenter som ikke inngår i sikring Finansielle omløpsmidler Laveste verdis prinsipp Finansielle forpliktelser Høyeste verdis prinsipp Markedsbaserte finansielle omløpsmidler Virkelig verdi Kontantstrøm-sikring Finansielle instrumenter som inngår i sikring Sikringsbokføring KRS 11 pkt 3.5 Verdisikring KomRev Trøndelag IKS - 9. og 10. desember 2013

5 Risiko KomRev Trøndelag IKS - 9. og 10. desember 2013

6 Hva er sikring? I notat om de grunnleggende prinsippene er det spesielt nevnt at når urealisert tap er sikra, skal urealisert gevinst og tap regnskapsføres i samme periode. Eksempel: Avbetalingsavtale i Euro med forfall hver måned i 1 år. (valutarisiko?) Valutarisikoen kan sikres ved at en kjøper tilsvarande mengde Euro på samme tidspunkt eller inngår en terminkontrakt om kjøp av euro på forfallstidspunkta. Ved økning i valutakursen vil gjelda øke, men også verdien på terminkontrakten. LVP: Økningen i gjeld regnskapsføres, mens tilsvarande økning i verdien på terminkontrakten (aktiva) ikke kan regnskapsføres. Sikring: Urealiserte verdiendringer regnskapsføres ikke KomRev Trøndelag IKS - 9. og 10. desember 2013

7 Rentebytteavtaler (Renteswap)‏
En måte å sikre seg mot renterisiko Alternativ til lån med fastrente Swap Fast rente Flytende rente Kommune Låne- motpart Rentebytteavtale (renteswap): Fastrenteavtale: KomRev Trøndelag IKS - 9. og 10. desember 2013

8 Kontantstrømsikring / verdisikring
Eksempel: Renta på lån med flytende rente kan sikres til en fast rente med finansielle instrument som SWAP eller FRA etc. (mottar flytende rente og betaler fast) Urealisert tap/gevinst på sikringsobjekt regnskapsføres ikke, verdiendring sikringsinstrument regnskapsføres ikke Verdisikring Eksempel: Kommunen legger ut et obligasjonslån med fast rente i 10 år. Dersom en i stedet ønsker flytende rente på hele eller deler av lånet, kan en samtidig inngå en SWAP der en mottar tilsvarende fastrente og betaler flytende rente. Verdiendring sikringsinstrument regnskapsføres ikke, sikringsobjekt balanseføres til den verdi som reflekterer sikringen KomRev Trøndelag IKS - 9. og 10. desember 2013

9 Hovedpunkter i høringen
Obligasjoner til forfall Omklassifiseres til omløpsmidler Obligasjoner kan klassifiseres som AM etter samme kriterier som for aksjer Fastrenteobligasjoner til forfall kan følge reglene for kontantstrømsikring Regnskapsfører ikke tap pga renteendringer Endring av avtaler Vesentlig endring likestilles med opphør av avtale Er i realiteten en transaksjon og tap/gevinst regnskapsføres Anordningsprinsippet tilsier en slik likebehandling Obligasjoner til forfall Løsningen fra HU opprettholdes, men klargjøres og utdypes Obligasjoner kan være AM Samfunnsmessig eller næringspolitisk motivert Fastrenteobligasjoner til forfall som sikring I praksis samme regel som obligasjoner til forfall i dag, men klassifisert som OM i stedet for AM Endring av avtaler Var her det var mest innsigelser i høringsrunden Regnskapsmessig vanskelig å argumentere for at reelt sett like forhold ikke skal håndteres likt i regnskapet KRS 3 endres slik at det kommer fram at det samme også vil gjelde ved tilsvarende endringer av et fastrentelån Har vært forståelsen at overkurs ved innløsning av lån skal KomRev Trøndelag IKS - 9. og 10. desember 2013

10 Endring av renteavtale
Fastrente 5% Rentenedgang til 4% 5 4 3 2 1 Overkurs Endret avtale til 4,5% FRA 4% 1 2 3 4 5 6 7 8 KomRev Trøndelag IKS - 9. og 10. desember 2013

11 Hovedpunkter i høringen
Porteføljesikring Tillater at sikringsinstrumentet har lengre løpetid enn de enkelte sikringsobjektene når man sikrer en hel portefølje Opsjoner Endring ifht. høringsutkastet Ingen egne bestemmelser utenfor sikring Innenfor sikring periodiseres betalt opsjonspremie lineært over opsjonsperioden Noteopplysninger Ikke krav til på opplyse om virkelig verdi på sikringsinstrumenter Men på alle andre derivater Krav om noteopplysninger ved flere «små» endringer i avtaler Porteføljesikring Kan sikre en hel portefølje med en renteswap Åpner f.eks for å la en NIBOR-swap sikre en portefølje av NIBOR-lån, p.t-lån og sertifikatlån Opsjoner Her blir det en endring ifht. HU Sies ingen ting spesielt om opsjoner utenfor sikring – verdsettes etter alminnelige verdsettelsesregler (LVP/MFO) Innenfor sikring – lineær periodisering av opsjonspremie over opsjonsperioden Likestiller kjøpte swapsjoner med fastrentelån der kommunen har opsjon på forlengelse, hvor opsjonspremien reelt sett betales gjennom tillegg i renta fram til opsjonstidspunktet. KomRev Trøndelag IKS - 9. og 10. desember 2013

12 Sikringsdokumentasjon - eksempel
Formålet med sikringen Kommunen har en portefølje med langsiktige lån på 300 MNOK med flytende rente. Formålet med sikringen er å eliminere variabiliteten i fremtidige kontantstrømmer knyttet betaling av flytende rente og sette rentekostnadene på porteføljen til 2,5 % fram t.o.m X7. Kommunen vurderer det som meget sannsynlig at lån i porteføljen med kortere løpetid vil refinansieres og minst løpe t.o.m X7. Type risiko som skal sikres Den sikrede risikoen er variabiliteten i framtidige rentebetalinger på grunn av forandringer i renten på kommunens innlån. Sikring av denne risikoen vil være en kontantstrømsikring. Sikringsobjekt Framtidige betalinger av flytende rente som kan henføres til: Eksisterende lån på 150 MNOK (ref nr. 1234) med forfall X7.med rente lik NIBOR 3 mnd Eksisterende lån på 50 MNOK (ref nr. 2341) i Kommunalbanken med p.t.-rente inntil X3. Lånet forfaller X9. Eksisterende sertifikatlån på 100 MNOK (ref nr. 3412) med 3 månederes løpetid og svært sannsynlige fremtidige refinansieringer av dette i perioden t.o.m X7. Sikringsinstrument Renteswap (ref nr. 5678) gjennom hvilken kommunen mottar NIBOR 3mnd og betaler 2,5% rente på nominelt beløp 300 MNOK under perioden 20X t.o.m. 20X Vurdering av sikringsforholdets effektivitet Kommunen kommer til å vurdere sikringsforholdets effektivitet per hver balansdag gjennom å sammenligne de vesentligste villkårene for sikringsinstrumentet med de vesentligste villkårene for sikringsobjektet. De kritiske villkårene består av nominelle beløp, løpetid, samt rentebasis. Sikringsforholdet anses effektivt så lenge det ikke skjer noen vesentlig forandring av de vesntligste villkårene for enten sikringsinstrumentet eller sikringsobjektet. Eksempel på hvordan dokumentasjon av sikring kan gjøres - Basert på eksempel i den tilsvarende svenske standarden KomRev Trøndelag IKS - 9. og 10. desember 2013

13 NOTAT – FORSTÅELSE AV KRS 5 – PRESISERING VEDRØRENDE PENSJON
Notatet endret slik at tidligere års premieavvik kan amortiseres over gjenværende 15/10 års-periode ved overgang til amortisering over 1 år Eksempel: Kommune A har årlige driftsinntekter på ’. Per x1 var akkumulert premieavvik ’, hvorav ’ gjelder 20x1. Årlig amortisering av tidligere års premieavvik over 15 år er 3.000’. Kommunen vurderer å legge om til amortiseringsperiode på 1 år fra 20x2. Virkningen på driftsregnskapet i 20x2: Forslag om å endre amortiseringsperioden til 5 eller 7 år skulle ikke ha betydning for dette. Amortisering gamle premieavvik Amortisering premieavvik 20x1 Sum belastning drifts-regnskapet % av drifts-inntekter A) 10-års amortisering 3 000 1 100 4 100 1,2 % B-1) 1-års amortisering (tidligere) 37 000 11 000 48 000 13,7 % B-2) 1-års amortisering (nytt) 14 000 4,0 % Dette notatet ble fastsatt i desember 2012 – er sånn sett ikke helt ferskt Måtte uansett endres pga forskriftsendring ved overgang til 10-års amortiseringsperiode. Da kom spørsmålet om forståelsen av hva når man går fra 15/10 år amortisering til 1 år også opp Forståelsen var at da måtte man amortisere akkumulert premieavvik i sin helhet det året man legger opp (eks. B-1). Noe som gjorde det relativt uaktuelt for mange å legge om. – KRD kalte det «innlåsningseffekt» Endret notatet til at man i stedet fortsetter å amortisere akkumulert premieavvik over sin opprinnelige periode. Trolig riktigere forståelse av forskriften Fjerner innlåsningseffekten Foreligger nå forslag om å redusere amortiseringsperioden ytterligere til 5 eller 7 år. KomRev Trøndelag IKS - 9. og 10. desember 2013

14 KRS 10 KOMMUNALE FORETAK – REGNSKAPSMESSIGE PROBLEMSTILLINGER
Standarden omfatter regnskapsføring i kommunens regnskap og KFs særregnskap ved Etablering av KF Overdragelse av eiendeler og gjeld mellom kommunen og KF Avvikling av KF Dekning av underskudd i KF Omfatter regnskapsføring i kommunens regnskap av transaksjoner med KF som avlegger regnskap etter bedriftsøkonomiske prinsipper Men ikke regnskapsføringen i disse KF-enes særregnskap Fastsatt som foreløpig standard av styret i GKRS i desember 2012 Virkning fra regnskapsåret 2013 Standarden dreier seg i hovedsak om «transaksjoner» mellom kommunen (kommunen for øvrig) og KF Regnskapsføringen i begges regnskaper Unntatt regnskapene for KF som følger regnskapsloven (bedriftsøk.prinsipper) KomRev Trøndelag IKS - 9. og 10. desember 2013

15 Overdragelse av eiendeler og gjeld mellom kommunen og KF
Etablering (og utvidelse) Foretaket i drift Avvikling (og tilbakeføring av virksomhet) Anleggsmidler og langsiktig gjeld (KF overtar ekstern gjeld) Balanseføring til kontinuitet. Tilhørende kapitalkonto tas med. Balanseføring til kontinuitet Interne utlån (mellomværende mellom kommune og KF) Regnskapsføres som utlån i kommunens regnskap og innlån i KF-et Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Tilhørende fond tas med. Regnskapsføres som inntekt/utgift i bevilgningsregnskapet iht. arbeidskapital-prinsippet Tabellen oppsummerer hovedspørsmålene i standarden Etablering Ikke formelt krav om åpningsbalanse Vil ha behov for «teknisk åpningsbalanse» – må være på plass før første regnskapsavleggelse Eiendeler og forpliktelser som overføres til KF-et regnskapsføres utelukkende i balanse Både i kommunekassa og KF Husk på fond – sammenhengene i balansen må være på plass etter overføringen! Kontiuitet – dvs til bokførte verdier I drift – Skiller mellom Å «utvide» KF-et med flere eiendeler/mer gjeld Transaksjoner som ledd i driften av foretaket Langsiktig gjeld – måter å få gjeld på i KF Eksisterende gjeld i kommunens balanse «flyttes over» – balanseføring til kontinuitet KF-et tar opp lån selv (alminnelig regnskapsføring) KF-et låner av kommunen - kommunen som «lånefond» Utlån i kommunens regnskap Innlån i KF-ets regnskap Konserninterne arter KomRev Trøndelag IKS - 9. og 10. desember 2013

16 Avvikling av KF Avvikling av KF ikke regulert i kommuneloven
Standarden regnskapsføringen regnskapsføringen, ikke det «selskapsrettslige» Det skal avlegges regnskap for et KF for hele den perioden foretaket har virksomhet Avvikling i løpet av året: Regnskap fra 1.1. til avviklingsdato Anses avviklet på det tidspunkt kommunestyret har bestemt Ikke regulert hvem som skal avlegge regnskapet Problemstilling: Foretakets styre trer ut av funksjon på avviklingsdatoen, men regnskapet må nødvendigvis avlegges noe tid etter dette. Ikke krav til avviklingsstyre Avvikling ikke regulert Det er snakk om regnskapet for den siste perioden KF-et var i drift Ikke krav som ved avvikling av AS/IKS «oppstilling over eiendeler og gjeld» Avviklingsoppgjør (men det kan være en fordel å gjøre opp en status over hva som skal tilbakeføres til kommunen!) Problemet er hvem som skal avlegge regnskapet ettersom styret ikke finnes lenger Naturlig å tenke styret, siden det er snakk om regnskap for en periode styret hadde ansvar Ikke hjemmel for å tolke inn et slik plikt for avtroppende styre Dersom valgt avviklingsstyre (ikke plikt) – naturlig at dette tar jobben Avviklet KF er lagt «tilbake under rådmannen» – da faller jobben på rådmannen KomRev Trøndelag IKS - 9. og 10. desember 2013

17 Regnskap etter bedriftsøkonomiske prinsipper = regnskapsloven
Forholdet til KF som avlegger regnskap etter bedriftsøkonomiske prinsipper Regnskap etter bedriftsøkonomiske prinsipper = regnskapsloven Samme prinsipper gjelder i kommunens regnskap for transaksjoner med disse som med andre KF Balanseføring til kontinuitet ved etablering, avvikling etc. Overholdelse av skillet drift/investering Problemstilling: Slike KF har ikke investeringsregnskap Må vurdere om overføringene fra KF-et stammer fra drifts- eller investeringsaktiviteter Foretaket må ha en eller annen oversikt som gir mulighet til å håndtere dette på en fornuftig måte. KomRev Trøndelag IKS - 9. og 10. desember 2013

18 KRS 7 USIKRE FORPLIKTELSER…
Høringsutkast til revidert standard Betydelige endringer sammenlignet med gjeldende KRS 7 (F) Harmonisering av standarden med rammeverksnotatene Forståelsen av anordningsprinsippet Anbefales å følge høringsutkastet fra 2013 Høringsfrist: 6. desember 2013 KRS 7 er fra 2006 Under arbeidet med notatene om grunnleggende prinsipper var det tidlig klart gjeldende KRS 7 ikke var i samsvar med de mer prinsipielle tankene som ble lagt til grunn for forståelsen av anordningsprinsippet Behov for å justere KRS 7 Er imidlertid en omfattende standard og har også vært andre forhold som har blitt prioritert – har derfor dratt litt ut i tid. Hvor ligger lista nå? Noe høyere? – Trolig mindre usikre forpliktelser enn gjeldende KRS 7 skulle tilsi Noe lavere? – Trolig mer usikre forpliktelser enn praksis skulle tilsi Er ikke, og blir ikke fastsatt i løpet av året. GKRS anbefaler likevel at høringsutkastet følges – dette er mye tydeligere enn vanlig KomRev Trøndelag IKS - 9. og 10. desember 2013

19 HU til revidert KRS 7 Usikre forpliktelser i høringsutkastet
Ukjent størrelse og/eller oppgjørstidspunkt Både oppgjørstidspunktet og om forpliktelsen faktisk vil komme til oppgjør kan være usikkert Knyttet til ensidige transaksjoner Avgrensning i gjeldende standard Dekker ikke dekker usikre forpliktelser som oppstår når en virksomhet leverer samfunnsgoder og ikke mottar en godtgjørelse direkte fra mottakerne av disse godene, som tilnærmet er lik verdien av de varer eller tjenester som er levert Har vært reist spørsmål ved hva dette betyr Høringsutkastet Avgrensningen tatt ut Presisert at utgifter knyttet til kommunens fremtidige drift og investeringer ikke anses som usikre forpliktelser Usikre forpliktelser er knyttet til ensidige transaksjoner Avgrenset til tilskudd, erstatninger o.l. Forpliktelser til å yte tjenester e.l. en gang i framtiden er da ikke omfattet F.eks. vil opprydding av gammel forurensing ikke være usikre forpliktelser etter KRS 7 KomRev Trøndelag IKS - 9. og 10. desember 2013

20 REGNSKAPSFØRING AV MOMSKOMPENSASJON FRA 2014
Ulike modeller drøftet i fagkomiteen Fra 2014 blir regnskapsføringen slik: Utgiftsføring av momsutgiften og inntektsføring av kompensasjonen (som før) Momskompensasjon fra investeringer inntektsføres direkte i investeringsregnskapet (nytt) Art 729 Trolig del av felles finansiering i regnskapsskjema 2A (departementet skal regulere dette i forskrift) Aktivering av anleggsmidler inkl. kompensasjonsberettiget mva (som før) Presiseringer i bl.a. KRS 2 for å klargjøre dette OBS! Endring i koml § 50 nr. 1 fra 2014 Kompensasjonsberettiget mva. kan ikke lånefinansieres Modeller som ble drøftet Full nettoføring som for ordinær mva Brutto i bevilgningsregnskapet, men netto aktivering i balansen Brutto både i bevilgningsregnskapet og i balansen – valgt løsning I realiteten som i dag Inntektsføring i investeringsregnskapet – OBS! her må det kodeendringer til i økonomisystemene Art 729 – 728 oppheves Trolig i regnskapsskjema 2A og i prinsippet frie midler – men friheten begrenses av at komp.berettiget momsutgift ikke kan lånefinansieres Aktivering brutto Endring i KRS 2 for å presisere dette Et unntak for leasing – netto aktivering og all moms vedr leasing anses som driftsmoms KomRev Trøndelag IKS - 9. og 10. desember 2013

21 KRS 6 NOTER OG ÅRSBERETNING
Standarden er under revidering Høringsutkast desember 2013? Tydeligere generelt notekrav og noe «oppstramming» i de generelle kravene til utforming av noter Alle notekrav tas inn i KRS 6 Også de som følger av andre KRS-er Noe omskriving og klargjøring av innholdet i enkelte noter Forslag til rekkefølge på noter i vedlegg Ikke krav KomRev Trøndelag IKS - 9. og 10. desember 2013

22 Takk for oppmerksomheten!
Foreningen for god kommunal regnskapsskikk v/Knut Erik Lie Postboks Lillehammer Telefon: E-post: Web: KomRev Trøndelag IKS - 9. og 10. desember 2013