Kapittel 4 Bedriftens kostnader

Presentasjon om: "Kapittel 4 Bedriftens kostnader"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 4 Bedriftens kostnader
Læringsmål: Forklare hva som menes med kostnad Foreta tidsavgrensinger for å beregne forbruk Foreta kostnadsgruppering Beskrive 4 hovedtyper materialkostnader og regne ut inntakstkost Skille mellom tidlønn og akkordlønn og regne ut hva en ansatt koster Forklare hva avskriving er, og skille mellom lineære, degressive, progressive og variable avskrivingsmetoder Beskrive og gi eksempler på kalkulatoriske kostnader Forklare hva merverdiavgift er og hvordan merverdiavgiften beregnes Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

2 Kostnadene er viktige Sterkt fokus på kostnader.
Ledelses- og styringsprosessen: Lettere å påvirke kostnadene enn inntektene. Sterkt fokus på kostnader. Viktig med god forståelse for de ulike typer kostnader bedriften har, og hvordan kostnadene opptrer under gitte forutsetninger. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

3 Pris  Forbrukt mengde = Kostnad
Kostnader Bedriftens kostnader representerer forbruket av bedriftens produksjonsfaktorer arbeidskraft naturlige ressurser produserte produksjonsmidler (kapital) En kostnad er forbrukt mengde av en produksjonsfaktor multiplisert med prisen per enhet av produksjonsfaktoren. Kostnader er forbruk av produksjonsfaktorer vurdert i penger. Pris  Forbrukt mengde = Kostnad Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

4 Tidsavgrensninger Bedriften pådrar seg en utgift ved anskaffelse av varer og tjenester - skjer på et gitt tidspunkt. Kostnaden representerer forbruket i en tidsavgrenset periode. (Ut)betalingen for anskaffelsen kan skje på et helt annet tidspunkt enn da utgiften oppsto eller når forbruket skjedde. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

5 Tidsavgrensninger / periodisering
Periodens salgsinntekter - Periodens kostnader = Periodens resultat Inngående beholdning (IB) + Anskaffet i perioden Utgående beholdning (UB) Forbruk / periodens kostnader Når en skal finne kostnaden, ser en helt bort fra når betalingen skjer. Forbruket / kostnaden kalles også Solgt Varers Inntakskost (SVI). Kan løses ved enkel ligning. UB er IB ved neste periode. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

6 Utgift kontra kostnad Utgift er en forpliktelse bedriften pådrar seg når det gjør innkjøp; Den er relatert til et gitt tidspunkt Den utløser en betaling som skjer enten samtidig med at utgiften pådras (kontant betaling) eller forskjøvet i tid (kredittkjøp) eller før v/t leveres (forskuddsbetaling). Kostnaden derimot dreier seg om et forbruk av en produksjonsfaktor i en tidsavgrenset periode; f.eks. en uke, en måned eller et år. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

7 Oppgave 1 En handelsbedrift som selger mobiltelefoner skal finne ut varekostnaden for august. På lager i begynnelsen av august ligger det 500 stk mobiler til anskaffelseskost kr 1000,-. Den 10. august kjøper bedriften inn et nytt parti med mobiler; nemlig 700 stk til kr 1000,- pr. stk. Fakturaen har forfall 10. september. Den 31. august har vi varetelling og finner ut av vi har 400 mobiler på lager. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

8 Løsning oppgave 1 IB 500 stk * 1000 kr = 500 000 kr
+ Anskaffelse 700 stk * 1000 kr = kr UB stk * 1000 kr = kr = Varekostnad (800 stk) kr Bedriften har altså forbrukt 800 stk mobiler i august. Disse er solgt. Varekostnaden kan dermed også kalles for Solgte Varers Inntakskost (SVI). Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

9 Periodisering forts Når vi bytter ut ordene anskaffet og forbruk med henholdsvis utgift og kostnad, får vi dette regnestykket: IB + Utgift – UB = Kostnad Når bedriften forskuddsbetaler har bedriften et krav på den ansatte (tilgode). Når bedriften etterskuddsbetaler har bedriften gjeld til den ansatte (skyldig). Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

10 Beregning av kostnad IB (+ forskuddsbet. utg. ved periodens begynnelse - ubetalte utgifter ved periodens begynnelse) +UTGIFTER - UB (+ forskuddsbet. utg. ved periodens slutt - ubetalte utgifter ved periodens slutt) = KOSTNAD Husk riktig fortegn!! Like fortegn blir + og ulike fortegn blir - Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

11 UTGIFTER = KOSTNAD Beregning av kostnad
Eller så beregner du kostnaden slik Beregning av kostnad UTGIFTER + forskuddsbetalte utgifter ved periodens begynnelse - forskuddsbetalte utgifter ved periodens slutt - ubetalte utgifter ved periodens begynnelse + ubetalte utgifter ved periodens slutt = KOSTNAD Trenger ikke å ta T-kontoene ; de har ikke lært det ennå NB! Snakker vi om tidspunkt FØR perioden, har vi med IB å gjøre. Snakker vi om tidspunkt ETTER perioden, har vi med UB å gjøre Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

12 Oppgave 2 Vår handelsbedrift har 3 ansatte og vi skal finne lønnskostnaden for august. Lønna blir utbetalt via banken og betales ut etterskuddsvis den siste dagen i måneden. Den 31. august skjer det en lønnsutbetaling på kr I juli betalt vi ut forskudd på augustlønna til en ansatt på kr Samtidig var det en som jobbet mye overtid i juli og denne overtidsbetalingen skulle skje i august med kr Overtidsarbeid var også nødvendig i august. Betalingen skulle skje samtidig med septemberlønna. Skyldig overtidsbetaling var kr Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

13 Løsning oppgave 2 Utgift 100 000 kr + forskuddsbet.utg.IB + 10 000 kr
forskuddsbet.utg.UB kr ubetalt utg.IB kr + ubetalt utg.UB kr = Lønnskostnad kr Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

14 Eller slik løsning på oppgave 2
IB(+forskudd-ubetalt) + Utgift – UB(+forskudd-ubetalt) = Kostnad ( – 5 000) ( ) = – = Husk riktig fortegn!! minus minus blir pluss Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

15 Eksempel 1 En forretning anskaffet briller for kr den 24. januar. Lageret den 1. januar var verdt kr 8 000, mens lageret den 31. januar var verdt kr Hva er utgiften i januar? Svar: Kjøpet = Hva er kostnaden? Svar: – = Kostnad = IB + Kjøp - UB Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

16 Eksempel 2 Den samme forretningen betaler lønn til sine 6 ansatte den 30. hver mnd. Sammen med lønnen i januar fikk to ansatte betalt forskudd for februar med kr En ansatt hadde jobbet overtid for kr i januar, dette skal betales i februar. Lønnsutbetalingene i januar beløp seg til kr Hva er lønnskostnaden i januar? Svar: – = Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

17 Eksempel 3 Bedriften betaler den den årlige brannforsikringspremien på kr som forskudd. Hva blir kostnads-belastningen på januarregnskapet? Svar: /12 = For februar? Som for januar Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

18 Kostnadsgruppering Salgs- og Kontorrekvisita
administrative Telefon, telefax, post Kostnader: IT - kostnader Salgs-og reklamekostnader Kostnader og godtgjørelse for reiser, diett, bil m.v. Andre kostnadsgodtgjørelser (honorar revisor, styre m.v.) Kontingenter Forsikringer Avskrivninger: Lineære avskrivninger anbefales i bedriftens interne regnskaper. Saldoavskrivninger er pålagt i bedriftens skattemessige regnskap Finanskostnader: Rentekostnader Bankomkostninger Valutatap Material- kostnader: Råvarer Halvfabrikata Hjelpematerialer Lønnskostnader: Tidlønn og/eller akkordlønn Feriepenger Arbeidsgiveravgift Sosiale kostnader og andre personalkostnader Andre drifts- kostnader: Driftsmateriell Energikostnader (el.kraft) Reparasjon og vedlikehold Kostnader lokaler (leie m.v.) Verktøy, inventar, etc som ikke aktiveres Leie maskiner, inventar m.v. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

19 Materialkostnader Råvarer Halvfabrikata Hjelpematerialer
produkter i tilnærmet opprinnelig form Halvfabrikata Ferdige delkomponenter Hjelpematerialer Deler som bare utgjør en liten del (lim,..) Driftsmateriell Forbrukes i tilvirkningen men blir ikke en del av ferdigproduktet Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

20 Materialenes inntakskost
Med “inntakskost” menes kostnaden for varen som fakturert + evt. innkjøpskostnader som frakt, toll og andre kostnader som påløper frem til lager hos kjøper. Inntakskost per enhet finner vi slik: Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

21 Beregning av inntekt Akkurat samme beregning som kostnad!
I stedet for en utgift; dvs. en forpliktelse, har nå bedriften et krav: Krav + forskuddsbetalt inntekt ved begynnelsen av perioden - forskuddsbetalt inntekt ved slutten av perioden - ubetalt inntekt ved begynnelsen av perioden + ubetalt inntekt ved slutten av perioden = Inntekt IB (+ forskuddsbetaling – ubetalt )+ KRAV – UB ( + forskuddsbetaling - ubetalt) = INNTEKT Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

22 Kostnadsgrupperinger
Hovedgruppene: Varekostnader: Råvarer (RV), Halvfabrikata (HV), Hjelpematerialer (HM), Innkjøpte handelsvarer for videresalg (IHV). Lønnskostnader: Tidlønn og/eller akkordlønn (L), feriepenger(FP), arbeidsgiveravgift (AGA), yrkesskade- og andre forsikringspremier, pensjonskostnader (premier) og andre personalkostnader. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

23 Kostnadsgrupper forts.
Andre driftskostnader (ADK): driftsmateriell, energikostnader, reparasjon og vedlikehold, kostnader lokaler (leie), verktøy, inventar osv som ikke kan aktiveres, leie maskiner, inventar m.v. Salgs-og administrasjonskostnader (S&A): kontorrekvisita, telefon, fax, post, IT-kostnader, salgs-og reklamekostnader, kostnader og godtgjørelser for reiser, diett, bil osv, andre kostnadsgodtgjørelser (honorar, revisor, styre med mer), kontingenter, forsikringer. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

24 Kostnadsgrupper forts
Avskrivinger: lineære avskrivinger i driftsregnskapet og finansregnskapet, mens saldoavskrivinger i skatteregnskapet. Finanskostnader : rentekostnader (RK), bankomkostninger (gebyrer), valutatap (agiotap). Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

25 Varekostnader En Industribedrift har 4 hovedtyper materialer:
Råvarer: produkter som benyttes i sin tilnærmet opprinnelige form. Halvfabrikata: ferdige delkomponenter eller foredlede mellomprodukter som inngår i bedriftens ferdige produkt. Hjelpematerialer: materialer som inngår i det ferdige produktet, men som bare utgjør en liten del av det. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

26 Varekostnad forts Driftsmateriell: materiell som forbrukes i tilvirkningen av det ferdige produktet, men som ikke blir en del av det. - driftsmateriell er en varekostnad som inngår i kostnadsbegrepet ”andre driftskostnader” (ADK). Inntakskost: alle materialer som kjøpes inn, kalkuleres til inntakskost: dvs. alle kostnader som påløper frem til lager: - innkjøpsprisen på fakturaen - frakt, toll, forsikring - historisk – kost prinsippet Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

27 Varekostnad forts Varekostnaden i en handelsbedrift vil være vareforbruket av innkjøpte handelsvarer = solgte varers inntakskost + noe driftsmateriell som inngår i ADK. Varekostnaden i en tjenesteytende virksomhet vil i prinsippet være lik 0,-. Men har noe driftsmateriell som inngår i ADK. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

28 Lønnskostnader Tre typer lønnskostnader:
Tidlønn ( lønn basert på time, uke, måned, år) Bedriften bærer i prinsippet hele produktivitetsansvaret Akkordlønn (lønn basert på produksjon) De ansatte bærer i prinsippet hele produktivitetsansvaret Kombinasjoner av de to (incentivordninger) Fast lønn pluss bonus Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

29 Lønnskostnader Bruttolønn (nettolønn + skattetrekk) Feriepenger
Arbeidsgiveravgift Yrkesskadeforsikring Tjenestepensjon Andre ytelser Lønnskostnader Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

30 Lønnskostnader Hva inngår i lønnskostnader:
Utbetalt bruttolønn ( nettolønn + skattetrekk) + feriepenger + arbeidsgiveravgift + yrkesskadeforsikring + evt. Tariffestet eller frivillig premie til pensjon + evt. Andre tariffestede eller frivillige ytelser (forsikring, telefongodtgjørelse, bilgodtgjørelse) = Lønnskostnader Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

31 Ulike lønnssystemer TIDLØNN: f.eks timelønn, månedslønn, årslønn.
Det er arbeidstidens lengde som legges til grunn for lønnen, ofte uavhengig av kvaliteten på og mengden av det arbeid som utføres. Bedriften bærer i prinsippet hovedansvaret for de ansattes produktivitet: en økning i produktiviteten gir en reduksjon i lønnskostnader pr. produksjonsenhet, mens et fall i produktiviteten gir en økning i lønnskostnadene. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

32 Lønnssystem AKKORDLØNN:
Jo mer arbeid den ansatte utfører, dess høyere lønn. Stykkakkord = betalt et bestemt kronebeløp pr. enhet som bearbeides. Ansatte bærer hovedansvaret for produktiviteten, og lønnskostnaden pr. enhet for bedriften blir derfor konstant. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

33 Lønnsystem Tidsakkord = avtalt hvor mange timer det skal medgå for å tilvirke en produktenhet - Kostnaden pr tilvirket enhet for bedriften blir konstant, og den ansattes egen timefortjeneste bestemmes av hvor raskt arbeidet er utført. KOMBINASJONSLØNN = ofte litt lavere tidslønn (fastlønn) + bonus/provisjon (som er avhengig av arbeidsinnsatsen. Disse kalles for incentivordninger = drivkraft, oppmuntring, motivasjon for en ekstra arbeidsinnsats). Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

34 Feriepenger Alle ansatte har krav på feriepenger uansett arbeidets avlønningssystem, omfang og varighet!! De aller fleste forhold rundt ferien er regulert i egen lov; ferieloven. Feriepengene opptjenes i opptjeningsåret (kalenderåret året før de utbetales). Utbetalingsåret kalles ferieåret. Arbeidsgiver skal avsette løpende 12 % av feriepengegrunnlaget (ordinær opptjent lønn + overtid). Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

35 Tillegg for bevegelige høytids- og helligdager
For ansatte med timelønn som omfattes av tariffavtale må bedriften også dekke full lønn for de høytids- og helligdager som ikke faller på samme dag eller dato hvert år. Bedriften avsetter løpende ca 4,5 % av brutto timelønn for disse lønnsutbetalingene. Det skal også beregnes feriepenger av disse avsetningene. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

36 Arbeidsgiveravgift AGA er bedriftens andel av folketrygda.
AGA beregnes på grunnlag av de ansattes bruttolønn; ordinær lønn, feriepenger og evt andre ytelser eller fordeler som betraktes som lønn, for eksempel pensjonspremie betalt av arbeidsgiver, verdien av firmabil, gratis aviser, fri telefon utover en minstesats med mer. Satsene som benyttes er avhengig av hvor kontoradressen til selskapet er. NY Satsene er å betrakte som en del av myndighetenes distrikts- og næringspolitikk. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

37 Yrkesskadetrygd Alle arbeidsgivere er pålagt å forsikre sine ansatte for skader og sykdom som forårsakes av arbeidsulykke og for annen skade og sykdom som skyldes påvirkning av skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Gjelder ikke belastningsskader. Forsikringspremiens størrelse for de enkelte ansatte vil variere sterkt, avhengig av om arbeidet er risikopreget eller ikke. For eksempel kr pr. år for kontoransatte og opptil kr pr. år for risikofylt industriarbeid. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

38 Pensjonsordninger Alle nordmenn er garantert pensjonsytelser fra folketrygden, hvor mye er avhengig av hvor lenge den enkelte har vært i pensjonsgivende arbeid og hvor mye den enkelte arbeidsgiver har betalt inn (avhengig av lønnens størrelse). Alle offentlige ansatte og mange ansatte i privat sektor har avtaler om pensjonsordninger utover det folketrygden gir (tjenestepensjon). Pensjonspremier betalt av arb.giver på inntil kr (2005) er fradragsberettiget ved skatteligningen for den enkelte. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

39 Frynsegoder Frynsegoder er goder i tillegg til ordinær lønn.
Regel: alt som du mottar fra din arbeidsgiver fordi du er ansatt hos han = anses som lønn. Den rette betegnelsen for disse er naturalytelser. F.eks verdien av å kunne disponere bil betalt av arbeidsgiver, fri bolig, fri telefon, rimelige lån og gratis aviser. Verdien av naturalytelsene inngår både i beregningsgrunnlaget for skattetrekk og AGA, men ikke i beregningsgrunnlaget for feriepenger. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

40 Andre forhold Fri til såkalte korte velferdspermisjoner (lege- og tannlegebesøk, begravelser med mer). Subsidierte kantiner, bedriftshytter. Kostnadene til andre forhold kan beløpe seg til 10/15 % av utbetalt lønn. Korttidssykefravær er en stor kostnad fordi bedriften må dekke full lønn i inntil 16 dager under sykdom. Kollektiv ulykkesforsikring utover den pålagte yrkesskadetrygd. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

41 Hva koster en ansatt med timelønn?
Brutto timelønn + 4,5 % for bevegelige helligdager = feriepengegrunnlaget + 12 % feriepenger = arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget + 14,1 % arbeidsgiveravgift i sone 1 = sum timekostnad for bedriften Påslag på ca 33,5 % I tillegg kommer sos.kost Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

42 Hva blir timelønnen når vi vet kostnaden?
NB! Motsatt vei enn forrige foil Lønnskostnad / sum timekostnad - 14,1 % arbeidsgiveravgift i sone 1 = arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget (LK / 1,141) - 12% feriepenger = timelønnen inkl. bev. helligdgr (AGAG /1,12) - 4,5 % for bevegelige helligdager = timelønnen (TIBH / 1,045) 1 3 2 5 4 7 6 NB! Utfør de ulike beregningene iht rekkefølgen Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

43 Lønnskostnader, forts Tillegg til utbetalt lønn for å finne reell lønnskostnad: Feriepenger: 12 % Bevegelige helligdager (kun timeansatte): 4,5 % Arbeidsgiveravgift: 14,1 % (sone 5= 0) Yrkesskadetrygd: Varier sterkt mellom ulike yrker Frynsegoder/pensjonsforsiktinger: 10 – 15 % Sykefravær: 5 % (anslag) Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

44 Hva koster en timeansatt?
Hva koster en timeansatt med kr 160 i timelønn? Svar: 160 * 1,045 * 1,12 * 1,141 = kr 213,66 Bevegelige helligdager, feriepenger, arbeidsgiveravgift Tillegget er (213,66 – 160)/160 = 33,5 % = (1,045 * 1,12 * 1,141) -1 pr. krone lønn I tillegg kommer yrkesskadetrygd, forsikringsordninger, pensjonspremier, korttidsfravær, … Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

45 Hva koster en ansatt med månedslønn på kr 25 000?
Hva blir den årlige lønnskostnaden for bedriften når den ansatte er bosatt i arbeidsgiveravgiftsone 1? Svar: * 10,82/12 * 1,12 * 1,141 = Arbeider 10,82 måneder når ferie er trukket fra Hva blir årskostnaden dersom bedriften i tillegg innkalkulerer ytterligere 11% for å fange opp kostnader til pensjons- og andre forsikringer? Svar: * 1,11 = I tillegg kommer andre forsikringer/pensjoner/naturalytelser Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

46 Lønnskostnader og konkurranseevne
Ettersom lønnskostnader utgjør en så stor andel av bedriftens kostnader, er det viktig at vår relative lønnsøkning ikke blir større enn hos våre utenlandske konkurrenter. Lønnsnivået må også sees i sammenheng med både hvor produktive bedriftens medarbeidere er ( produsert mengde ift ressursforbruket), hvor effektivt arbeidsoppgavene løses (varens nytte/verdi for brukeren) og bedriftens generelle kostnadsnivå. Norge har det høyeste lønnskostnadsnivået i verden. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

47 Avskrivinger For å utføre virksomhet trengs det investeringer i ressurser som maskiner, utstyr, transportmidler, kontor- og fabrikkbygninger. Disse ressursene kalles anleggsmidler (AM) og felles for dem alle er at de gjør nytte over tid. Over tid vil de imidlertid utsettes for ulike former av slitasje og tape sin verdi. Hvor lang tid det tar, er avhengig av hvilken type anleggsmiddel det dreier seg om. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

48 Avskrivinger forts Vi kaller dette forbruket av anleggsmidler (AM) over tid for avskrivinger. Vi skal belaste kostnadene forbundet med anskaffelsen av AM over flere år og ikke på det tidspunktet eller i den regnskapsperiode AM ble kjøpt. Den regnskapsmessige registreringen av anleggsmiddelets anskaffelseskostnad (utgiften) kaller vi aktivering. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

49 Avskrivinger forts NB! Den årlige avskrivingskostnaden medfører ikke noen ny utbetaling for bedriften. Utbetalingen skjedde da AM ble kjøpt, men loven pålegger bedriften å fordele anskaffelseskostnadene (AK) over tid (vi skal bokføre forbruket). Avskrivinger er altså ikke-betalbare kostnader; dvs. at bedriften beholder pengene tilsvarende avskrivingene i bedriften. Avskrivinger er tidsavgrensede kostnader! Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

50 Anleggsmidler Varige anleggsmidler kan ikke kostnadsføres (i resultatregnskapet) det år de anskaffes. Isteden må de aktiveres (føres som aktiva i balansen). Utbetalingen må fordeles over levetiden via avskrivinger; den tidsavgrenses. (kalkulatorisk kostnad). Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

51 Skattelovens regnskapsmessige definisjon av anleggsmidler:
Anleggsmidler som har en antatt brukstid på minst 3 år eller en anskaffelseskostnad på mer enn kr skal aktiveres og avskrives. Er ikke ett av disse kriteriene tilfredsstilt, skal det foretas en direkte utgiftsføring, m.a.o. kostnaden tas i den regnskapsperiode anleggsmiddelet ble anskaffet. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

52 Hvordan bør anleggsmidler avskrives?
Regnskapsloven §5-3: Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Avskrivingene er forbruket av anleggsmidler som gjør nytte over tid, og bør gjenspeile verdifallet. Avskrivingen er en tidsavgrenset kostnad som fordeler utbetalingen over flere år. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

53 Hva er et anleggsmiddel?
Skatteloven definerer AM slik: Anleggsmiddel som har en antatt brukstid på minst 3 år eller en anskaffelseskostnad på mer enn kr , skal aktiveres og avskrives. Er ikke ett av disse kriteriene tilfredsstilt, skal det foretas en direkte utgiftsføring, med andre ord tas kostnaden i den regnskapsperiode anleggsmidlet ble anskaffet. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

54 Fornuftig avskrivingsplan
Regnskapsloven sier bl.a. følgende om dette forbruket: ”Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives etter en fornuftig avskrivingsplan.” Økonomisk levetid betyr det antall år en kan forvente at AM er lønnsom. En fornuftig avskrivingsplan betyr at hver enkelt bedrift kan velge en plan som passer for den. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

55 Ulike avskrivingsalternativer
LINEÆRE AVSKRIVINGER like store avskrivinger hvert år over AM øk. levetid. Bedriften får dermed like store kostnadsbelastninger hver år; noe som gjør det lettere å sammenligne regnskapsperioder. I driftsregnskapet er lineære avskrivinger oftest brukt og anbefalt. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

56 Lineære avskrivninger
Like store beløp hvert år Eks , 5 års levetid Årlig avskrivning /5 = Hva hvis restverdien etter 5 år er ? Årlig avskrivning = ( – )/5 = Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

57 Lineære avskrivninger
Bokført verdi (Restverdi etter avskrivninger) 1 2 3 4 5 År 1:Avskrivning kr År Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

58 Avskrivingsalternativ
2) DEGRESSIVE AVSKRIVINGER Størrelsen på avskrivingene avtar over tid. Den mest kjente metoden er saldoavskrivinger som en er pålagt å benytte i skatteregnskapet. Bedriften får her de største kostnadsbelastningene de første årene. harmonerer med at AM alltid får de største verdifallene i de første årene. Lavere resultat, mindre skatt, mindre kontanter ut av selskapet og dermed mer til å betale renter og avdrag på for eksempel lånet til AM som er størst i de første årene. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

59 Saldometoden Metoden forutsetter en årlig avskrivning basert på en konstant prosent av anleggsmiddelets verdi ved årets begynnelse. Prosentsatsen avhenger av type anleggsmiddel. Hva blir årlig avskrivning og restverdi for et anleggsmiddel på kr , som avskrives med 30 % i året? Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

60 Saldometoden Avskriving = IB restverdi * sats (30%) Restverdi:
1 500000 150000 2 350000 105000 3 245000 73500 4 171500 51450 5 120050 36015 Avskriving = IB restverdi * sats (30%) Restverdi: IB restverdi år 1 - Saldoavskriving år 1 = IB restverdi år 2 Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

61 Saldometoden Pålagt å benytte i finansregnskapet
Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

62 Avskrivingsalternativ
PROGRESSIVE AVSKRIVINGER Størrelsen på avskrivingene øker over tid. Bedriften får her mindre kostnadsbelastning i begynnelsen. Harmonerer med at det er relativt lave kostnader forbundet med nye AM. Vedlikeholdskostnadene øker med alderen. Passer avdragsprofilen for et annuitetslån. Men husk at økende avskrivinger fører til synkende resultat i årene fremover. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

63 Årssiffermetoden Årssiffermetoden knytter avskrivningsdegresjonen til den årlige avskrivningen og tar anleggsmiddelets levetid med i beregningen. Fordelingsgrunnlaget for de årlige avskrivningene settes lik summen av antall år fram til levetidens slutt. Summen av årssifferene blir: = 15 År Avskrivnings- Årets avskrivning Uavskrevet rest- sats verdi ved årets slutt 1 5/15 kr kr 2 4/15 “ “ 3 3/15 “ “ 4 2/15 “ “ 5 1/15 “ “ 0 Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

64 Progressive avskrivninger
Bedriften har bestemt at avskrivningen det første året skal være 10% av anskaffelseskostnaden, og at avskrivningssatsen skal øke med 5 prosentenheter årlig, dvs. 15 % år 2, 20 % år 3, etc. År Avskrivnings- Årets avskrivning Uavskrevet sats restverdi ved årets slutt 1 10% kr kr 2 15% “ “ 3 20% “ “ 4 25% “ “ 5 30% “ “ 0 Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

65 Avskrivingsalternativ
Variable avskrivinger Avskrivingene varierer for hvert år. Benyttes vanligvis dersom verdiforringelsen er direkte avhengig av bruken, og bruken varierer fra periode til periode. Kalles også for produksjonsenhetsmetoden; f.eks at en ser antall timer brukt i den enkelt periode i forhold til AM antatt totale mulig timebruk. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

66 Variable avskrivninger
Antatt brukstid for maskinen er timer. Vi finner derfor avskrivningen pr time: Anskaffelseskost Brukstid kr 10 000 = = kr 50 Antatt årlig bruk År Årets avskrivninger Verdi årets slutt timer 1 kr kr “ 2 “ “ “ 3 “ “ “ 4 “ “ “ 5 “ “ 0 Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

67 Variable avskrivninger
Bokført verdi (Restverdi etter avskrivninger) År 1: Avskrivning kr 30 000 50 000 1 2 3 4 5 År Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

68 Ulike metoder – ulike kostnadsbelastninger
De ulike metodene gir ulike kostnadsbelastninger og dermed ulikt årlig resultat. Det som er viktig ved valg av avskrivingsmetode er at bedriften velger en metode som gir et riktig bedriftsøkonomisk bilde av bedriften! God regnskapsskikk sier at det skal vektige grunner til å endre avskrivingsprinsipp fra ett år til et annet. Dette for å forhindre at bedriften manipulerer resultatene. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

69 Sammenstilling av de enkelte metodene
År Lineære Degressive Progressive Variable Saldomet. Årssifferenh. 1 50 000 2 75 000 3 73 500 4 51 450 66 667 5 36 015 33 333 Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

70 Saldosatser (jan. 2009) Kontormaskiner: 30 % Ervervet goodwill: 20 %
Vogntog, busser, lastebiler, drosjer: 20 % Personbiler mv: 20 % Skip, fartøyer, borerigger: 14 % Fly, helikoptre: 12 % Anlegg for distribusjon av el. kraft: 5 % Bygg og anlegg, hoteller mv: 4 % Forretningsbygg: 2 % Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

71 Viktige avskrivningsbegrep
Avskrivningsgrunnlaget: Det beløp de årlige avskrivningene beregnes av, feks anskaffelseskostnaden eller gjenværende saldo. Avskrivningsbeløpet: Det beløp som totalt kan avskrives, vanligvis anskaffelseskostnaden. Årlig avskriving: Det beløp som kostnadsføres i de enkelte regnskapsperioder. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

72 Avskrivningsbegrep forts.
Avskrivningsperioden: Det antall år avskrivningene er forutsatt skal skje over. Akkumulerte avskrivinger: Summen av de årlige avskrivningene som er foretatt i tidligere regnskapsperioder fra anskaffelsestidspunktet til det aktuelle oppgjørstidspunktet. Avskrivningssatsen: Den årlige avskrivningens andel av avskrivningsgrunnlaget. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

73 Utrangeringsverdi /restverdi
Noen ganger vet bedriften allerede på anskaffelsestidspunktet omtrent hvor mye et anleggsmiddel vil være verdt på det tidspunkt bedriften planlegger å skifte det ut, bytte det inn eller selge det. Denne sluttverdien kalles utrangeringsverdi. En vanlig situasjon der en vet utrangeringsverdien er når anleggsmiddelet bare brukes i et tidsbegrenset prosjekt. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

74 Gjenanskaffelseskostnad
Regnskapsloven pålegger å bruke historisk-kost prinsippet; dvs at det er anskaffelseskostnaden som skal legge til grunn for de årlige avskrivinger i finansregnskapet. Men: I perioder med prisstigning vil de årlige avskrivingene være mindre enn det de burde ha vært ut fra målsettingen om at de årlige avskrivingene skal reflektere hva det virkelig kapitalslitet er i løpende kroner, og hva avskrivningene tilbakeholder av midler for å sikre gjenanskaffelse av AM nå dets økonomiske levetid er over. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

75 Avskrivning basert på gjenanskaffelseskostnaden
I driftsregnskapet beregner derfor enkelte bedrifter avskrivninger basert på gjenanskaffelseskostnaden; dvs markedsverdien av samme eller et likeverdig AM. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

76 Finanskostnader Rentekostnader, valutatap, gebyr, etc.
Merk: Avdrag på lån er ingen kostnad! Hvorfor: Fordi vi betaler tilbake et lån vi allerede har fått – vi bytter penger med långiver, men gir tilbake først på et senere tidspunkt. Rentene på lånet derimot er en kostnad: for å kompensere for den tid vi har disponert andres penger. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

77 Kalkulatoriske kostnader
Kostnader som bedriften selv beregner eller kalkulerer størrelsen på: Avskrivninger Eierlønn Rente på egenkapital/kalkulatoriske renter Avsetning for tap på utestående fordringer Avsetning for mulige garanti- og serviceforpliktelser De fleste kalkulatoriske kostnader er ikke-betalbare kostnader. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

78 Kalkulatoriske kostnader
Med kalkulatoriske kostnader menes kostnader som bedriften selv beregner eller kalkulerer størrelsen på: Avskrivinger Eierlønn Kalkulatorisk rentekostnad Avsetning for tap på utestående fordringer Avsetning for mulige, fremtidige garanti -og serviceforpliktelser Kalkulatorisk husleie De kalkulatoriske kostnader er ikke-betalbare kostnader. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

79 Alternativkostnaden Kalkulatoriske kostnader er basert på alternativkostnaden. For eksempel: Kalkulatorisk husleie (på lokaler vi selv eier) beregnes etter markedsverdien lokalene kunne ha vært utleid til. Kalkulatorisk rente på egenkapital skal tilsvare beste alternative anvendelse av kapitalen. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

80 Merverdiavgift /moms Det beregnes MVA på de fleste varer/tjenester.
Med mva forstås at det skal betales en avgift på den merverdi som den enkelte produksjons- eller distribusjonsledd i verdikjeden tilfører produktet på vei til forbruker. NB! MVA er i prinsippet ingen kostnad for de fleste bedrifter! Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

81 Moms MVA er kun en avgift som næringsdrivende innkasserer for skattemyndighetene. Det er i prinsippet forbrukeren – du og jeg- siste omsetningsledd – som i sin helhet betaler avgiften som et tillegg til v/t pris. Men MVA er imidlertid nøye knyttet til bedriftens kostnader (og inntekter), siden nesten alle kjøp av v/t som bedriften foretar er påplusset moms. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

82 Inngående og utgående mva
Prinsippet for avgiftsberegningen er slik: Når Bedrift A selger sin vare til bedrift B så skal fakturaen/regningen påplusses 25 % MVA. Denne MVA kalles for utgående avgift for bedrift A. (Momsen på en utgående faktura kalles utgående MVA). For Bedrift B, som mottar varen, kalles denne MVA for inngående avgift. (Momsen på en inngående faktura kalles inngående MVA). Bedrift B tilfører så denne varen en merverdi i form av bearbeiding og selger så varen videre. Verdien på fakturaen påplusses 25 % MVA som nå kalles utgående avgift for bedrift B. Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

83 Inn- og ut fortsettelse
Avgiftsbetalingen til staten skjer ved at bedriftene i verdikjeden, her Bedrift A og B, hver betaler differansen mellom den samlede avgift de får inn fra sine kunder (utgående MVA), og den samlede avgift som bedriftene selv betaler for sine kjøp (inngående MVA): Utgående avgift Inngående avgift = Avgiften som innbetales til staten Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

84 Eks: MVA Skogeier selger til sagbruk for 330 + mva
Sagbruk selger til trelastsalg for mva Trelastsalg selger for mva Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1